En Smitt til Smule

[SmallTalk]

Det hender fremdeles jeg er litt lei meg for at jeg ikke valgte en brite som far til mine barn. De klassiske engelske guttenavnene er så nydelige... Charles, Andrew, George... men i og med at jeg ikke fant meg noen brite, så blir det med drømmen. For jeg er jo innerst inne fullstendig enig i at Charles Løvåsdal, uten et britisk bein i kroppen, blir litt pussig.

Knerten har faktisk et navn som opprinnelig er engelsk, men med norsk stavemåte. Det er ikke et av de navnene som er nevnt her, for de blir litt vel engelske etter vår smak når de kombineres med to godt norske etternavn, men til tross for norsk stavemåte, så er det fortsatt opprinnelig et engelsk navn.

Høres ut som Knerten for alvor er i ferd med å knekke språkkoden. Så gøy med Bæ bæ lille lam og klapping av kake! Nå tar det vel ikke lange tiden før han begynner med lange argumentasjonsrekker om hvorfor han må få is, eller slippe å ha på lue Heia Knerten!

Lykke til med pakking av bag! Jeg tipper (selv om du ikke har noen tippeliste) at Bolla overrasker stort og nekter å komme ut før den fastsatte datoen. At hun er en sånn liten luring som kunne ha ventet til laaangt etter termindato hvis du ikke skulle hatt KS, når du hele veien har vært mentalt forberedt på at hun skulle komme i god tid før.

Skjønner godt at du ønsker at mannen holder seg i nærheten fremover. Hva skjer dersom du går i naturlig fødsel før tiden- blir du hastet inn for et snitt da? I så fall er det absolutt det beste at mannen ikke sitter i Stavanger og må bale med flybuss og fly og taxi...!

Det er jo en problemstilling som er veldig ukjent for meg, for å si det forsiktig. Gubben skulle egentlig vært i Seattle nå, men slapp unna, og nevnte for meg at "Ja, nå er det jo pappaperm, så det blir ikke flere reiser før i september."

Altså, september??

Han skjønte nok på ansiktsuttrykket mitt at han burde revurdere akkurat den reiseplanen. På den annen side- kanskje han bare skulle få reise? Med tanke på at fødslene blir stadig treigere, og Smule-maratonet faktisk varte fra mandag til torsdag, har han jo godt med tid på å komme seg hjem fra Seattle- og det selv om du legger inn en nødlanding i Canada

Håper du får en fin uke, med minimalt stress og en fornøyd Bolle liggende i ro i magen enda en liten stund!

Herlig!

Han skjønte vel raskt at det kanskje ikke akkurat var verdens beste tidspunkt å reise avgårde til Seattle på?

Det er mye mulig du har rett i at det befinner seg en skikkelig luring inni her, som bare har som mål å plage moren sin mest mulig med å drøye ankomsten sin i det vide og det brede.

Da er det heldigvis en fordel å vite at jeg maks har under 3 uker igjen () og ihvertfall ikke skal gå på overtid. For det er det som vanligvis er normen i familien her, nemlig overtid. Og da snakker vi ikke et par dager, men tregstartede fødsler satt igang 2 uker (eller mer) etter termin. Jeg kan ikke si jeg er lei meg for å slippe det, akkurat.

Og dersom noe starter før datoen som er satt så blir det "hastesnitt", dvs hastesnitt av laveste prioritet. Ikke akkurat det som har veldig høy prioritet, men absolutt en fordel å få unna før 10 cm og trykketrang melder seg, og da er det en viss fordel å ha samboeren med på sykehuset fremfor på et fly over Hardangervidda eller så. (Akkurat hvordan et slike "hastesnitt" prioriteres i praksis aner jeg ikke, men ettersom det finnes forskjellige grader av hastesnitt basert på medisinske avveininger, så regner jeg med at det uansett vil måtte vike for mer akutte ting.)

Nå har jeg faktisk tvunget samboeren til å ha en mening og hvilke klær Bolla skal ha med seg på sykehuset (og det midt under en CL-kamp), så nå begynner det meste av bagen å gå i boks. Da gjenstår bare noen småting og, ikke minst, det å faktisk finne noe å pakke det hele ned i.

