Verken far eller barn har glede av pappaperm?

[Gjest made4u]

Hjelper ikke at det er det dere tror er naturlig, så lenge det ikke er det kvinner flest ønsker. Mener du kvinner skal tvinges til å gå hjemme? Da har jeg forslag til passende land du kan flytte til...

Og pappaperm er høyst frivillig, slik foreldrepermisjon generelt er. Man har full mulighet til å ikke benytte seg av rettighetene man har.

Selvfølgelig skal ikke kvinner tvinges til å gå hjemme, dog er det ofte et naturlig ønske hos kvinnen at hun vil være hjemme med barn(a) når det er nødvendig. På samme måte som at det er mest naturlig at vi menn tar og føler sterkere forsørgeransvar.

[Gjest made4u]

Hva med de tilfellene hvor det er mor som tjener mest? For de tilfellene finnes, jeg er et av dem og tjente mer enn min mann. Man forsørger familien sammen, og ofte er det sånn at i de parene der begge jobber men kvinnen jobber deltid så har man også bruk for den inntekten i familien og man har ikke råd til å miste den. Da er kvinnens inntekt like viktig for at hjulene skal gå rundt og man ikke må kutte ned på livsstandarden. Alle menn er ikke i de høyere lønnsklasser, mange har en helt ordinær gjennomsnittslønn.

Unntaket heller enn regelen dette, men om han ikke kan få overtid og det økonomisk ikke strekker til, da må nødvendigvis rollene byttes litt om i større eller mindre grad.

[AnonymBruker]

Det sitatet var tatt litt ut av sammenheng. Det han sa var at De ikke har glede av perm når barnet er nyfødt og den aller første tiden.

Han legger til at pappaperm kan være kjempefint når barnet nærmer seg året!

Hva jeg mener om saken: http://hulemamma.wordpress.com/2014/01/16/kast-likestillingen-ut-av-vinduet/

Du klarer ikke å skrive hva du mener på diskusjonsforumet? Hva gjør du her da?

Anonymous poster hash: 07ca1...0cb

[Ariana]

Jeg synes faktisk mer synd på barn som har en far med slike holdninger enn barn som har foreldre som jobber mye. For en holdning å ha i utgangspunktet; "jeg vil ikke tilbringe tid med barna mine?" Hadde en eks som tenkte sånn, og det er greit nok, men det hadde det ikke vært hvis han a) hadde gitt uttrykk for holdningene eller b)lot det gå utover barna. Heldigvis var jeg smart nok til å ikke få barn med ham.

Sånn jeg ser det er dessuten tida med en baby mer verdt enn å tjene noen tusen mindre i noen måneder. Hvis man ikke kan unne seg det i to-tre måneder prioriterer man litt feil i mine øyne.

Endret 18. januar 2014 av Ariana

[AnonymBruker]

Det snakkes om at kvinner er kvinner verst men menn kan også være menn verst, det ser vi når menn sier at de er glade for å være sammen med barna sine, hvis de tar hensyn til andre planer familien har før de takker ja til en guttetur, når de tar permisjon, når de gjør såkalte kvinneoppgaver uten å plages av det. Da kommer machohylekoret om tøffelhelter, at menn må få lov til å være menn, at likestillingen har gått for langt, skikkelig menn går ikke på kafe osv., menn trykker hverandre ned i stedet for å støtte hverandres valg og anerkjenne at det å være ordentlig mann er så mye mer enn selve machorollen. Dette gjelder så klart ikke alle menn, ser stor sett de selverklærte machomennene som gjør dette. Menn, støtt hverandre i stedet for å trøkke hverandre ned. Du mister ikke tissen din om du deler på oppgavene hjemme og gjør såkalte kvinneoppgaver, tissen din mister heller ikke tiltrekningskraften sin.

