Ulikt pengesyn

[Tabris]

jeg forstår i motsetning til deg at man kan ha en delt økonomi selv om man er kjærester.

Anonymous poster hash: e2ed4...7a1

Hvordan kan du skrive dette etter det innlegget jeg skrev lenger oppe hvor jeg faktisk forklarer det stikk motsatte av det du her skriver?

[AnonymBruker]

Vi har ulikt syn, Tabris. Folk er forsljellige. Det betyr ikke at de er kalde, kyniske, fæle mennesker.

Anonymous poster hash: e2ed4...7a1

[Tabris]

Vi har ulikt syn, Tabris. Folk er forsljellige. Det betyr ikke at de er kalde, kyniske, fæle mennesker.

Anonymous poster hash: e2ed4...7a1

Ja, vi har ulikt syn og folk er forskjellige. Nettopp dette har jeg skrevet tidligere i tråden - at vi er for forskjellige til at vi egentlig klarer å forstå hverandre. Dog er det litt slitsomt at du ikke klarer å lese det jeg skriver, og dermed anklager meg for noe jeg nettopp har forklart og benektet.

Ellers er din siste setning en overdrivelse - jeg har aldri snakket om fæle mennesker. Jeg har sagt at jeg anser en bestemt holdning som kald og kynisk, noe som er noe annet enn å si at mennesker er kalde, kyniske og fæle.

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk enig med deg her, samboer tjener en del mer enn meg, men jeg klarer fint å betale like mye på husleia som han. Han eier leiligheten, men jeg syntes ikke det er urimelig at jeg betaler. Vi har delt økonomi og det syntes jeg fungerer supert. Er veldig opptatt av at han "ikke skal forsørge meg" og at jeg skal få det romslig økonomisk mens han liksom skal betale alt her, det vil ikke jeg være skyldig i.

Her drar samaboeren din store økonomiske fordeler av at du betaler halvparten. Da betaler du ned på hans lån som vil si avdrag og renter. Han får verdistigningen av leiligheten som eier, han får fradrag på skatten, og du betaler ned på hans lån hvor han sitter som eier. Du betaler faktisk mer enn han !

Det som er vanlig å gjøre er at du betaler en sum som er "leie". Den skal være betydelig mindre enn hans utgifter til egne renter og avdrag, altså lånet. Med mindre dere lager samboerkontrakt og du blir deleier av leieligheten feks 10% eller mer. Da får du også med deg penger ut dersom dere skulle gå fra hverandre.På lik linje som han får med seg penger ut dersom han skulle selge. La oss si dere lever lykkelig i 10 år - du betaler halvparten av hans lån. Så finner han en ny og selger. Du sitter igjen men null, han tjener fett på en leilighet som du har betalt ned mye på.....

Anonymous poster hash: 2da3e...754

[AnonymBruker]

Jeg har sagt at jeg anser en bestemt holdning som kald og kynisk, noe som er noe annet enn å si at mennesker er kalde, kyniske og fæle.

Hvis holdningen min er kald og kynisk, så er jeg vel en kald og kynisk person? Man er sine holdninger og handlinger. Breiviks handlinger var grusomme og Breivik er også en grusom person.

Anonymous poster hash: e2ed4...7a1

[Tabris]

Hvis holdningen min er kald og kynisk, så er jeg vel en kald og kynisk person? Man er sine holdninger og handlinger. Breiviks handlinger var grusomme og Breivik er også en grusom person.

Anonymous poster hash: e2ed4...7a1

Jeg har sagt at jeg ikke helt forstår hvordan en slik holdning kan forenes med et nært og kjærlighetsfylt forhold, fordi jeg ser på holdningen som kald og kynisk, noe som lager avstand i stedet for å bringe nærmere.

Hvorvidt du er kald og kynisk på andre områder enn akkurat dette vet du vel best selv.

[AnonymBruker]

Her drar samaboeren din store økonomiske fordeler av at du betaler halvparten. Da betaler du ned på hans lån som vil si avdrag og renter. Han får verdistigningen av leiligheten som eier, han får fradrag på skatten, og du betaler ned på hans lån hvor han sitter som eier. Du betaler faktisk mer enn han !

Det som er vanlig å gjøre er at du betaler en sum som er "leie". Den skal være betydelig mindre enn hans utgifter til egne renter og avdrag, altså lånet. Med mindre dere lager samboerkontrakt og du blir deleier av leieligheten feks 10% eller mer. Da får du også med deg penger ut dersom dere skulle gå fra hverandre.På lik linje som han får med seg penger ut dersom han skulle selge. La oss si dere lever lykkelig i 10 år - du betaler halvparten av hans lån. Så finner han en ny og selger. Du sitter igjen men null, han tjener fett på en leilighet som du har betalt ned mye på.....

