Overkjørt av svigermor.

[AnonymBruker]

Først av alt; jeg vet det er veldig mange sånne tråder fra før, men jeg trenger litt hjelp!

Jeg og kjæresten min ble samboere i sommer, etter å ha vært sammen 1,5 år. Og i oktober flyttet vi til ny leilighet. Jeg og min svigermor går på generell basis veldig godt overens. Hun har betrodd meg problemer med andre familiemedlemmer, og vi har egentlig alltid hatt en god tone. Og både kjæresten og svigerfar er overrasket fordi hun er ei dame det ikke er så lett å komme innpå.

Litt sånn "smårusk" har det til tider vært, hun har påstått at jeg bestemte over kjæresten min fordi han fikk andre prioriteringer etter vi ble sammen. Dette har hun kun sagt til svigerfar og kjæresten min. Ikke til meg.

Men det begynte skikkelig når etter vi flyttet sammen. Hun tilbydde seg å vaske ut av den gamle leiligheten (40kvm) da jeg hadde det veldig travelt med skole, jobb og i tillegg hadde vasket ned leiligheten vi flyttet til, som var dobbelt så stor.

Etter hun hadde vasket ned der så skulle hun se den nye leiligheten, men da begynte hun plutselig å ta seg til rette. Begynte å sette inn alt kjøkkenutstyr, kopper og fat inn i skap, jeg sa jeg ville vaske av det og sette det inn selv. Men det mente hun ikke var nødvendig fordi hun hadde vasket det selv, problemet var bare at etter hun hadde vasket av tingene så satt hun dem i pappeske sammen med støvete blomster og alt mulig rart. Det var ikke noe system i noe.

Jeg takket flere ganger for hjelpen, men at jeg ville ta det derfra selv. Som en liten påskjønnelse fikk både hun og svigerfar en dyrere flaske vin og en blomsteroppsats.

Men hver eneste gang hun er her overkjører hun meg fullstendig. Tar over all matlaging, bytter ut duker, lys, tepper med ting som ikke passer med innredingen vår. Alt dette gjør hun etter hun har sendt meg ut av rommet enten for å "slappe av", ordne meg eller hente noe. Hun legger seg borti alt vi kjøper og mener jeg tar helt feil når jeg sier hvorfor vi har valgt de fargene jeg har. Jeg sier at jeg er veldig opptatt av symmetri og at ting skal være harmonisk og ta igjen farger fra hverandre. Klager på at jeg ikke henger opp nok bilder osv.

Men i jula tok hun virkelig kaka. Hun skulle vaske opp etter nok en middag hun hadde kapret. Jeg sa at jeg ville vaske opp, siden hun hadde gjort alt annet. Men neida, jeg fikk beskjed om å gå å sette meg. Hun satte koppene inn i oppvaskmaskina uten å å vaske av dem først, og dessuten hadde hun satt dem så tett at vannet ikke kom skikkelig til. Dette førte til at koppene ikke ble rene, og at sluken var full av fett og matrester. Da skjønte hun ingenting og var overbevist om at maskina var ødelagt. Så sa jeg bare at det har ingenting med maskina å gjøre, det er bare ren logikk. Man setter ikke ting så tett at verken vann eller såpe kommer til. Og at skitten som står på tallerkenene når du setter dem inn blir skylt over koppene gang på gang i løpet av vaskeprogrammet.

De overnattet her ei natt i jula, og da hang hun over meg mens jeg vaska klær. Og kommenterte at det var unødvendig å vaske håndduker,kjøkkenkluter osv på 90C, og at jeg burde lære meg å følge vaskeanvisningene.

Jeg blir så oppgitt, uansett hva jeg gjør og sier så blir jeg overkjørt. Svigerfar har sagt jeg bare må overse henne, fordi hun MÅ legge seg borti ting og nekter å høre på andre. Samboeren har sagt det til henne at her er det vi som bestemmer. Men det hjelper lite når hun ikke retter seg etter det som blir sagt. Er det noen som har noen råd til meg? hva jeg skal si, og hvordan jeg skal håndtere ting? Råd mottas iallefall med stor takknemlighet

Anonymous poster hash: b3d3e...40b

[Gjest HappyWaffle]

jeg veit med meg selv at jeg hadde eksplodert til slutt

prøv å si til henne at hjemme hos dere gjør du og din samboer nøyaktig det som passer dere selv om det blir feil for andre, for det er ikke det som betyr noe.

[Gjest Violetta]

Kanskje du skulle gjøre det samme hjemme hos he en gang? Vet ikke om jeg hadde turt, men hadde kanskje vært morsomt å se reaksjonen?

