Hvordan fordele permisjon med eksen?

[AnonymBruker]

Du kan heldigvis ha hele permisjonen for deg selv.

... Innimellom så er svarene dine så smakløse.. Beklager.

Anonymous poster hash: da78d...386

[KleintEastwood]

Vist du ser lengere opp er både helsesøster og familieterapeut nevnt.

Du kan jo Google det også, så finner du mange fag artikler.

Og til du som sier at de fleste barn sover borte før de er et år. Bullshit! Hvor har du det i fra? Jeg har 11 tantunger, og en haug med venninner, og ikke eneste har satt barnet borte en natt før det var minst 2 år gammelt.

Høres merkelig ut for min del. Har hatt min sønn til vanlig samvær siden han var ferdig med å ammes. Ingen på familievernkontoret som anbefalte at han skulle være minst 2-3 år før overnatting når samværsavtale ble utarbeidet.

Kan som sagt skjønne det om det ikke har vært/ blir regelmessig samvær siden fødsel

[KleintEastwood]

Jeg truer han ikke med at han ikke får se barnet sitt for jeg vet det ikke går, men jeg ØNSKER det ja... Har for øvrig aldri syntes at han var bra nok til å få barn med, dette var ikke planlagt...

Anonymous poster hash: d588...b36

Du ønsker at barnet ikke skal ha samvær med far? Det hadde sikkert takket deg varmt når det blir eldre HVIS du hadde fått gjennomført dette. (Noe du heldigvis ikke får gjort )

Og hvorfor velger du å beholde et barn, når du mener barnefaren aldri har vært bra nok til å få barn med?

Trodde du han kunne velges bort i etterkant?

Endret 22. januar 2014 av KleintEastwood

[AnonymBruker]

Du må huske at for en kort stund siden så syns du tydeligvis at han var helt super, og bra nok til å få barn med.

Om du driver å truer han med at han ikke skal få treffe barnet sitt, så forstår jeg at han truer med både det ene og det andre. Det hadde jeg gjort også. Han er vel livredd for å miste barnet sitt. For husk at det er DERES barn, ikke ditt.

Man lar da barnet sitt sove borte om man vil det. De aller fleste barn har overnattet borte når de er ett år, men det skal plutselig ikke være greit når det er snakk om pappaen?

Det var snakk om (som nevnt i tidligere innlegg) i situasjoner der mor og far har gått fra hverandre og ikke er venner eller samarbeider godt.

De parene som går fra hverandre og samarbeider (trenger jo ikke mange møter på Familievernkontor og vil da selvfølgelig gjøre akkurat som de vil med overnatting osv)

Anonymous poster hash: c5a29...98b

[Gjest Gjest]

... Innimellom så er svarene dine så smakløse.. Beklager.

Anonymous poster hash: da78d...386

Hvordan da?

[Gjest Gjest]

Du ønsker at barnet ikke skal ha samvær med far? Det hadde sikkert takket deg varmt når det blir eldre HVIS du hadde fått gjennomført dette. (Noe du heldigvis ikke får gjort )

Og hvorfor velger du å beholde et barn, når du mener barnefaren aldri har vært bra nok til å få barn med?

Trodde du han kunne velges bort i etterkant?

Enn hvis den her fyren er farlig for mor og barn, er det rett at han skal få samvær da?

[Gjest Magdalene]

Ja, ja... Om tre år legger TS inn en tråd her, hvor hun klager over at barnefaren er lite interessert i ungen, og at hun er så sliten og trenger avlastning..

[AnonymBruker]

Hadde du ment han var så usikket burde du da vitterlig tatt abort, ikke straffe han på den måten du virker til å skulle gjøre... Stakkars mann og barn...

Tro det eller ei, men når jeg vurderte om jeg skulle beholde dette barnet eller ikke så var ikke "å straffe barnefaren" et av argumentene!

Anonymous poster hash: d5808...b36

[AnonymBruker]

Du ønsker at barnet ikke skal ha samvær med far? Det hadde sikkert takket deg varmt når det blir eldre HVIS du hadde fått gjennomført dette. (Noe du heldigvis ikke får gjort )

Og hvorfor velger du å beholde et barn, når du mener barnefaren aldri har vært bra nok til å få barn med?

Trodde du han kunne velges bort i etterkant?

Ja jeg tror at mitt barn ville fått det bedre om faren ikke var en del av livet hans/hennes. Det er flere foreldre som tenker sånn. Jeg tror nå heller mitt barn vil være takknemlig for at jeg ikke valgte det bort, og så får jeg heller si unnskyld til mitt barn for at jeg ikke valgte en bedre far...

Anonymous poster hash: d5808...b36

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men hvis man blir gravid med en man absolutt ikke ønsker barn med så burde man kanskje ta abort. Hvorfor er kvinner sånn at de ønsker å ødelegge flere liv på den måten? Ja jeg er kvinne og ja abort er en fjern tanke for meg. Til gjengjeld så har jeg kun sex med en person når jeg tenker at jeg ønsker å dele livet mitt med han. Hvis jeg skulle bli gravid så skjer det før det er planlagt, men det går bra! Samtidig så har jeg lært om prevensjon på skolen og bruker det! Dessverre så kan jeg ikke lengre bruke hormonpreparater så da blir det kondom! Vi gambler ikke om sånne ting her!

