Ulikt pengesyn

[AnonymBruker]

Dama og jeg har kranglet. Hun mener jeg er urimelig, gjerrig og ekkel som vil ha delt økonomi når vi flytter sammen. Hin synes det er feil at hun skal måtte betale like mye i husleie når vi ikke tkener likt. "Det er ikke rettferdig at jeg skal slite ræva av meg mens du lever som en konge! Ville du også tatt betaling av kjæresten om du eide leiligheten eller?"

Ja, sa jeg. Jeg vil jo ikke ha en parasitt boende hos meg. Du synes kanskje det er ekkelt å ha delt økonomi, men jeg synes det er ekkelt å ikke ha kontroll over egne penger.

"Du er veldig mitt og ditt, du! Det er ikke sånn det fungerer for samboere. Et samboerforhold skal ikke være basert på penger og kronetelling, og 50/50. Du har fortsatt mye å lære, skjønner jeg."

Kan man være sammen når man har et så ulikt syn på økonomi? Jeg hadde fått noia om hun skulle flydd rundt og shoppet med kredittkortet mitt. Jeg har alltid vært disiplinert og systematisk med pengene mine, og liker å styre min egen økonomi. Jeg kjøper julegaver og bursdagsgaver til henne, men ellers foretrekker jeg at vi kjøper det vi trenger selv. Hun sier derimot at "hvis man er glad i kjæresten og ser at han/hun trenger en telefon, jakke eller whatever, så kjøper man den, og da fører man ikke noe uromantisk regnskap."

Anonymous poster hash: e2ed4...7a1

[Zzyzx]

Jeg er i hovedsak enig med deg her, TS. Men separat økonomi betyr jo ikke at alt må deles 50/50, det finnes mye smidigere løsninger på det enn som så. Vi har felleskonto til alle felles utgifter, den som har mest bidrar mest til denne kontoen. Vi sitter igjen med noenlunde lik sum etter at alt fast er betalt, selv om vi tjener ulikt. Vi kjøper altså våre egne mobiltelefoner.

[AnonymBruker]

Hun høres ikke ut som hun har et voksent forhold til penger. Når det er sagt regner jeg det som en selvfølge at dere ikke bruker mer på å bo enn at hun har helt fint råd til å betale sin andel, for hun har rett i at det ikke er noe greit når en svømmer i penger og den andre er blakk etter at fellesutgifter er betalt.

Anonymous poster hash: f4eb4...608

[Gjest Lille-pus]

Selv om jeg tror du har laget denne tråden kun for å provosere så skal du få et realt råd for slike situasjoner:

Om dere flytter sammen så deles normalt utgifter ihht. hvor store inntekter hver og en av dere har.

Om dere tjener sånn ca likt så deles utgiftene sånn ca likt også.

Om hun tjener 70% av den totale familieinntekten så dekker hun 70% av utgiftene.

Om hun tjener 40% av den totale familieinntekten så dekker hun 40% av utgiftene.

Case closed.

[AnonymBruker]

Vent, skjønner ikke helt. Er det du som er for delt økonomi?

Anonymous poster hash: 419c3...0ca

[Gorgonzola]

Kvinnelogikk: Alt mitt er mitt, alt ditt er vårt.

HVis du ikke aksepterer det er du en egoistisk drittsekk.

Motsatt er det selvsagt helt annerledes.........

[AnonymBruker]

Jeg er litt på begge sider. Jeg vil ha delt økonomi, føler en stor trygghet i det. Men jeg driver ikke med kronetelling om det viser seg at mannen min trenger noe ekstra, hvis buksa ryker eller noe og han ikke har penger.

Men jeg er også streng på at han må spare seg opp en lite buffer, så om uehellet er ute, så han klarer seg selv. Han er et rotehue uten like når det gjelder penger, så det er hovedgrunnen til delt økonomi hos oss selv om vi er gift.

Anonymous poster hash: abe9a...70c

[Tabris]

Vi har hatt felles økonomi fra dag èn, noe annet virker meg for veldig rart og kunstig. Pengene går jo i samme pott uansett. Vi er en enhet, en familie. Vi har nå vært samboere i ni år, og i perioder har jeg hatt full jobb og han vært student, og i andre perioder var han i full jobb og jeg var student. Nå er vi begge i full jobb. Pengene er våre.

Jeg tror ikke at jeg hadde følt at forholdet var så trygt og nært hvis vi hadde delt økonomi. Jeg hadde ikke følt vi var en familie da, jeg hadde følt en avstand som gjorde at vi var "bare" kjærester. Litt på samme måte som hvis vi ikke hadde bodd sammen, da hadde jeg også følt det slik.

Endret 27. desember 2013 av Tabris

[AnonymBruker]

Seriøst, ikke flytt sammen med den parasitten!

