Hvordan lære meg å bli mer "care"?

[AnonymBruker]

Hæ? skal man ikke bry seg?? I alle dager da GUTTABOYS. Vær forelsket da, for pokker. Jeg tror mange slike ting fører til at man mister jenta. Slutt å spill. Søren, vi jenter liker følelser og sånn er det.

Jeg tror jenta til ts liker han godt. Slutt ts; vær nå ikke "care"....Man skal jo bry seg om utfallet.

Han jeg dater dør nok ikke hvis det ikke blir noe, og det er bra! Men herregud, hvis han ikke bryr seg om utfallet i det hele tatt, blir jeg også ganske care... hva blir vi da? to suppehuer som sitter der og driter i det hele.

Anonymous poster hash: 91602...f58

[Gjest Gjest]

Bli mer "care"?

[zen]

Aldri si noe om at du er usikker, det er heller noe hun i verste fall finner ut selv.

Er det så ille om hun finner ut det, da?

Damer, overgeneralisert, analyserer som kjent det meste en mann sier og gjør, fortløpende. Hvis han spiller et spill eller prøver å dekke over hva han egentlig føler - vil ikke risikoen øke for at han tolkes helt feil?

Enda et moment er at hvis hun selv er usikker, trenger det ikke være så veldig betryggende om mannen fremstår som en verdensmester. Kanskje føler man da at han er feil for en, eller man føler seg mer sårbar selv fordi han kanskje ikke kan relatere til egen usikkerhet.

[AnonymBruker]

Ok. Takk for svar. Får vel bare prøve å være meg selv og se hvordan det går. Blei egentlig ikke noe klokere av det her, men ihvertfall godt å høre at ikke alle syns usikkerhet er så veldig turn-off.

Anonymous poster hash: 2f25c...fe1

[Gjest Gjest]

Brodudeoppførsel er maks avtennende, særlig når man etterhvert fatter at det er en usikker liten gutt baki der.

[Version 2.0]

Dersom du til vanlig har god selvtillit og har troen på deg selv, så er det ingenting i veien for å være mindre "care" angående hun du liker. Jeg hadde likt det dersom han jeg holdt på med hadde innrømt at han var litt nervøs ovenfor hva jeg tolker av han. Dette forutsetter at han som sagt er naturlig sterk i mentaliteten og at han ikke har dårlig selvtillit.

[zen]

Basically: Hvordan kan jeg være ærlig om min usikkerhet, uten å fremstille meg selv som noen slags "andre-sortering" i hennes øyne (underbevisst)?

Hun er en veldig snill og grei dame, altså. Så jeg tror ikke hun tenker bevisst på disse tingene, men folk kan jo ikke noe for det som skjer i underbevisstheten, tenker jeg...

Anonymous poster hash: 2f25c...fe1

Skjønner akkurat hva du mener, og det kan godt være at det handler litt om hvilket stadie man er på i datingen. Kanskje gjør man seg opp sine "underbevisste meninger" om både det ene og det andre ved de første møtene, men jeg tror at så lenge man viser at man har integritet og selvrespekt godt balansert med omsorg for andre, kanskje er litt "beskyttende" ovenfor dama, har man skapt et grunnleggende solid inntrykk. Verre er det hvis man fremstår som selvutslettende eller egoistisk. Varselbjellene kan også ringe hos en del damer hvis du er "for" på med blomster og full pakke etter andre møte. Med balanse, kraft og tilstedeværelse, derimot, er veldig mye gjort.

Hvis hun allerede har følelser for deg løper du ikke noen risiko for å bli "andresortert" bare fordi du viser mer av deg selv. Hadde det vært meg, hadde jeg tenkt "takk og pris, endelig!" - og da først hadde jeg turt å gå inn i noe med hele meg. Da er man på et stadie hvor det er helt naturlig at mannen viser mer sårbarhet, og det kan være mer destruktivt hvis han ikke gjør det.

Man kan bli litt fucka opp av alt man leser om datingstrategier, særlig hvis man har opplevd å bli avvist, men jeg tror det er best å legge de kompliserte strategiene/tankene på hylla og heller konsentrere deg om kraft, balanse og tilstedeværelse i tidlig fase, og når du vet hun har fått følelser for deg og begynt å knytte seg: Slipp henne inn på deg og glem strategier og underbevissthets-spekulasjoner.

[zen]

Ok. Takk for svar. Får vel bare prøve å være meg selv og se hvordan det går. Blei egentlig ikke noe klokere av det her, men ihvertfall godt å høre at ikke alle syns usikkerhet er så veldig turn-off.

Anonymous poster hash: 2f25c...fe1

Gjør ovenstående svar deg klokere?

[Tabris]

Turn-off er når man velger å utrykke seg med ordet "care"...

Anonymous poster hash: c636d...39d

Tenkte det samme.

[AnonymBruker]

Gjør ovenstående svar deg klokere?

