En Smitt til Smule

[Mafalda]

Baby bestspist og skiftet på- check

Dyret luftet og matet- check

Ballerina dusjet, fikset og ordnet- check

GPS til Scenelokale Altfor Langt Borte lagt inn- check

To x grunnkostymer pakket- check

Bllettene som jeg printet ut tidligere i uka er lagt i veska- che... Shit, shit shit.

Også herlige mannen min som etter et halvt års masing nettopp tok ut printerpatronene for å bytte dem. Han er best altså! *hjerte hjerte blunkefjes hjerte*

Ha en strålende lørdag folkens. Med eller uten billetter. Og med eller uten tålmodighet!

[SmallTalk]

Familien Brennkopp!

Stakkars Knerten, selvfølgelig, men det er jo nesten enda verre med den voksne varianten. Svære kaker av noen sår som klør grassat... Nei, det er kanskje ikke akkurat slik man ønsker å tilbringe påsken!

Og i tillegg med kontroller fram og tilbake, proteiner og blodtrykk... håper blodtrykket har holdt seg nede siden sist kontroll, og at du enten er frisk som en frisk og svært høygravid, eller frisk som en fisk og tobarnsmamma

Familien Brennkopp, ja...

Fytti grisen for noe møkk! Det gikk vannkopper i barnehagen før påske, samt at noen få hadde fått brennkopper, og dumme meg krysset fingrene for at Knerten ikke skulle få vannkopper og tenkte ikke noe på brennkoppene. Og jeg tenkte jo ikke noe på disse når han fikk dem heller, annet enn at dette neppe var noe som var spesielt lurt å ha i hus med et keisersnitt rett rundt hjørnet. Jeg innser nå at jeg heller burde ha krysset fingrene for at han skulle gå klar av brennkoppene og blåst i vannkoppene, for vannkopper har nemlig alle andre i familien hatt (eller gått klar av såpass mange ganger at det hadde vært lite sannsynlig å få det).

Jeg er per akkurat nå forholdsvis frisk og veldig høygravid, og ser veldig frem til å bli kvitt magen på tirsdag. Eller før, ettersom jeg tross alt kan ende opp med å gå i fødsel når som helst nå.

Blodtrykket har gått ned litt siden før påske, og nå ligger jeg rett under grensa for svangerskapsforgiftning.

Ja, det er noe sånt.

Leste bare om det på hjemmesiden til Ullevål nå, det er noe nytt (og selvfølgelig svært ressursbesparende) som har kommet siden sist. Rød gruppe er for de med komplikasjoner, tvillinger, høy alder osv osv- og dette er greit nok- men også for de som ønsker epidural. Grønn gruppe er de som i utgangspunktet er ukompliserte og ikke har tenkt seg epiduralbedøvelse.

Det høres jo fint og flott ut i teorien, men vi snakker altså om det sykehuset der legene har gått ut i Aftenposten og fortalt at det kun er nok jordmorkapasitet på omtrent halvparten av fødslene. For meg, som er usynlig for helsepersonell i utgangspunktet og er ekstremt dårlig til å be om noe eller stå på krava, så blir en Grønn fødsel omtrent som min siste apefødsel: inn på et kott og trekk i snora når ungen er ute.

Nei takk, altså. Been there, done that, SABENA (such a bad experience never again).

Når det gjelder barsel, så tror jeg det er sånn som åfforno er inne på: du har barsel, og så har du barsel for de skikkelig dårlige. I sistnevnte kategori håper jeg da inderlig man får litt ekstra hjelp og oppfølging, men mine to barselopphold har vært helt likt som hotelloppholdet, egentlig. Bare med flermannsrom. Og da tilbringer jeg heller tiden alene med Smitt på et rom uten snorkende dame (eller stille dame, og intens frykt for å snorke selv Det siste er nesten verre, egentlig!). Men jeg skjønner jo godt at hotell høres litt ensomt og trist ut. Det er nok det også, særlig når det er travelt... men det er nok lettere gang nummer to og tre enn nummer en, for de fleste.

Grøss! :s

Da kunne man jo, for å være helt ærlig, like gjerne født hjemme. Og det hadde kanskje vært hakket bedre ettersom man i det minste er i litt mer komfortable omgivelser da.

Jeg er innstilt på å havne på tomannsrom denne gangen, og det tror jeg skal gå greit, selv om det sikkert blir litt mer slitsomt enn å bo alene. Sist lærte jeg ihvertfall at det bare var å ringe dersom det var noe, og det tror jeg at jeg skal klare denne gangen også, uten å mase (alt) for mye.

Jeg håper og tror at du har rett i det, SmallTalk!

Starten på mammalivet med Knerten var jo under helt andre og langt mer dramatiske omstendigheter, jeg tror nok at du kommer til å føle at ting er veldig annerledes hvis det går sånn som vi håper denne gangen! Litt tummelumsk og sjaber er man nok alltid etter en fødsel, men det er helt sikkert milevis med forskjell på å være så syk at du knapt enser at du får barn, og det å få et planlagt og rolig utført KS, med minimalt av komplikasjoner i etterkant. Jeg krysser fingrene for det, altså!

Jeg satser på det jeg også.

Vondt vet jeg at det kommer til å være noen dager etterpå, men som en lege på sykehuset ga klar beskjed om på keisersnittforberedendesamtale her om dagen: "Smertestillende er til for å brukes etter et keisersnitt, og dere må gi beskjed før det blir for vondt. Det er ingen grunn til å leke heltinne." Jeg synes det var ganske så godt oppsummert, jeg.