Anonymous poster hash: 857e3...3e0

[AnonymBruker]

Tenk over hvor du vil hen med dette. Alt er ikke økonomi, det handler også mye om fellesskap. Personlig syns jeg det er best med felles økonomi. Uansett hvem som tjener best - forutsettingen er at dere har forpliktet dere til hverandre. Dersom dere begge er ute etter et stabilt og langsiktig forhold så er fellesskapsfølelsen viktig, også økonomisk. Det bidrar lite til fellesskapsfølelsen dersom den ene tjener mye og har mye til overs etter faste utgifter er betalt, mens den andre sliter og har lite igjen.

Mange deler alt, en pott og har like meninger om hvordan man bruker penger. Dersom man velger adskilt økonomi er det mer rettferdig at man betaler etter hva man tjener ,så lenge begge har 100% stilling - det er vanlig å betale lik prosent etter hva man tjener. Har man barn er det desto større grunn til å jobbe for et fellesskap med felles økonomi.

Kjenner en bankansatt som er gift og bor med en barnehage assisten. De betaler prosentvis av inntekten til felles utgifter, slik at det bli en mer levelig for hun som tjener mye mindre.

Selv har jeg og kona 100% felles økonomi og har hatt det gjennom hele vårt samliv. Det fungere best og er en del av det fellesskapet vi begge ønsker. Jeg har tjent best i alle år, nå er det hun som tjener best. Vi bryr oss lite om det.

Skal dere ikke dele alt, så tenk prosentvis slik at dere begge opplever å ha noe igjen.

Ikke vær en kjip mann ,hvordan forteller det at du elsker kjæresten din.

Hilsen Mann:)

Anonymous poster hash: 2da3e...754

[Gjest Lille-pus]

Opprett en regningskonto som dere begge fører over fastsatt beløp til hver måned (eller ved hver lønnsutbetaling... noe har 14 dager utbetalinger).

Fra regningskontoen går alle felles regninger som hulån, strøm, forsikring på bolig osv.

Mine erfaringer er at det faktisk er viktig å sikre at begge to har omtrent likt beløp 'lommepenger'/egne penger tilgjengelig etter at denne felleskontoen har fått det den skal ha.

- det har mye å gjøre med at begge skal føle de har det samme økonomiske spillerom, og at ikke den ene blir helt avhengig av den andre i dagliglivet.

Fra disse 'lommepengene' setter man av til eventuelle egne sparekonti.

Felles sparing (i begges navn, merk det) tas fra felleskontoen. Da er pengene sporbare i tilfelle brudd.

[AnonymBruker]

Jeg er i hovedsak enig med deg her, TS. Men separat økonomi betyr jo ikke at alt må deles 50/50, det finnes mye smidigere løsninger på det enn som så. Vi har felleskonto til alle felles utgifter, den som har mest bidrar mest til denne kontoen. Vi sitter igjen med noenlunde lik sum etter at alt fast er betalt, selv om vi tjener ulikt. Vi kjøper altså våre egne mobiltelefoner.

Er det rettferdig at man skal sitte igjen med likt når man tjener ulikt? Jeg har tatt utdanning og valgt en yrkesretning som gir en lønn litt over gjennomsnittet. Dama har vært useriøs med skolen oogvalgt en yrkesretning som gir en lønn lit under gjennomsnittet. Begge tjener på å bo sammen i forhold til å bo separat, men så hvorfor skal hun bli subsidiert i tillegg?

Anonymous poster hash: e2ed4...7a1

[AnonymBruker]

Selv om jeg tror du har laget denne tråden kun for å provosere så skal du få et realt råd for slike situasjoner:

Om dere flytter sammen så deles normalt utgifter ihht. hvor store inntekter hver og en av dere har.

Om dere tjener sånn ca likt så deles utgiftene sånn ca likt også.

Om hun tjener 70% av den totale familieinntekten så dekker hun 70% av utgiftene.

Om hun tjener 40% av den totale familieinntekten så dekker hun 40% av utgiftene.

Case closed.

En forutsetting for denne fordelingen er at begge to bidrar like mye. Dvs jobber like mye , eller en er hjemme med felles barn. Enkelte snyltere ville kanskje jobbet minimalt med vilje, men da ville man vel ikke vært kjæreste og sambo med en slik person..... hilsen mann:)

Anonymous poster hash: 2da3e...754

[Tabris]

Er det rettferdig at man skal sitte igjen med likt når man tjener ulikt? Jeg har tatt utdanning og valgt en yrkesretning som gir en lønn litt over gjennomsnittet. Dama har vært useriøs med skolen oogvalgt en yrkesretning som gir en lønn lit under gjennomsnittet. Begge tjener på å bo sammen i forhold til å bo separat, men så hvorfor skal hun bli subsidiert i tillegg?

Anonymous poster hash: e2ed4...7a1

Folk er jammen meg forskjellige, for dette er en tankegang jeg ikke forstår. Jeg tjener ganske mye mer enn min samboer, men jeg tenker ikke slik som dette. For meg er vi en familie, en enhet. Skulle jeg sitte med mer "lommepenger" enn ham, kunne kjøpe meg ting han ikke kan.... for meg høres det helt absurd ut, og jeg kunne aldri levd slik.

