Hvordan fordele permisjon med eksen?

[AnonymBruker]

Ja jeg ønsker jo det også, jeg bare trodde at han hadde en lovmessig rett på pappaperm...? Hvis barnet ikke har overnattet hos far frem til han er to år så er det kanskje små sjansene for at han kan kreve 50-50 samvær etter det? Det er liksom min største skrekk!

Anonymous poster hash: d5808...b36

Når dere ikke bor sammen når barnet blir født, så får du fullt foreldreansvar også. Så da slipper du underskrift på alt mulig. Og det er ganske bra, for hvis der er uvenner så vil dette kunne bli et problem.

Og jeg ble alene etter fødselen, men jeg søkte bare om å få pappapermen og det fikk jeg. Faren måtte ikke skrive under.

Jeg tror ikke de tvinger far eller mot til at far må ta permisjonen sin, når far og mor ikke bor sammen. Kanskje kjenner ikke barnet far så godt. Det er jo ikke alle fedre som kommer innom hver dag og ser barnet sitt, så noen barn kjenner ikke pappa'n så godt før de er litt eldre.

Og 50/50 skjer ikke før barnet er eldre hvis en av dere ikke ønsker det. Dette fordi det er ingen av familieterapeuter/helsesøstere som synes dette er en bra løsning for små barn. Særlig ikke hvis mor og far ikke samarbeider godt, pga uvennskap.

Min eks spurte om 50/50 på Familievernkontoret og familieterapeuten sa at det kunne han glemme. Kom tilbake om 2,5 år så kan vi snakke om det da sa hun. Og jeg snakket med helsesøster fordi jeg ikke var klar over at de mente dette før hun sa det, og hun sa det samme.

Jeg var livredd for å levere fra meg en 2 måneder gammel baby for 50/50 en stund.

Anonymous poster hash: c5a29...98b

[AnonymBruker]

Ta for all del å ikke true han tilbake med den nye informasjon du har fått ts!

Dessuten, jeg skjønner du har mest lyst til å gjemme deg med babyen, men husk på at det er ganske fint å ha en pappa også. Men hadde nok ikke godtatt samvær over lengere tid jeg heller. Babyen kan jo bli kjent med pappaen sin selv om den ikke må drive å dra fram og tilbake hele tiden.

Hadde aldri godtatt overnatting eller samvær uten meg før minst 3 år. Fagpersoner anbefaler jo at hovedomsorgspersonen ikke skal overnatte uten barnet før da.

Hverken familieterapeuten fra Familievernkontoret eller helsesøster godtok det med at barnet skulle overnatte et annet sted før barnet er ca tre år.

Men til TS, jeg gjentar igjen, far har rett til hyppig samvær. Han har rett til å bli kjent med barnet. Så du slipper 50/50 foreløpig. Men du kan ikke nekte far samvær. De anbefaler at far kommer hjem til barnet, der det er trygg og blir kjent med barnet.

For det er vel ikke at far har rett på samvær du vil unngå håper jeg?

For det kommer du ikke unna og det er vel heller ikke et mål at barnet sitt ikke skal kjenne sin far?

Du må passe deg TS, ikke la bitterheten få utover barnet ved at du nekter far samvær fordi du ønsker å straffe han.

Anonymous poster hash: c5a29...98b

[Gjest Magdalene]

Hvis faren hadde vært et godt menneske så skulle jeg jo ønske det, dessverre er det ikke situasjonen...

Anonymous poster hash: d5808...b36

Du må huske at for en kort stund siden så syns du tydeligvis at han var helt super, og bra nok til å få barn med.

Om du driver å truer han med at han ikke skal få treffe barnet sitt, så forstår jeg at han truer med både det ene og det andre. Det hadde jeg gjort også. Han er vel livredd for å miste barnet sitt. For husk at det er DERES barn, ikke ditt.

Hverken familieterapeuten fra Familievernkontoret eller helsesøster godtok det med at barnet skulle overnatte et annet sted før barnet er ca tre år.