... eller i alle fall å tenke det, det må være lov

OMG

Som mor til fem har jeg et utømmelig lager av bæsjehistorier for de som (ikke) vil høre. Derfor har jeg vært litt i stuss over at Smule hittil ikke har klart å produsere noen familieanekdoter av den illeluktende sorten. Men nå kom den. Tre minutter uten bleie, mor snur ryggen til i to minutter for å slippe ut hunden, og voila: en sti av små bæsjekuler, godt ned-krabbet i gulvteppet, leketeppet, og utover klærne og de søte, splitter nye ugle-tøflene i skinn. En herlig duft av bæsj svever rundt i stua. Og en veldig happy jente krabber rundt og er, unnskyld uttryket, åpenbart dritfornøyd med seg selv! DET gliset!

Godt jeg har håndvaskprogram på maskinen...

Herlig!

Georg funker helt fint på norsk, med norsk uttale. Skulle gjerne hatt en brite selv. Tenk å sovne hver kveld til en som snakker britisk ved siden av meg. *sukk* Riktignok ikke alle dialekter som hadde funket til formålet...

Jeg håper du skiller litt på dialektene her? Kanskje ikke like sexy å sovne til en som kauker i vei på cockney-dialekt som en som maler i vei på oxford-dialekt?

[Mafalda]

Hvorfor er disse små på sitt mest oppfinnsomme de dagene mor er trøttest? Nå har hun rukket å spise voksøreproppen min (imens jeg var på do), og nå gumler hun på det jeg tror (håper?) er brødskiverestene fra i morges. Vet at det ikke er noe der borte hun IKKE kan spise, så da unner jeg meg de tre minuttene med ro på sofaen...

Murphy's mother's Law?

Kjenner det så definitivt igjen. Det må være en eller annen form for naturlov, det er jeg sikker på!

Håper det var en brødskive, da. Jeg må innrømme at jeg har funnet mye moro i bleia til Smule den siste tiden, et klassisk tilfelle av større søsken som er litt for sløve med å passe på småtteriene sine (men av og til tar Smule hevn, heldigvis. "Mamma, Smule tisset på notene mine! Krise!"- ja, så hvorfor la du dem på gulvet, da? )

Denne måtte bare inn her

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=766289586716627&set=a.428899253788997.102240.129492440396348&type=1&theater

Georg funker helt fint på norsk, med norsk uttale. Skulle gjerne hatt en brite selv. Tenk å sovne hver kveld til en som snakker britisk ved siden av meg. *sukk* Riktignok ikke alle dialekter som hadde funket til formålet...

Hear, hear!

Ikke et vondt ord om verken trønderdialekt eller totning, men britisk ER pent!

Georg, i den norske varianten, er absolutt et pent navn. Det kunne vi hatt på lista vår, faktisk. Men "George", som i den engelske kongen Dsjåååådsj, det hadde laget krøll med etternavnet her i gården. Eventuelt hadde uttalen blitt ødelagt av små barnehage- og klassevenner etter hvert, og stakkaren hadde vel endt opp som Shorts. Som i Shorts Harrison.

*morrahumor*

[Mafalda]

Jeg håper du skiller litt på dialektene her? Kanskje ikke like sexy å sovne til en som kauker i vei på cockney-dialekt som en som maler i vei på oxford-dialekt?

Jeg tar gjerne en skotte, hvis det er noen ledig! :informerer:

Egentlig er jeg ikke kresen, jeg kunne satt pris på det meste... unntatt de områdene i Nord-England hvor det begynner å bli seriøst vanskelig å forstå hva som blir sagt. Og Wales, Wales er ut. Ikke minst fordi man risikerer å måtte dra på regelmessige besøk til Llanfairfechan eller Penmaenmawr for å besøke slekta...

Knerten har faktisk et navn som opprinnelig er engelsk, men med norsk stavemåte. Det er ikke et av de navnene som er nevnt her, for de blir litt vel engelske etter vår smak når de kombineres med to godt norske etternavn, men til tross for norsk stavemåte, så er det fortsatt opprinnelig et engelsk navn.