[AnonymBruker]

Vent, skjønner ikke helt. Er det du som er for delt økonomi?

Anonymous poster hash: 419c3...0ca

Ja, jeg liker å ha delt økonomi selv om man deler seng. Om noen blir provosert av det så synd for dem. Det er ikke min skyld at dama har tatt skolen useriøst og "bare" tjener i 380 000. Hvis hun synes hun har dårlig råd så har hun seg selv å takke.

Jeg har sagt at vi leier et sted som er tilpasset hennes lommebok. Hun sier derimot at hun vil bo litt fint, og at jeg godt kan ta en større del av utgiftene slik at vi kan oppgradere litt.

Anonymous poster hash: e2ed4...7a1

[Gjest Coolaid]

Er det rettferdig at man skal sitte igjen med likt når man tjener ulikt? Jeg har tatt utdanning og valgt en yrkesretning som gir en lønn litt over gjennomsnittet. Dama har vært useriøs med skolen oogvalgt en yrkesretning som gir en lønn lit under gjennomsnittet. Begge tjener på å bo sammen i forhold til å bo separat, men så hvorfor skal hun bli subsidiert i tillegg?

Anonymous poster hash: e2ed4...7a1

Ja, syns det er rettferdig dersom man ønsker et samliv sammen. Man kan ikke gå tilbake i tid og bli "straffet" for at man ikke har utdannelse, kommer fra en rik familie osv. Dette vet man for øvrig om en person før man flytter sammen. Det handler om å godt hverandre slik man er og DELE livet sammen. Vi snakker ikke om gold diggers her, men i et forhold basert på gjensidig respekt og kjærlighet.

[AnonymBruker]

Dette er nok en ganske vanlig problemstilling. Men det er ikke noe hemmelighet at det skaper litt vanskeligheter når to personer skal bo sammen og de tjener veldig ulikt. Jeg vet om flere forhold som har slitt pga. det. Den ene har regninger/gjeld/lån fra før å betale på, pluss faste utgifter i måneden og sitter igjen med f.eks 3000,- å leve for til slutt. Mens den andre kun har faste utgifter og sitter igjen med 7000,- til slutt. Du ser vel at det ikke er noe ålreit løsning?

At den ene må spinke å spare, mens den andre "lever som en konge". Spørs hvor "prippen" man er. Kan man spandere på den andre innimellom? Drar man på byen alene med vennene, om den andre ikke har råd til å bli med? Ellers er jeg enig i at man kjøper det man trenger selv (nye klær o.l) også kan man heller dele på husholdningsting.

Det er sånt man må finne løsning på FØR man flytter sammen. Ikke nødvendigvis delt økonomi, og ikke at det skal gå utover den som tjener mest heller. Men det er generelt ingen god løsning at to mennesker med to heeeelt forskjellige økonomier skal bo sammen og ikke ha delt økonomi.

Anonymous poster hash: 47b34...271

[Gjesten]

Jeg er i utgangspunktet enig med deg, TS, men jeg tror også du burde tenke over om dere to virkelig er klare for å flytte sammen. Dere må i alle fall få avklart disse tingene før dere flytter sammen, og dere må finne en løsning som fungerer for dere begge, uten at noen sitter igjen sint.

[AnonymBruker]

Pengene går jo i samme pott uansett. Vi er en enhet, en familie.

Familien består av enkeltmennesker. Jeg er ikke likegyldig til om pengene jeg tjener går til å kjøpe fiskestang til meg, eller veske til dama. Hadde vi hatt delt økonomi så hadde det endt med at hun hadde shoppet bort store deler av inntekten min, pluss sin egen. Hun er veldig glad i å bruke og lar seg friste av alt mulig på kjøpesentrene, mens jeg liker å spare og investere i aksjer, osv.

Anonymous poster hash: e2ed4...7a1

[Tabris]

Familien består av enkeltmennesker. Jeg er ikke likegyldig til om pengene jeg tjener går til å kjøpe fiskestang til meg, eller veske til dama. Hadde vi hatt delt økonomi så hadde det endt med at hun hadde shoppet bort store deler av inntekten min, pluss sin egen. Hun er veldig glad i å bruke og lar seg friste av alt mulig på kjøpesentrene, mens jeg liker å spare og investere i aksjer, osv.

Anonymous poster hash: e2ed4...7a1

Vel, det må jo være en enighet om dette, tenker jeg. Samboer og jeg kan gjerne kjøpe småting til oss selv uten å spørre den andre, men større innkjøp prater vi alltid om og blir enige om sammen. Hvis den ene synes den andre har tatt lit av en måned, så sier vi bare fra på en vennlig måte.

Men man må kanskje være litt på nett sammen for at det skal fungere.