Overkjørt av svigermor.

[Lou Salome]

Jeg syns du virker litt vanskelig også jeg. Ingen grunn til å fortelle svigermor at der du velger å ha kasserollene dine er så mye bedre og praktisk enn der hun ville satt dem, eller at du er så mye mer hygienisk, eller at når du forteller om ditt politiske standpunkt "forklarer du henne hvorfor ting er som de er". Høres ganske steilt ut. Jeg hadde overhodet ikke likt at svigermor tok seg til rette mht duker og bilder, men jeg ville aldri ha inngitt meg på noen diskusjoner med henne. Og den der oppvaskmaskinhistorien skjønte jeg ikke en gang.

Dere to kommer nok aldri til å bli venner.

Mannen din må sette grenser, for eksempel si nei til uanmeldte middagsbesøk. Hadde noen skifta duk eller spikra en spiker i min vegg hadde jeg blitt kjempesur, og det bør du også bli, for ikke å snakke om han. Hun har ingenting ubedt på ditt kjøkken å gjøre, langt mindre med din klesvask eller skuffer. Ha dem mindre på besøk, og si nei til all "hjelp". Er de på besøk, er de gjester, og må behandles som det og oppføre seg som det.

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg er litt mer nøye på ting er blant annet at jeg er allergisk mot støv og sånt.. Derfor har jeg samme standard på alt av vasking og støvsuging.. Men det betyr ikke at jeg har støv på hjernen og flyr rundt med vaskekost og bøtte annenhver dag.

TS

Anonymous poster hash: b3d3e...40b

[AnonymBruker]

Jeg syns du virker litt vanskelig også jeg. Ingen grunn til å fortelle svigermor at der du velger å ha kasserollene dine er så mye bedre og praktisk enn der hun ville satt dem, eller at du er så mye mer hygienisk, eller at når du forteller om ditt politiske standpunkt "forklarer du henne hvorfor ting er som de er". Høres ganske steilt ut. Jeg hadde overhodet ikke likt at svigermor tok seg til rette mht duker og bilder, men jeg ville aldri ha inngitt meg på noen diskusjoner med henne. Og den der oppvaskmaskinhistorien skjønte jeg ikke en gang.

Dere to kommer nok aldri til å bli venner.

Mannen din må sette grenser, for eksempel si nei til uanmeldte middagsbesøk. Hadde noen skifta duk eller spikra en spiker i min vegg hadde jeg blitt kjempesur, og det bør du også bli, for ikke å snakke om han. Hun har ingenting ubedt på ditt kjøkken å gjøre, langt mindre med din klesvask eller skuffer. Ha dem mindre på besøk, og si nei til all "hjelp". Er de på besøk, er de gjester, og må behandles som det og oppføre seg som det.

Jeg sa og synes å huske at jeg også skrev. At det var for meg, og det la jeg trykk på når jeg sa det til henne også.. At det var lettvint for meg, ikke nødvendigvis for henne. Og det er jo såklart mye mer hygienisk og vaske ting på 65 grader i en vaskemaskin enn på pisslunket vann i en kjøkkenkum. Det samme gjelder jo klær. Og det jeg forklarte henne var sånne enkle ting om politiske prosesser.. Som blant annet at hun klagde på noe rett etter valget, lenge før den nye regjeringen hadde tatt over.. Det er bare sånne ting hun ikke vet. Og da er det ok å fortelle at du kan ikke skylde på noen som ikke bestemmer.. Sånne ting, det tåler hun ikke. Jeg forklarte ikke hvorfor min mening var den rette, viss det var sånn jeg formulerte meg beklager jeg det.

Som sagt hun melder sin ankomst rett før de er her.. Hun ringer etter at de har begynt på vegen for at jeg kan si at det passer. En gang var vi borte når hun ringte, så da kom hun heller uanmeldt senere på kvelden. "stakk innom en tur før jeg dro hjem."