Hvis man skal være veldig purist, så er det vel ikke mange navnene som er opprinnelig norske i det hele tatt? De fleste er nok lånt fra ett eller annet sted, og så inkorporert... Thomas, Niklas, Andreas, Johannes, Elisabeth, Christine, Maria, Linda- nesten alt kommer vel egentlig annetstedsfra. Bjørn, Odd, Trym, Ingrid, og navn på -hild og -frid er vel opprinnelig norske/norrønne (tror jeg? Korriger meg gjerne!), men jeg vil tro at de fleste av oss går rundt med avarter som ikke er like iøyenfallende som Charles Grotmol.

Kuleste jeg har hørt var forresten et par indiske foreldre som ville gi guttungen et navn som var indisk, men passet i Norge. Løsningen? Anish.

Anish?

Joda, si det veldig fort. Anish, Anish. Annish, Annesh... Anders!

Herlig!

Han skjønte vel raskt at det kanskje ikke akkurat var verdens beste tidspunkt å reise avgårde til Seattle på?

Det er mye mulig du har rett i at det befinner seg en skikkelig luring inni her, som bare har som mål å plage moren sin mest mulig med å drøye ankomsten sin i det vide og det brede.

Da er det heldigvis en fordel å vite at jeg maks har under 3 uker igjen ( ) og ihvertfall ikke skal gå på overtid. For det er det som vanligvis er normen i familien her, nemlig overtid. Og da snakker vi ikke et par dager, men tregstartede fødsler satt igang 2 uker (eller mer) etter termin. Jeg kan ikke si jeg er lei meg for å slippe det, akkurat.

Og dersom noe starter før datoen som er satt så blir det "hastesnitt", dvs hastesnitt av laveste prioritet. Ikke akkurat det som har veldig høy prioritet, men absolutt en fordel å få unna før 10 cm og trykketrang melder seg, og da er det en viss fordel å ha samboeren med på sykehuset fremfor på et fly over Hardangervidda eller så. (Akkurat hvordan et slike "hastesnitt" prioriteres i praksis aner jeg ikke, men ettersom det finnes forskjellige grader av hastesnitt basert på medisinske avveininger, så regner jeg med at det uansett vil måtte vike for mer akutte ting.)

Nå har jeg faktisk tvunget samboeren til å ha en mening og hvilke klær Bolla skal ha med seg på sykehuset (og det midt under en CL-kamp), så nå begynner det meste av bagen å gå i boks. Da gjenstår bare noen småting og, ikke minst, det å faktisk finne noe å pakke det hele ned i.

Godt jobba!

Tror ikke jeg hadde orket å ha en mening om babytøy akkurat under Champions League selv, så her står det respekt av samboeren din!

Så det er sånn det foregår, hvis du går i fødsel før datoen. Du får snitt uansett, med mindre det er en komplett kaotisk dag med ørten keisersnitt og en flyulykke på toppen- men kan risikere ventetid. Da regner jeg med at jeg skal krysse fingrene for at Bolla ligger pent og venter på den gitte datoen, slik at alt kan skje i ro og mak. Synes liksom det er din tur til å få en fullstendig ukomplisert og grei fødsel denne gangen, uten drama og styr!

Ja, jeg tror nok han står over Seattle-turen uansett

Det er noe med mannfolk og fødsler... til tross for at Gubben min har hatt sin runde av det og sånn sett ikke burde synes at det er så skummelt, tenker jeg at han kommer til å tilbringe de siste ukene på nåler. Skvette til hvis jeg sender en melding i et møte, eller spørre "Skjer det noe? Skjer det noe?" hver gang jeg snur meg i senga. Han vet jo at det som oftest går greit og fint, men jeg skjønner jo skrekken hans også: ikke bare er han opptatt av at alt skal gå bra med Smitt, men han er også rimelig fortvilet ved tanken på at kona blir satt ut av spill eller verre, og han må hamle opp med fem unger og en baby helt på egenhånd i en kortere eller lengre periode. DET er nok til å få en mann til å blekne!