Anestesilegen hadde også en formening om hva det aller viktigste å huske på før keisersnittet var - nemlig at partner MÅ spise frokost. Hun hadde tydeligvis vært borti litt for mange fedre som har svimt av inne på en operasjonssal pga stress og lavt blodsukker.

Denne gangen ser det faktisk ut som om jeg muligens blir med i et par studier også. En for å teste ut om lokalbedøvelse i et par nerver i magen kan være med på å redusere den totale smerteopplevelsen etter keisersnittet og en preeklampsistudie hvor de blant annet skal sanke blod, fett og vev fra mor, navlestreng og morkake for å se om det er noen forskjell på de som har svangerskapsforgiftning og de som ikke har det. Begge studiene virket veldig interessante, men det er vel smertestudien er jeg mest spent på... En gruppe får placebo og en gruppe får reell bedøvelse, og jeg håper virkelig jeg havner i den siste kategorien. Preeklampsistudien skal det bli interessant å lese resultatet av etter hvert.

******************'

Yes, da har jeg vært en uke på jobb (nesten), og overlevd. Hurra!

Det var deilig å være tilbake igjen, på mange måter. Jeg har fine kolleger, og har fått tilpassede arbeidsoppgaver, og ikke minst har jeg fått gjort unna masse praktiske ting som er vanskelige med Smule hengende i buksebeinet!

Men det er jo et helt annet regime. Jeg følger og henter HK-jenta på veien, så det blir en del gåing før og etter jobb, pluss masse stillesitting. Når vi tusler opp de siste lange bakkene på ettermiddagen, føles det litt som om hele underkroppen (og særlig venstre legg med min gigantiske åreknute) holder på å eksplodere. Og mitt allerede minimale sosiale liv er herved lagt fullstendig dødt, nå er det i seng klokka ni på hverdagene (jeg har allerede takket nei til både et 30-årslag og et utdrikningslag, med sorg i hjertet...). Men det er fint å jobbe, og det er for en kort tid. Så jeg har bestemt meg for å se det positive. Klokka kvart over sju er HK-jenta og jeg på vei ut døra, og går i rolig tempo til barnehagen mens vi prater og hører på fuglesang. Deretter en arbeidsdag med hyggelige mennesker. Og det er bare snakk om noen måneder, det kunne vært verre! "Dette er ikke slitsomt", sier jeg til meg selv, og det er virkelig ikke det. Travelt, ja, men ikke slitsomt eller tøft. Min venninne Kristina i USA, som måtte spare opp ferien i tre år før hun fikk barn og allikevel bare hadde to måneders fødselsperm- DET er tøft. Og min venn Kazu i Japan, som drar hjemmefra klokka halv åtte og kommer hjem halv elleve, hver kveld- DET er slitsomt. Jeg er inderlig klar over at jeg lever på den grønne gren, og har en tilværelse som egentlig er smooth sailing i forhold til fryktelig mange andre.

Og nå har jeg alenetid (ok, da- "alenetid" med bare de to yngste jentene, men det føles litt som fri likevel!)! Susain er i Berlin og gnikker cello, Gubben og Nani er i Notodden og spiller elitecup, SnillVimsen er på besøk hos bestemor. Bare jentene og jeg igjen, og vi skal ha en helg med dansing og ikke så mye annet. To generalprøver i morgen, og så forestilling på søndag.

Det store spørsmålet er jo om jeg tør å se Ripper Street i kveld, når ingen andre av de store er hjemme...

Ha en fortreffelig helg, folkens! Med eller uten fødsel på gang

Hurra for vel gjennomført første jobbuke!

Jeg synes i grunnen det høres ganske så behagelig ut, jeg... Det er en annerledes hverdag, men det er slitsomt på en helt annen måte enn å holde fortet på hjemmebane med en ettåring på slep. Dessuten så skal man ikke undervurdere effekten av å ha noen å spise lunch med iløpet av dagen - det er ihvertfall det jeg har savnet mest med å være hjemme nå.

Ha en fortreffelig, og ganske så rolig (?) helg, Mafalda!

[Gjest åffårno]

Ah Mafalda, den hive ting i peisen i rent sinne- kvelden hørtes lite stilig ut. Men det kunne vært verre, du kunne jo fylleringt til dem

"Hallo dette er Mafalda, apefødseldama! APEFØDSEL,hører dere dårlig eller? Ja. Hva jeg vil? Jeg vil snakke med en overordnet. Gi meg sjefen. Har kasta apgarscoren i peisen for faen! Det er deres feil!Stygge gardiner har dere og! Nei, jeg er ikke full. Bare litt, men det har ikke noe med saken å gjøre....hallo?....haaaaaallo? *jævler* Mafalda hiver telefonen i peisen, BH' en i trappa og sovner i sjøstjernestilling i senga.

Tror sånn planlagt KS går bra asså, var en gjeng på det pasienthotellet som løp rundt helt på egenhånd i vanlig fart i gangene, gikk selv i kantina og greier

Jeg har troa!

[Ciara]

Vi er visst et stort fellesskap, vi som har et problemfylt forhold til fødsel.

En ting som fascinerer meg litt er alle reglene rundt fødselsprat.

1) Det er vulgært å snakke om fødsel offentlig, dvs på café eller andre steder hvor andre kan høre.

2) Det er ufint å snakke om fæle fødsler hvis førstegangsgravide er tilstede.

3) Det er litt patetisk å snakke om fødsler. Det er sånt man kan himle litt med øynene over og kategorisere som kjerringsnakk.

