En Smitt til Smule

[Gjest Doh]

Kjempeskuffa på dine vegne, Mafalda! Håper det tar seg opp igjen

[Fibonacci]

Tenker på deg!

*sender sterkere og hyppigere rier-støv*

[Ciara]

Mafalda

Det er ikke forgjeves, dette her! Det er nå helt klart sånn kroppen din er, bare, at du har en lang startfase. Det ER godt for noe selv om ikke Smitt er her ennå.

Og mitt ydmyke forslag: Kanskje kan barnevaktene brukes litt nå også? Det beste du gjør er jo å ikke slite deg fullstendig ut. Husarbeid skal du i hvert fall ikke gjøre! Tenk så lite hjelp dere har i hverdagen, og dette er jo unntakstilstand.

...og du skuffer og lurer ingen, så det skal du ikke tenke på. Du ser jo hvor gøy vi har det i dagboka di imens, vi skal klare å holde showet i gang en stund til

Hold ut! Du er en supermamma! Og snart kommer vesle Smitt, treg start eller ei

Endret 5. september 2014 av Ciara

[Mus-Katt]

Hear hear, Ciara!

[Gjest Nesevisa]

Kjære lille Smitt,

ikke "vente litt".

Vær litt grei med mamma'n din -

det her er bare dritt!

[Gjest Tekola]

Vi får bare sette oss til rette og heie ham frem til de fysisk drar'n ut med et middelaldersk torturinstrument rundt 26. september, da! Og så er alt før en bonus?

Det må være skikkelig kjipt med sånne treige startfaser!

[Mafalda]

Tusen takk for gode ord og sympati, jenter! *snufser litt*

Det er klart, det ER jo litt tullete å føle at man lurer og skuffer folk, men det er noe med det at alle blir så entusiastiske (til og med husets storesøsken begynner å bli ganske utålmodige nå- har han ikke kommet ennå, mamma?) og så må jeg bare kjøre på repeat: Det har ikke stoppet, men ikke tatt seg opp heller, og alt er uforandret, kanskje i morgen... Det føles litt som lureri.

Men du har jo helt rett, Ciara, det er bare sånn kroppen er, og ikke noe jeg kan styre. Hadde jeg hatt noe jeg skulle sagt ville han jo vært her før 1. september

Så det gjelder nok bare å smøre seg med tålmodighet. Før eller siden kommer han jo, som du sier (og som fornuften egentlig vet, det bare drukner litt i skuffelsen innimellom)!

Men det er rart hvordan Hormonella plutselig dukker opp, sikkert smittet av den generelle skuffelsen. I går kveld var det et par ting som skar seg- ikke noe store greier, men vi skulle hente Nani etter trening og så viste det seg at de var med på et trenerforum med folk fra Tyskland og det varte 45 minutter lenger. Mens vi satt og ventet sovnet selvfølgelig Smule i bilen, noe som er en garanti for sen og overaktiv kveld. Til slutt kjørte vi bare og vi ble kraftig forsinket hjem igjen, siden vi måtte innom nærsenteret og kjøpe et par bursdagsgaver til i dag før vi hentet Nani som da hadde stått og ventet i tjue minutter.

Dette er ingen krise. Dette er en kveld som måtte tas litt på sparket og alt ble ikke 100% perfekt, men det var ikke akkurat noen stor sak...

.... bortsett fra at mor allerede hadde en tålmodighet så tynnslitt at frustrasjonen var synlig boblende under overflaten fra før av.

- Stakkars, stakkars HK-jenta! Jeg har jo nesten ikke sett henne etter at hun kom hjem fra skolen, og nå skulle hun har vært i seng! Lille, forsømte ungen min!

- Stakkars lille Smule, som alltid bli offer for kjøring og henting, ikke rart hun ikke har soverutiner på plass!

- Stakkars Nani, som har trent fra klokka 15 til 19 og må stå der, kald og sliten, og vente på oss!

