Gå til innhold

Hvordan skjønte du at du er bifil?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Alle kvinner trenger pikk! Spiller ingen rolle om du er nonne, senator eller førskolelærer. Alle må ha pikk og før eller siden blir tørrjukkinga kjedelig :opplyser:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har min lille teori at "biseksualitet" er en fase jenter går igjennom i alderen 18-25 år. Og du passer perfekt inn i teorien min. Ikke noe annet enn det :)

Alltid like gøy med folk som har sine egne teorier om oss bifile :) Jeg er 36 år og definitivt bifil. Har falt for menn og kvinner om hverandre, og har det akkurat nå veldig fint i et forhold med en kvinne. Vi har vært sammen i litt over et år, og før det var jeg sammen med en mann i 5 år, før det enda en mann og to kvinner.

Anonymous poster hash: 9c6e7...70e

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønte det da jeg tok meg selv i å se på den samme jenta om og om igjen å kjenne meg forelsket. Akuratt i det øyeblikket skulle jeg vell ønske at det bare var et engangstilfelle, men så skjedde det igjen x 100 ganger :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok alltid vært bifil, men med en såpass klar dragning mot motsatt kjønn at det tok en god stund før jeg skjønte at jeg faktisk likte begge deler like godt. Nå er jeg gift med verdens nydeligste dame, og tror neppe det er en "fase" slik noen her later til å tro ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte ikke over det før jeg, under en selskapslek, ble spurt hvilken kjendis jeg syntes var mest sexy, og det første som ramlet ut av kjeften min var 'Shakira'. Da ble det klein stillhet, gitt. Særlig fordi jeg på det tidspunktet hadde en guttekjæreste som satt i samme rommet. :fnise:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har ikke peiling på hva jeg er, fordi det er så forskjellig.

Med menn så er det et mer åpent samfunn, lettere å akseptere. Man følger folkeskikken og tradisjonen, mann og kvinne. Derfor er det kanskje lettere for meg å gå inn i et forhold til en mann selvom følelsene og facinasjonen ikke er like sterke. Det er mindre lidenskap og mer et partnerskap, vanskeligere for en mann å komme under huden på meg.

Med kvinner faller jeg dypt inn i kjærligheten, jeg blir nervøs av meg og rødmer lett. Jeg kan studere kvinnen jeg er forelsket fordi det er vanskelig å ikke se på henne, hun er så nydelig der hun går. Jeg er mer interessert i hva hun er, hva hun tenker på, hva hun liker. Jeg er også mer seksuelt frigjort og tent med kvinner, det ikke lenger denne robot aktige delen med inn-og-ut, men utforskende og lidenskapelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://dish.andrewsullivan.com/2013/11/14/we-are-gayer-and-more-homophobic-than-we-think/?utm_source=feedburner&utm_medium=feed&utm_campaign=Feed%3A+andrewsullivan%2FrApM+%28The+Dish%29

Det er vanlig i akademiske kretser å se på legning som mer flytende enn mange her inne liker å tro, men fordi folk ser det som absolutte verdier som får katastrofale følger for sin personlighet så blir det mye "vingling".

Hadde vi kunnet være litt mer fleksibel på dette området så hadde det kansje vært lettere å ikke frike ut bare fordi en uvant tanke poppet opp i hodet, og muligens kansje man ikke trengte å re-definere hele seg selv, sin eksistens og sin seksualitet på bakgrunn av det.

Så lenge samfunnet er såpass heteronormativt så vil det være vanskeligere for mennesker å leve ut sin biseksualitet, og når man i tilegg vet at bifile møter fordommer og skepsis hos både heterofile og homofile så sier det seg selv at det er en stor stor kilde til å undertrykke sin seksualitet.

Så er jo spørsmålet om vi ønsker at det er slik?

Endret av Mike Waters
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...