*bakepulver*s hevebok

[Fibonacci]

Stor klem til deg!

Håper det går litt bedre nå, de dumme hormonene kan virkelig tulle med en når man går gravid. Nå har du heldigvis ikke mange ukene igjen

[*bakepulver*]

Takk igjen, søtinger. Jeg har fått time hos DPS (distrikspsykiatrisk), skal bli fint med noen å snakke med om dette.

Egentlig går det stort sett veldig bra her. Jeg har alltid hatt ganske jevnt godt humør, og når jeg først blir trist/sint/sur etc. så får jeg en skikkelig utblåsning, det er MYE humør en kort stund (sånn alt fra 10 min til et par timer), også går det over og det er tilbake til normalen igjen. Litt forvirrende til tider for mannen, som er mer av det treige slaget som bruker lang tid på å skifte humør - men jeg synes jo min ordning er mer praktisk, da.

Men nå merker jeg at det periodevis er mye vanskeligere å holde på det gode humøret og positiviteten innimellom "episodene", og dessuten at jeg havner mye lengre ned enn jeg er vant til når jeg har det ille. Ikke bare synes jeg at alt er håpløst og poengløst, jeg eier ikke tro på forholdet til mannen, mister absolutt all glede over graviditeten og følelser for Lille, jeg angrer på at jeg ble gravid og hadde noen tilbudt meg en senabort der og da tror jeg at jeg ville syntes tanken hørtes fristende ut. (uten at jeg ville vært i nærheten av å kunne gjennomføre noe sånt, heldigvis) På toppen av det hele kommer det tanker om å skade meg selv som jeg kjenner igjen fra de verste hormonelle utbruddene i tenåra.

Jeg er på ingen måte i nærheten av å gjennomføre noe som helst av idiotiske ting man kan finne på å gjøre, men det er vondt. Vondt å ha slike tanker man ikke skal ha, som er så tabu og stygge og ukonstruktive og som ødelegger en ellers fin tid. Jeg gleder meg jo vanligvis veldig, og har allerede masse følelser for det lille knøttet og ser masse frem til å se mannen være pappa - og det at dette plutselig bare forsvinner skremmer meg. I tillegg trigges det stort sett av noen av problemene vi har hatt her i heimen (som jeg normalt sett ikke tenker på som verre enn sånne problemer som så godt som alle par har, og noe vi fint klarer å takle). Og da bestemmer hodet mitt seg for at det er mannen som har all skyld. Så da er han kjempedust da, jeg blir dritsinna på ham, og det føles som om det er hans skyld at jeg har det fælt og at han ødelegger graviditeten min. Møkkamann. Jeg klarer stort sett å holde det i meg og å ikke si noe før rasjonaliteten begynner å komme krypende tilbake. Men herregud så slitsomt. Jeg har det dritvondt, og den personen som ser det og prøver å trøste meg og snakke med meg er den jeg oppfatter som grunnen til problemet mitt.

Han holder ut. Tålmodig er han ihvertfall, det skal han ha. Fine mannen min.

Men som sagt: stort sett går det ganske bra. Normalen er god. Jeg må bare fått tatt tak i dette før det blir verre. Kjenner også at jeg er livredd for at det skal bli en fødselsdepresjon... Forhåpentligvis slipper jeg det. Og gjør jeg ikke det, så er det ihvertfall sånt som går over. Akkurat nå fokuserer jeg bare på å leve her&nå og prøve å unngå fremtidige konflikter og dumme situasjoner. Og å kose meg så mye som mulig. Så da ble det til at jeg ble liggende en time på sofaen i dag og le og kjenne på minien som hadde aerobic eller gud vet hva i magen, mens jeg egentlig burde vasket opp. Jeg ble gladere av å ligge på sofaen

Også skriver jeg om det her. Både fordi det er fint å bra få satt ord på ting, og fordi det er så fint at det begynner å bli mindre tabu med sånt - men da er det viktig at man faktisk tør å snakke om det også.

Men i dag har vært en god dag, altså. Fått gjort endel hjemme, og hatt tid til kos både med magen og med mannen. Og de har kost seg (nesten) bare de to.

[Gjest Blondie65]

Uff, vonde tanker. Er nok også hormoner som forsterker gamle tankemønstre.

Det viktigste når det gjelder depresjon er å lære seg tankestoppere: når de vonde tankene kommer sigende at man gjenkjenner dem og skifter spor. Det er vanskelig til å begynne med, men blir etterhvert en vane. Distrahering er også god teknikk - det betyr rett og slett å gjøre noe annet når dette strømmer på.

