Psykisk syk pga min mann

[AnonymBruker]

Jeg er nå blitt diagnostisert som psykisk syk etter år med somatiske plager. Har en alvorlig psykisk syk mann som nekter all form for hjelp, han psykisk mishandler både meg og barna våre - og det har slitt meg totalt ut, da det er jeg som har holdt familien oppe når han har det vanskelig. Var veldig fysisk syk tidligere i høst, og det mener fastlege er kroppens måte å si i fra på at nå er det bare nok. Etter å ha fått den beskjeden fra legen har jeg blitt skikkelig deprimert og de fleste av de alvorlige fysiske symptomene har forsvunnet. Nå isolerer jeg meg, ting går tregt, glemmer fort, tar ikke telefonen når den ringer, betaler ikke regninger, er trist, gråter lett, har klump i magen, svimmel/føler jeg skal besvime, glemmer fort. Formen er veldig opp og ned i løpet en dag. Skal tilbake til fastlegen snart og snakke med h*n. Klarer ikke å snakke om problemet med mannen min, da det vil ende i krangling og en ødelagt dag for hele familien. :-( Det hele er veldig vanskelig. Er sykemeldt nå. Er usikker på om jeg skal jobbe - om det er lurt....Jobber med slike problemer til daglig.

Anonymous poster hash: ad198...9a6

[Gjest LadyAntebellum]

Hmm.. Vanskelig og si.

Jeg går selv til dps, og det de legger vekt på mye der er og opprettholde de daglige rutinene i livet selv når man ikke orker, og stenge seg inne hjemme vil muligens gjøre ting værre.

Men, man skal heller ikke slite seg ut.. Og hvis du jobber med sånt til daglig blir det vel ekstra tungt..

Jeg hadde ikke mange råd og komme med men ville bare gi deg en god klem! Håper det blir bedre!

[AnonymBruker]

Er det bra for deg å være sammen med mannen din da?

Anonymous poster hash: d9f4d...202

[Gjest navnelapp]

Kvifor blir du i eit forhold der du blir psykisk mishandla? Trur du at du kan elske han i orden igjen? Det kjem nok ikkje til å skje, dessverre. Forlat han, ver så snill.

[missuvillig]

Tror du fort kan utvikle flere typer angst av å holde deg hjemme og skjermet for omverdenen.
Var slik jeg fikk det! Måtte tyne meg ut i det daglige i lang tid før jeg endelig kunne stå på beina alene og begynne å jobbe igjen.

Moralsk støtte klem

[AnonymBruker]

Er det bra for deg å være sammen med mannen din da?

Anonymous poster hash: d9f4d...202

Nei, det er kanskje ikke det, men har nå bestemt meg for å leve med ham - men ødelegger han meg psykisk uten at han vil gjøre noe med det, så må jeg jo sterkt vurdere det.

Anonymous poster hash: ad198...9a6

[AnonymBruker]

Kvifor blir du i eit forhold der du blir psykisk mishandla? Trur du at du kan elske han i orden igjen? Det kjem nok ikkje til å skje, dessverre. Forlat han, ver så snill.

Jeg blir i forholdet fordi jeg er uendelig glad i ham. Se forøvrig tidligere svar.

TS

Anonymous poster hash: ad198...9a6

[AnonymBruker]

Tror du fort kan utvikle flere typer angst av å holde deg hjemme og skjermet for omverdenen.

Var slik jeg fikk det! Måtte tyne meg ut i det daglige i lang tid før jeg endelig kunne stå på beina alene og begynne å jobbe igjen.

Moralsk støtte klem

Takk! Det varmer for dette er tøft! 💜

-TS

Anonymous poster hash: ad198...9a6

[AnonymBruker]

Hmm.. Vanskelig og si.

Jeg går selv til dps, og det de legger vekt på mye der er og opprettholde de daglige rutinene i livet selv når man ikke orker, og stenge seg inne hjemme vil muligens gjøre ting værre.

Men, man skal heller ikke slite seg ut.. Og hvis du jobber med sånt til daglig blir det vel ekstra tungt..

Jeg hadde ikke mange råd og komme med men ville bare gi deg en god klem! Håper det blir bedre!

Takk! 💜

-TS

Anonymous poster hash: ad198...9a6

[AnonymBruker]

For dine barns skyld må du gjøre noen grep før du drar til legen igjen. Her er de tingene jeg gjorde, utenom psykologtimene, som fikk meg ut av depresjonen:

- spis sunt

- gå ut en tur hver dag mens solen er fremme

- sov 8timer hver natt. For mye søvn er like ille som for lite.

- mediter hver dag på samme tid. Her er en god veiledning: http://m.youtube.com/watch?v=4vgKzXdwtRE

- kom deg på trening

- før en dagbok, enten håndskrevet eller med ohlife.com

- les Tenk deg glad av David Burns

Jeg vet hvor langt nede du er og hvor tiltak det føles å gjøre disse grepene, tro meg. Men det er verdt det.

Anonymous poster hash: 88285...ee4

[AnonymBruker]

Kvitt deg med problemet. I dette tilfellet mannen din.

Anonymous poster hash: 861a3...020

[AnonymBruker]

Kvitt deg med problemet. I dette tilfellet mannen din.

Anonymous poster hash: 861a3...020

Fastlegen vår skal innkalle både meg og min mann, så får vi se om han møter opp og klarer å innse at han trenger hjelp.

Anonymous poster hash: ad198...9a6

[AnonymBruker]

For dine barns skyld må du gjøre noen grep før du drar til legen igjen. Her er de tingene jeg gjorde, utenom psykologtimene, som fikk meg ut av depresjonen:

- spis sunt

- gå ut en tur hver dag mens solen er fremme

- sov 8timer hver natt. For mye søvn er like ille som for lite.

