Psykisk syk pga min mann

[AnonymBruker]

Gi han et ultimatum, han får hjelp hvis ikke forlater du han, og hvis han nekter å få hjelp så forlat han! Du trenger ikke ta ut skilsmisse med en gang. Dra til en venn el et familiemedlem hvor du kan bo en stund og ta med deg barna. Kanskje han tar de alvorlig da. Hvis ikke syns jeg at du skal starte et nytt liv for deg og barna. Barn av psykisk syke blir ofte psykisk syk selv, vil du virkelig det for barna dine? Hva har barna dine gjort så de "fortjener" å bli psykisk syk selv? Nei huff, de trenger oppegående foreldre! Tenk på barna ikke bare deg selv, at du er glad i han, man bør alltid prioritere barna. Du kan risikere å ødelegge barna helt. Kanskje de virker sterke nå men etterhvert kan de bryte sammen, el at de bryter sammen som voksne. Jeg har jobbet i psykiatrien så vet om mange slike tilfeller. Barn av psykisk syke har det sjeldent bra!

Få hjelp til deg sel og

Anonymous poster hash: 701b9...596

[Gjest Arch]

Du blir hos mannen fordi du er glad i han, men hva med ungene? Fortjener de to syke foreldre? Fortjener ikke de er stabilt og trygt hjem?

[Kittykat]

Det er tøft å være psykisk syk. Jeg har vært det i mange år selv og går nå til behandling for andre gang. En ting jeg har oppdaget, etter noen vanskelige og tøffe år, er at man ikke kan la depresjonen ta helt overhånd. Det er utrolig viktig å komme seg ut, om det så er bare for å gå en tur eller være med venner, hva som helst. Det er også viktig å prøve leve så normalt som mulig i hverdagen, gjøre husarbeid, jobbe i hagen, handle på butikken o.l.

Men sånn som jeg ser det er det største problemet mannen din. Man kan ikke hjelpe andre som ikke vil hjelpe seg selv. Jeg synes at du, etter timen hos legen med deg og din mann, hvis han ikke innser ting, er å stille han et ultimatum. Det er vanskelig, men sikkert noe som gjøres for at han skal våkne opp.

Det er barn med i bildet her også og de må man også tenke på. Du må ta et valg, et vanskelig valg. Det er vanskelig fordi du er glad i han, men hans nektelse for å bli frisk og alt ansvaret du har hatt, har nå fått kroppen din til å si stopp. Jeg synes at han har vært urettferdig mot deg, ved å ikke søke hjelp.

Jeg krysser fingrene for legen din når fram til mannen din og at ting blir bedre for deg. Jeg vet hvor tøft det kan være som sagt...

Endret 11. desember 2013 av Kittykat

[kisskissbangbang]

Se til helvete å kom deg derifra, da, kvinne!

Hvilken mor lar seg selv og barna bli ødelagt av en mann på dette viset? Helt utrolig. Håper legen sender en bekymringsmelding til barnevernet, for sånn som situasjonen er nå er dere jammen ikke skikket til å ta dere av unger noen av dere.

[AnonymBruker]

Jeg blir i forholdet fordi jeg er uendelig glad i ham. Se forøvrig tidligere svar.

TS

Anonymous poster hash: ad198...9a6

Takk! Det varmer for dette er tøft!

-TS

Anonymous poster hash: ad198...9a6

Jeg skjønner dette er hardt å høre, men det er verre for barna deres enn det er for deg. De har jo ikke et valg overhodet, og er prisgitt at du ikke vil forlate ham av ulike årsaker.

Så mannen din mishandler deg, og du indirekte lar dem og bli mishandlet.

Det er et ansvar du må ta, ved å forlate ham. Unasett hvor jævlig det måtte føles for deg - dette handler om å ta et valg som ikke er egoistisk.

Anonymous poster hash: 7b2c1...9d4

[AnonymBruker]

Gi han et ultimatum, han får hjelp hvis ikke forlater du han, og hvis han nekter å få hjelp så forlat han! Du trenger ikke ta ut skilsmisse med en gang. Dra til en venn el et familiemedlem hvor du kan bo en stund og ta med deg barna. Kanskje han tar de alvorlig da. Hvis ikke syns jeg at du skal starte et nytt liv for deg og barna. Barn av psykisk syke blir ofte psykisk syk selv, vil du virkelig det for barna dine? Hva har barna dine gjort så de "fortjener" å bli psykisk syk selv? Nei huff, de trenger oppegående foreldre! Tenk på barna ikke bare deg selv, at du er glad i han, man bør alltid prioritere barna. Du kan risikere å ødelegge barna helt. Kanskje de virker sterke nå men etterhvert kan de bryte sammen, el at de bryter sammen som voksne. Jeg har jobbet i psykiatrien så vet om mange slike tilfeller. Barn av psykisk syke har det sjeldent bra!