Det er godt at du har fått time for å finne ut av dette.

Hurra for 33 uker.

[Gjest Tekola]

Kjenner det veldig igjen! Tøff, er du, som ber om hjelp! Håper du får en behandler du har god kjemi med og at du er på bedringens vei rimelig kjapt

[Pasadena]

Jeg tror dette kommer til å gå veldig bra. Det er såklart ikke noe hyggelig når de følelsene setter inn, men du beskriver problemene på en så god og rasjonell måte at jeg tror du er i stand til å bearbeide alt som kommer godt at du får hjelp til å takle det, og godt at mannen er akkurat den han er!

Tenker ofte på deg, det er kjekt å se oppdateringer hurra for 33 uker, nå er det ikke så lenge igjen!

Endret 9. juli 2014 av Pasadena

[*bakepulver*]

Uff, vonde tanker. Er nok også hormoner som forsterker gamle tankemønstre.

Det viktigste når det gjelder depresjon er å lære seg tankestoppere: når de vonde tankene kommer sigende at man gjenkjenner dem og skifter spor. Det er vanskelig til å begynne med, men blir etterhvert en vane. Distrahering er også god teknikk - det betyr rett og slett å gjøre noe annet når dette strømmer på.

Det er godt at du har fått time for å finne ut av dette.

Hurra for 33 uker.

Ja, det tror jeg du kan ha rett i. Distraksjoner er nok lurt, problemet er at den distraksjonen jeg har aller mest lyst på når dette setter igang er å slå mannen i huet med stekepanna.

Forhåpentligvis kan jeg få hjelpt til litt mer *ahem* konstruktive metoder etterhvert.

(galgenhumor er bra)

Takk for gode råd og støtte.

Kjenner det veldig igjen! Tøff, er du, som ber om hjelp! Håper du får en behandler du har god kjemi med og at du er på bedringens vei rimelig kjapt

Det er litt vanskelig. Men det er også vanskelig å ha det sånn her. Så... fornuftig vanskelig trumfer ufornuftig

Ja, forhåpentligvis er det noen jeg funker med. Jeg føler meg ihvertfall veldig tatt på alvor og ivaretatt - særlig av jordmor som jeg snakket med om det først, men også av resten av systemet. Det er fint.

Takk.

Jeg tror dette kommer til å gå veldig bra. Det er såklart ikke noe hyggelig når de følelsene setter inn, men du beskriver problemene på en så god og rasjonell måte at jeg tror du er i stand til å bearbeide alt som kommer godt at du får hjelp til å takle det, og godt at mannen er akkurat den han er!

Tenker ofte på deg, det er kjekt å se oppdateringer hurra for 33 uker, nå er det ikke så lenge igjen!

Så fint sagt. Takk!

Rasjonell er liksom varemerket mitt til tider. Eller "kynisk" og "surmaga skeptiker" som andre har kalt det. Mulig det er derfor det er ekstra skremmende dette, jeg mister jo all logikk og fornuft når jeg har en episode, og jeg tror jeg vet det innerst inne. Man mister liksom endel av seg selv.

---

Og yay, 33 uker! Må feires med noe koselig. F.eks. et magebilde.

[Mazilla]

Kjipt å lese at du ikke har det så bra, men samtidig fint også.. Å lese altså. For det betyr jo at du har fått formulert noen tanker, og det er jo første skritt i riktig retning. Godt å lese at du får hjelp. Ikke verd å ødelegge verken stekepanner eller annet kjøkkenutstyr pga dette her...

[*bakepulver*]

Vi har sånn støpejernspanne, da. Den er ganske solid. Men den fine teflonpanna styrer jeg unna. Eller gud forby: det dyre kjevlet mitt!

[Gjest Blondie65]

Så fin mage! Du er så vakker og strålende!

[*bakepulver*]

Så utrolig koselig sagt! Takk!

[Gjest Tekola]

Helt nydelig, er du!

[Anje]

Vi har sånn støpejernspanne, da. Den er ganske solid. Men den fine teflonpanna styrer jeg unna. Eller gud forby: det dyre kjevlet mitt!

Må ikke slå den fremtidige våkenatt-avløseren med tunge ting.

Håper det vanskelige går seg til.

[Kokos]

Nydelig dame og mage!

Er glad du blir tatt på alvor og blir godt ivaretatt. Det kommer til å gå så fint, i hvert fall når du allerede er så reflektert og flink til å ta deg selv på alvor.