Smitt har det for øvrig utmerket, og nå kvepper det til nede i magen flere ganger om dagen. Det er litt morsomt siden det er så kort tid siden Smule. Nå er det lettere å se for seg at det faktisk ligger en minibaby der inne- sist var det mye mer ubegripelig, og babyen var bare en vag, formløs skikkelse. Nå er det liksom Smitt allerede... og på mandag får vi kanskje vite mer. Spent nå!

[Ciara]

Her kan dere få med dere en kort og underholdende demonstrasjon av britiske dialekter. Anbefales!

Jeg har jo selv et internasjonalt navn (send på PM hvis noen er nysgjerrige), men tror ikke folk tenker over det. Det er jo et helt vanlig navn som hver tredje jente ble kalt på slutten av 70-tallet...

Guttene mine også har internasjonale navn. De er nok mer åpenbart internasjonale enn mitt, kanskje. De er også litt sjeldnere enn mitt.

Det ironiske er at det egentlig ikke var så ekstremt viktig at navnene skulle være så internasjonale. Bevares, det er praktisk, men jeg har en slektning som heter Kjersti og som likevel klarte seg helt utmerket på utveksling.... Og min mann, som har et navn med norrøn opprinnelse, klarer å slenge sammen en hendig forkortelse i utlandet som er helt begripelig. Så det er liksom ikke noe problem for de aller, aller fleste.

Og Wales? Vel, Mafalda, det kunne vært enda verre. Verdens tredje lengste stedsnavn finnes i Wales. Trekk pusten:

Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch

(og, bare fordi dette er skikkelig gøy, her er verdens lengste - fra New Zealand:

Taumatawhakatangihangak oauauotamateaturipukaka pikimaungahoronukupokaiwhe nua kitanatahu).

Da husker dere det, eller?

[Gjest Neferet]

Jeg tar gjerne en skotte, hvis det er noen ledig! :informerer:

Egentlig er jeg ikke kresen, jeg kunne satt pris på det meste... unntatt de områdene i Nord-England hvor det begynner å bli seriøst vanskelig å forstå hva som blir sagt. Og Wales, Wales er ut. Ikke minst fordi man risikerer å måtte dra på regelmessige besøk til Llanfairfechan eller Penmaenmawr for å besøke slekta...

Newcastle er blant de der altså!! Jeg og kjære ble stoppet av en dame som drev med spørreundersøkelse om kollektivtilbudet i byen da vi var der for evigheter siden. Tross mange gjentakelser er vi fortsatt ikke helt sikre på at hun snakket engelsk...

Manchester derimot, går helt fint! To uker til avreise i dag!

[SmallTalk]

Jeg tar gjerne en skotte, hvis det er noen ledig! :informerer:

Jeg har ingenting imot skotter, bare de snakker sakte nok.

Jeg har hatt en del med skotter å gjøre i jobben, og la oss si det sånn, jeg foretrekker de som har utdannelse og forstår at nordmenn synes at dialekten deres kan være litt vanskelig å forstå noen ganger. Offshorearbeidere fra Aberdeen kan jeg derimot spare meg for når de kauker i vei uten at man skjønner en dritt av hva de sier, og man for syvende gang ender opp med å be dem om å repetere det de sa og skylde på dårlig telefonlinje...

Men, en ting skal skotter ha... De har sekkepiper! Jeg tror jeg må ha en skapskotte i meg, for jeg virkelig elsker lyden av sekkepipe.

Godt jobba!

Tror ikke jeg hadde orket å ha en mening om babytøy akkurat under Champions League selv, så her står det respekt av samboeren din!

Så det er sånn det foregår, hvis du går i fødsel før datoen. Du får snitt uansett, med mindre det er en komplett kaotisk dag med ørten keisersnitt og en flyulykke på toppen- men kan risikere ventetid. Da regner jeg med at jeg skal krysse fingrene for at Bolla ligger pent og venter på den gitte datoen, slik at alt kan skje i ro og mak. Synes liksom det er din tur til å få en fullstendig ukomplisert og grei fødsel denne gangen, uten drama og styr!