Mao - det finnes ikke så mange arenaer for å snakke om fæle fødsler. Og det er i grunnen synd, for jeg tror mange har mye de trenger å snakke om. Tradisjonell fødselssnakk er vel like mye traumebearbeiding som noe annet...

[Gjest Doh]

Selv jeg som hadde en fin fødsel har hatt et ganske stort behov for å snakke om den. Det er jo det tøffeste jeg har vært gjennom. Mannen har heldigvis vært tålmodig og hørt på meg mange, mange ganger Men at folk mener at man ikke skal snakke om fødsler er helt på trynet.

Kjenner jeg er glad jeg ikke skal føde på Ullevaal, takke seg til et forholdsvis lite lokalsykehus med gjennomsnittlig fire fødsler om dagen

Vel gjennomført første uke tilbake i jobb, Mafalda. Kan tenke meg det er godt å være tilbake selv om det er for en forholdsvis kort periode. Greit å få litt pause fra babybobla før det er i gang på nytt

[Mafalda]

Jeg er per akkurat nå forholdsvis frisk og veldig høygravid, og ser veldig frem til å bli kvitt magen på tirsdag. Eller før, ettersom jeg tross alt kan ende opp med å gå i fødsel når som helst nå.

Blodtrykket har gått ned litt siden før påske, og nå ligger jeg rett under grensa for svangerskapsforgiftning.

Tirsdag!

Det er en god ting ved planlagt KS, da. I steden for en evig lang ventefase (som egentlig ikke er så lang, men det skjønner du jo først når du er ferdig ) på slutten, så kan du se på kalenderen og tenke jepp, tirsdag er dagen! Må være litt stas også? Skal tenke på deg og Bolla når den tid kommer!

Jeg satser på det jeg også.

Vondt vet jeg at det kommer til å være noen dager etterpå, men som en lege på sykehuset ga klar beskjed om på keisersnittforberedendesamtale her om dagen: "Smertestillende er til for å brukes etter et keisersnitt, og dere må gi beskjed før det blir for vondt. Det er ingen grunn til å leke heltinne." Jeg synes det var ganske så godt oppsummert, jeg.

Anestesilegen hadde også en formening om hva det aller viktigste å huske på før keisersnittet var - nemlig at partner MÅ spise frokost. Hun hadde tydeligvis vært borti litt for mange fedre som har svimt av inne på en operasjonssal pga stress og lavt blodsukker.

Denne gangen ser det faktisk ut som om jeg muligens blir med i et par studier også. En for å teste ut om lokalbedøvelse i et par nerver i magen kan være med på å redusere den totale smerteopplevelsen etter keisersnittet og en preeklampsistudie hvor de blant annet skal sanke blod, fett og vev fra mor, navlestreng og morkake for å se om det er noen forskjell på de som har svangerskapsforgiftning og de som ikke har det. Begge studiene virket veldig interessante, men det er vel smertestudien er jeg mest spent på... En gruppe får placebo og en gruppe får reell bedøvelse, og jeg håper virkelig jeg havner i den siste kategorien. Preeklampsistudien skal det bli interessant å lese resultatet av etter hvert.

Meget godt oppsummert, absolutt. Ikke leke heltinne, og heller ikke leke helt på tom mage. Fornuftige folk de har på Riksen!

Og så spennende med studiene. Jeg håper som deg at du havner i prøvegruppa, og ikke i placebo. Det er litt juks, og selv om alle skjønner at kontrollgruppe er nødvendig, så ER det mye bedre å få prøve noe nytt. Særlig hvis det funker som bare det!

Hurra for vel gjennomført første jobbuke!

Jeg synes i grunnen det høres ganske så behagelig ut, jeg... Det er en annerledes hverdag, men det er slitsomt på en helt annen måte enn å holde fortet på hjemmebane med en ettåring på slep. Dessuten så skal man ikke undervurdere effekten av å ha noen å spise lunch med iløpet av dagen - det er ihvertfall det jeg har savnet mest med å være hjemme nå.

Ha en fortreffelig, og ganske så rolig (?) helg, Mafalda!

Takk for det!

Og behagelig og behagelig... jo, jeg skjønner jo hva du mener. Samtidig er min erfaring at gresset lett er grønnere på den andre siden. Tenker på slike tråder som at "Den slasken av en mann som bare koser seg på jobb mens jeg går hjemme med baby", eller "Det skal bli så deilig å jobbe igjen, det blir så mye mindre slitsomt enn dette..." Klart det er stas å starte på jobb igjen, det skulle ikke forundre meg om mange svever på en rosa sky i starten (jeg også, hehe), men det tar vel ikke mange ukene før man finner ut at jobb faktisk er mest... jobb. Og ikke så veldig mye kaffepauser og lunsjer...

Men for all del, det er jo fint å bruke hodet og lufte skrotten! Og jeg har virkelig ingenting å klage på når det gjelder kolleger eller oppgaver. Men jeg ser jo allerede nå at de neste månedene vil tilværelsen bokstavelig talt bestå av jobb og barn og nada andre ting. Kino? Middager? Fest? Bare å glemme.

Faktsk sitter jentegjengen akkurat nå og spiser middag, for det er utdrkningslag i dag. Skjønner ikke at de orker, jeg. Hva slags serum er det de har funnet som ikke jeg har? Eller kanskje de bare later som de er fulltidsarbeidende småbarnsmødre, mens de egentlig henger rundt på spa og har au pairer stappet bort i kjøkkenkottet?