Anonymous poster hash: b3d3e...40b

[AnonymBruker]

Jeg hadde oversett henne. En god del av disse tingene gjør hun jo fordi hun tror hun hjelper. Ville oversett så langt det lar seg gjøre eller momlet forsiktig at "jaja, vi gjør nok ting litt annerledes her hos oss vi da". Det med maskinem er jo ikke krise. Den ødlegges ikke av en slik vask, ville bare tatt ut litt, rensa filteret og satt på på ny. Husfreden er verdt mer enn slike kamper som man kan lære seg å overhøre

Anonymous poster hash: 286ff...ba1

Nei. En overser faktisk ikke at voksne folk har ekstremt dårlig selvinnsikt. Da blir det nemlig bare verre. Her må TS inn og gjøre jobben svigermors foreldre skulle ha gjort: grunnleggende barneoppdragelse. Og når hennes foreldre ikke tok tak så er det hennes manns ansvar å oppdra henne eller ikke få barn med henne. Deretter blir det hennes barns oppgave. Når de ikke tar tak faller oppgaven på andre slektninger.

Jeg har selv tatt tak i slike slektninger, og det MÅ til. Voksne folk skal ikke slippe unna med noe som barn ville fått grundig kjeft for bare fordi de er voksne. Jeg finner meg ikke i at folk trakker utenfor fordi de "bare er sånn" (aka ikke gidder være høflige). Og som resultat ville ingen noensinne funnet på å trakke over mine grenser. Eller, de gjør det kun en eneste gang.

Så, ts, avtal med mannen at dere setter svigermor ned. Forklar henne basic høflighet hos andre. Og så sier dere at hun får en sjanse pr mnd. Bryter hun reglene tiltaler dere det (høflig). Unskylder hun seg og endrer adferd er det ok, gjør hun ikke det så er hun ikke velkommen på x antall uker. Gjennta. Som med barn så viser dere ingen vilje til kompromiss. Velger hun å ikke godta så må dere enten kutte kontakt eller nekte damen å komme inn døren hos dere. Slike damer tråkker over alle grenser, og hun vil oppføre seg like ubehøvlet og ufint mot ev. barnebarn, så dersom dere tenker ha barn er det deres ansvar (som foreldre) å oppdra svigermor før flere barn enn hennes egne blir utsatt for denne hersketeknikken forkledd som "omsorg".

Anonymous poster hash: 4c766...0cd

[wondergirl]

Hun tar seg jo veldig til rette hos dere, jeg skjønner deg godt, jeg. Hadde det handlet om en håndsrekning i ny og ne, hadde det vært noe annet, men hun går jo langt over streken. Det hjelper jo heller ikke at dere har ulik standard mtp hva som er rent nok, men det er ikke tema her, synes jeg (synes forresten mange som er godt voksne vasker dårlig, men tror det også kan ha noe å gjøre med at de ser dårligere).

Her er det sønnen din som må på banen. Neste gang de kommer på overraskelsesbesøk, må HAN si at dere har andre planer, og at det var synd de ikke ga beskjed litt før (uvesentlig om dere har det eller ikke). Kommer de uanmeldt, er dere jammen akkurat på vei ut, så synd at de ikke hadde avtalt med dere!

HAN må sørge for å sysselsette henne når hun er hos dere, evt si MAMMA SiTT NED, dette ordner Kari (eller hva du nå heter :-) ). Han kan tillate seg mye mer før deres forhold blir dårlig enn det du kan. Om du får skylda, er et annet spm...

[Yesterday]

Må være søstra til min svigermor

Vi hadde et fint forhold frem til jeg ble gravid, da begynte hun å skulle bestemme. Hun skulle være med på fødselen, flytte inn til oss i noen uker etter fødselen (vi har en knøtt leilighet), bestemme vogn, tvang på meg rosa klær til min sønn (hun la de igjen hos oss, jeg ga de tilbake etter å ha sagt nei takk iallefall 5 ganger) og mye annet. Hun ødela den første tiden vi skulle være lykkelige som ferske foreldre, fordi hun protesterte på navnvalget vårt. Lagde et helvete! Kalte meg for ei dårlig mor fordi jeg ville bestemme div selv for mitt barn, og kjeftet på samboer og kalte han for en idiot fordi hun mener at han lar seg manipulere av meg. Samboer kjente henne ikke igjen og ble veldig lei seg. Hun kom med en bitteliten unnskyldning, men vi var ikke langt unna å bryte all kontakt med henne da. Nå er det sånn at hun hele tiden river gutten vår ut av armene våre og hun skjønner ikke hvorfor han begynner å hylskrike da. Hun skal selvsagt få lov å holde han men å få han er mye bedre. Han skriker aldri når jeg gir han til noen andre, men å bli revet ut av armene til sin mamma eller pappa er selvsagt ikke behagelig for en liten baby. Så jeg ser for meg at han ikke kommer til å like henne på en stund. Dette er en miniversjon av min historie. Så du skal vite at du ikke er alene.