Jeg kommer fra en rekke med nevenyttige kvinner som har vært vant til å klare mye alene og som har satt sin ære i å klare mye, men som aldri har vært redd for å be om hjelp når det har vært nødvendig. Når mannen er på sjøen eller på plattform så kan ikke gressklippingen vente til mannen er tilbake, da må kvinnen gjøre det også samt det som må gjøres i huset. Jeg liker ikke at det blir satt begrensninger for hva jeg skal ha lov til å gjøre av oppgaver, jeg gjør det jeg får til og det jeg ikke får til skaffer jeg hjelp til. Jeg kan fikse en gressklipper men av hensyn til min egen og andres sikkerhet bør jeg ikke settes til å hogge ved.

Jeg jobber i et advokatfirma hvor jeg ser resultatene av den tradisjonelle løsningen hvor kvinnen er hjemme og mannen står for inntekten, og ut fra det jeg ser der så skjønner jeg ikke at kvinner tar sjansen på å stå uten inntekt og uten pensjonsopptjening. Har sett nok av tilfeller der mannen står som eier av alt og mens alt er fred i hjemmet så er alt vårt, men så finner han kanskje en annen og da er det plutselig ikke vårt likevel. Selvfølgelig skal man ikke inngå et forhold og tenke at dette selvsagt skal ta slutt en gang, man inngår forhold for at det skal vare livet ut. Men noen ganger gjør det ikke det, og har du et hus til 5 millioner som er et ganske ordinært hus enkelte steder så kan det være greit å tenke på om du klarer å håndtere et lån på halvparten for å kjøpe ut mannen. For det har konsekvenser å være den som jobber hjemme og tar de tradisjonelle kvinneoppgavene. Hvordan folk velger å leve sammen får bli opp til dem, jeg legger meg ikke opp i om den ene er hjemmeværende men jeg håper de tar sine forholdsregler og sørger for at hun får pensjonssparing og ikke sitter på bar bakke i tilfelle det skulle skjære seg. Men jeg må innrømme at jeg tenker at kona til Robsahm er dristig som velger å være hjemme og bli forsørget med tanke på at dette er hans andre ekteskap, er det større sikkerhet for at dette ekteskapet skal vare livet ut enn det første?

Likestilling handler ikke om oppgavene hjemme, det handler om det som skjer utenfor hjemmet, jobb, utdanning, lønn osv. Hvor mange menn hadde tatt eller fått lov til å ta permisjon hvis ikke pappakvoten hadde blitt innført? Hvor mange arbeidsgivere hadde akseptert at en mannlig arbeidstaker ville ha permisjon for å tilbringe tid med småttisen sin? Tror dere han som sto fram og sa at ekte menn ikke triller barnevogn hadde gitt dere permisjon? Nå er ikke alt perfekt med pappakvoten, pappas del av permisjonen skulle vært lønnsmessig knyttet til egen lønn, ikke til mors lønn. Alle har ikke anledning til å ta ut permisjonen av diverse årsaker og det er jo synd for både dem og barna, men skal man kutte ut pappapermisjonen helt på grunn av disse? Er det da ikke bedre å jobbe for å forbedre løsningen slik at enda flere menn kan ta permisjon? Jeg ser at det er flere og flere par som ved skilsmisse har 50/50-samvær med barna, det er ikke like selvfølgelig at far kun har helgesamvær annenhver uke lenger.

Jeg syns at noen kvinner er historieløse, det er bare 100 år siden kvinner fikk stemmerett, det er enda kortere siden vi fikk mulighet til å ta så lang permisjon som vi har i dag.

Menn er menn uansett hva de gjør, det er ikke oppgavene de utfører som definerer dem som menn. Så støtt hverandres valg i stedet for å "disse" mennene som velger annerledes enn dere.

Anonymous poster hash: 25e56...29c

[AnonymBruker]

*Snipp*

Anonymous poster hash: 25e56...29c

Er til dels enig med deg, menn må selvfølgelig ta sin del av ansvaret og ikke rakke ned på de som tar "utradisjonelle valg". Likevel er jo hvilke meninger man gir uttrykk for i privat sammenheng ikke gjøre noe med uten videre, og samtidig vet man jo at det er de som skriver høyest som gjerne kommer til uttrykk. De fleste fedre sier nok ikke så mye om det i offentlige sammenhenger men har det likevel fint i pappaperm. Jeg har hvert fall ikke møtt en eneste kompis som ikke har villet ha pappapermisjon til nå.