Anonymous poster hash: 2da3e...754

Der er ikke urimelig at hun betaler renter, husleie og fellesutgifter. 50%. Hun skal iike bo gratis. Det handler om prinsipper.

Anonymous poster hash: e2ed4...7a1

[AnonymBruker]

Kommer vel kanskje litt an på hvorfor man er samboere i noen tilfeller. Er man samboere fordi man har vært kjærester lenge og vet/tror at man har funnet den rette så er det enklere å akseptere felles økonomi. Er forholdet derimot "ferskt" eller denne ene parten av andre årsaker innerst inne ikke er helt sikker på at forholdet vil vare lenger enn et par år, så kan det vel være vanskeligere for vedkommende å akseptere at den andre skal betale mindre på strøm og husleie feks. man bor jo der like mye tross alt. og man skal vel ikke "straffes" økonomisk fordi man tjener mest? noen mennesker har jo en veldig sterk rettferdighetssans også uten at det nødvendigvis er en klar grunn til det. Har hørt om folk som er sammen med noen bare fordi det er dyrt å bo alene.. For disse idiotene vil jo vinnings gå litt opp i spinninga hvis man ender opp med å betale mer fordi mann tjener mest.

Anonymous poster hash: 5d20b...1a8

[AnonymBruker]

man skal vel ikke "straffes" økonomisk fordi man tjener mest?

Anonymous poster hash: 5d20b...1a8

Godt spørsmål. Skal ddetikke liksom lønne seg å bo sammen? Hvorfor skal jeg kunne bruke mindre på hobbyene mine bare fordi dama tjener mindre enn meg?

Anonymous poster hash: e2ed4...7a1

[Gjest Lille-pus]

Da vil du forstå at tråden handler om delt økonomi.

Anonymous poster hash: e2ed4...7a1

Og hvor er motsetningen mellom å ha delt økonomi og å dele dekning av utgifter ihht. innteksnivå mellom partene?

For samboere er det en stor fordel juridisk sett å ha delt økonomi med en felles konto eller to til regninger.

Huslån kan forøvrig aldeles utmerket fordeles prosentiv i en samboeravtale, og det samme med renteutgifter til 28% fradrag på skatt, - eventuelt formueskatt når man kommer så langt.

[AnonymBruker]

Og hvor er motsetningen mellom å ha delt økonomi og å dele dekning av utgifter ihht. innteksnivå mellom partene?

For samboere er det en stor fordel juridisk sett å ha delt økonomi med en felles konto eller to til regninger.

Huslån kan forøvrig aldeles utmerket fordeles prosentiv i en samboeravtale, og det samme med renteutgifter til 28% fradrag på skatt, - eventuelt formueskatt når man kommer så langt.

Jeg synes uansett det er urettferdig at man skal straffe den med best inntekt for at han har best inntekt. Så lenge begge tjener greit bør det være 50/50.

Anonymous poster hash: e2ed4...7a1

[AnonymBruker]

Jeg får en vond smak i munnen av å lese hvordan dama til TS argumenterer. Det høres ut som hun forsøker å spille på sine følelser for å oppnå økonomisk gevinst. Argumenter som "Et samboerforhold skal ikke være basert på penger og kronetelling" bruker man bare fordi man vet at det er vanskelig å si seg blankt uenig i det, og det er manipulativt og billig.

Så kan jeg selvsagt være enig i essensen i det som sies, nemlig at det viktigste er kjærligheten til hverandre og ikke kroner og øre, men som argument er det helt verdiløst. Det er klare faresignaler i et sånt utsagn i en uenighet.

Anonymous poster hash: 3354c...865

[AnonymBruker]

Jeg må rette meg selv:

Det høres ut som hun forsøker å spille på sine hans følelser for å oppnå økonomisk gevinst.

Anonymous poster hash: 3354c...865

Anonymous poster hash: 3354c...865

[AnonymBruker]

Jeg og sambo tjener ulikt. Jeg ca 350K og han ca 600K. Jeg eier leilighet, han flytta inn. Han eier ingenting. For at vi skal få råd til å kjøpe hus _sammen_ i fremtiden må han spare til EK. Jeg krever derfor ikke prosentbetaling. Det blir uansett rimeligere for meg å ha samboer enn å bo alene.

Han betaler halvparten av: lånerentene, kommunale utg., fellesutgifter, Tv, internet, strøm og mat, og han tar alle utgifter til sin bil. Vi deler litt på drivstoff. Jeg sykler til jobben, og har derfor ikke egen bil. Vi betaler vårt eget studielån og egen mobilregning.

Synes dette er mest rettferdig. Det er ikke alltid prosentdeling er best. Vi er sikre på at vi to skal være sammen resten av livet. Derfor er det viktig at han sparer til et felles hjem i fremtiden, enn å betale regninger som jeg likevel har råd til. Leiligheten er ikke belånt mer en 1/3, så min EK er sikret. Jeg har også andre verdier å bruke.