Få hjelp til deg sel og

Anonymous poster hash: 701b9...596

Takk for innlegget! 💜

Jeg håper og tror også at samtalen begge to hos legen vil få ham til å forstå. Han trenger virkelig hjelp! (Og det gjør jeg også, I know!).

Skal gi ham et ultimatum, som du foreslår, at jeg og barna flytter ut om han takker nei til hjelp.

Ser også barneperspektivet, og jeg er bekymret for eldste barnet. Det har jeg snakket med fastlegen vår om.

-TS

Anonymous poster hash: ad198...9a6

[AnonymBruker]

Du blir hos mannen fordi du er glad i han, men hva med ungene? Fortjener de to syke foreldre? Fortjener ikke de er stabilt og trygt hjem?

Nei og det er derfor jeg håper at han tar i mot hjelp! :-)

-TS

Anonymous poster hash: ad198...9a6

[AnonymBruker]

Det er tøft å være psykisk syk. Jeg har vært det i mange år selv og går nå til behandling for andre gang. En ting jeg har oppdaget, etter noen vanskelige og tøffe år, er at man ikke kan la depresjonen ta helt overhånd. Det er utrolig viktig å komme seg ut, om det så er bare for å gå en tur eller være med venner, hva som helst. Det er også viktig å prøve leve så normalt som mulig i hverdagen, gjøre husarbeid, jobbe i hagen, handle på butikken o.l.

Men sånn som jeg ser det er det største problemet mannen din. Man kan ikke hjelpe andre som ikke vil hjelpe seg selv. Jeg synes at du, etter timen hos legen med deg og din mann, hvis han ikke innser ting, er å stille han et ultimatum. Det er vanskelig, men sikkert noe som gjøres for at han skal våkne opp.

Det er barn med i bildet her også og de må man også tenke på. Du må ta et valg, et vanskelig valg. Det er vanskelig fordi du er glad i han, men hans nektelse for å bli frisk og alt ansvaret du har hatt, har nå fått kroppen din til å si stopp. Jeg synes at han har vært urettferdig mot deg, ved å ikke søke hjelp.

Jeg krysser fingrene for legen din når fram til mannen din og at ting blir bedre for deg. Jeg vet hvor tøft det kan være som sagt...

Takk! 💜

-Ts

Anonymous poster hash: ad198...9a6

[AnonymBruker]

Jo, det går utover barna. Jeg ser det veldig godt! Det gjør det allerede. :-(

Anonymous poster hash: ad198...9a6

Alikavell så fortsetter du?!?!! Du skader barna dine og!

Anonymous poster hash: d54ef...66c

[AnonymBruker]

Nå har mannen min fått vite grunnen og lagt seg paddeflat. Han har bestilt time hos fastlege for videre hjelp. Min form er psykisk nedadgående. Men skal få psykologhjelp og snakker med fastlegen. Så har et håp om at ting kan bli bedre!

Anonymous poster hash: ad198...9a6

[Kittykat]

Nå har mannen min fått vite grunnen og lagt seg paddeflat. Han har bestilt time hos fastlege for videre hjelp. Min form er psykisk nedadgående. Men skal få psykologhjelp og snakker med fastlegen. Så har et håp om at ting kan bli bedre!

Anonymous poster hash: ad198...9a6

Så flott at han skaffer seg hjelp. Jeg håper at ting blir bedre for dere begge to nå

[AnonymBruker]

Dessverre opplevd dette selv i barndommen. Min mor ville ikke flytte før far jaget henne og oss barna bort med en kjøkkenkniv... Klarte aldri å tilgi moren min for alt hun utsatte oss for pga egen svakhet... At hun tenkte bare på seg selv og ssin egen kjærlighet til han,mens hun så på at vi fikk et ødelagt barndom.

Derfor kuttet jeg kontaktet til min mor , prøver å huske på det lille gode vi hatt , far er jo dø for lenge siden...

Jeg er over 30 år i dag, og er bitter for at hun bestemmte over livet vårt på denne måten..

Tenk på dette litt, jeg håper virkelig at du slipper selv å oppleve dette... Å være en meget ensom og avvist kvinne / mor til dine eldre dager fordi du ikke gjør de riktige valgene nå mens du kan..

Håper dere får hjelp, men selv om dere begynner nå, så tar det lang tid før evt forandring merkes og kommer til gode for familien... Også økonomien blir verre med at du slutter å jobbe, NAV penger er som regel ikke sååå lukrative å leve av ...

