.

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

Kjære deg! Vet så inderlig godt hvordan du har det. Jeg har selv vurdert å bryte kontakten med min mamma mange ganger, men kommet til at det ikke nytter da jeg bare ville hatt konstant dårlig samvittighet... Jeg har løst det ved å flytte litt unna og begrense kontakt i ganske stor grad. Føler likevel at å begrense kontakten ganske bevisst ved ikke å svare på tlf mer enn en gang i uka eller deromkring hjelper godt. Men du må selvfølgelig gjøre det som føles riktig for deg! For meg ble bare det å bryte tvert litt for drastisk, men det betyr ikke at det nødvendigvis er det for deg. I alle tilfeller vil jeg råde til å begrense kontakten så mye som mulig

Anonymous poster hash: 17357...1cc

[AnonymBruker]

Det er ikke så lett å råde noe som i din situasjon. Jeg har også en alkoholisert mor og forstår hva du føler. Hadde min oppført seg slik som din mor gjør, hadde jeg valgt å sette ned foten og si det at hvis hun ikke tar tak og forsøker å få hjelp mot drikkingen, bryter jeg kontakten. Gi henne et par sjanser før du bryter slik at hvis hun ikke klarer det på 1. forsøk, kan forsøke igjen.

Anonymous poster hash: dfff5...740

[AnonymBruker]

Tror det er best for deg og slutte og ha kontakt med henne. Du får si hun får velge mellom deg eller alkoholen. Gir deg en stor klem og lykke til.

Anonymous poster hash: 2e9ec...319

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[Gjest]

Hvor er din far i dette kaoset?

Synes han det er greit at hun holder på sånn?

Jeg skulle gjerne gi deg råd, men denne situasjonen har jeg ikke vært i, så du får bare en klem.

Det jeg vet er at det er viktig at du verner om deg selv.

Og det er lov å bryte kontakt med familie om de ikke eier normal folkeskikk.

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[Lillah]

Min første tanke var: Kvitt deg med henne! - Det virker jo som dama har en trang til å presse deg nedi søledammen, og hun ser tydeligvis ikke at det er HUN som er problemet her, og ikke deg! Helt ærlig så ser jeg ikke hva du "mister" ved å bryte kontakten med henne.. På en annen side er det nesten litt skummelt å ha en mening i slike saker, da det er snakk om familie som vil gå i oppsplittelse, hva med far og evt. søsken, hvordan vil de forholde seg til det?

Vil sende deg en god klem

[AnonymBruker]

Setter umåtelig pris på alle svar. Dette plager meg i hverdagen.

Beklager for lang tekst.

(Redigering pga skriveleif)

Mann, midten av 20 årene her. Moren min er ikke alkoholiker men hun har vert arbeidsledig i 20 år, går hjemme, depper og er konstant frustrert. Flyttet ut på første året vgs og har klart meg fint siden da, har besøkt henne et par ganger i året etter det men det endte med krangel hver eneste gang. Jeg kunne lage frokost kl. 11 på en lørdags morgen, stå og steke pannekaker til hele gjengen (familiebesøk) og få kjeft fordi jeg bråkte.

Kuttet aldri kontakten men begrenset den veldig, men kuttet kontakten med faren min når jeg var 15 og har ikke angret på det. Hadde mitt første hjemmebesøk uten krangling nå i julen, første gangen jeg ikke har reist tilbake til hybelen min og vert helt knust over at det alltid måtte være krangel og skit.

Uansett, det var min lille historie, mitt råd er å kutte kontakten dersom du føler at det er nødvendig å gjøre det. Jeg kuttet som sagt kontakten med faren min for over 10 år siden og hadde sannsynligvis gjort det samme med moren min på ett eller annet tidspunkt hvis det ikke i praksis hadde betydd å kutte kontakten med hele familien. For meg selv har det gått helt fint, angrer ikke et sekund. Men det kan ofte være at andre har problemer med å forstå det siden de ikke selv har vert i en tilsvarende situasjon der de en gang har vurdert det.

Den viktigste grunnen til at jeg har unngått kontakt er rett og slett at kontakten ofte har endt opp i slike utsagn som det moren din kom med nå. Noe som har endt opp med å plage meg i hverdagen og holde meg våken om nettene, som har gjort meg deppa i en 2-3 uker på rad og gjort at jeg ikke har fulgt opp livet mitt på en god måte. Etter hvert har jeg lært meg at jeg må prioritere meg selv, og at det jeg selv gjør i livet mitt alltid er det viktigste. Og at jeg kun har kontakt med moren min dersom jeg føler at jeg har overskuddet til å gjøre det.

Anonymous poster hash: 9543d...1d8

[Gjest HappyWaffle]

faren min er sånn. jeg har nå ikke snakka med han på 5 år eller noe... å glad er jeg for det. det begynte med at han var frekk, så ble han voldelig mot sin kone. da rant glasset mitt over. å jeg er rett og slett LETTA for at jeg slipper å ha noe med den mannen å gjøre.

[AnonymBruker]

Det du bør gjøre i alle fall er å gi beskjed til henne når hun er edru at du i framtida ikke kommer til å svare på fyllemeldinger og telefoner. Er hun full, legger du på. Jeg vet det er vanskelig (har vært der selv), men det gir ingen mening å bruke energi på slik kommunikasjon. Anklager hun deg senere fordi du la på sier du" jeg har gitt beskjed, jeg legger på når du er full." Evt " jeg sletter meldingene dine uten å lese når du er full".

Ang kontakt ellers er det vanskelig å råde deg. Men du burde ha noen å støtte deg til og snakke med. At dette ikke gjør det godt er i alle fall sikkert. Klem

Anonymous poster hash: 66230...874

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei som slet med en alkoholisert mor. Hun fikk skylden for alt (tilogmed skylden for at hun ble født)

Hun fikk hemmelig nr. Det fungerte og slik at det ikke kom opp på nummervisningen når hun ringte andre. Dermed kunne hun selv bestemme når hun ville ha kontakt med moren.

Jeg tror og som noen sier: at det kan være lurt å slutte å svare når hun er full. Det kan fort føre til at hun blir enda mer sinna, men da må du ha faren din med på det slik at han kan forklare hvorfor du ikke svarer henne.

Hjelper ikke det må du bryte kontakten ytterligere. Flytte bort fra hjembyen og ikke komme hjem mer enn nødvendig.

Uansett hva du gjør så blir det tøft for dere begge, men kanskje spesielt for deg som vil ha en skyldfølelse med deg. Men du må tenke at det er fordi mamma skal ville bli bra igjen.

Du må snakke med venner om dette slik at du har noen å lene deg til i de tøffeste periodene.

Lykketil!

Anonymous poster hash: 6c6d7...abb

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch