Overkjørt av svigermor.

[ViljaH]

Hva med å "ikke være hjemme" et par-tre ganger hun allerede har kjørt halvveis.

Litt slemt kanskje, men hun kan jo ikke forvente at dere er tilgjengelig til enhver tid.

Jeg hadde løpt ut av huset, bokstavelig talt. En plutselig gåtur eller joggetur, bare for å ikke være tilgjengelig..

[AnonymBruker]

Høyres ut som om du er litt hårsår, TS.

Utfrå det du skriv, så virkar det som om intensjonen hennar er at ho vil deg det beste. Ho vil at du skal slappe av.

Husk at ho er i ein heilt annan generasjon, der dette er meir typisk enn vår.

Og viss det verkeleg er sånn at du ikkje klarer å unngå at dette går det på nervene, så må du seie i frå til ho. Skikkeleg. Under fire auge, der du roleg og konstruktivt forklarer kva ho gjer og korleis dette påverkar deg.

Word

Anonymous poster hash: a7003...7c4

[Vasilisa]

Jeg trodde denne tråden skulle handle om en som bokstavlig talt ble overkjørt av svigermor..

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode råd! Hun har ikke vært her eller tatt kontakt med meg etter episodene i jula. Hun har derimot snakket litt med samboeren, men begynte å klage på at jeg var for pirkete, at det ikke er lurt å leve helt steril, man burde omgi seg med litt bakterier osv.

Men jeg har fått mange gode råd og har liksom en kjøreplan til neste gang hun gjør eller sier noe til meg. Ikke dra opp ting som har skjedd tidligere, overhøre henne når hun klager og snakkes nedsettende om ting vi har som ikke har blitt gitt av henne.

Og dersom hun legger seg borti sånn som matlaging,klesvask eller koppvask så skal jeg bare si rolig og bestemt at jeg gjør ting på min måte. Og viss hun fortsetter å spørre hundre spørsmål om hvorfor vi ikke gjør akkurat sånn som hun gjør så kommer jeg til å fortelle det. Og dersom ting ikke bedrer seg, så får jeg gjøre som en bruker skrev, rett og slett oppdra henne. Som flere av dere har skrevet er det jeg som bestemmer om hun skal få bestemme over meg. Derfor er det viktig å si klart å tydelig fra at man ikke lar seg herse med.

Kjæresten min har aldri hatt samboer før, så hun føler sikkert at hun "mister" ham. Dermed må hun markere seg over alt for å vise at hun er i livet hans. I tillegg liker hun oppmerksomhet. Derfor kaprer hun alt av bursdager osv i familien for at hun skal få vise hvor flink hun er. Og at alle skal berømme henne om hvor mye hun står på, og så flink hun er å hjelpe til, at alle skal takke henne, osv.

En ting er iallefall klart, dette har gått langt utover vanlig "omsorg" og bare ment som hjelp.. Meste parten av det hun gjør gagner ikke oss på noen som helst måte.

Anonymous poster hash: b3d3e...40b

[Ellie]

Huff, dette svigermortullet er mer utbredt enn jeg trodde. Jeg er nå heldig som har verdens beste svigermor, vi er gode venner og hun holder seg langt unna ting som er mellom meg og sønnen hennes. Jeg har ingen erfaringer så har ikke så mye å tilføye, annet enn at det er trist at enkelte mødre er sånn.

[kokkos]

Du overreagerer ikke, ts. Jeg hadde aldri finni meg i at noen oppførte seg sånn i mitt hus. Du og sin samboer må få sagt grundig og ordentlig i fra, og det i god tid før eventuelle barn. Jeg forstår oppriktig ikke at du er så redd for å komme på kant med henne, slik som den andre svigerdattera har gjort. Det nåværende forholdet høres så elendig ut at det ikke er noe å spare på uansett.

[AnonymBruker]

Du overreagerer ikke, ts. Jeg hadde aldri finni meg i at noen oppførte seg sånn i mitt hus. Du og sin samboer må få sagt grundig og ordentlig i fra, og det i god tid før eventuelle barn. Jeg forstår oppriktig ikke at du er så redd for å komme på kant med henne, slik som den andre svigerdattera har gjort. Det nåværende forholdet høres så elendig ut at det ikke er noe å spare på uansett.