Anonymous poster hash: c98fc...c53

[AnonymBruker]

Ja, barna vil se dette når de blir voksne, at du ikke beskyttet dem og ga dem trygghet. De vil forakte deg. Gjør noe nå, mens du kan. Jeg har også følt dette på kroppen som barn, å ikke bli beskyttet, og det er ikke noe godt forhold jeg har til mine foreldre i dag.

Anonymous poster hash: c6e28...10d

[AnonymBruker]

Her må du iallefall gjøre en ting riktig, tenke på barna og forlate forholdet da dette bare sliter dere ut mer og mer. Barna kommer alltid først, og når de har det bra, da har du også mye større sjanse for å ha det bra. Gjør noe nå før barna får problemer, da vil du angre mer enn noensinne.

Anonymous poster hash: 718f5...37f

[AnonymBruker]

Ja, barna vil se dette når de blir voksne, at du ikke beskyttet dem og ga dem trygghet. De vil forakte deg. Gjør noe nå, mens du kan. Jeg har også følt dette på kroppen som barn, å ikke bli beskyttet, og det er ikke noe godt forhold jeg har til mine foreldre i dag.

Anonymous poster hash: c6e28...10d

Visste ikke at vi postet omtrent det samme. Vil bare si at jeg håper du har det greit nå <3 Masse kjærlighet til slike mennesker som deg! <3

Anonymous poster hash: 718f5...37f

[AnonymBruker]

Tusen takk! ♡ Jeg kommer ikke til å forlate han nå. Stemningen hjemme er i alle fall bedre etter han fikk vite hvorfor jeg sliter psykisk, men vi har også fått mye praktisk hjelp av familie, som nok hjelper på. Vanligvis er jula en tid han sliter mye psykisk, så er veldig spent på de neste 1-2 ukene.

-TS

Anonymous poster hash: ad198...9a6

[AnonymBruker]

Visste ikke at vi postet omtrent det samme. Vil bare si at jeg håper du har det greit nå <3 Masse kjærlighet til slike mennesker som deg! <3 Anonymous poster hash: 718f5...37f

Takk for det <3 Og alt godt til deg, også!

Håper situasjonen blir bedre for TS.

Anonymous poster hash: c6e28...10d

[AnonymBruker]

Vil bare oppdatere dere litt på hvordan det går.... Jeg har vært skikkelig psykisk dårlig og har vært innlagt i psykiatrien i over 1 måned. Går på medisiner og får poliklinisk behandling, men er fortsatt ganske dårlig. Mannen min har begynt hos psykolog hvor han går jevnlig. Han har blitt mye roligere og ting fungerer bedre hjemme. Han er flink til å skjerpe seg. Så det går framover sakte, men sikkert.

Har fått flere indirekte råd når jeg var innlagt om å vurdere skilsmisse, fordi "mannen min holder på med psykisk terror ovenfor meg og barna våre". Det er tøft å motta en slik melding! Håper innerst inne at ting blir bedre etterhvert...

-TS

Anonymous poster hash: ad198...9a6

[AnonymBruker]

Så var det dette med gode og vonde dager da....her slår det inn. Det kunne gjerne vært noe fysisk som din mann hadde. ikke alle ekteskap holder når det kommer til sykdom.

Enten det er fysik eller psykisk.

jeg håper du kan få hjelp. Håper du og andre kan få bearbeidet din mann til å ta imot hjelp, slik kan dagene bli bedre for dere alle

Anonymous poster hash: c325e...e4d

[AnonymBruker]

Vil bare oppdatere dere litt på hvordan det går.... Jeg har vært skikkelig psykisk dårlig og har vært innlagt i psykiatrien i over 1 måned. Går på medisiner og får poliklinisk behandling, men er fortsatt ganske dårlig. Mannen min har begynt hos psykolog hvor han går jevnlig. Han har blitt mye roligere og ting fungerer bedre hjemme. Han er flink til å skjerpe seg. Så det går framover sakte, men sikkert.

Har fått flere indirekte råd når jeg var innlagt om å vurdere skilsmisse, fordi "mannen min holder på med psykisk terror ovenfor meg og barna våre". Det er tøft å motta en slik melding! Håper innerst inne at ting blir bedre etterhvert...

-TS

Anonymous poster hash: ad198...9a6

Dette er så tragisk at jeg ikke har ord. Du er rett og slett slem mot barna dine. Flytt ut og søk separasjon!! Dersom mannen din etter lang tids terapi klarer å skjerpe seg så kan dere begynne med parterapi og deretter kanskje vurdere å komme sammen igjen. Men dette er barnemishandling og du har et ansvar!! Tragisk at barnevernet ikke har blitt innkoblet. FLYTT FLYTT FLYTT!!! Ta det ansvaret du har som mor!

Anonymous poster hash: 1a9a3...f07