Jaja. Det er sikkert kjempekjedelig uansett (mitt standardsvar på alt fra ferier i Thailand tl fotball-VM i Brasil, og ja, det er sagt med ironisk snert ). Dessuten er det mye mer hjemmekoselig å sitte i et rotehus med en baby som har vært overtrøtt siden klokka fem i ettermiddag og vekselvis hyler eller henger i puppen.

Ah Mafalda, den hive ting i peisen i rent sinne- kvelden hørtes lite stilig ut. Men det kunne vært verre, du kunne jo fylleringt til dem

"Hallo dette er Mafalda, apefødseldama! APEFØDSEL,hører dere dårlig eller? Ja. Hva jeg vil? Jeg vil snakke med en overordnet. Gi meg sjefen. Har kasta apgarscoren i peisen for faen! Det er deres feil!Stygge gardiner har dere og! Nei, jeg er ikke full. Bare litt, men det har ikke noe med saken å gjøre....hallo?....haaaaaallo? *jævler* Mafalda hiver telefonen i peisen, BH' en i trappa og sovner i sjøstjernestilling i senga.

Nei, fullt så ille ble det heldigvis ikke.

Ikke sånn som en venninne, som fikk det for seg at hun skulle si sjefen noen sannhetens ord. Klokka halv ett om natta. På sms. Og (kanskje unødvendig å si) i godt påseilet tilstand. Uff og huff, da snakker vi grise-flaut, altså

Beskrivelsen fikk meg forresten til å tenke på en kollega, som er det mest skikkelige og ordentlige mennesket jeg kjenner. Virkelig aldri noe tull. Men før jeg gikk ut i Smule-perm fortalte hun at hun og mannen hadde vært på sommerstedet, og hatt en lengre, fuktig kveld- som endte med at hun sovnet på badegulvet. Fru Innmari Ordentlig, i sjøstjerneformasjon på badegulvet!

Konklusjonen er at folk er rare, og ofte mye rarere enn man skulle tro. Ellerno sånt.

Ciara og Doh!

Der kom det innlegg mens jeg skrev...

Og du har jammen rett angående reglene, Ciara. Det har jeg faktisk aldri tenkt på, men det er kanskje fordi jeg aldri har snakket (som i "bruke stemmebåndene", KG er et hederlig, men skriftlig, unntak) om fødsler i det hele tatt. Annet enn i helt generelle vendinger, fordi selve temaet er så ubehagelig. Det er bare et no go area, selv ikke mannen min eller moren min eller mine nærmeste venninner har fått høre noe annet enn "Ja, det tok X antall timer, og så var vi ferdig!" Og det er mer enn nok til å sette i gang en samtale, for selv om reglene absolutt eksisterer, så er det et annet fenomen som slår inn: hvis noen nevner "fødsel" i en helt tilfeldig kvinnegruppe, så ruller snøballen fortere og fortere og alle skal ha et ord med i laget og fortelle om det som hendte akkurat dem Noe som antagelig er ganske naturlig, selv om det nok er litt kjerringaktig.

Fødsler. Et tabubelagt emne underlagt strenge, uskrevne regler, som alle snakker om hele tiden likevel. Nesten alle, i hvert fall. Og for de mest tilknappede personlighetene har man alltids KG!

Jeg har til og med opplevd å bli fødepåsnakket av en mann!

Under en samtale om jobbtilbud, av alle ting. Jeg var på tjukken, og fyren insisterte på å fortelle meg om hvordan hans kones skjede hadde en snål vinkel under fødselen. Demonstrerte med hendene og greier.

At jeg ikke reiste meg og gikk, sier kanskje litt om hvor mye jeg ønsket den jobben. For jeg mener... Uææææh! Skulle for øvrig likt å vite hva hans kone hadde ment om åpenheten hans, hehe.

En veldig fin, og ganske pyton, dag nærmer seg slutten.

Prøvene gikk supert, HK-jenta er gullegod, flink og grei som alltid. Smule klatret i alle trappene i hele bygget, og var sitt sedvanlige og pratsomme jeg. Deretter en kjapp tur hjemom, og så ut for å kjøpe sommersko til frøkna (noe som satte i gang en slags tankeprosess a la: "Lager jeg bortskjemte barn nå? Burde hun ha fått de skoene, eller er jeg bare gal? Og så soft-is i tillegg? Joda, vi er nesten aldri og handler, bare vi, og det er fint å kose seg men... lager jeg et tenåringsmonster her nå? Var jeg kanskje strengere med de eldste? Eller..."

Heldigvis ble tankerekken brutt av en mann som kom forbi med de to mest uspiselige, grinete ungene jeg har sett på en stund, så da konkluderte jeg med at så lenge ungene mine ikke har som hovedgesjeft å spre snørr og tårer utover hele Narvesen mens de roper "Pappa (eller "baba" som grine-diksjonen hadde endret det til) jeg vil ha IIIIIIS, jeg vil ha IIIIIIS NÅÅÅÅÅ BABAAAAAA!", så er det i grunnen greit med både Tom's og is. Innimellom.

Men siden da har Smule vært overtrøtt og i ulage, huset har ikke ryddet seg selv denne uka heller (og alle de fine familiemedlemmene mine som er ute på tur har galant reist fra... alt?), og jeg har stappet nedpå med palmeolje og unødvendige kalorier i håp om å holde meg våken til Smule har sovnet.

Det har hun kanskje nå, og godt er det, for den venstre puppen minner mistenkelig om en kjøttkake. Så enten sovner hun når jeg legger henne i senga nå...

..... eller så er det på'n igjen!

Endret 26. april 2014 av Mafalda

[Gjest Tekola]

Håper hun sovnet!