Ja, jeg tror nok han står over Seattle-turen uansett

Det er noe med mannfolk og fødsler... til tross for at Gubben min har hatt sin runde av det og sånn sett ikke burde synes at det er så skummelt, tenker jeg at han kommer til å tilbringe de siste ukene på nåler. Skvette til hvis jeg sender en melding i et møte, eller spørre "Skjer det noe? Skjer det noe?" hver gang jeg snur meg i senga. Han vet jo at det som oftest går greit og fint, men jeg skjønner jo skrekken hans også: ikke bare er han opptatt av at alt skal gå bra med Smitt, men han er også rimelig fortvilet ved tanken på at kona blir satt ut av spill eller verre, og han må hamle opp med fem unger og en baby helt på egenhånd i en kortere eller lengre periode. DET er nok til å få en mann til å blekne!

Smitt har det for øvrig utmerket, og nå kvepper det til nede i magen flere ganger om dagen. Det er litt morsomt siden det er så kort tid siden Smule. Nå er det lettere å se for seg at det faktisk ligger en minibaby der inne- sist var det mye mer ubegripelig, og babyen var bare en vag, formløs skikkelse. Nå er det liksom Smitt allerede... og på mandag får vi kanskje vite mer. Spent nå!

Tja... Han fikk ikke så veldig stort valg, akkurat. Det skal (som du sikkert vet) godt gjøres å stagge en små-hormonell høygravid som har bestemt seg for at noe skal gjennomføres akkurat da.

Jeg vil nå heller påstå at det er din tur til å få en enkel og grei fødsel denne gangen, jeg.

Jeg er tross alt garantert godt med bedøvelse, slipper forhåpentligvis å slite meg ut og er uansett garantert å slippe unna en fødsel som går fra mandag til torsdag.

Og, jeg må si at jeg skjønner mannen din godt... Jeg hadde ihvertfall blitt rimelig blek ved tanken på å plutselig skulle ta meg av 5 barn og en nyfødt baby på egenhånd. Nå er jo heldigvis Susain og Nani såpass store at de klarer seg selv noen dager, og sikkert kan hjelpe til med de tre andre, men det er vel uansett litt å henge fingrene i? Og mannen din har kanskje litt mindre erfaring med å håndtere hele bølingen på egenhånd over noen flere dager enn det du har?

Men, tenk at på det bare er noen få dager igjen til dere kanskje finner ut om det befinner seg en Mr. eller Ms. Smitt inni der.

[Daria]

Og Wales? Vel, Mafalda, det kunne vært enda verre. Verdens tredje lengste stedsnavn finnes i Wales. Trekk pusten:

Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch

(og, bare fordi dette er skikkelig gøy, her er verdens lengste - fra New Zealand:

Taumatawhakatangihangak oauauotamateaturipukaka pikimaungahoronukupokaiwhe nua kitanatahu).

Da husker dere det, eller?

Det jeg sitter igjen med etter å ha lest dette er det uunngåelige spørsmålet Hva er verdens nest lengste stedsnavn?

Men, en ting skal skotter ha... De har sekkepiper! Jeg tror jeg må ha en skapskotte i meg, for jeg virkelig elsker lyden av sekkepipe.

Sekkepipe er jo stilig Vi var på jobbtur til Glasgow for noen år siden, og hotellet vårt hadde sin egen resident piper. Han spilte da vi kom, han spilte da vi dro, han spilte under festmiddagen da haggisen ble båret rundt - selvfølgelig med kilt, bjørneskinnslue og alt som hører med. Jeg har mer enn en gang vært inne på tanken at det vil være verdt å gifte seg med en skotte bare for å kunne få brudemarsj på sekkepipe og brudgom i kilt - og dialekten er jo heller ikke noe aber..

[Ciara]

Det jeg sitter igjen med etter å ha lest dette er det uunngåelige spørsmålet Hva er verdens nest lengste stedsnavn?