Endret 12. januar 2014 av Violetta

[Sophia]

Dette med vaskingen og matlagingen tror jeg nok hun bare gjør med god vilje. Men skjønner det er skikkelig irriterende.

Det at hun begynner å omrede leiligheten deres derimot, hadde jeg blitt ganske sinna for tror jeg. HUN bor jo ikke der, hva i alle dager har hun med å legge på andre duker, og generelt fikse på interiøret deres? Sykt spesielt.

[AnonymBruker]

Jeg hadde oversett henne. En god del av disse tingene gjør hun jo fordi hun tror hun hjelper. Ville oversett så langt det lar seg gjøre eller momlet forsiktig at "jaja, vi gjør nok ting litt annerledes her hos oss vi da". Det med maskinem er jo ikke krise. Den ødlegges ikke av en slik vask, ville bare tatt ut litt, rensa filteret og satt på på ny. Husfreden er verdt mer enn slike kamper som man kan lære seg å overhøre

Anonymous poster hash: 286ff...ba1

[AnonymBruker]

Jeg hadde oversett henne. En god del av disse tingene gjør hun jo fordi hun tror hun hjelper. Ville oversett så langt det lar seg gjøre eller momlet forsiktig at "jaja, vi gjør nok ting litt annerledes her hos oss vi da". Det med maskinem er jo ikke krise. Den ødlegges ikke av en slik vask, ville bare tatt ut litt, rensa filteret og satt på på ny. Husfreden er verdt mer enn slike kamper som man kan lære seg å overhøre

Anonymous poster hash: 286ff...ba1

Ja, hun gjør mye for å være snill, men når jeg sier hvordan jeg vil ha det, og hun overser det så blir jeg irritert, spesielt siden det føyer seg inn i rekken blant andre ting hun gjør.. Heldigvis var jeg raskt ute å vaska filtret og tok ut endel av koppene og stablet det annerledes.. Hun skjønte heller ikke at jeg satte det på igjen, synes det var unødvendig mye vasking.. Og at var igjen en og annen flekk her og der ikke var så farlig.. Det er som du sier, viktigere å bevare husfreden. Derfor har jeg latt det skure å gå i stor grad, men jeg begynner å bli lei. Spesielt når hun slurver så mye, men uansett nekter meg å gjøre det. Det eneste det fører til er dobbeltarbeid for meg.

Kanskje du skulle gjøre det samme hjemme hos he en gang? Vet ikke om jeg hadde turt, men hadde kanskje vært morsomt å se reaksjonen?

Jeg tenkte tanken, men jeg tør ikke. Eneste jeg gjør når vi er der er at jeg hjelper til å ta av bordet, setter ikke inn i skap osv. Så spør jeg om hun trenger hjelp, så får hun velge selv om hun vil ha min innblanding eller ikke.

Dette med vaskingen og matlagingen tror jeg nok hun bare gjør med god vilje. Men skjønner det er skikkelig irriterende.

Det at hun begynner å omrede leiligheten deres derimot, hadde jeg blitt ganske sinna for tror jeg. HUN bor jo ikke der, hva i alle dager har hun med å legge på andre duker, og generelt fikse på interiøret deres? Sykt spesielt.

Det er irriterende ja, sånn som mat kunne jeg ha forberedt før hun kom så jeg slapp den type innblanding. Men de ringer ofte en halvtime før de er her, og kommer plutselig på at det hadde vært koselig med familiemiddag.

Anonymous poster hash: b3d3e...40b

[AnonymBruker]

hun er visst litt sånn hos den andre svigerdatra og. men de har vært uenige hele veien, og nå er de bare overfladiske, de er veldig uenige når alt kommer til alt. Hos sin egen datter derimot, er hun ikke sånn.

Tror hun har veldig hardt for å gi slipp på kjæresten min, fordi han er den siste og yngste som blir etablert..

Anonymous poster hash: b3d3e...40b

[Gjest Gjest]

Kanskje du skulle gjøre det samme hjemme hos he en gang? Vet ikke om jeg hadde turt, men hadde kanskje vært morsomt å se reaksjonen?

Interessant eksperiment med omgivelsene.

[Smascha]

Høyres ut som om du er litt hårsår, TS.

Utfrå det du skriv, så virkar det som om intensjonen hennar er at ho vil deg det beste. Ho vil at du skal slappe av.

Husk at ho er i ein heilt annan generasjon, der dette er meir typisk enn vår.

Og viss det verkeleg er sånn at du ikkje klarer å unngå at dette går det på nervene, så må du seie i frå til ho. Skikkeleg. Under fire auge, der du roleg og konstruktivt forklarer kva ho gjer og korleis dette påverkar deg.