- Stakkars SnillVimsen, som sikkert sitter på Soundation og ikke klarer å sette grensene selv, og så er vi ikke der til å passe på!

- Stakkars stemor, som venter og venter, og ingenting skjer!

------> Uæææh, alt er bare dritt, alt går i dass, jeg er verdens verste mamma og denne babyen kommer aldri til å komme og hulk-hulk-hulk!

Heldigvis hadde Gubben kjøpt inn noen ekstra usunne bakervarer fra Rådyre Meny, og det hjalp litt med et overbærende klapp på kinnet fra en mann som har vært igjennom dette før, i kombinasjon med store biter sjokoladecroissant, spist mer eller mindre på trass.

Og når jeg leser det selv, så må jeg jo bare flire. Overreaksjon, eller? Men det er jo bare resultatet av å bli skuffet gang på gang, samtidig som det helt sikkert er noen fine pre-fødselshormoner i omløp. Når sant skal sies tror jeg både unger og barnevakt overlever dette helt fint, det bare føltes ikke sånn akkurat i går kveld

...og du skuffer og lurer ingen, så det skal du ikke tenke på. Du ser jo hvor gøy vi har det i dagboka di imens, vi skal klare å holde showet i gang en stund til

Yay!

Kudos (og lystgasschampagne) til snille KG-damer som lager underholdningen (og fiffige dikt a la Nesevisa) selv, når dagbokeieren ikke slår til. Bare å slå seg løs- jo drøyere, jo bedre! Tror kanskje jeg står over torturinstrumentene til Tekola- men hvem vet, går det helt til 26. september kan det hende jeg kjøper togbillett og inviterer alle til middelalderfødselparty. Høh høh!

Og bare for å fortelle noe positivt, så kan vi slå fast at Smule nå ikke bare er ferdig innkjørt, men også har blitt helt vant til barnehagen og liker å være der! Gubben leverte henne i morges (sammen med enda en skuffelse, denne gangen til personalet som ble himmelfalne over å se meg ved hentingen i går, skulle ikke lillebror komme da? Har han ikke kommet ennå?), og da han satte henne ned på gulvet for å legge matboksen i kjøleskapet forsvant hun på eget initiativ inn på lekerommet. Der satt hun blid og fornøyd med Duploen og gadd så vidt å gi ham en hadet-kos. Da snakker vi proff barnehagejente, altså!

Men nå tar jeg med meg rådet fra Ciara om å la husarbeidet ligge (den kvelden da vi virkelig trodde at det kom til å skje veldig snart var det snedig å se hvor kjapt alle var med og gjorde huset presentabelt på 1-2-3. Fordelen ved å være mange er at det går fort når de først setter i gang!), og heller dra meg ned i senga og lese Jo Nesbø. Kanskje holder det seg på 15 minutter, kanskje dabber det av, eller kanskje, kanskje det tar seg opp. Det beste er vel bare å ta det som det kommer!

[Gjest Tekola]

Sjokoladecroissant spist på trass

Godt at Gubben er dreven på dette!

Kanskje Smule kunne tatt seg en prat med Vesla? For det er krise hver gang jeg sier hade i barnehagen. Og det trigger jo selvfølgelig mammahjertet og restene av Hormonella "Ja, bare gråt du, nå skal jeg hjem og være med barnet jeg faktisk er glad i. Jeg gidder jo helt tydelig ikke å ha deg rundt meg i tillegg, enda jeg kunne." Kvinner er kvinner verst, og en selv enda verre?

Kos deg med Nesbø!

[¤flicka¤]

Uff, forstår godt at du blir lei av dette og at det er vanskelig å holde motivasjonen oppe. I det store bildet ER det ikke lenge til Smitt er her, men her og nå kan sikkert hver time fortone seg som en evighet. Det er litt merkelig og litt morsomt hvordan hodet fungerer noen ganger, jeg tror nemlig at de som er rundt deg nå har et helt annet bilde av situasjonen enn du har. At de er skuffet over deg eller synes du er håpløs tror jeg er så langt unna sannheten som det går an å komme.