(Var det jeg klarte å lire ut av meg, i Civilization V-spillingen min, for mye å kommentere, ender med å ikke kommentere noe )

[Mafalda]

Tja, skal ikke se bort fra at den setningen oppsummerte A4-innlegget rimelig greit, Tekola!

Og jaggu sovnet hun ikke.

Naturlig nok, hun må jo være fullstendig utslitt. Så får vi se hvordan natta blir...

I morgen:

- Hente SnillVImsen og kjøre ham til Speiderdugnad

- Rydde (rydde, rydde og rydde!)

- HK-jentas forestilling, oppmøte klokka 15:30

... og i mellomtiden følge med på Nani og gutta. De er nemlig videre til sluttspill i morgen!

Vinner de første kampen (mot et lag de har slått i serien tidligere, men ballen er rund og cup er cup osv...), så møter de muligens Bodø/Glimt i kvartfinalen. Hehe. Var ikke vi nettopp på Ullevål og så denne kampen? Satser på en kopi av resultatet, i så fall!

Men nå må jeg forte meg å sove før Smule våkner. God natt, folkens, og jeg håper de som måtte titte innom enten

a) får relativt lenge og ikke minst relativt godt

b) koser seg i eget selskap med bok og en kopp te

c) er ute og har det moro

d) har romantisk middag med sin kjære, eller ikke minst

e) gjør Manchester utrygg på pub-crawl i syngende, hoiende ekstase over tre poeng med Giggsy ved roret.

Natta!

Endret 27. april 2014 av Mafalda

[Mafalda]

... og Smule fortsetter som i går

Med noen få, blide unntak der hun stabber rundt og vinker og sier "'Ei!" til alt som rører seg, ser det ut til at det eneste som stopper grininga i dag er enten 1) henge i puppen eller 2) sitte på armen. Alt annet er bæsj, tydeligvis.

Og som alle mødre vet: til slutt så gir du litt opp, og blir sur og mutt (særlig når de større ungene gjør sånn unødvendige ting som du egentlig har forståelse for, men nå har for kort lunte til å makte), noe som selvfølgelig fører til svart samvittighet og gjør humøret enda verre.

Dette blir en herlig dag, dere

Fikk til og med sms fra min mor som ønsket å snakke om eksamensangsten sin og hvor stresset hun er, men har latt være å svare av hensyn til hennes egen sikkerhet

Men ok, det er bare å gjøre det beste ut av det, få gjort et minste minimum i huset, og pakke en goodiebag på strørrelse med en middels skolesekk før forestillingen i kveld, i håp om at ungen sitter rolig og kanskje til og med er stille. Selv om det faktisk kan tenkes at jeg slipper å dra med meg Smule... fikk nettopp en telefon om at vi ligger under 0-2 mot et lag vi har slått tidlgere med god margin. Men det er ganske typisk for laget til NaniRonaldo: aldri best når det gjelder.

Endret 27. april 2014 av Mafalda

[Ciara]

Jeg har muligens dagens teiteste spørsmål:

Eldstemann skulle vært i barnebursdag i dag, men han er syk og må bli hjemme.

Jeg skulle kjøpe gave på bursdagen på vei hjem fra jobb i dag, men nå er det stress her også og jeg må jobbe sent.

Så da kommer spørsmålet - gir man gave til noen når man ikke kommer i bursdagen? Hadde jeg kjøpt gaven allerede hadde jeg selvsagt levert den, men nå er det liksom snakk om jeg skal stresse innom og kjøpe en han kan ha med i barnehagen i morgen.

Jeg tror jeg ender opp med å kjøpe uansett, men hva ville dere gjort?

*kupper Mafaldas dagbok fordi det henger så mange reflekterte mammaer her*

[Daria]

Som ikke-mamma (men litt reflektert - tror jeg) mener jeg at kommer man ikke i selskapet, gir man ikke gave. Med mindre det er noe helt spesielt, type bestebestevenn. Kan hvertfall ikke huske fra jeg var barn at jeg hverken fikk eller ga gaver i forbindelse med fravær fra selskapet.

[Gjest Tekola]

Håper søndagskvelden ble overlevbar!

Ciara: jeg ville bare levert i etterkant om det er en nær venn

[Ciara]

Takk folkens!

[Ciara]

... og Smule fortsetter som i går

Med noen få, blide unntak der hun stabber rundt og vinker og sier "'Ei!" til alt som rører seg, ser det ut til at det eneste som stopper grininga i dag er enten 1) henge i puppen eller 2) sitte på armen. Alt annet er bæsj, tydeligvis.

Og som alle mødre vet: til slutt så gir du litt opp, og blir sur og mutt (særlig når de større ungene gjør sånn unødvendige ting som du egentlig har forståelse for, men nå har for kort lunte til å makte), noe som selvfølgelig fører til svart samvittighet og gjør humøret enda verre.

Dette blir en herlig dag, dere

Fikk til og med sms fra min mor som ønsket å snakke om eksamensangsten sin og hvor stresset hun er, men har latt være å svare av hensyn til hennes egen sikkerhet

Men ok, det er bare å gjøre det beste ut av det, få gjort et minste minimum i huset, og pakke en goodiebag på strørrelse med en middels skolesekk før forestillingen i kveld, i håp om at ungen sitter rolig og kanskje til og med er stille. Selv om det faktisk kan tenkes at jeg slipper å dra med meg Smule... fikk nettopp en telefon om at vi ligger under 0-2 mot et lag vi har slått tidlgere med god margin. Men det er ganske typisk for laget til NaniRonaldo: aldri best når det gjelder.