Jeg finner meg heller ikke i sånt nå lenger. Jeg hører hvordan hun snakker om den andre svigerdatteren. Hun er negativ til alt hun foretar seg, snakker veldig nedlatende om henne til alle. Jeg vil ikke at hun skal gå rundt å snakke sånn om meg også. Jeg vil at vi skal kunne dra dit på besøk uten at alt skal føles merkelig og at vi ikke snakker. Jeg ønsker at fremtidige barnebarn skal slippe å "velge" side, for de havner ofte i midten. Jeg vil ikke at hun ikke skal hakke på meg foran barna osv.

Anonymous poster hash: b3d3e...40b

[kokkos]

Jeg finner meg heller ikke i sånt nå lenger. Jeg hører hvordan hun snakker om den andre svigerdatteren. Hun er negativ til alt hun foretar seg, snakker veldig nedlatende om henne til alle. Jeg vil ikke at hun skal gå rundt å snakke sånn om meg også. Jeg vil at vi skal kunne dra dit på besøk uten at alt skal føles merkelig og at vi ikke snakker. Jeg ønsker at fremtidige barnebarn skal slippe å "velge" side, for de havner ofte i midten. Jeg vil ikke at hun ikke skal hakke på meg foran barna osv. Anonymous poster hash: b3d3e...40b

Vel, ut fra beskrivelsen du gir av henne tror jeg ikke det er et alternativ. Jeg tror du enten må tillate henne å oppføre seg som hun gjør i deres hjem, at hun kjører over deg, ominnreder kjøkkenskap, skifter duker, og det er ikke veldig vanskelig å tenke seg til hvordan det kommer til å bli om det kommer barnebarn inn i bildet. Er det sannsynlig at hun plutselig blir noe mindre overkjørende og mer respektfull da? Eller du kan sette deg i respekt, og heller leve med at hun prater dritt om deg. Lett valg, spør du meg. Og forøvrig: alle som kjenner henne mer enn bare overfladisk tar vel ikke nødvendigvis alt hun sier for god fisk?

[AnonymBruker]

Vel, ut fra beskrivelsen du gir av henne tror jeg ikke det er et alternativ. Jeg tror du enten må tillate henne å oppføre seg som hun gjør i deres hjem, at hun kjører over deg, ominnreder kjøkkenskap, skifter duker, og det er ikke veldig vanskelig å tenke seg til hvordan det kommer til å bli om det kommer barnebarn inn i bildet. Er det sannsynlig at hun plutselig blir noe mindre overkjørende og mer respektfull da? Eller du kan sette deg i respekt, og heller leve med at hun prater dritt om deg. Lett valg, spør du meg. Og forøvrig: alle som kjenner henne mer enn bare overfladisk tar vel ikke nødvendigvis alt hun sier for god fisk?

Ja, det er det jeg også har tenkt. At jeg har intet valg, for å ha det som dette er uaktuelt. Men jeg har jo villet gjort det på den mest skånsomme måten, derfor måtte jeg spørre litt i rundt her inne. I tillegg har jeg hatt litt behov for å lufte dette. Jeg prøver å ikke "klage" på henne så mye til samboeren min, ettersom det faktisk er snakk om hans mor. Selv om han selv blir oppgitt over oppførselen hennes. Nei, de nærmeste som kjenner meg kommer vel mest sannsynlig ikke til å tro alt hun sier. Men jeg frykter jo litt for de som bor et stykke unna, som jeg møter sjeldent og ikke har møtt. Men det får bare være opp til meg å motbevise. Det er uansett ikke sånn at svigermor er ond, så hun setter jo ikke ut rykter og lignende. Er bare at hun kan finne på å si at jeg er så fin på ting, er for godt vandt, sur, sta, vanskelig, dominerende ovenfor samboeren, alltid må få viljen min osv. Så det er ikke ting som er alvorlig i så måte, bare irriterende at det må være sånn.

Men jeg vet heldigvis litt mer om hvordan jeg skal angripe lignende situasjoner i fremtiden!

Anonymous poster hash: b3d3e...40b