Det man derimot kan gjøre noe med er å legge til rette for at pappepermisjon fortsetter å være en ordning. Høyre jobber for at den skal fjernes, noe som for veldig mange vil føre til at man blir presset til å ikke ta det ut. Om det skjer vil det ikke komme noen ytterligere holdningsendring, snarere tvert imot, når det blir veldig tydelig for mange fedre at permisjon blir noe som er forbeholdt mor. Dette med "valgfrihet" som så mange snakker så høyt om er dessverre totalt urealistisk. Det vil kun være de med relativt stor frihet i jobben som vil få mulighet til å ta ut pappaparm, resten av røkla vil bli avskåret. Jeg tror vi vil se en reversering av arbeidsfordelingen lønnet arbeid/arbeid i hjemmet slik man har sett i Danmark dersom ordningen blir avskaffet.

Pappaperm er heller på ingen måte med på å kun påvirke menns holdninger. Mange kvinner har også fortsatt tradisjonelle oppfatninger av hvem som skal bidra med hva og velger oftere enn man liker å tro menn som kan være gode forsørgere med bra inntekt og ambisjoner. Forsvinner pappapermen tror jeg at vi også reverserer denne utviklingen og vi blir igjen fanget av de tradisjonelle kjønnsrollene og som resultat tror jeg det bare blir ennå flere barnløse fedre. Det vil kun være de mest ressurssterke mennene som får mulighet til å danne sin egen familie om de ønsker det.

Anonymous poster hash: 500a2...ce4

[AnonymBruker]

Er til dels enig med deg, menn må selvfølgelig ta sin del av ansvaret og ikke rakke ned på de som tar "utradisjonelle valg". Likevel er jo hvilke meninger man gir uttrykk for i privat sammenheng ikke gjøre noe med uten videre, og samtidig vet man jo at det er de som skriver høyest som gjerne kommer til uttrykk. De fleste fedre sier nok ikke så mye om det i offentlige sammenhenger men har det likevel fint i pappaperm. Jeg har hvert fall ikke møtt en eneste kompis som ikke har villet ha pappapermisjon til nå.

Det man derimot kan gjøre noe med er å legge til rette for at pappepermisjon fortsetter å være en ordning. Høyre jobber for at den skal fjernes, noe som for veldig mange vil føre til at man blir presset til å ikke ta det ut. Om det skjer vil det ikke komme noen ytterligere holdningsendring, snarere tvert imot, når det blir veldig tydelig for mange fedre at permisjon blir noe som er forbeholdt mor. Dette med "valgfrihet" som så mange snakker så høyt om er dessverre totalt urealistisk. Det vil kun være de med relativt stor frihet i jobben som vil få mulighet til å ta ut pappaparm, resten av røkla vil bli avskåret. Jeg tror vi vil se en reversering av arbeidsfordelingen lønnet arbeid/arbeid i hjemmet slik man har sett i Danmark dersom ordningen blir avskaffet.

Pappaperm er heller på ingen måte med på å kun påvirke menns holdninger. Mange kvinner har også fortsatt tradisjonelle oppfatninger av hvem som skal bidra med hva og velger oftere enn man liker å tro menn som kan være gode forsørgere med bra inntekt og ambisjoner. Forsvinner pappapermen tror jeg at vi også reverserer denne utviklingen og vi blir igjen fanget av de tradisjonelle kjønnsrollene og som resultat tror jeg det bare blir ennå flere barnløse fedre. Det vil kun være de mest ressurssterke mennene som får mulighet til å danne sin egen familie om de ønsker det.

Anonymous poster hash: 500a2...ce4

Helt klart, enig med deg på alle punkter. Dessverre er også kvinner selv en bremsekloss på dette området, det er fortsatt en del tradisjonelle valg i forhold til forsørgelse.

AnonymBruker, on 20 Jan 2014 - 08:49

Anonymous poster hash: 25e56...29c

[Gjest Blanchefleur]

Det er du og alle besserwisserne som bør åpne noen bøker først

Anonymous poster hash: 500a2...ce4

Og hvilke bøker er det, om jeg kan spørre?