Håper det gikk greit

Det er frustrerende med de små, i blant er det ikke godt å forstå hva som er i veien. Sånn sett er det enklere når de kan fortelle mer. Skjønt da dukker det gjerne mer krevende behov opp, hehe.

Her hjemme er det fortsatt sånn at guttene er bemerkelsesverdig mer sutrete når mor er hjemme. I går var det tydelig konkurranse om min gunst. Og man skulle tro jeg ble smigret, men i stedet ble jeg bare oppgitt. Her får far sitte i fred i sola på terrassen, mens begge ungene kravlet oppå meg slik at det ble umulig å drikke den kaffen.

Så, typisk nok, kanskje Smule er enklere i dag hvor hun er hjemme med far?

Også SMSen fra mor da. Jeg har lurt på hva som gjør at man sender slike meldinger... Litt som når svigers er alvorlig stresset en uke fordi de jo skal møte XXX på restaurant tirsdag kveld OG reise til Provence på torsdag. Når skal de rekke å pakke?

[Mafalda]

Enig med Daria og Tekola, jeg også.

Det blir etter hvert så mange bursdager at ungene omtrent ikke husker hvem som kommer/ikke kommer og hvem de har fått hva av, så med mindre det er en spesielt god venn ville jeg bare droppet det. Bursdagsbarnet kommer sikkert til å drukne i dippedutter og slim på boks uansett

Og i hvert fall ikke stress med det hvis det ikke passer heller! Hadde den ligget klar, så kanskje, men jeg tror ingen mødre ville klandret hverandre for å ikke legge inn "Gaveshopping til bursdag vi ikke skal i", som en del av et hektisk program!

God bedring til storebror, da (og håper resten av familien slipper...)

Også SMSen fra mor da. Jeg har lurt på hva som gjør at man sender slike meldinger... Litt som når svigers er alvorlig stresset en uke fordi de jo skal møte XXX på restaurant tirsdag kveld OG reise til Provence på torsdag. Når skal de rekke å pakke?

Ikke sant.

På gode dager, når energinivået er brukbart og humøret likedan, så tar jeg sånne uttalelser på en ganske god måte. Men når det røyner på sliter jeg med å holde meg nøytral når min festglade kolleger klager over en sliiiitsom helg, eller mor eller bestemor ringer for å tjate i tjue minutter om at sofabordet er feil høyde eller kanskje ikke og kan det byttes og hva synes du da, Mafalda? Sannheten er at det bryr meg midt i ratata, luksusproblemene sine får de løse selv, det er ikke synd på folk som har muligheten til sove til klokka 12, og det verste av alt...

.... jeg eier ikke pokerfjes!

DET hadde vært en magisk julegave, det.

Men sånn som det er nå står det skrevet klart og tydelig i panna på meg hvis det er noe jeg misliker, så i sånne situasjoner er det lurest å holde seg unna.

Håper det gikk greit

Det er frustrerende med de små, i blant er det ikke godt å forstå hva som er i veien. Sånn sett er det enklere når de kan fortelle mer. Skjønt da dukker det gjerne mer krevende behov opp, hehe.

Her hjemme er det fortsatt sånn at guttene er bemerkelsesverdig mer sutrete når mor er hjemme. I går var det tydelig konkurranse om min gunst. Og man skulle tro jeg ble smigret, men i stedet ble jeg bare oppgitt. Her får far sitte i fred i sola på terrassen, mens begge ungene kravlet oppå meg slik at det ble umulig å drikke den kaffen.

Så, typisk nok, kanskje Smule er enklere i dag hvor hun er hjemme med far?

Uff, du har rett i at det høres smigrende ut med to små menn som konkurrerer om mors gunst, men du har all min sympati likevel. For i praksis, når du sitter der med kald kaffe og en mann som rolig blar seg igjennom avisen, så er det ikke så stas å være ettertraktet likevel...

Jeg vet fremdeles ikke helt hva som skjedde med Smule i helgen. Lurer på om hun rett og slett slet litt med at Gubben var borte og det ble for mye puppe- og mammaforvirring, slik at hun ikke fikk sove og ble overtrøtt? Det er ikke mange timene hun sover i løpet av et døgn, sammenlignet med andre ettåringer, og på lørdag og søndag sov hun knapt noen ting på dagtid i det hele tatt. Det kan jo ha ført til en ikke-eksisterende lunte og tilsvarende mye grining...?

Men tilværelsen som mamma svinger fort.

Lørdag startet bra og endte opp pyton.

Søndag begynte pyton og endte opp ganske bra.

Enden på visa var at jeg trasket rundt med en sovende, fredfull Smule på kryss og tvers i Lillestrøm sentrum, mens sola varmet og grill-osen lå tjukt over hustakene. Og kjente takknemligheten velle opp for at jeg

- har en fantastisk flink og selvstendig seksåring, som tar to kostymeskift, generalprøver, forskjellige oppmøtetidspunkter og grupper på strak arm. Aldri noe bråk og grining på HK-jenta. Aldri (!).

- har to ansvarsfulle storebrødre som villig stepper inn med kamera og applaus når mor ikke tør være publikum pga misfornøyd ettåring (selv om en av dem var helt utslitt etter cup og nok aller helst ville dusjet og lagt seg på senga med mobilen)

- fikk en solrik og varm ettermiddag, med et lite burgermåltid før konserten og veldig blide barn (og Smule som stjeler pommes frites som en proff. Bleieskurken!)