Anonymous poster hash: c5a29...98b

Man lar da barnet sitt sove borte om man vil det. De aller fleste barn har overnattet borte når de er ett år, men det skal plutselig ikke være greit når det er snakk om pappaen?

[AnonymBruker]

Hverken familieterapeuten fra Familievernkontoret eller helsesøster godtok det med at barnet skulle overnatte et annet sted før barnet er ca tre år.

Men til TS, jeg gjentar igjen, far har rett til hyppig samvær. Han har rett til å bli kjent med barnet. Så du slipper 50/50 foreløpig. Men du kan ikke nekte far samvær. De anbefaler at far kommer hjem til barnet, der det er trygg og blir kjent med barnet.

For det er vel ikke at far har rett på samvær du vil unngå håper jeg?

For det kommer du ikke unna og det er vel heller ikke et mål at barnet sitt ikke skal kjenne sin far?

Du må passe deg TS, ikke la bitterheten få utover barnet ved at du nekter far samvær fordi du ønsker å straffe han.

Anonymous poster hash: c5a29...98b

Jeg håper at min bitterhet kan minske litt med tiden, men akkurat nå er jeg illsint og sprengfull av hormoner, skulle gjerne nektet han samvær, men jeg vet jo at det ikke går. Det er jo ikke alle ferde det er verd å ha i livet sitt heller... For øvrig ser jeg nok for meg at barnefar kommer til å flytte tilbake der han er fra ca 2 timer unna meg, så da er jo små hyppige samvær uaktuelt uansett... men veldig lettet over at jeg slipper 50 50 foreløpig...

Anonymous poster hash: d5808...b36

[AnonymBruker]

Du må huske at for en kort stund siden så syns du tydeligvis at han var helt super, og bra nok til å få barn med.

Om du driver å truer han med at han ikke skal få treffe barnet sitt, så forstår jeg at han truer med både det ene og det andre. Det hadde jeg gjort også. Han er vel livredd for å miste barnet sitt. For husk at det er DERES barn, ikke ditt.

Man lar da barnet sitt sove borte om man vil det. De aller fleste barn har overnattet borte når de er ett år, men det skal plutselig ikke være greit når det er snakk om pappaen?

Jeg truer han ikke med at han ikke får se barnet sitt for jeg vet det ikke går, men jeg ØNSKER det ja... Har for øvrig aldri syntes at han var bra nok til å få barn med, dette var ikke planlagt...

Anonymous poster hash: d5808...b36

[AnonymBruker]

Jeg håper at min bitterhet kan minske litt med tiden, men akkurat nå er jeg illsint og sprengfull av hormoner, skulle gjerne nektet han samvær, men jeg vet jo at det ikke går. Det er jo ikke alle ferde det er verd å ha i livet sitt heller... For øvrig ser jeg nok for meg at barnefar kommer til å flytte tilbake der han er fra ca 2 timer unna meg, så da er jo små hyppige samvær uaktuelt uansett... men veldig lettet over at jeg slipper 50 50 foreløpig...

Anonymous poster hash: d5808...b36

Om barnefar flytter 2 timer unna deg og tenker å bosette seg der så er 50/50 uaktuelt uansett. Det er ikke å barnets beste interesse å ha delt bosted som ligger 2 timer fra hverandre. Hva med barnehage, venner, skole etterhvert osv.?

Husk at omsorg, samvær og bosted skal være til barnets beste, ikke hva som er best for foreldrene,

Anonymous poster hash: be700...9d2

[KleintEastwood]

Ta for all del å ikke true han tilbake med den nye informasjon du har fått ts!

Dessuten, jeg skjønner du har mest lyst til å gjemme deg med babyen, men husk på at det er ganske fint å ha en pappa også. Men hadde nok ikke godtatt samvær over lengere tid jeg heller. Babyen kan jo bli kjent med pappaen sin selv om den ikke må drive å dra fram og tilbake hele tiden.

Hadde aldri godtatt overnatting eller samvær uten meg før minst 3 år. Fagpersoner anbefaler jo at hovedomsorgspersonen ikke skal overnatte uten barnet før da.