[Gjest Blanchefleur]

Du kan ikke påstå at det er høyst individuelt at det er forskjell mellom kjønnene eller at barnet i sine første levemåneder har større behov for nærhet med sin mor enn sin far?! Glemt biologien?

Dette er et ormebol blant feministene. Her skal vi ikke se på barnets behov - her skal kun kvinnens egne realiseringer sees på med viktighet.

[Gjest New_Girl]

Dette er et ormebol blant feministene. Her skal vi ikke se på barnets behov - her skal kun kvinnens egne realiseringer sees på med viktighet.

Dersom mor ikke ammer og far er med på å gi mat fra begynnelsen, hva eksakt er det som gjør mor til en bedre omsorgsperson for babyen enn far?

Og jeg er ikke feminist hvis det skulle ha noe betydning.

[Gjest Blanchefleur]

Dersom mor ikke ammer og far er med på å gi mat fra begynnelsen, hva eksakt er det som gjør mor til en bedre omsorgsperson for babyen enn far?

Og jeg er ikke feminist hvis det skulle ha noe betydning.

Mor bør og skal amme hvis ikke fysisk sykdom setter en stopper for det. Å ikke amme (når mulig) er direkte omsorgssvikt.

I tillegg er kvinner mer egnet som omsorgspersoner i en alder hvor barnet trenger mye pleie. Si hva du vil, men for menn flest er dette områder som ligger langt fra det som ligger dem naturlig. Dette gjenspeiler seg også i kvinneandelen i typiske omsorgsyrker. Menn er ikke en mindre viktig omsorgsperson i det store bildet, men akkurat i spedbarnsårene er mor viktigst og slik vil det alltid være.

Endret 20. januar 2014 av Blanchefleur

[Gjest New_Girl]

Mor bør og skal amme hvis ikke fysisk sykdom setter en stopper for det. Å ikke amme (når mulig) er direkte omsorgssvikt.

I tillegg er kvinner mer egnet som omsorgspersoner i en alder hvor barnet trenger mye pleie. Si hva du vil, men for menn flest er dette områder som ligger langt fra det som ligger dem naturlig. Dette gjenspeiler seg også i kvinneandelen i typiske omsorgsyrker. Menn er ikke en mindre viktig omsorgsperson i det store bildet, men akkurat i spedbarnsårene er mor viktigst og slik vil det alltid være.

Det er mange grunner til at mor ikke ammer, men det var ikke poenget.

På grunn av hastesnitt så var jeg kraftig redusert og hadde store smerter et par uker etter fødsel. Bortsett fra ammingen så gjorde pappaen stort sett alt. Og det kom like naturlig(eller like lite naturlig) for han som for meg. Så min erfaring sier at far er en likeverdig omsorgsperson også i babyene aller første levetid. Jeg husker også at jeg ble lei meg fordi det så ut til at babyen var mer knyttet til pappaen enn meg. Til tross for at det var jeg som ga mat og at jeg liksom i kraft av å være kvinne skal være en viktigere person for barnet.

[Gjest Blanchefleur]

Det er mange grunner til at mor ikke ammer, men det var ikke poenget.

På grunn av hastesnitt så var jeg kraftig redusert og hadde store smerter et par uker etter fødsel. Bortsett fra ammingen så gjorde pappaen stort sett alt. Og det kom like naturlig(eller like lite naturlig) for han som for meg. Så min erfaring sier at far er en likeverdig omsorgsperson også i babyene aller første levetid. Jeg husker også at jeg ble lei meg fordi det så ut til at babyen var mer knyttet til pappaen enn meg. Til tross for at det var jeg som ga mat og at jeg liksom i kraft av å være kvinne skal være en viktigere person for barnet.

At fedre stiller opp når de har perm og hvis mor blir syk tar jeg som en selvfølge, det er ikke det jeg sier.