- og at Smule, når hun bare fikk sovet nok, ble sitt vante jeg igjen, satte opp skøyerfjeset og på nytt hilste på alle som gikk forbi med sitt aller blideste " 'Ei!!"

Så konklusjonen er kanskje at helgen var av det schizofrene slaget.

En annen forklaring kan være at hormonene begynner å melde seg. Skal ikke se bort fra det siste, dessverre, men jeg krysser på nytt fingrene for at grininga holder seg unna. Litt humørsvingninger skal jeg alltids kunne leve med. Men jeg lurer fælt på hvilket hormon som gjør sitt inntog 15-20 uker ut i svangerskapet, for jeg husker fra tidligere at det var andre trimester som var det desidert verste.

Sola skinner og jeg håper alle har en flott mandag.

Jeg skal følge HK-jenta på fløyte, og deretter er det klart for serieåpning for SnillVimsens lag. Ser ut til at dette blir en av de svært sjeldne dager hvor vi slipper å stå og småhutre på hjemmebanen vår, som er notorisk kjent for sitt alltid nærværende, iskalde vinddrag! Og i kveld skal jeg hente Susain og en venninne på flyplassen etter Berlinturen. Gleder meg til å høre hvordan de har hatt det (skjønt, saldoen på kontoen hennes har sunket jevnt og trutt, noe som på fjortis-speak antagelig betyr at de har hatt det bra )

[Gjest Tekola]

Oi oi, Mafalda, du er jo faktisk over halvveis nå!

Godt at søndagen gikk bedre enn forventet!

Smule får ha friesene i fred om hun og vesla skulle møtes, for vesla finnes ikke interessert i dem! Alt annet derimot

Dere har generelt sett innmari flinke og selvstendige unger, virker det som

God mandag! Nyt finværet! Her har trønderværet slått til igjen, surt og kaldt i dag. Som ei påpekte på FB, så var det lett å se hvem som hadde planlagt dagens outfit i går

Piggdekkforbudet trer visst i kraft i dag, våre nye sommerdekk har ikke kommet og det er muligens meldt sludd til helgen. Jeg gleder meg litt til å flytte til østlandet i juni kjenner jeg

[LilleBallerina]

Jeg har muligens dagens teiteste spørsmål:

Eldstemann skulle vært i barnebursdag i dag, men han er syk og må bli hjemme.

Jeg skulle kjøpe gave på bursdagen på vei hjem fra jobb i dag, men nå er det stress her også og jeg må jobbe sent.

Så da kommer spørsmålet - gir man gave til noen når man ikke kommer i bursdagen? Hadde jeg kjøpt gaven allerede hadde jeg selvsagt levert den, men nå er det liksom snakk om jeg skal stresse innom og kjøpe en han kan ha med i barnehagen i morgen.

Jeg tror jeg ender opp med å kjøpe uansett, men hva ville dere gjort?

*kupper Mafaldas dagbok fordi det henger så mange reflekterte mammaer her*

Er det en i barnehagen hadde jeg nok ikke gjort det. Hadde gjort det om vi hadde gitt gave uansett (venner, familie).

[Pyntestøv]

Kasper blir heftig schizofren i humøret når han har sovet for lite. Eller må sitte i ro over en lenger periode. Så lenge han a) sover nok), b) får bevege seg fritt er han en smilende, skravlende gutt, som sjarmerer de han sjarmerer kan. Tar du bort a, eller b (eller skrekk og gru, begge), da er han litt av en tålmodighetsprøve .

Forøvrig så hadde jeg en fantastisk føde- og barselopplevelse på Ullevål. Kanskje jeg var heldig og havnet i kategori rød? Jeg måtte nemlig ha hele fødselen på sykehuset grunnet lettere misfarget fostervann (samt at jeg jo var førstegangsfødende). Følte meg aldri forlatt, tilsidesatt eller oversett. Rakk å ha tre jordmødre og alle var veldig hyggelige og oppmerksomme. Når det er sagt så tror jeg vi ikke var så mange innom som føda på det tidspunktet, merkelig nok siden det var i juni, men de kom nærmest spurtene inn bare man tenkte på å dra i snora.

Ser du allerede er halvveis. HALVVEIS! Du fortalte jo nettopp her inne at du var gravid. Har den ticker'n din tatt speed eller?

[Mafalda]

Dere har generelt sett innmari flinke og selvstendige unger, virker det som

God mandag! Nyt finværet! Her har trønderværet slått til igjen, surt og kaldt i dag. Som ei påpekte på FB, så var det lett å se hvem som hadde planlagt dagens outfit i går

Piggdekkforbudet trer visst i kraft i dag, våre nye sommerdekk har ikke kommet og det er muligens meldt sludd til helgen. Jeg gleder meg litt til å flytte til østlandet i juni kjenner jeg

Hehe, kan ikke si jeg misunner dere vær-karusellen der oppe. Har det ikke vært utrolig mye fram og tilbake nå i vår?

Skjønt, i dag var det plutselig kaldt her også. Tror det er værgudene som sender en liten smekk på lanken til de av oss som har begynt å drømme oss fullstendig bort i sommerluksus. Det er bare april, og jeg husker godt at det sluddet i Oslo sentrum 17. mai 2008. Meeen, når temperaturen er over 25 i solveggen mange dager på rad, så er det lett å la seg friste til å tro at sommeren har kommet

Og ja, ungene er ganske selvstendige og flinke, alle sammen. De klarer mye selv og er ikke av den pysete sorten. Litt flaks, vil jeg tro, og litt bevisst oppdragelse fra min side. Så er det bare å håpe at vi klarer å følge trenden helt ut, med Smitt og Smule, så vi ikke endre opp med to bortskjemte og altfor godt polstrede minstebarn... Tror ikke det er så uvanlig, nemlig. Men vi har redusert risikoen litt i og med at de nå er to og ikke bare en. For det hadde vært vanskelig å holde riktig fokus med en eneste, liten "baby" i huset og massevis av voksenpersoner som kan støtte og hjelpe bestandig.