Når det gjelder ting svigermor sier så har jeg begynt å lukke ørene (vanskelig ja) og når hun kjøper ting så sier jeg nei takk om jeg ikke vil ha tingen, uansett hvor sur hun blir. Svigerforeldrene mine bor heldigvis et godt stykke unna så hun har ikke hatt sjansen til å gjøre om i leiligheten, men jeg ser for meg at hun kunne gjort det. Går det ikke an å snakke med svigermora di i det hele tatt? Kan samboeren din si i fra? Kan hende at hun tar det bedre om det kommer fra han. Men si iallefall fra hver gang hun gjør noe du ikke liker, jo oftere hun hører det jo lettere går det inn, forhåpentligvis.

Har ikke så veldig mange råd selv, kunne trengt hjelp selv Min svigermor går ikke an å snakke med.

[AnonymBruker]

Nei. En overser faktisk ikke at voksne folk har ekstremt dårlig selvinnsikt. Da blir det nemlig bare verre. Her må TS inn og gjøre jobben svigermors foreldre skulle ha gjort: grunnleggende barneoppdragelse. Og når hennes foreldre ikke tok tak så er det hennes manns ansvar å oppdra henne eller ikke få barn med henne. Deretter blir det hennes barns oppgave. Når de ikke tar tak faller oppgaven på andre slektninger.

Jeg har selv tatt tak i slike slektninger, og det MÅ til. Voksne folk skal ikke slippe unna med noe som barn ville fått grundig kjeft for bare fordi de er voksne. Jeg finner meg ikke i at folk trakker utenfor fordi de "bare er sånn" (aka ikke gidder være høflige). Og som resultat ville ingen noensinne funnet på å trakke over mine grenser. Eller, de gjør det kun en eneste gang.

Så, ts, avtal med mannen at dere setter svigermor ned. Forklar henne basic høflighet hos andre. Og så sier dere at hun får en sjanse pr mnd. Bryter hun reglene tiltaler dere det (høflig). Unskylder hun seg og endrer adferd er det ok, gjør hun ikke det så er hun ikke velkommen på x antall uker. Gjennta. Som med barn så viser dere ingen vilje til kompromiss. Velger hun å ikke godta så må dere enten kutte kontakt eller nekte damen å komme inn døren hos dere. Slike damer tråkker over alle grenser, og hun vil oppføre seg like ubehøvlet og ufint mot ev. barnebarn, så dersom dere tenker ha barn er det deres ansvar (som foreldre) å oppdra svigermor før flere barn enn hennes egne blir utsatt for denne hersketeknikken forkledd som "omsorg".

Anonymous poster hash: 4c766...0cd

Du har mye rett i dette. Det er noe med hennes sosiale antenner.. Hun andre svigerdatter sier det samme. Der holdt hun på å ta over hele barnedåpen. Klagde på navn på barnet, fordi det var så moderne osv.

Hun er også sånn mot egne søsken når de arrangerer ting. Hun tok opp dette med meg om hennes søster.. Om at hun alltid måtte stille opp å lage mat og ordne ting hos søsteren fordi det ikke var hennes sterkeste side, at hun ikke var flink osv. Samboeren min sa han hadde vært hos sin tante alene en gang som ungdom, og at det var ikke det at hun ikke var flink å lage mat og ordne ting. Det var bare at hun ble overkjørt av sin eldste søster.. Hun er syk, så hun orker ikke bruke energi på sånne ting.. Så problemet er ikke bare med meg.. Hun vil overta alt hun skal delta på, hun vil arrangere, hun vil være vertinne, hun vil at ting skal gjøres på hennes måte. Uansett om hun er hjemme eller borte. Hun skal bestemme. Punktum. Både mannen og hennes 3 barn er skikkelige sånn sett. Det er bare hun som har problemer med å skille hva som er hjelp og hva som er overtramp..

Anonymous poster hash: b3d3e...40b

[Yesterday]

Hun tar seg jo veldig til rette hos dere, jeg skjønner deg godt, jeg. Hadde det handlet om en håndsrekning i ny og ne, hadde det vært noe annet, men hun går jo langt over streken. Det hjelper jo heller ikke at dere har ulik standard mtp hva som er rent nok, men det er ikke tema her, synes jeg (synes forresten mange som er godt voksne vasker dårlig, men tror det også kan ha noe å gjøre med at de ser dårligere).