Sekkepipe er jo stilig Vi var på jobbtur til Glasgow for noen år siden, og hotellet vårt hadde sin egen resident piper. Han spilte da vi kom, han spilte da vi dro, han spilte under festmiddagen da haggisen ble båret rundt - selvfølgelig med kilt, bjørneskinnslue og alt som hører med. Jeg har mer enn en gang vært inne på tanken at det vil være verdt å gifte seg med en skotte bare for å kunne få brudemarsj på sekkepipe og brudgom i kilt - og dialekten er jo heller ikke noe aber..

Svaret er:

Krungthepmahanakonbowornratanakosinmahintarayudyayamahadiloponoparatanarajthaniburiromudomrajniwesmahasatarnamornpimarnavatarsatitsakattiyavisanukamphrasit

Tror jeg.

[Ciara]

Men shit! Her er verdens lengste ord!

acetylseryltyrosylserylisoleucylthreonylserylprolylserylglutaminylph
enylalanylvalylphenylalanylleucylserylserylvalyltryptophylalanyaspa
rtylprolylisoleucylglutamylleucylleucylasparaginylvalylcysteinylthreo
nylserylserylleucylglycylasparaginylglutaminylphenylalanylglutamin
ylthreonylglutaminylglutaminylalanylarginylthreonylthreonylglutami
nylvalylglutaminylglutaminylphenylalanylserylglutaminylvalyltryptop
hyllysylprolylphenylalanylprolylglutaminylserylthreonylvalylarginylp
henylalanylprolylglycylaspartylvalyltyrosyllysylvalyltyrosylarginyltyr
osylasparaginylalanylvalylleucylaspartylprolylleucylisoleucylthreony
lalanylleucylleucylglycylthreonylphenylalanylaspartylthreonylarginyl
asparaginylarginylisoleucylisoleucylglutamylvalylglutamylsparaginyl
glutaminylglutaminylserylprolylthreonylthreonylalanylglutamylthreo
nylleucylaspartylalanylthreonylarginylarginylvalylaspartylaspartylal
anylthreonylvalylalanylisoleucylarginylserylalanylasparaginylisoleuc
ylasparaginylleucylvalylasparaginylglutamylleucylvalylarginylglycylt
hreonylglycylleucyltyrosylasparaginylglutaminylasparaginylthreonyl
phenylalanylglutamylserylmethionylserylglycylleucylvalyltryptophylt
hreonylserylalanylprolylalanylserine

Visstnok en medisin.

Nå skal jeg gi meg. *Nerd*

[Gjest Doh]

Kuleste jeg har hørt var forresten et par indiske foreldre som ville gi guttungen et navn som var indisk, men passet i Norge. Løsningen? Anish.

Anish?

Joda, si det veldig fort. Anish, Anish. Annish, Annesh... Anders!

På gården der besteforeldra mine bor jobbet det en indisk mann som hadde en sønn med et eller annet navn som tydeligvis var vanskelig å uttale. Så tanta til mamma (var de som eide gården da) kalte bare denne gutten for Ola. Og det kaller alle, inkludert foreldrene hans, han for ennå. 20 år etterpå

Og så må jeg gi tommel opp for mailen du sendte. Skjønner godt at det er irriterende med folk som alltid sniker seg unna. Sånn som jeg i fjor da jeg ikke turte dra på generalforsamlingen i huseierforeningen fordi mannen ikke var her. Alle de andre som bor her er jo voksne (I år hadde jeg en litt bedre unnskyldning siden vi var usikre på om vannet hadde gått og jeg ikke var interessert i å måtte haste derfra pga fødsel )

[Gjest åffårno]

Først så jeg bare et innlegg fra Mafalda med masse plusser, og jeg tenkte "det må ha skjedd noe revolusjonerende, kanskje hun avslører at det er tvillinger - eller en havfrue eller noe sånt på UL" - men nei, det var at Mafalda har sagt nei til dugnad.

Men så slo det meg ett sekund etter; det er faktisk mer revolusjonerende enn en havfruebaby. Mafalda si nei? Så da måtte jeg og plusse.