Skjønt, vi hadde nok klart det også- ene og alene fordi ingen av oss er noen fan av curlingvirksomhet og er smått allergiske mot unger som ikke klarer noen ting på egenhånd I forbindelse med cupen som Gubben var med på nå, hadde han blant annet fått henvendelser fra foreldre om at han måtte "passe på at gutten min spiser nok og får smurt seg matpakke". Ja, for de spiller jo bare fotball på talentnivå, det er klart Gubben løper etter alle guttene med skiva i hånda og ber dem om å spise opp maten sin..

Oi oi, Mafalda, du er jo faktisk over halvveis nå!

Godt at søndagen gikk bedre enn forventet!

Smule får ha friesene i fred om hun og vesla skulle møtes, for vesla finnes ikke interessert i dem! Alt annet derimot

Godt Vesla er litt mer kostholdsbevisst enn Smule

Hun er ram på å stjele pommes frites, men det skal sies at det ikke er så ofte det står på menyen. Det blir jo mest når vi er ute og i farta, og da er frites'ene gjerne det minst baby-uvennlige (kebabsaus, Smule? Eller hva med litt hakket løk og burgerbrød fullt av ketchup du kan kline nedover bodyen?)

Men huff, det er skikkelig minstebaby i matveien. Alle prinsipper er for lengst forlatt. Jeg tar av meg hatten for de som dyrker økologisk hirse i vinduskarmen og koker grøt av det, men jeg kjører en salig miks av pakkegrøt, brødskiver, middag på glass og massevis av smaksprøver, og håper at denne ungen også vokser opp til å bli folk, hehe.

Og jepp, over halvveis!

Det betyr jo at før vi vet ordet av det er du fødeklar, så fort går det

Kasper blir heftig schizofren i humøret når han har sovet for lite. Eller må sitte i ro over en lenger periode. Så lenge han a) sover nok), b) får bevege seg fritt er han en smilende, skravlende gutt, som sjarmerer de han sjarmerer kan. Tar du bort a, eller b (eller skrekk og gru, begge), da er han litt av en tålmodighetsprøve .

Forøvrig så hadde jeg en fantastisk føde- og barselopplevelse på Ullevål. Kanskje jeg var heldig og havnet i kategori rød? Jeg måtte nemlig ha hele fødselen på sykehuset grunnet lettere misfarget fostervann (samt at jeg jo var førstegangsfødende). Følte meg aldri forlatt, tilsidesatt eller oversett. Rakk å ha tre jordmødre og alle var veldig hyggelige og oppmerksomme. Når det er sagt så tror jeg vi ikke var så mange innom som føda på det tidspunktet, merkelig nok siden det var i juni, men de kom nærmest spurtene inn bare man tenkte på å dra i snora.

Ser du allerede er halvveis. HALVVEIS! Du fortalte jo nettopp her inne at du var gravid. Har den ticker'n din tatt speed eller?

Yes, her går det unna!

Tror faktisk det er eneste gangen jeg synes det går ganske fort selv også. Nå er det jo spennende tider på jobben i tillegg, og jeg trives her jeg sitter for meg selv og prøver å ødelegge minst mulig i IT-systemene. Etter så lang tid borte føler man seg litt som en elefant i en glassbutikk, men foreløpig har jeg unngått de aller største brølerne (tror jeg). Håper resten også raser av gårde!

Godt å høre at Kasper også har sine humør-begrensninger. Dette med å sove nok er nok en gjenganger, småbarn kan bli veldig grinete av for lite søvn. Større barn også, faktisk... Men jeg kan tenke meg at han ellers er en sjarmerende kar!

Og ja, jeg husker at du var ganske fornøyd med Ullevål Det er jo mange som er det også! Kanskje du var i rød gruppe, som du sier- med misfarget fostervann er vel det ganske sannsynlig. Eller så var det bare lite travelt... det hender jo det ikke er bånn gass der Og det er klart: det er ingen av de som jobber der som går inn for å gjøre livet surt for folk, det er nok bare at det blir litt i overkant travelt til tider...

Apropos fødsel, så må jeg gratulere SmallTalk med jenta som skulle komme i dag!

Håper alt står strålende til og at du er i kjempeslag (i forhold til sist, i alle fall!).

Og apropos aproposet, så er det nøyaktig ett år siden vannet gikk og vi trodde Smule skulle komme. Nå måtte vi vente i tre dager til, men det er veldig rart å tenke på. Så fort dette året har gått, og samtidig: så mye som har skjedd! Gleder meg masse til å bake en liten banankake på fredag og gi henne dukken. Lille, søte Smule. Det var for øvrig det første Susain spurte etter da hun kom vaklende inn døra 23:30 i går kveld, trøtt og sliten etter en spennende berlin-tur. "Hvor er Smule? Hvordan går det med Smule?"

Så vi kan konkludere med at i løpet av dette året har familien definitivt fått ny sjef!

[Ciara]

Ett år allerede! Shit pommes frites, som en venninne av meg elsker å si. Det passet da også ganske godt i denne sammenhengen

....min minste er også god på å rappe pommes frites.