- mediter hver dag på samme tid. Her er en god veiledning: http://m.youtube.com/watch?v=4vgKzXdwtRE

- kom deg på trening

- før en dagbok, enten håndskrevet eller med ohlife.com

- les Tenk deg glad av David Burns

Jeg vet hvor langt nede du er og hvor tiltak det føles å gjøre disse grepene, tro meg. Men det er verdt det.

Anonymous poster hash: 88285...ee4

Takk for tips! Har store søvnproblemer også - mye tankekjør... men skal prøve å benytte meg av noen av tipsene. :-)

Anonymous poster hash: ad198...9a6

[AnonymBruker]

Takk for tips! Har store søvnproblemer også - mye tankekjør... men skal prøve å benytte meg av noen av tipsene. :-)Anonymous poster hash: ad198...9a6

Meditasjon og dagbok vil hjelpe på tankekjøret. Å slite deg ut fysisk hvil også hjelpe. Jeg lover.

Anonymous poster hash: 88285...ee4

[Gjest Whitestripes]

Du tillater både deg selv, og ikke minst barna dine!!!, å bli mishandlet av faren/mannen. Får du ikke verdens svarteste samvittighet overfor ungene dine? Du forblir med viten og vilje i et forhold som ødelegger dem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 11 Dec 2013 - 17:18, said:

Jeg er nå blitt diagnostisert som psykisk syk etter år med somatiske plager. Har en alvorlig psykisk syk mann som nekter all form for hjelp, han psykisk mishandler både meg og barna våre - og det har slitt meg totalt ut, da det er jeg som har holdt familien oppe når han har det vanskelig. Var veldig fysisk syk tidligere i høst, og det mener fastlege er kroppens måte å si i fra på at nå er det bare nok. Etter å ha fått den beskjeden fra legen har jeg blitt skikkelig deprimert og de fleste av de alvorlige fysiske symptomene har forsvunnet. Nå isolerer jeg meg, ting går tregt, glemmer fort, tar ikke telefonen når den ringer, betaler ikke regninger, er trist, gråter lett, har klump i magen, svimmel/føler jeg skal besvime, glemmer fort. Formen er veldig opp og ned i løpet en dag. Skal tilbake til fastlegen snart og snakke med h*n. Klarer ikke å snakke om problemet med mannen min, da det vil ende i krangling og en ødelagt dag for hele familien. :-( Det hele er veldig vanskelig. Er sykemeldt nå. Er usikker på om jeg skal jobbe - om det er lurt....Jobber med slike problemer til daglig.

Anonymous poster hash: ad198...9a6

går ikke dette utover barna?

Barnas beste må først.

Søk hjelp og flytt fra mannen din, du blir aldri frisk i nærheten av han. Barna dine fortjener bedre. De trenger en frisk mor. Redd dem nå før det er for sent. Anonymous poster hash: 92699...523

[AnonymBruker]

Jeg blir i forholdet fordi jeg er uendelig glad i ham. Se forøvrig tidligere svar.

TS

Anonymous poster hash: ad198...9a6

Tror ikke på at du er så glad i han som du sier. Kanskje mer det at det er egentlig sånn det skal være?Pga dere har barn sammen osv. Og at du er blitt vant med han?

Du får det bedre uten. Jeg var sammen med en i 4 år, han ødela meg ( i forholde) Både psykisk OG fysisk. Jeg gikk ikke fra han pga jeg var SÅÅÅÅÅ glad i han.. Yeah right. Hvem er glad i en som ødelegger en? En kjæreste / mann, skal bry seg, støtte deg, vise at han bryr seg, aldri såre deg +++.

Er glad jeg kom meg vekk. Har det mye bedre. Du ødelegger deg SELV!!! Det er ikke bra for deg ELLER ungene!! Tenk på ungene og!!

Anonymous poster hash: d54ef...66c

[AnonymBruker]

Meditasjon og dagbok vil hjelpe på tankekjøret. Å slite deg ut fysisk hvil også hjelpe. Jeg lover.

Anonymous poster hash: 88285...ee4

Takk for tips! Skal prøve å benytte meg av det.

-TS

Anonymous poster hash: ad198...9a6

[AnonymBruker]

Tror ikke på at du er så glad i han som du sier. Kanskje mer det at det er egentlig sånn det skal være?Pga dere har barn sammen osv. Og at du er blitt vant med han?

Du får det bedre uten. Jeg var sammen med en i 4 år, han ødela meg ( i forholde) Både psykisk OG fysisk. Jeg gikk ikke fra han pga jeg var SÅÅÅÅÅ glad i han.. Yeah right. Hvem er glad i en som ødelegger en? En kjæreste / mann, skal bry seg, støtte deg, vise at han bryr seg, aldri såre deg +++.

Er glad jeg kom meg vekk. Har det mye bedre. Du ødelegger deg SELV!!! Det er ikke bra for deg ELLER ungene!! Tenk på ungene og!!

Anonymous poster hash: d54ef...66c

Jeg ser at han ødelegger for meg, men jeg vil gi ham en sjanse til å takke ja til behandling. Så tar jeg det derfra.

Men jeg vet; fastlegen sa til meg at h*n trodde ikke jeg vil bli frisk før forholdet med mannen min blir i orden. Så det blir tøft framover uansett!

-TS

Anonymous poster hash: ad198...9a6

[AnonymBruker]

går ikke dette utover barna?

Barnas beste må først.

Søk hjelp og flytt fra mannen din, du blir aldri frisk i nærheten av han. Barna dine fortjener bedre. De trenger en frisk mor. Redd dem nå før det er for sent. Anonymous poster hash: 92699...523

Jo, det går utover barna. Jeg ser det veldig godt! Det gjør det allerede. :-(

Anonymous poster hash: ad198...9a6