[*bakepulver*]

Ting som gjør meg glad:

- vi kommer stadig mer i orden her hjemme. OK, det ser ut som et rotehelvete nå, men det er dels fordi vi faktisk rydder, og dels fordi vi har gjort morsomme ting som etterlater seg litt rot. Mye som gjenstår enda, men jeg tror det skal bli helt overkommelig å få ting på et akseptabelt nivå. Gleder meg til det er rydda såpass på det ene rommet at jeg kan begynne å vaske barneklær og legge i kommode og sånt.

(redebyggetendenser? Neeeiiiida.)

- syprosjekter! Symaskina er tatt frem fra glemselen for lengst, jeg måtte jo plutselig sy om endel plagg sånn at de passer nå Har planer om å lage babynest/babyrede og sengekant/sprinkelbeskytter til den lille sprinkelsenga vi har kjøpt. Har noen übernerdete planer for sistnevnte, vi får se hvor bra det går, også kan jeg dele bilder etterhvert.

- shopping. Ting vi bør skaffe innen Lille ankommer:

- badebalje

- amme-BH + innlegg (men hvordan vet man hva slags innlegg man bør ha? )

- noen flere bittesmå klær

- stellematte

- bleiebøtte (seriøst, man trenger da ikke de der fancy som forsegler hver bleie så lenge man har en tett en man får tømt hver dag?)

- sengetøy

- newborn seat til tripp-trapp-stolen

- en haug med gulpekluter

...og sikkert noe mer småtteri. Ja, og bleier. Det er vel kjekt å ha i hus med en gang.

Det er da helt overkommelig, synes jeg. Særlig nå som jeg har fri og har tid til å dra rundt i byen og handle litt/hente bruktting fra Finn.

[Mazilla]

Libero ammeinnlegg er de eneste som funker, spør du meg. Natusan sine loer og setter seg fast i puppen. Andre er unødvendig dyre og klumpete.

[Mazilla]

... og nei, man trenger ikke fancy bleiebøtte.

[*bakepulver*]

Helt nydelig, er du!

Naw, takk! Depressive tendenser til tross: jeg må si at jeg faktisk føler meg litt heldig også. Jeg har faktisk kost meg endel så langt med å gå gravid, og synes jo i grunn det er litt stas å gå rundt med struttemage, må jeg innrømme

Må ikke slå den fremtidige våkenatt-avløseren med tunge ting.

Håper det vanskelige går seg til.

Nei, det var jaggu et poeng. OK, notert.

Takk. Det gjør nok det. Det gjør alltid det.

Nydelig dame og mage!

Er glad du blir tatt på alvor og blir godt ivaretatt. Det kommer til å gå så fint, i hvert fall når du allerede er så reflektert og flink til å ta deg selv på alvor.

Takk!

Jeg håper jo det. Det er godt å føle at en blir sett og hørt i denne situasjonen, hadde jeg følt meg dømt eller bagatellisert av enten mannen eller helsevesenet, så vet jeg ikke hvordan jeg hadde takla det. Jeg dømmer meg selv litt, men så kjefter jeg på meg selv for at jeg gjør akkurat det også...

Libero ammeinnlegg er de eneste som funker, spør du meg. Natusan sine loer og setter seg fast i puppen. Andre er unødvendig dyre og klumpete.

KAN DE SETTE SEG FAST!?

Jeeez, alle disse overraskelsene som dukker opp over alt!

Jordmor anbefalte sånne flergangs i ull og, men det virker litt dyrt å kjøpe når jeg ikke vet om jeg kommer til å trenge det.

... og nei, man trenger ikke fancy bleiebøtte.

Ante meg.

[Mazilla]

Jeg har noen i ull, som han godeste ble sendt ut av en barnepleier for å kjøpe da S ble født. Har bare brukt dem noen få ganger, men må ha engangs i tillegg, for ull stopper jo ikke akkurat lekkasjer... Ville sett an behovet. Det er jo ikke akkurat midtvinters du skal føde heller, med mindre du går voldsomt på overtid

[Gjest Blondie65]

Det er jo ikke akkurat midtvinters du skal føde heller, med mindre du går voldsomt på overtid

Da må Bakepulver slekte på elefanten ...

[Mazilla]

Man vet jo aldri Jeg følte ihvertfall at ungen aaaaldri kom til å komme ut etter at termindato kom og gikk og vel så det...