Så frøken her har du malt deg selv opp i et dumt hjørne med å for det første ha sex med en du overhode ikke så for deg at du ville ha barn med eller en fremtid med(hvorfor var dere sammen?). Så ble du gravid, om det var med eller uten prevensjon er det bare du som vet. Også velger du å beholde barnet enda du ikke ønsker barn med fyren og syns han vil være en dårlig far. Du sier jo selv at du valgte å beholde så det er ikke sånn at du oppdaget det for sent heller.

Vet du hva? Da får du bite tennene sammen og tenke på barnets beste! Er du redd for at far vil misshandle barnet eller på noe som helst vis skade barnet så får du gå til rettsak mot han. Det skal en del til for at du får dette igjennom. Selvom du ikke ønsker at far skal se barnet så har barnet deres rett til å se faren sin. Derfor bør du invitere han til å komme og tilbringe tid med barnet sitt! Når barnet begynner å bli mer trygg og nysgjerrig og far ønsker å ta med barnet på trilletur eller hva som helst i noen timer så la han gjøre det! Hvis de treffes ofte og når barnet har sluttet med nattmåltider så syns jeg faktisk at barnet burde kunne sove en natt innimellom hos far. Du burde hele veien ha barnets beste i tankene og barnets beste er ikke nødvendigvis det som passer deg best! DU er pliktig til å tilrettelegge for samvær. Om så far flytter til andre siden av landet. Du må dele utgiftene på reise til samvær med far.

For din egen del burde du også holde deg god for å snakke dritt om faren foran barnet. Snakk pent om far og fars familie og eventuelt stemor om den tid kommer.

Hva om du ikke kan amme? Hva om du mister melken? Hva er da grunnen til at barnet deres ikke kan være med faren sin? Hvis far møter barnet sitt ofte og regelmessig og du lar barnet sovet hos foreldrene dine med mme så burde far også få ha barnet på overnatting med mme. Nevøen min fikk mme fordi moren mistet melken og han har sovet hos meg noen ganger før han fylte ett år. Jeg klarte å blande melk og grøt og det som var jeg også.

Jeg har mine grunner til å være krass mot deg nå, men jeg legger ikke de ut her. Tenk deg godt om og aldri glem barnets beste! Barnets beste er å kjenne pappaen sin. Gjør du alt riktig og faren er elendig så vil barnet en dag selv bestemme at det ikke ønsker kontakt med pappaen sin.

Anonymous poster hash: b958a...903

[Jolene]

Tro det eller ei, men når jeg vurderte om jeg skulle beholde dette barnet eller ikke så var ikke "å straffe barnefaren" et av argumentene!

Anonymous poster hash: d5808...b36

Da burde du sørge for at det blir samvær mellom dem da, ikke trenere før barnet er født

[AnonymBruker]

Enn hvis den her fyren er farlig for mor og barn, er det rett at han skal få samvær da?

Ikke igjennom noen av TSs innlegg får jeg inntrykk av at dette er tilfelle. Derimot er det meg ganske tydlig at mor er sint og bitter.

Uansett, mener du virkelig at man skal ta som utgangspunkt at far er voldelig? Er ikke det en litt.... merkelig holdning for å si det mildt?

Anonymous poster hash: da78d...386

[AnonymBruker]

Hvordan da?

Jeg tror du forstår hva jeg mener. Hvis ikke så er det ikke så nøye.

Anonymous poster hash: da78d...386

[AnonymBruker]

Ja jeg tror at mitt barn ville fått det bedre om faren ikke var en del av livet hans/hennes. Det er flere foreldre som tenker sånn. Jeg tror nå heller mitt barn vil være takknemlig for at jeg ikke valgte det bort, og så får jeg heller si unnskyld til mitt barn for at jeg ikke valgte en bedre far...

Anonymous poster hash: d5808...b36

Du har ikke nevt noen ting som skulle tilsi at mannen ikke kan ta vare på sitt eget barn. At han har sveket deg i kjærlighetslivet er fullstendig irrelevant og sier ingenting om han som far. At du i det hele tatt forsøker å insinuere at dette også er det beste for barnet er helt hårreisende. Dette handler ene og alene om deg. Fader, innimellom blir jeg flau over å være kvinne og mor. Det er rett og slett så utrolig mange egoistiske og halvsprøe damer.

Puhhhhh*** Sorry, utblåsning, ferdig nå! :-)

Anonymous poster hash: da78d...386

[AnonymBruker]

Ja, ja... Om tre år legger TS inn en tråd her, hvor hun klager over at barnefaren er lite interessert i ungen, og at hun er så sliten og trenger avlastning..

Hahahahahahaha! Der traff du spikeren på hodet!