Her er det sønnen din som må på banen. Neste gang de kommer på overraskelsesbesøk, må HAN si at dere har andre planer, og at det var synd de ikke ga beskjed litt før (uvesentlig om dere har det eller ikke). Kommer de uanmeldt, er dere jammen akkurat på vei ut, så synd at de ikke hadde avtalt med dere!

HAN må sørge for å sysselsette henne når hun er hos dere, evt si MAMMA SiTT NED, dette ordner Kari (eller hva du nå heter :-) ). Han kan tillate seg mye mer før deres forhold blir dårlig enn det du kan. Om du får skylda, er et annet spm...

Det har faktisk samboer gjort hele tiden siden første gang jeg møtte svigermor, "mamma, la ..... ordne det selv". For sier jeg det selv så blir hun fornærmet. Og jeg får han til å si at vi f.eks ikke kan komme en tur allikevel fordi gutten er syk eller noe sånt (uten at det er løgn, for vi lyver ikke), fordi hvis jeg sier det så blir hun fornærmet.

Så jeg har egentlig følt meg overkjørt hele veien, men det ble ekstra ille når jeg ble gravid.

Endret 13. januar 2014 av Yesterday

[Miss Undercover]

Du er ikke hårsår, og du skal ikke følge råd om å overse det.

Hun tråkker grundig over grenser for egne vksne barn/svigerbarn - og det er kontrollerende og overkjørende.

Å se mellom fingrene med uviktge ting, er veldig viktig for egen sjelefred. Mens å tillate at andre innvaderer en, er negativt for en selv.

Du må bestemme deg for hvilke ting som er klart over grensen og gi tydelig beskjed. Det er viktig at du ikke lar henne snakke det hele bort, eller at du selv snakker deg bort i et behov for å forklare egne valg etc. Du trenger ikke å forklare dine valg.

Du:"Jeg vil vaske klærne på min måte."

Hun: "Ja, men jeg vil bare fortelle dag at..."

Du : "Jeg vil vaske klærne på min måte."

Hun: "Ja, men vaskeanvisningen sier at...."

Du: "Jeg vil vaske klærne på min måte"

Rolig og tydelig - og den samme setningen om og om igjen til hun blir stille.

Dette er en kvinne som er vant til å få lov til å dominere. Det er bare du som kan bestemme om hun skal få lov til å dominere deg også.

Endret 13. januar 2014 av Miss Undercover

[AnonymBruker]

Hun tar seg jo veldig til rette hos dere, jeg skjønner deg godt, jeg. Hadde det handlet om en håndsrekning i ny og ne, hadde det vært noe annet, men hun går jo langt over streken. Det hjelper jo heller ikke at dere har ulik standard mtp hva som er rent nok, men det er ikke tema her, synes jeg (synes forresten mange som er godt voksne vasker dårlig, men tror det også kan ha noe å gjøre med at de ser dårligere).

Her er det sønnen din som må på banen. Neste gang de kommer på overraskelsesbesøk, må HAN si at dere har andre planer, og at det var synd de ikke ga beskjed litt før (uvesentlig om dere har det eller ikke). Kommer de uanmeldt, er dere jammen akkurat på vei ut, så synd at de ikke hadde avtalt med dere!

HAN må sørge for å sysselsette henne når hun er hos dere, evt si MAMMA SiTT NED, dette ordner Kari (eller hva du nå heter :-) ). Han kan tillate seg mye mer før deres forhold blir dårlig enn det du kan. Om du får skylda, er et annet spm...

Ja, hadde det vært noe som var til hjelp. Jeg har sagt utallige ganger at hun kan sitte på kjøkkenet/stua så skal jeg ta meg av det, og at jeg skal si fra viss jeg trenger hjelp. Men nei, helt blokkering. Og hvorfor hun absolutt skal fortsette med å gjøre det sånn som hun vil, når jeg har sagt hvordan jeg vil ha det. Det skjønner jeg ikke.

Det er sånne ting han sier.. "neimen mamma, sitt ned og ta en kopp kaffe du nå.. Du burde ikke styre så mye du som har vært på jobb/operert foten osv" Men joda, det må hun "fordi legen har sagt det er bra." Hun finner alltid unnskyldninger.. Og når hun er uenig med oss, så spør jeg hva hun mener, så hun føler seg hørt. Så sier samboeren " neinei, mamma, men nå er det faktisk vi som bestemmer her. " så blir hun litt mutt, men hun kan jo ikke være sint lenge på lille gutten sin...