Eh..Hvilke fagpersoner er dette? Når barnet ikke ammes lenger, og har gått over til fast føde, er det ingen ting som tilsier at samvær uten hovedomsorgsperson ikke skal finne sted. Hvis det ikke har vært særlig kontakt mellom barnet og den som ikke har hovedomsorgen, faller det seg naturligvis annerledes, men i utgangspunktet skal det brukes skjønn.

[Kassiopeia]

Eh..Hvilke fagpersoner er dette? Når barnet ikke ammes lenger, og har gått over til fast føde, er det ingen ting som tilsier at samvær uten hovedomsorgsperson ikke skal finne sted. Hvis det ikke har vært særlig kontakt mellom barnet og den som ikke har hovedomsorgen, faller det seg naturligvis annerledes, men i utgangspunktet skal det brukes skjønn.

At barn og far kan få være alene noen timer utover dagen eller en enkel natt en gang i blant, f.eks så ofte som man ville latt barnet sove hos besteforeldre syns jeg også er greit. Men jeg er ikke enig i at noe mer samvær alene enn det bør finne sted når ungen er så liten, de trenger stabilitet og den som står ungen nærmest slik at de føler seg trygg. De har ikke samme tidsperspektiv som oss og jeg ser for meg at det lett kan bli en utrygg og kaotisk tilværelse for en så liten unge som må flyttes fram og tilbake hele tiden og må forholde seg til forskjellige hovedomsorgpersoner som plutselig forsvinner over lengre perioder uten at de vet hvorfor er når/om de kommer tilbake.

[Gjest Gjest]

Jeg og min kjæreste har nå gått hver til vårt etter et veldig opprivende brudd. Vi skal ha barn nå til sommeren og jeg bekymrer meg for fordelingen av permisjonen. Vi er veldig uvenner, og det er mye følelser med i bildet. Vi vil nok begge prøve å få mest mulig permisjon, men min største bekymring er at jeg alltid har sett for meg at jeg skal amme hele første året, men dette tror jeg jeg kan glemme nå... Noen i samme situasjon? Hva har han evt. Krav på? Jeg vil jo ikke slutte å amme så tidlig!

Anonymous poster hash: d5808...b36

Du kan heldigvis ha hele permisjonen for deg selv.

[AnonymBruker]

Hvis faren hadde vært et godt menneske så skulle jeg jo ønske det, dessverre er det ikke situasjonen... Hadde vi vært sammen så kunne han vært villig til å komme til min jobb når jeg skulle amme.

Anonymous poster hash: d5808...b36

Hva er det som gjør at du mener han ikke er skikket til å ta vare på sitt eget barn?

Anonymous poster hash: da78d...386

[MockingJay]

Eh..Hvilke fagpersoner er dette? Når barnet ikke ammes lenger, og har gått over til fast føde, er det ingen ting som tilsier at samvær uten hovedomsorgsperson ikke skal finne sted. Hvis det ikke har vært særlig kontakt mellom barnet og den som ikke har hovedomsorgen, faller det seg naturligvis annerledes, men i utgangspunktet skal det brukes skjønn.

Vist du ser lengere opp er både helsesøster og familieterapeut nevnt.

Du kan jo Google det også, så finner du mange fag artikler.

Og til du som sier at de fleste barn sover borte før de er et år. Bullshit! Hvor har du det i fra? Jeg har 11 tantunger, og en haug med venninner, og ikke eneste har satt barnet borte en natt før det var minst 2 år gammelt.

[Irja]

Nå kjenner ikke jeg hverken deg eller pappaen. Jeg vet ikke hva som har blitt gjort eller sakt. Men du kan i utgangspunktet ikke mure deg inne med barnet deres og holde han utenfor.

Det er DERES barn, ikke ditt..

[AnonymBruker]

Vist du ser lengere opp er både helsesøster og familieterapeut nevnt.

Du kan jo Google det også, så finner du mange fag artikler.