Vi har også fått en liten barnehage-proff i huset, det er veldig deilig. Utrolig morsomt å se hvor mye glede de har av hverandre!

[dreia]

Eg gir meg ende over! Henting av fotballgut (attpåtil to gonger) og shopping av bursdagsgaver - det høyrest ut som nok på ettermiddagsplanen for min del, og det heilt utan å vera det minste gravid. Mens du gjer det mens du er i fødsel?!?

Endret 5. september 2014 av dreia

[captiva]

Skjønner godt at du er lei av å vente

[*Enigma*]

Så kjedelig for deg å gå sånn! Krysser fingrene for at det skjer noe snart.

[Hjarte]

Jordmoren i artikkelen under anbefaler blant annet hvile og kos for å sette i gang fødselen, så det kan kanskje se ut som at gubben din var inne på noe da han kjøpte croissant med sjokolade

http://www.klikk.no/foreldre/gravid/article689248.ece

[Mafalda]

Kanskje Smule kunne tatt seg en prat med Vesla? For det er krise hver gang jeg sier hade i barnehagen. Og det trigger jo selvfølgelig mammahjertet og restene av Hormonella "Ja, bare gråt du, nå skal jeg hjem og være med barnet jeg faktisk er glad i. Jeg gidder jo helt tydelig ikke å ha deg rundt meg i tillegg, enda jeg kunne." Kvinner er kvinner verst, og en selv enda verre?

Nei, nei, nei, Tekola, sånn har du ikke lov til å tenke!

For det første vedder jeg en hundrings på at Vesla er glad og fornøyd så fort avskjeden er over, og for det andre er dette også bare en fase. Det betyr ikke at hun skades for livet, det betyr ikke at barnehagen ikke er stedet for henne, og det betyr jaffal ikke at du er en kjip mamma som ikke bryr deg. Hørt på makan, nå tar jeg på meg det strenge fjeset og gir Hormonellaen din klar beskjed om å hute seg vekk der hun hører hjemme, for det du sier der er IKKE sant. Og det vet du jo, når stormen har lagt seg, ikke sant?

Nei, hør på flicka og Smule: om bare kort tid kommer Vesla også til å vinke blidt hadet til mamma, og så gå inn og kose seg med barn på samme alder. i trygg forvissning om at verdens beste mamma snart kommer og henter henne igjen. Jeg lover!

Uff, forstår godt at du blir lei av dette og at det er vanskelig å holde motivasjonen oppe. I det store bildet ER det ikke lenge til Smitt er her, men her og nå kan sikkert hver time fortone seg som en evighet. Det er litt merkelig og litt morsomt hvordan hodet fungerer noen ganger, jeg tror nemlig at de som er rundt deg nå har et helt annet bilde av situasjonen enn du har. At de er skuffet over deg eller synes du er håpløs tror jeg er så langt unna sannheten som det går an å komme.

Vi har også fått en liten barnehage-proff i huset, det er veldig deilig. Utrolig morsomt å se hvor mye glede de har av hverandre!

Ja, det hender ofte at jeg sniker meg inn i barnehagen og spionerer litt før hun oppdager meg. Utrolig gøy å se hvordan de bitte små menneskene samhandler og "leker" med hverandre

Og til det uthevede, så har du nok rett. Andre mennesker holder jo på med sitt, og registrerer kanskje at Hehe, han lillebror lar jammen vente på seg- og lar det bli med det. Det er jeg som holder på å bli pling i bollen av dette, ikke alle andre.

Akkurat tidsperspektivet rundt termin er jo en sak for seg. Ikke spesielt rasjonelt, nei! Til vanlig går jo en uke eller to som en røyk, og om noe skjer på mandag eller torsdag spiller ingen stor rolle. Men akkurat rundt en fødsel blir man litt tussete. Jeg har jo egentlig godt trening i å være tålmodig, alle de tre første kom en uke over termindato, men når kroppen driver og erter meg på denne måten blir jeg jammen revet med...