Anonymous poster hash: da78d...386

[Gjest Gjest]

Unnskyld meg, men hvis man blir gravid med en man absolutt ikke ønsker barn med så burde man kanskje ta abort. Hvorfor er kvinner sånn at de ønsker å ødelegge flere liv på den måten? Ja jeg er kvinne og ja abort er en fjern tanke for meg. Til gjengjeld så har jeg kun sex med en person når jeg tenker at jeg ønsker å dele livet mitt med han. Hvis jeg skulle bli gravid så skjer det før det er planlagt, men det går bra! Samtidig så har jeg lært om prevensjon på skolen og bruker det! Dessverre så kan jeg ikke lengre bruke hormonpreparater så da blir det kondom! Vi gambler ikke om sånne ting her!

Så frøken her har du malt deg selv opp i et dumt hjørne med å for det første ha sex med en du overhode ikke så for deg at du ville ha barn med eller en fremtid med(hvorfor var dere sammen?). Så ble du gravid, om det var med eller uten prevensjon er det bare du som vet. Også velger du å beholde barnet enda du ikke ønsker barn med fyren og syns han vil være en dårlig far. Du sier jo selv at du valgte å beholde så det er ikke sånn at du oppdaget det for sent heller.

Vet du hva? Da får du bite tennene sammen og tenke på barnets beste! Er du redd for at far vil misshandle barnet eller på noe som helst vis skade barnet så får du gå til rettsak mot han. Det skal en del til for at du får dette igjennom. Selvom du ikke ønsker at far skal se barnet så har barnet deres rett til å se faren sin. Derfor bør du invitere han til å komme og tilbringe tid med barnet sitt! Når barnet begynner å bli mer trygg og nysgjerrig og far ønsker å ta med barnet på trilletur eller hva som helst i noen timer så la han gjøre det! Hvis de treffes ofte og når barnet har sluttet med nattmåltider så syns jeg faktisk at barnet burde kunne sove en natt innimellom hos far. Du burde hele veien ha barnets beste i tankene og barnets beste er ikke nødvendigvis det som passer deg best! DU er pliktig til å tilrettelegge for samvær. Om så far flytter til andre siden av landet. Du må dele utgiftene på reise til samvær med far.

For din egen del burde du også holde deg god for å snakke dritt om faren foran barnet. Snakk pent om far og fars familie og eventuelt stemor om den tid kommer.

Hva om du ikke kan amme? Hva om du mister melken? Hva er da grunnen til at barnet deres ikke kan være med faren sin? Hvis far møter barnet sitt ofte og regelmessig og du lar barnet sovet hos foreldrene dine med mme så burde far også få ha barnet på overnatting med mme. Nevøen min fikk mme fordi moren mistet melken og han har sovet hos meg noen ganger før han fylte ett år. Jeg klarte å blande melk og grøt og det som var jeg også.

Jeg har mine grunner til å være krass mot deg nå, men jeg legger ikke de ut her. Tenk deg godt om og aldri glem barnets beste! Barnets beste er å kjenne pappaen sin. Gjør du alt riktig og faren er elendig så vil barnet en dag selv bestemme at det ikke ønsker kontakt med pappaen sin.

Anonymous poster hash: b958a...903

Hmm?

[KleintEastwood]

Enn hvis den her fyren er farlig for mor og barn, er det rett at han skal få samvær da?

Det blir mye hypoteser. Han KAN for alt vi vet bli seriemorder også, men TS har ikke skrevet noe som tilsier at barnefar er en trussel mot henne og barnet, har hun?

[KleintEastwood]

Dobbelpost

Endret 22. januar 2014 av KleintEastwood

[Jolene]

Du har ikke nevt noen ting som skulle tilsi at mannen ikke kan ta vare på sitt eget barn. At han har sveket deg i kjærlighetslivet er fullstendig irrelevant og sier ingenting om han som far. At du i det hele tatt forsøker å insinuere at dette også er det beste for barnet er helt hårreisende. Dette handler ene og alene om deg. Fader, innimellom blir jeg flau over å være kvinne og mor. Det er rett og slett så utrolig mange egoistiske og halvsprøe damer.

Puhhhhh*** Sorry, utblåsning, ferdig nå! :-)

Anonymous poster hash: da78d...386

Bra skrevet!

[KleintEastwood]

Ja jeg tror at mitt barn ville fått det bedre om faren ikke var en del av livet hans/hennes. Det er flere foreldre som tenker sånn. Jeg tror nå heller mitt barn vil være takknemlig for at jeg ikke valgte det bort, og så får jeg heller si unnskyld til mitt barn for at jeg ikke valgte en bedre far...

Anonymous poster hash: d5808...b36

Hva du TROR er vel et litt tynt grunnlag for å ekskludere barnefar?

Også å gjemme seg bak at andre foreldre tenker sånn. (Noe jeg tviler på er majoriteten)

Du gir ikke akkurat uttrykk for vilje til å la barnet få et godt forhold til far heller.

Er du av typen som sitter foran ungen og sier "faren din er en jævla idiot" også?