Men jeg tror også at jeg må bare sysselsette henne med noe annet... Sette utover kaffekopper osv.. Slik at hun føler hun får bidra med noe...

Må være søstra til min svigermor

Vi hadde et fint forhold frem til jeg ble gravid, da begynte hun å skulle bestemme. Hun skulle være med på fødselen, flytte inn til oss i noen uker etter fødselen (vi har en knøtt leilighet), bestemme vogn, tvang på meg rosa klær til min sønn (hun la de igjen hos oss, jeg ga de tilbake etter å ha sagt nei takk iallefall 5 ganger) og mye annet. Hun ødela den første tiden vi skulle være lykkelige som ferske foreldre, fordi hun protesterte på navnvalget vårt. Lagde et helvete! Kalte meg for ei dårlig mor fordi jeg ville bestemme div selv for mitt barn, og kjeftet på samboer og kalte han for en idiot fordi hun mener at han lar seg manipulere av meg. Samboer kjente henne ikke igjen og ble veldig lei seg. Hun kom med en bitteliten unnskyldning, men vi var ikke langt unna å bryte all kontakt med henne da. Nå er det sånn at hun hele tiden river gutten vår ut av armene våre og hun skjønner ikke hvorfor han begynner å hylskrike da. Hun skal selvsagt få lov å holde han men å få han er mye bedre. Han skriker aldri når jeg gir han til noen andre, men å bli revet ut av armene til sin mamma eller pappa er selvsagt ikke behagelig for en liten baby. Så jeg ser for meg at han ikke kommer til å like henne på en stund. Dette er en miniversjon av min historie. Så du skal vite at du ikke er alene.

Når det gjelder ting svigermor sier så har jeg begynt å lukke ørene (vanskelig ja) og når hun kjøper ting så sier jeg nei takk om jeg ikke vil ha tingen, uansett hvor sur hun blir. Svigerforeldrene mine bor heldigvis et godt stykke unna så hun har ikke hatt sjansen til å gjøre om i leiligheten, men jeg ser for meg at hun kunne gjort det. Går det ikke an å snakke med svigermora di i det hele tatt? Kan samboeren din si i fra? Kan hende at hun tar det bedre om det kommer fra han. Men si iallefall fra hver gang hun gjør noe du ikke liker, jo oftere hun hører det jo lettere går det inn, forhåpentligvis.

Har ikke så veldig mange råd selv, kunne trengt hjelp selv Min svigermor går ikke an å snakke med.

Herregud Jeg skjønner ikke hva som gjør at voksne damer oppfører seg sånn.. Jeg skjønner heller ikke kommentarer på at hun mener dette godt.. Jeg synes ikke noe av hverken det jeg eller du beskriver vitner om omsorg og hjelp..

Og dette med å røske barn ut av armene gjør min svigermor også! Jeg har god kontakt med barna i den familien, og når de kommer til meg så kommer hun å røsker de ut av armene mine, fordi nå er det bestemor-tid! Dersom hun ikke gjør det, så gjør hun alt for å få barnas oppmerksomhet.. Dette gjør hun ikke bare med meg, men samboer, andre tanter og onkler.. Men hun gjør det ikke fra foreldrene lenger, tror hun har lært at det var å gå for langt.. Men det er godt å vite at jeg ikke er alene.

Det er mange dårlige svigerdøtre, men det er også veldig mange dårlig svigermødre..

Anonymous poster hash: b3d3e...40b

[Sign]

Her er jeg litt delt merker jeg...

Jeg skjønner din svigermor som vil hjelpe til når hun er hos dere, og sannsynligvis vil hun gjøre litt for å veie opp for at de er der mye?

Og jeg er enig i at man trenger ikke å vaske håndkler og slikt på 90 grader, jeg gjør det selv, kanskje en gang i året, men ellers vasker jeg det på maks 60 grader.

Og vaske kopper før man setter de i maskinen ser jeg på som fullstendig unødvendig og bortkastet bruk av strøm og tid. Jeg ser an alt jeg setter i maskinen, skyller av matrester og ting som har satt seg litt, men vi skyller av med en gang og da tar maskinen resten. Den er jo laget for å vaske opp i.