Eg gir meg ende over! Henting av fotballgut (attpåtil to gonger) og shopping av bursdagsgaver - det høyrest ut som nok på ettermiddagsplanen for min del, og det heilt utan å vera det minste gravid. Mens du gjer det mens du er i fødsel?!?

Hehe, er ikke multitasking den nye folkereligionen, da? Effektivt må det være!

Og det sier jo sitt om den langsomme fremgangen... Smitt er definitivt ikke like rundt hjørnet når jeg diller rundt med bursdagsgaver og innpakning. Hadde nok ikke klart det hvis han bare var noen timer unna, da ville jeg skremt butikkpersonalet på flatmark! Men takk for komplimentet!

Skjønner godt at du er lei av å vente

Takk Men du er forhåpentligvis straks i mål, eller hva? Hurra for fødselsdagen til HopsiDeisi-lillebroren, dette er stort!

*****************

Det ble ingen kos med Jo Nesbø, men derimot kan det bli en koselig dag med han fyren jeg er gift med. Han skulle egentlig på seminar og kundebesøk, men fant ikke fram til seminaret () og en kollega avlyste kundemøtet, så da drar han bare hjem i steden.

Så, heller enn å gå rundt og telle minutter og forbanne treige starter, så kanskje vi skal ha en rolig dag sammen, bare vi to. Dra og kjøpe noen støvler til Smule, og kanskje gå på kafe? Det blir jo lett en god stund til neste gang det bare er han og meg sammen, så vi får prøve å gjøre noe fint ut av dagen... Fine mannen min, han er nå god også, da!

[Mafalda]

Så kjedelig for deg å gå sånn! Krysser fingrene for at det skjer noe snart.

Tusen takk! Jeg krysser også alt som kan krysses (bortsett fra muligens beina, det ville ikke være så smart vil jeg tro! ).

Jordmoren i artikkelen under anbefaler blant annet hvile og kos for å sette i gang fødselen, så det kan kanskje se ut som at gubben din var inne på noe da han kjøpte croissant med sjokolade

http://www.klikk.no/foreldre/gravid/article689248.ece

Setter langt mer pris på sjokoldecroissanten enn på råd om joggetur osv. i hvert fall

Selv om jeg faktisk fikk en sms fra min stemor i går, om at jeg burde bøtte nedpå en flaske rødvin og deretter ta meg en "joggetur med kanel på". Og greit at jeg er desperat, men SÅ desperat er jeg ikke!

Hvile og kos er definitivt mer forlokkende, sånn sett

[Susa]

Legg deg i senga med nesbø du (boka altså...). Har fortjent det nå!

Leste en gang om at kroppen vår er så snedig innrettet fra urgammelt av, at hvis vi produserte mye adrenalin, ble fødselen satt på vent. Det var noe med at når urkvinnene ble angrepet, så ble fødselen utsatt til de kunne slappe av i sikkerhet.

[Gjest Nesevisa]

Åh, kjærestedag Det er dere vel unt!

[Ciara]

Rolig dag med mannen! No offense, men det er noe av det mest fornuftige jeg har lest på evigheter her inne

[LilleBallerina]

Kunne Smule hjulpet Lille Prinsesse også? Hun hulker allerede i bilen, blir overlevert primærkontakt som står klar til å ta over (mens hun selvfølgelig klamrer seg til meg), og sånn er egentlig dagen hennes. På armen til denne stakkars dama. Til jeg henter 3-4 timer etterpå. Og resten av dagen sitter hun på min arm.. Skulle ønske vi kunne utsatt hele greia til januar. Og jeg har jo lest det på barn- og familie at vi har bare prioritert feil. Eller kanskje jeg skulle gått på dagpenger uten å være jobbsøker?

Dagens utblåsning. Unnskyld for at det kom i denne dagboka akkurat nå.

Ellers så håper jeg herr Smitt finner ut at han ville komme ut nå og ikke den 9. som jeg egentlig trodde.

[LilleBallerina]

Å, kos dere med kjærestedag!