Det at en mann skal være hjemme med barn i 2-3 år er ikke naturlig for dem. Og vær ærlig; hadde du tent på en mann som ble i hallelujah-stemning av å snakke om smekkemerker, babyklær og rumpeoljer?

La nå menn få være menn.

[Gjest New_Girl]

At fedre stiller opp når de har perm og hvis mor blir syk tar jeg som en selvfølge, det er ikke det jeg sier.

Det at en mann skal være hjemme med barn i 2-3 år er ikke naturlig for dem. Og vær ærlig; hadde du tent på en mann som ble i hallelujah-stemning av å snakke om smekkemerker, babyklær og rumpeoljer?

La nå menn få være menn.

Poenget var at han gikk helt naturlig inn i rollen som omsorgsperson.

Og jeg snakker ikke om slike ting selv, er det det som er å være kvinne? Er jeg mindre feminin om jeg ikke prater om bæsjebleier og gulping?

Du sitter ikke på definisjonen av det å være menn. De kommer ikke støpt i samme mal alle sammen. Akkurat som vi kvinner ikke gjør det.

[Ariana]

Det snakkes om at kvinner er kvinner verst men menn kan også være menn verst, det ser vi når menn sier at de er glade for å være sammen med barna sine, hvis de tar hensyn til andre planer familien har før de takker ja til en guttetur, når de tar permisjon, når de gjør såkalte kvinneoppgaver uten å plages av det. Da kommer machohylekoret om tøffelhelter, at menn må få lov til å være menn, at likestillingen har gått for langt, skikkelig menn går ikke på kafe osv., menn trykker hverandre ned i stedet for å støtte hverandres valg og anerkjenne at det å være ordentlig mann er så mye mer enn selve machorollen. Dette gjelder så klart ikke alle menn, ser stor sett de selverklærte machomennene som gjør dette. Menn, støtt hverandre i stedet for å trøkke hverandre ned. Du mister ikke tissen din om du deler på oppgavene hjemme og gjør såkalte kvinneoppgaver, tissen din mister heller ikke tiltrekningskraften sin.

Jeg kommer fra en rekke med nevenyttige kvinner som har vært vant til å klare mye alene og som har satt sin ære i å klare mye, men som aldri har vært redd for å be om hjelp når det har vært nødvendig. Når mannen er på sjøen eller på plattform så kan ikke gressklippingen vente til mannen er tilbake, da må kvinnen gjøre det også samt det som må gjøres i huset. Jeg liker ikke at det blir satt begrensninger for hva jeg skal ha lov til å gjøre av oppgaver, jeg gjør det jeg får til og det jeg ikke får til skaffer jeg hjelp til. Jeg kan fikse en gressklipper men av hensyn til min egen og andres sikkerhet bør jeg ikke settes til å hogge ved.

Jeg jobber i et advokatfirma hvor jeg ser resultatene av den tradisjonelle løsningen hvor kvinnen er hjemme og mannen står for inntekten, og ut fra det jeg ser der så skjønner jeg ikke at kvinner tar sjansen på å stå uten inntekt og uten pensjonsopptjening. Har sett nok av tilfeller der mannen står som eier av alt og mens alt er fred i hjemmet så er alt vårt, men så finner han kanskje en annen og da er det plutselig ikke vårt likevel. Selvfølgelig skal man ikke inngå et forhold og tenke at dette selvsagt skal ta slutt en gang, man inngår forhold for at det skal vare livet ut. Men noen ganger gjør det ikke det, og har du et hus til 5 millioner som er et ganske ordinært hus enkelte steder så kan det være greit å tenke på om du klarer å håndtere et lån på halvparten for å kjøpe ut mannen. For det har konsekvenser å være den som jobber hjemme og tar de tradisjonelle kvinneoppgavene. Hvordan folk velger å leve sammen får bli opp til dem, jeg legger meg ikke opp i om den ene er hjemmeværende men jeg håper de tar sine forholdsregler og sørger for at hun får pensjonssparing og ikke sitter på bar bakke i tilfelle det skulle skjære seg. Men jeg må innrømme at jeg tenker at kona til Robsahm er dristig som velger å være hjemme og bli forsørget med tanke på at dette er hans andre ekteskap, er det større sikkerhet for at dette ekteskapet skal vare livet ut enn det første?