Og til du som sier at de fleste barn sover borte før de er et år. Bullshit! Hvor har du det i fra? Jeg har 11 tantunger, og en haug med venninner, og ikke eneste har satt barnet borte en natt før det var minst 2 år gammelt.

Ta deg en bolle og skaff deg barnevakt. Høres ut som om du trenger det, frøken perfekt!

Anonymous poster hash: b9024...3ca

[Gjest Magdalene]

Og til du som sier at de fleste barn sover borte før de er et år. Bullshit! Hvor har du det i fra? Jeg har 11 tantunger, og en haug med venninner, og ikke eneste har satt barnet borte en natt før det var minst 2 år gammelt.

Alle ungene i min omgangskrets har det (inkl. mine egne), og etter hva jeg hører blandt kollegaer og bekjente også så er det mer vanlig enn at barna ikke har sovet borte før de er et år.

[MockingJay]

Ta deg en bolle og skaff deg barnevakt. Høres ut som om du trenger det, frøken perfekt!

Anonymous poster hash: b9024...3ca

Ble du truffet? Haha, du må jo tåle at andre folk nødvendigvis ikke dele samme mening som deg, eller handler likt som deg.

Jeg hater å bruke barnevakt, og trives best med sammen med vesla, og slik er det i min omgangskrets. Du trenger ikke å tenne på alle plugger av den grunn. Dramaqueen!

[Gjest Magdalene]

Jeg hater å bruke barnevakt, og trives best med sammen med vesla, og slik er det i min omgangskrets. Du trenger ikke å tenne på alle plugger av den grunn. Dramaqueen!

Heldigvis trives de fleste sammen med barna sine, til tross for at ungene får lov til å sove hos besteforeldre og tanter og onkler av og til, så ser ikke helt vitsen med den komentaren, eller tror du det er slik at vi som lar barna sove borte ikke liker å være sammen med barna våre?

[Kassiopeia]

Ble du truffet? Haha, du må jo tåle at andre folk nødvendigvis ikke dele samme mening som deg, eller handler likt som deg.

Jeg hater å bruke barnevakt, og trives best med sammen med vesla, og slik er det i min omgangskrets. Du trenger ikke å tenne på alle plugger av den grunn. Dramaqueen!

Ta og jekk deg ned et par hakk da. Var du som sa bullshit om at det er mange barn som sover borte fra foreldrene sine før de er 2 år. Kanskje du skal heller høre litt på ditt eget råd om at ikke alle deler samme syn. Jeg kjenner omtrent like mange som har sovet borte fra ungen sin det første året, som jeg kjenner folk som ikke har gjort det. Det er ikke noe galt eller mer uvanlig med noen av delene, når alt kommer til alt så handler det rett og slett om når hver enkelt mor er klar for det. Forresten, hva får deg til å tro at du trives bedre med jenta di enn vi andre gjør med våre unger? Ærlig talt, tenkt deg litt om

[MockingJay]

Herregud, JA for det var virkelig det jeg skrev.

Jeg bare påpekte at det var bullshit at nesten alle barn sover borte fra foreldrene, også mener dere at på en eller annen måte har disset dere? Det sier jo mye mer om dere en om meg.

[Kassiopeia]

Herregud, JA for det var virkelig det jeg skrev.

Jeg bare påpekte at det var bullshit at nesten alle barn sover borte fra foreldrene, også mener dere at på en eller annen måte har disset dere? Det sier jo mye mer om dere en om meg.

Les innleggene dine en gang til, det er du som er veldig nedlatende og bedrevitende i dem. Du bør kanskje lese de andre innleggene også en gang til, for jeg kan ikke se at noen føler seg truffet.

[Jolene]

Jeg truer han ikke med at han ikke får se barnet sitt for jeg vet det ikke går, men jeg ØNSKER det ja... Har for øvrig aldri syntes at han var bra nok til å få barn med, dette var ikke planlagt...

Anonymous poster hash: d5808...b36

Hadde du ment han var så usikket burde du da vitterlig tatt abort, ikke straffe han på den måten du virker til å skulle gjøre... Stakkars mann og barn...