Anonymous poster hash: 8c41a...2d2

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er vits å ha felles økonomi, siden det mest sannsynlig blir slutt uansett. Tenk så kjipt når mannen stikker av fordi han har funnet en hot babe, også har du betalt ned på både lån,oppussing, bil etc. Også må du flytte ut. Skjønner ikke poenget med å bo med noen, tenk så mye styr når det blir slutt!

Anonymous poster hash: 5f4e6...4bd

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er vits å ha felles økonomi, siden det mest sannsynlig blir slutt uansett. Tenk så kjipt når mannen stikker av fordi han har funnet en hot babe, også har du betalt ned på både lån,oppussing, bil etc. Også må du flytte ut. Skjønner ikke poenget med å bo med noen, tenk så mye styr når det blir slutt! Anonymous poster hash: 5f4e6...4bd

For et " låst" livdumå ha om dumå unngå alt som KAN blir styr.

Anonymous poster hash: cd008...e78

[Tabris]

Jeg syns ikke det er vits å ha felles økonomi, siden det mest sannsynlig blir slutt uansett. Tenk så kjipt når mannen stikker av fordi han har funnet en hot babe, også har du betalt ned på både lån,oppussing, bil etc. Også må du flytte ut. Skjønner ikke poenget med å bo med noen, tenk så mye styr når det blir slutt!

Anonymous poster hash: 5f4e6...4bd

Er du den som har startet en tråd med et innlegg temmelig likt dette?

[AnonymBruker]

Er du den som har startet en tråd med et innlegg temmelig likt dette?

Jepp! Men det er lenge siden. Jeg er ekstremt lat, og får helt noia av styr. Et brudd er styr nok i seg selv, om man ikke skal krangle om hvem som skal ha kaffemaskina/støvsugeren/chihuahuaen. Er man gift er det en annen sak, selv om sjansen for skilsmisse er 50/50.

Jeg er dog enig i at man betaler etter evne i et samboerforhold, og dama til ts høres urimelig ut. DET er jeg utrolig nok enig i

Anonymous poster hash: 5f4e6...4bd

[Anglofil]

Jeg synes uansett det er urettferdig at man skal straffe den med best inntekt for at han har best inntekt. Så lenge begge tjener greit bør det være 50/50.

Anonymous poster hash: e2ed4...7a1

Men er det egentlig straff?

Jeg tenker det handler litt om hvilket syn man velger som utgangspunkt. Ja, klart, selvsagt kan jeg gå rundt og tenke at jeg føler meg "straffet" fordi mannen min ikke tjener like mye som meg og ergo er jeg den som har betalt mest. Hvis man skal ri på prinsipper så er det klart det, jeg er den som har "tapt", og han har "vunnet".

Men jeg klarer ikke å tenke sånn i et forhold. De pengene han "tjener" er noe som også gagner meg i form av glede og latter. For meg er det faktisk viktigere enn de pengene jeg "taper". For meg er det faktisk helst surrealistisk å tenke slik, for det jeg kanskje har bidratt med økonomisk har jeg fått igjen i andre ting. Kanskje ikke materielle goder, men i form av kjærlighet og glede. Vi har kunnet reise og oppleve veldig mye sammen, til tross for at mannen min egentlig ikke har hatt råd, nettopp fordi jeg har vært villig til å betale for det. Og det har jeg unnet mannen min, det har vært en glede.

Jeg tenker kanskje for mye "felles" til at jeg klarer å separere helt selv om vi har separat økonomi. Derfor snakker vi heller ikke om å "låne" av hverandre. Mannen min "skylder" meg heller ikke penger. Det er helt absurd for meg å tenke slik.

Mvh Yvonne

[tingeling]

Hei TS

Jeg er dame og enig med deg

Hva om dere gjør noe slikt:

-En felles konto til mat og husholdningsartikler ( 50/50 betaling basert på hvor mye dere er enige om å bruke pr mnd)

- en regningskonto basert på hvor mye regninger dere har ( 50/50)

- hver deres "lommepengekonto" med like mye, basert på hva hun har å rutte med etter at det ovenstående er betalt.

- en egen aksje/ høyrente konto som er din og som du setter det du har til overs inn på.

Da lever ikke du som "en konge", dere har like mye å rutte med i hverdagen og du får spart.

Hvis hun vil kjøpe 10.000 kroners vesker får hun spare. Dette opplegget forutsetter at dere klarer å la være å tenke på de pengene du sparer, men dere kan jo se på det som fremtidig egenkapital ( som du eier).

Selv er jeg gift, har barn og vi har vært sammen i mange år, så å si uten konflikter relatert til penger. Vi har omtrent dette opplegget, selv om vi tjener ca likt. I begynnelsen var det strikt, nå er det mye mer fleksibelt. Men "lommepengene" er våre egne og vi trenger ikke diskutere bruk av dem med den andre.