Likestilling handler ikke om oppgavene hjemme, det handler om det som skjer utenfor hjemmet, jobb, utdanning, lønn osv. Hvor mange menn hadde tatt eller fått lov til å ta permisjon hvis ikke pappakvoten hadde blitt innført? Hvor mange arbeidsgivere hadde akseptert at en mannlig arbeidstaker ville ha permisjon for å tilbringe tid med småttisen sin? Tror dere han som sto fram og sa at ekte menn ikke triller barnevogn hadde gitt dere permisjon? Nå er ikke alt perfekt med pappakvoten, pappas del av permisjonen skulle vært lønnsmessig knyttet til egen lønn, ikke til mors lønn. Alle har ikke anledning til å ta ut permisjonen av diverse årsaker og det er jo synd for både dem og barna, men skal man kutte ut pappapermisjonen helt på grunn av disse? Er det da ikke bedre å jobbe for å forbedre løsningen slik at enda flere menn kan ta permisjon? Jeg ser at det er flere og flere par som ved skilsmisse har 50/50-samvær med barna, det er ikke like selvfølgelig at far kun har helgesamvær annenhver uke lenger.

Jeg syns at noen kvinner er historieløse, det er bare 100 år siden kvinner fikk stemmerett, det er enda kortere siden vi fikk mulighet til å ta så lang permisjon som vi har i dag.

Menn er menn uansett hva de gjør, det er ikke oppgavene de utfører som definerer dem som menn. Så støtt hverandres valg i stedet for å "disse" mennene som velger annerledes enn dere.

Anonymous poster hash: 25e56...29c

Jeg tror egentlig mye av dette (dessverre) faller seg naturlig. Min eks var også advokat, og selv om jeg absolutt tjener helt greit (over gjennomsnittet), tjente han en god del mer enn meg, og han mente at det i seg selv var en god grunn til at jeg burde ta min andel av permisjonen dersom vi fikk barn, og vel så det. I tillegg er det kultur for (iallfall i enkelte firmaer) at menn helst ikke bør ta perm, og arbeidsgiver heller kompenserer med å betale lønn de ukene han likevel jobber. Rent praktisk kan jeg forstå at mange velger å gå for den mest praktiske løsningen.

Når det er sagt, er jeg enig i at det er ganske merkelig at kvinner i dag fremdeles lar seg forsørge, spesielt når antall skilsmisser er på nesten 50 prosent.

Selv om Norge på mange måter er et likestilt land tror jeg dessverre mange må bli tvunget til å involvere mannen mer for at det skjer i praksis. Har også inntrykk av at mange (les; ikke alle!) som er i et forhold hvor han tjener mest ofte er ganske tradisjonelle, og mange av kvinnene ønsker å jobbe redusert når de får barn. Ser bare på min egen bekjentskapkrets at kvinner som har like høy, eller høyere utdannelse som mannen sjeldnere jobber redusert. Likevel må alle ta sine egne valg, og kvinner må gjerne jobbe redusert hvis de ønsker det, men da kan ikke de samme kvinnene klage når de får tilsvarende få pensjonspoeng eller går ut av skilsmissen som den tapende part, rent økonomisk.

Endret 20. januar 2014 av Ariana

[Ariana]

At fedre stiller opp når de har perm og hvis mor blir syk tar jeg som en selvfølge, det er ikke det jeg sier.

Det at en mann skal være hjemme med barn i 2-3 år er ikke naturlig for dem. Og vær ærlig; hadde du tent på en mann som ble i hallelujah-stemning av å snakke om smekkemerker, babyklær og rumpeoljer?

La nå menn få være menn.

Personlig tror jeg ikke at det er så veldig naturlig for verken mor eller barn å gå hjemme i 2+ år. At man ikke ønsker å sende barnet i barnehagen det første halvannet- to årene kan jeg forstå, men etter det er det etter min mening kvinnens preferanser det tas mest hensyn til hvis hun fremdeles er hjemmeværende.