Og klappe litt;

[Mus-Katt]

Jeg har jo selv et internasjonalt navn (send på PM hvis noen er nysgjerrige), men tror ikke folk tenker over det. Det er jo et helt vanlig navn som hver tredje jente ble kalt på slutten av 70-tallet...

Nå lurer jeg fælt på om datteren min har samme navn som deg! Internasjonalt, men vanligvis ikke det man hadde sagt om det, et helt vanlig navn som var veldig mye brukt... Må jeg sende deg en PM eller kan du sende meg en PM ?

[Daria]

Svaret er:

Krungthepmahanakonbowornratanakosinmahintarayudyayamahadiloponoparatanarajthaniburiromudomrajniwesmahasatarnamornpimarnavatarsatitsakattiyavisanukamphrasit

Tror jeg.

Jeg prøvde å google det, men fikk bare feilmelding fra google - "Ordet er for langt. Prøv med et kortere ord"

[Mafalda]

Bare superkort innom og blander meg i de morsomme parallelle diskusjonene her, for å fortelle hvordan man IKKE bør starte påsken...

1) Få telefon om at bestemor er relativt dårlig, og jeg er- suprise- den eneste slektningen i nærheten hele ferien. Og nei, vi snakker ikke "stikke innom". Det er en times reisevei, med Smule the Bil-Sover på slep.

2) Sette yngstemann av midt i Oslo sentrum, med ski og ferdigpakket sekk, klar til påsketur. For det var jo der han skulle møte opp, litt før klokka seks? For så å sitte og se på eldstemanns fotballkamp i ro og mak, da storesøster forferdet ringer hjemmefra godt over klokka halv sju for å fortelle at hyttesjefen har troppet opp på døren for å hente den gutten som sitter alene i sentrum.

3) Fortsette å se fotballkamp med baby på fanget, helt til minstejenta kommer gråtende og viser fram hva hun har i hånda: en tann, og noe som antagelig er restene av den andre. I kjeften har hun, i tillegg til blod, spytt og tårer, to svarte hull. Og deeer måtte Gubben kjøre i full fart til tannlegevakta, der han antagelig tilbringer resten av kvelden, og jeg måtte GÅ med ettåringen på armen hele veien hjem. Takk og pris for at storegutt er slik en gentleman og lånte bort treningsjakka si, ellers hadde hun frosset av seg leggene på hjemveien.

Så. Det begynner bra, jeg må si det.

Endret 11. april 2014 av Mafalda

[Gjest Tekola]

...God helg og god påske?

Huff, lykke til! Når skulle du ta den husmorferien, sa du?

[Gjest Nesevisa]

Oh no! Murphy slår til, også på en fredag, da!

Satser på at det bare går oppover herfra...

[Gjest Tekola]

Men da går dere like så godt for firlinger på UL på mandag, regner jeg med? Toppen av kransekaka må jo være noe sånt. Og tenk, du kan, med litt triksing, få julekalenderen til å gå opp om det bare er tre!

[Fibonacci]

Her var det mye på en gang!

Håper resten av påsken blir myyye bedre

[Gjest Magdalene]

For en start! Da kan det jo bare bli bedre da.

God påske!

[dreia]

For ein pangstart på påsken! Skulle liksom ikkje påskeferie vera ei avslappande tid?

Eg har òg alltid hatt ein ting for britar, og då særlig skottar. Med den obligatoriske rulle-r-en i dialekten. Og barnas navn var forhåndsbestemt: James og Joseph. Og med Megan, og kanskje ei lita Amy, viss me hadde overskudd til fleire. Ooooog så fann eg meg ein trønder. Nederlag! Men nå har eg nå vent meg til den dialekten òg, sjølv om eg fremdeles ikkje synst den "syng" i øyrene mine. Og gutane har fått ekte, norske navn (trur eg då det er? ), så det blei dårlig med James og Joseoh, gitt. Neste liv, kanskje?

Og Ciara: Eg kjenner eg gjernevvil halda meg frisk, berre for å unngå å måtta læra meg slike medisinnavn. Viss det er standarden, skjøner eg at legeutdanninga er såpass lang.

God påske! Og lykke til på mandag, Mafalda!