[Stinelin]

Dette hadde jeg ikke latt passere, det kommer jo bare til å fortsette å irritere deg helt til du eksploderer/trekker deg het ut. Ettersom hvilken type du er, ta en rolig prat hvor du forteller hvordan det føles, eller bare sett ned foten ved neste anledning. Type "Nei vet du hva, dette er mitt hus og her bestemmer jeg!"

[AnonymBruker]

Høyres ut som om du er litt hårsår, TS.

Utfrå det du skriv, så virkar det som om intensjonen hennar er at ho vil deg det beste. Ho vil at du skal slappe av.

Husk at ho er i ein heilt annan generasjon, der dette er meir typisk enn vår.

Og viss det verkeleg er sånn at du ikkje klarer å unngå at dette går det på nervene, så må du seie i frå til ho. Skikkeleg. Under fire auge, der du roleg og konstruktivt forklarer kva ho gjer og korleis dette påverkar deg.

Jeg vet ikke, det virker som om det er mange som er enig med meg. Og jeg synes ikke jeg er spesielt hårsår. Når jeg har pyntet til jul, og kjøpt fine duker som stod i stil med alt annet interiør. Og når duk på kjøkkenbenk, stuebord, kjøkkenbord osv, er av samme serie så synes jeg det er uhørt å legge på andre duker som verken passer inn, har julepreg, eller passer sammen med hverandre. Og det å bytte ut sånne interiørting som tepper, lys osv synes jeg er et stor overtramp. Problemet er at dette skjer ikke sjeldent, men hver gang så kommer hun å skal styre alt som skjer i huset. Hun sender jo meg ut fordi hun skal slippe at jeg motsier og nekter henne. Hun er jo ikke vant til at noen sier nei til henne. Hun har flere ganger tatt over styringen på familieselskaper(arrangert av søsken av henne) og endret ting. Jeg lurer på hvordan det blir når det kommer barn inn i bildet.

Jeg må bare spørre av ren nysgjerrighet; hvordan hadde du reagert hvis du var meg?

Anonymous poster hash: b3d3e...40b

[Gjest Violetta]

Men hvorfor gjør du som hun sier når hun "sender deg ut"? Hun prøver jo tydelig å markere seg i deres hjem. Jeg tror at dersom dere ikke får stanset dette nå, kommer dette til å bli en stor, uløselig sak. Og jeg tror det er mannen din som må si fra om dette.

[AnonymBruker]

Høyres ut som om du er litt hårsår, TS.

Utfrå det du skriv, så virkar det som om intensjonen hennar er at ho vil deg det beste. Ho vil at du skal slappe av.

Husk at ho er i ein heilt annan generasjon, der dette er meir typisk enn vår.

Og viss det verkeleg er sånn at du ikkje klarer å unngå at dette går det på nervene, så må du seie i frå til ho. Skikkeleg. Under fire auge, der du roleg og konstruktivt forklarer kva ho gjer og korleis dette påverkar deg.

Ja, det er bare så hårsårt å reagere på folk bytter om på interiøret......

Anonymous poster hash: d15cf...e3a

[Amens]

Huff det høres fryktelig irriterende ut.

Jeg har ett familiemedlem som og er ganske irriterende, men på en helt annen måte. Vedkommende plukker og tar på absolutt alt i leiligheten. Og jeg har noe arvegods stående til pynt som jeg er redd for. Vedkommende er veldig flink til mye og kan utrolig mye, men er ekstremt klossete. Vedkommende blir invitert så sjeldent som overhode mulig. Kanskje ikke helt enkelt alltid, noen besøk må det jo være. Kanskje forsøke å heller invitere dem med ut?

Om det ikke er mulig så kunne du jo forsøkt en gang dere var alene å ta det opp på en fin måte: "Jeg vet du prøver å bidra og å hjelpe, men nå er du på besøk hos oss og jeg hadde foretrukket det om jeg fikk ordnet med maten og hvordan bordet var dekket."

Eller satt henne til å gjøre fjaseoppgaver;)

[AnonymBruker]

Men hvorfor gjør du som hun sier når hun "sender deg ut"? Hun prøver jo tydelig å markere seg i deres hjem. Jeg tror at dersom dere ikke får stanset dette nå, kommer dette til å bli en stor, uløselig sak. Og jeg tror det er mannen din som må si fra om dette.

Jeg vet ikke. Det er en kombinasjon av flere ting. Det er vel mye fordi jeg er redd for å si akkurat det jeg mener (det ble hun andre svigerdatteren, og deres forhold er så og si ødelagt). Og en blanding av at jeg føler meg overkjørt og i veien i mitt eget hjem. Derfor går jeg bare. Men sånn som duken på stua byttet hun mens jeg henta glass på kjøkkenet, så jeg trenger ikke alltid å være så langt unna.