Samt å vaske kopper og tallerkener før man pakker den og når man pakker opp? Det må jo bare være helt bak mål?

Pakk ned det som står i skap og vask det eventuelt når det pakkes opp igjen....

Når man er livredd for støvkorn og er avhengig av å ha FULL kontroll på alt, ja da skjønner jeg at denne svigermoren blir et problem.

Jeg skjønner frustrasjonen når det gjelder duken, men er det egentlig noe å hisse seg opp over....?

Pris deg heller lykkelig over at du har en svigermor og svigerfar som gjerne kommer på besøk, godta dem som de er, senk skuldrene litt og ikke heng deg opp i detaljer....

Svigermor trenger å få vite at hun trenger ikke hjelpe dere med klesvask og slike ting, prøv å gjør en avtale med henne. Si at du er avhengig av å ha ting på DIN måte, men du skjønner at hun også gjerne vil hjelpe til. Avtal hva det er er greit å hjelpe til meg og hva du vil styre med selv.

Er det rart det blir krig i verden?

Hele poenget er vel at TS må få lov til å gjøre det slik hun vil i sitt hus? At hun har det slik hun vil ha det i sitt hus?

Forøvrig veldig godt svar fra Miss Undercover.

[AnonymBruker]

Du er ikke hårsår, og du skal ikke følge råd om å overse det.

Hun tråkker grundig over grenser for egne vksne barn/svigerbarn - og det er kontrollerende og overkjørende.

Å se mellom fingrene med uviktge ting, er veldig viktig for egen sjelefred. Mens å tillate at andre innvaderer en, er negativt for en selv.

Du må bestemme deg for hvilke ting som er klart over grensen og gi tydelig beskjed. Det er viktig at du ikke lar henne snakke det hele bort, eller at du selv snakker deg bort i et behov for å forklare egne valg etc. Du trenger ikke å forklare dine valg.

Du:"Jeg vil vaske klærne på min måte."

Hun: "Ja, men jeg vil bare fortelle dag at..."

Du : "Jeg vil vaske klærne på min måte."

Hun: "Ja, men vaskeanvisningen sier at...."

Du: "Jeg vil vaske klærne på min måte"

Rolig og tydelig - og den samme setningen om og om igjen til hun blir stille.

Dette er en kvinne som er vant til å få lov til å dominere. Det er bare du som kan bestemme om hun skal få lov til å dominere deg også.

Jeg skal prøve det neste gang. Hun trenger ingen forklaring på hvorfor jeg vil gjøre det på min måte.. Selv om hun nesten alltid sier "men hvorfor det?" Aner ikke hvorfor hun spør en gang, hun er jo bestemt på å være uenig uansett. Og det er jo ikke sånn at jeg kommer til å forandre sånne ting bare fordi hun mener jeg burde det. Skal prøve å holde meg rolig å bare si at der er sånn jeg gjør det, og det er ingenting å diskutere.

Og ja, hun er vant til å dominere, ikke bare meg, men alle andre også.. Så jeg tror ikke det er meg det er noe galt med, virker som hun tror hun er "uunnværlig" i alle situasjoner.

Anonymous poster hash: b3d3e...40b

[Boletta]

Hvis ikke mannen din klarer å være tydelig på hvorfor hun ikke skal hjelpe til, kommer hun ikke til å slutte. Når dere sier at hun må hvile som har operert etc., kommer hun til å protestere. Hun vil jo bidra. Så gjør både henne og dere en tjeneste med å være tydelige og ærlige.

Når det gjelder å ikke si fra 2-3 dager på forhånd før besøk; sånn gjør vi det i min familie og jeg liker det. Hvis min svigerinne eller svigermor har noe i mot der må de si fra, for det vet ikke jeg automatisk. Jeg liker at man kan stikke innom.

[AnonymBruker]

Hvis ikke mannen din klarer å være tydelig på hvorfor hun ikke skal hjelpe til, kommer hun ikke til å slutte. Når dere sier at hun må hvile som har operert etc., kommer hun til å protestere. Hun vil jo bidra. Så gjør både henne og dere en tjeneste med å være tydelige og ærlige.

Når det gjelder å ikke si fra 2-3 dager på forhånd før besøk; sånn gjør vi det i min familie og jeg liker det. Hvis min svigerinne eller svigermor har noe i mot der må de si fra, for det vet ikke jeg automatisk. Jeg liker at man kan stikke innom.