Ja, han sier han skal si fra og han prøver. Men jeg skjønner han veldig godt, han er jo veldig mellom barken og veden her.

Anonymous poster hash: b3d3e...40b

[AnonymBruker]

Huff det høres fryktelig irriterende ut.

Jeg har ett familiemedlem som og er ganske irriterende, men på en helt annen måte. Vedkommende plukker og tar på absolutt alt i leiligheten. Og jeg har noe arvegods stående til pynt som jeg er redd for. Vedkommende er veldig flink til mye og kan utrolig mye, men er ekstremt klossete. Vedkommende blir invitert så sjeldent som overhode mulig. Kanskje ikke helt enkelt alltid, noen besøk må det jo være. Kanskje forsøke å heller invitere dem med ut?

Om det ikke er mulig så kunne du jo forsøkt en gang dere var alene å ta det opp på en fin måte: "Jeg vet du prøver å bidra og å hjelpe, men nå er du på besøk hos oss og jeg hadde foretrukket det om jeg fikk ordnet med maten og hvordan bordet var dekket."

Eller satt henne til å gjøre fjaseoppgaver;)

Det var det som var tanken i jula. De hadde bedd oss med ut på en finere restaurant for å feire hennes bursdag. Og jeg gledde meg til en kveld hvor vi bare skulle spise, drikke vin og kose oss. Men isteden ringer hun ca 1 timer før hun kommer og sier at det er forandringer i planene. Da hadde hun invitert med 3 andre (også familie) så da ble det mye bedre om vi tok middagen hos oss. Så sa jeg at det ble litt kort varsel, og at jeg ikke hadde handlet eller noe. Men det hadde hun. Og da ble det jo endevending på alt. Det var også da mye av det jeg skrev i hovedinnlegget skjedde.

Nei, det er sånn jeg også føler det. Jeg har ting jeg er redd for, noe er dyrt annet har høy affeksjonsverdi. Og jeg redd hun ødelegger ting, sånn som hun slurver når hun feks vasker ting. Hun er veldig uforsiktig av seg. Så jeg skjønner deg veldig godt! Du kan liksom ikke la være å invitere h*n, så kan du ikke sitte å holde vedkommende i hånden under hele besøket heller..

Anonymous poster hash: b3d3e...40b

[Amens]

Det var det som var tanken i jula. De hadde bedd oss med ut på en finere restaurant for å feire hennes bursdag. Og jeg gledde meg til en kveld hvor vi bare skulle spise, drikke vin og kose oss. Men isteden ringer hun ca 1 timer før hun kommer og sier at det er forandringer i planene. Da hadde hun invitert med 3 andre (også familie) så da ble det mye bedre om vi tok middagen hos oss. Så sa jeg at det ble litt kort varsel, og at jeg ikke hadde handlet eller noe. Men det hadde hun. Og da ble det jo endevending på alt. Det var også da mye av det jeg skrev i hovedinnlegget skjedde.

Nei, det er sånn jeg også føler det. Jeg har ting jeg er redd for, noe er dyrt annet har høy affeksjonsverdi. Og jeg redd hun ødelegger ting, sånn som hun slurver når hun feks vasker ting. Hun er veldig uforsiktig av seg. Så jeg skjønner deg veldig godt! Du kan liksom ikke la være å invitere h*n, så kan du ikke sitte å holde vedkommende i hånden under hele besøket heller..

Anonymous poster hash: b3d3e...40b

Huff, enda verre. Du må jo ha tålmodigheten til en buddhistisk munk!

[AnonymBruker]

Sett ned foten, ellers blir det aldri bedre. Bli enig med samboeren din om en felles strategi, og gjerne også med svigerfar, ellers kommer dette bare til å bli verre og verre.

Anonymous poster hash: c41e7...df4

[Gjest Magdalene]

Men da hun byttet duk mens du var og hentet et glass, hva gjorde du da du kom tilbake? Var det ikke bare å bytte til den du syns var fin med en gang?

[AnonymBruker]

Men da hun byttet duk mens du var og hentet et glass, hva gjorde du da du kom tilbake? Var det ikke bare å bytte til den du syns var fin med en gang?

Jeg spurte hun hvor duken som lå der var, hun sa hun hadde lagt den på vaskerommet. Hun skjønte tydeligvis ikke hva jeg spurte om, så jeg spurte mer direkte om hvorfor hun hadde byttet den ut. Det svarte hun ikke på. Men da var det så mange som satt rundt at jeg ville ikke lage noe oppstyr, dessuten hadde hun allerede begynt å satt utover kopper og sånt.

Anonymous poster hash: b3d3e...40b