Det er ikke det at hun ikke får stikke innom når hun er her.. Det er bare at hun bevisst ringer når hun har kjørt ca halve veien, fordi at vi ikke skal avvise henne. Hun vil ikke bidra, hun vil gjøre alt selv. Vi har mange familiemedlemmer på både min og hans side, og de tilbyr seg å hjelpe til når de kommer. Men da sier de "det er bare å si fra viss du/dere vil ha min hjelp til noe". De begynner ikke plutselig å flytte stuebordet og sofaen, fordi "det teppe jeg kjøpte passer mye bedre enn det du har valgt" eller legger inn klær i vaskemaskina for å hjelpe til. Jeg vil da vel ikke at noen andre enn jeg og min samboer skal surre rundt på vaskerommet og granske om undertøyet vårt skal vaskes på 40 eller 60. Fordi det er SÅNN hun er. Og jeg er ikke interessert i å få kommentarer som at "hun prøver bare å være snill, du er bortskjemt!" Dersom du hadde lest alle innleggene hadde du skjønt at dette dreier seg ikke bare om at hun "vil hjelpe meg" å lage mat. Det er så mye mer enn det. Hvordan er det til hjelp for meg at hun bytter ut sånne ting i huset? Ikke i hele tatt, hun vil sette spor, overalt. Og det er ikke en måte å vise omsorg på, det er ikke behjelpelig, det er ikke vanlig folkeskikk, rett og slett. Hun er manipulerende og overkjørende, til de grader. Hun er sånn hos 3 av sine søstre også. Og 2 av 3 av hennes barn. Men det er i så måte ikke relevant, fordi jeg skal ordne opp for meg.

Jeg kunne gitt eksempler på mange flere ting hun har gjort og sagt, men jeg er litt redd for å bli gjenkjent også.. Det eneste jeg ønsker å få ut av denne tråden er hvordan jeg kan ta det opp med henne på en måte som gjør at hun begynner å kjenne sin besøklesestid.

Anonymous poster hash: b3d3e...40b

[Alvina]

Forstår deg litt ts. Jeg har sønner med samboere og det kunne ikke falt meg inn å "halvveis flytte inn" i deres felles hjem med "gode råd", heller ikke om de bodde som single.

Har tilbudt å hjelpe til når de flytter med blant annet rundvask, men blander meg ikke inn i noe mer. Kan såklart prate om praktiske ting og løsninger, f.eks. i hagen, men der går grensa. Kanskje jeg virker likegyldig, men saken er at jeg er redd for å virke overkjørende, som din svigermor.

Mitt tips er å la alt det som har skjedd ligge, men sette grenser ved å være tydelig neste gang. Inviterer svigerforeldrene på middag, brunsj eller kaffe og kaker, og si tydelig i en humoristisk tone at de ikke får komme hvis hun ikke lar være å styre som sist gang (eller hvilke ord du velger). Vær tydelig på at du vil hun og svigerfar skal være gjester. (at du vil, ikke bland inn mannen din hvis dere ikke har avtalt det)

På tomannshånd kan du også si at du liker å være vertinne, thats it, og at det er på tide hun gir litt slipp på ansvaret og stoler på yngre krefter.

Da kan hun vel umulig bli fornærmet? Og blir hun det er det hennes problem, og det går over hvis du ikke lager et stort oppstyr.

Sårer hun deg med kommentarer om sløsing med å ha tørketrommel, påpek at det er noe dere har ønsket dere og i en bisetning; at det er gunstig for innemiljøet. Dessuten har dere EGNE meninger om hvordan dere vil ha det.

Ville ikke laget en stor krangel, bare latt det som har vært fare og sett tydelige grenser fremover uten å hisse opp stemningen.

Det er også greit å si fra når hun ringer og skal komme på besøk at det ikke passer passer nå, foreslå en annen dag. Spør hun hvorfor, sier du bare at du er vant til å ha tid til å forberede deg før du/dere får beøk og at akkurat nå passer det ikke (ingen videre forklaring). Hvis mannen din er enig vel og merke, kan hende dette med besøk uten en konkret avtale er noe han synes er ok, da må dere bli enige siden dere er to i samme hjem.

Endret 13. januar 2014 av Alvina

[Boletta]

Jeg har lest hele tråden. Og jeg er sikker på at hun er irriterende og også går over streken. Poenget er at dere har ulikt syn på ting og hun trenger tydelig beskjed. Mitt tips er å prøve å se for deg hvorfor hun gjør som hun gjør. Er det for å manipulere og være kontrollerende eller tror hun at det er omsorg (uansett hvor teit det er for oss andre?)

For å få tatt det opp riktig er det jo lurt å skjønne henne litt. Tror jeg.

[Boletta]

Hvis hun virkelig ringer når hun er halvveis fordi da kan dere ikke avvise henne, trenger hun jo en real oppstrsmmer. I klartekst. Fra sønnen sin.

[AnonymBruker]

Forstår deg litt ts. Jeg har sønner med samboere og det kunne ikke falt meg inn å "halvveis flytte inn" i deres felles hjem med "gode råd", heller ikke om de bodde som single.

Har tilbudt å hjelpe til når de flytter med blant annet rundvask, men blander meg ikke inn i noe mer. Kan såklart prate om praktiske ting og løsninger, f.eks. i hagen, men der går grensa. Kanskje jeg virker likegyldig, men saken er at jeg er redd for å virke overkjørende, som din svigermor.

Mitt tips er å la alt det som har skjedd ligge, men sette grenser ved å være tydelig neste gang. Inviterer svigerforeldrene på middag, brunsj eller kaffe og kaker, og si tydelig i en humoristisk tone at de ikke får komme hvis hun ikke lar være å styre som sist gang (eller hvilke ord du velger). Vær tydelig på at du vil hun og svigerfar skal være gjester. (at du vil, ikke bland inn mannen din hvis dere ikke har avtalt det)

På tomannshånd kan du også si at du liker å være vertinne, thats it, og at det er på tide hun gir litt slipp på ansvaret og stoler på yngre krefter.

Da kan hun vel umulig bli fornærmet? Og blir hun det er det hennes problem, og det går over hvis du ikke lager et stort oppstyr.

Sårer hun deg med kommentarer om sløsing med å ha tørketrommel, påpek at det er noe dere har ønsket dere og i en bisetning; at det er gunstig for innemiljøet. Dessuten har dere EGNE meninger om hvordan dere vil ha det.

Ville ikke laget en stor krangel, bare latt det som har vært fare og sett tydelige grenser fremover uten å hisse opp stemningen.

Det er også greit å si fra når hun ringer og skal komme på besøk at det ikke passer passer nå, foreslå en annen dag. Spør hun hvorfor, sier du bare at du er vant til å ha tid til å forberede deg før du/dere får beøk og at akkurat nå passer det ikke (ingen videre forklaring). Hvis mannen din er enig vel og merke, kan hende dette med besøk uten en konkret avtale er noe han synes er ok, da må dere bli enige siden dere er to i samme hjem.

Da er du som min egen mor. Kommer med generelle råd, men viss jeg ikke er enig så lar hun det ligge. Hun tok over da sønnen var singel også. Ringte plutselig å sa at "imorgen kommer jeg å vasker". Hvorpå han sa at han hadde vasket. Hun svarer standard henne at "jammen, jeg vil vaske skikkelig!" Å da var det ikke uvanlig at hun vasket overalt, ja overalt.. til og med i nattbordskuffer.. Så du skjønner hvordan ting er. Hun vil ha sitt eget preg over alt.

Jeg har hentet veldig mange gode råd fra denne tråden. Som du sier, ikke dra opp gammelt grums om ting som har skjedd, men begynne å ta ting ved roten ved neste anledning. Vi gjør ting på vår måte. Hvorfor? Fordi det er det vi vil.

Anonymous poster hash: b3d3e...40b

[AryaUnderfoot]

Jeg synes det høres helt sykt ut hvordan hun oppfører seg TS og jeg er veldig uenig med de som sier at det er din feil/du er hårsår. Du må sette grenser når hun har denne atferden mot deg, men på generelt grunnlag ville jeg nok bedt mannen ha en SKIKKELIG samtale med henne om hvor skapet skal stå.

[Boletta]

Et annet tips fra meg (uavhengig om du likte de andre eller ikke):

Ikke begynn å diskuter. Det er jo i grunn det du har planer om, men vær helt klar med deg selv når hun begynner å spørre og grave. Du har ingen forklaringsplikt ovenfor noen andre.

Jeg har selv blitt spurt av svigermor om hvorfor sånn eller sånn når det gjelder våre barn og det er veldig vanskelig å la være å begynne å gå inn i en diskusjon på hva som er best