Ja. Spesielt det siste avsnittet var spot on, om å bli avvist og så lese seg opp på sjekketeorier Mister jo helt troen på at man i det hele tatt er i stand til å forføre et annet menneske...er liksom så mange kvaliteter man "skal ha" som man vet man ikke har, hvis du skjønner. Spesielt knyttet til ting som selvsikkerhet og sånne ting. Føles litt som at det ikke er rom lenger for bare å være en helt normal mann som både kan være svak og sårbar, hvis du skjønner hva jeg mener. Men jeg har lest for mye dritt...

Anonymous poster hash: 2f25c...fe1

[Gjest .-L-.]

Hæ? skal man ikke bry seg?? I alle dager da GUTTABOYS. Vær forelsket da, for pokker. Jeg tror mange slike ting fører til at man mister jenta. Slutt å spill. Søren, vi jenter liker følelser og sånn er det.

Jeg tror jenta til ts liker han godt. Slutt ts; vær nå ikke "care"....Man skal jo bry seg om utfallet.

Han jeg dater dør nok ikke hvis det ikke blir noe, og det er bra! Men herregud, hvis han ikke bryr seg om utfallet i det hele tatt, blir jeg også ganske care... hva blir vi da? to suppehuer som sitter der og driter i det hele.

Anonymous poster hash: 91602...f58

Greien er at man er ikke tjent i å bry seg om utfallet når den andre ikke gjør det. De fleste inkludert meg blir jo lei seg når man ikke får de signalene man ønsker. Så kan man jo spørre seg selv: Hvordan oppfører man seg rundt personen man liker når en er lei seg?

Alt for mange undervurderer at man faktisk kan få en person til å like en etter hvert Hvis jeg går rundt og er/blir emo når jeg ikke får de signalene jeg vil ha klarer jeg jo ikke å sjarmere damen i senk når jeg faktisk møter på henne Derfor er det greit å ikke bry seg om utfallet på et tidlig stadie. Da blir man ikke negativt påvirket av de negative følelsene som kan oppstå.

Endret 19. november 2013 av .-L-.

[AnonymBruker]

Hvis jeg går rundt og er/blir emo når jeg ikke får de signalene jeg vil ha klarer jeg jo ikke å sjarmere damen i senk når jeg faktisk møter på henne Derfor er det greit å ikke bry seg om utfallet på et tidlig stadie. Da blir man ikke negativt påvirket av de negative følelsene som kan oppstå.

Det er litt dette jeg tenker også. Jeg vil hun skal vite at jeg er ganske forelska i henne, men uten at hun føler seg ufri og at jeg skal bli en slags klamp om foten som hun da må ta hensyn til. Kommer så klart til å gjøre dritvondt hvis det viser seg at hun ikke vil ha meg, men det trenger jo ikke hun å vite

Anonymous poster hash: 2f25c...fe1

[zen]

Ja. Spesielt det siste avsnittet var spot on, om å bli avvist og så lese seg opp på sjekketeorier Mister jo helt troen på at man i det hele tatt er i stand til å forføre et annet menneske...er liksom så mange kvaliteter man "skal ha" som man vet man ikke har, hvis du skjønner. Spesielt knyttet til ting som selvsikkerhet og sånne ting. Føles litt som at det ikke er rom lenger for bare å være en helt normal mann som både kan være svak og sårbar, hvis du skjønner hva jeg mener. Men jeg har lest for mye dritt...

Anonymous poster hash: 2f25c...fe1

Skrev et genialt svar til deg (om jeg må få si det selv, ydmyk som jeg er), men det forsvant.

(Jeg vet jo forresten ikke hvor langt du har kommet med dama, om du kjenner henne/har vær fysisk med henne/om dere dater, så dette blir litt hummer og kanari.)

- Først til din frykt for å være utilstrekkelig:

"Kvaliteter man skal ha", skriver du. I følge hvem? Ta en realitycheck.

Idealet for kvinner er like høythengende. Ser du for deg at du selv kunne ha blitt forelska i en dame som også har sine feil og mangler? I såfall gir svaret seg selv: Det går faktisk an, og kvaliteter blir ingenting sammenlignet med kjærligheten og tilhørigheten man føler sammen med den rette.

Man går inn i det som man er, og utvikler seg både selvstendig og sammen. Er det noe man virkelig bør endre (lytte bedre til den andre, ta den andre på alvor, ...huske bursdagen...), forsøker man selvfølgelig bevisst å utvikle seg, men det handler ikke om å nå et ideal.

- Se ikke på det som forføring hvor du skal prestere, men som to fantastiske mennesker full av feil, som a) føler kjemi og tiltrekning, og b) lærer seg å leve sammen.

Er det noe du synes "mangler" i deg selv som du føler du trenger mer av (eks selvhevdelse), så utvikle det! Men la det komme fra et ektefølt behov, ikke i forføringsøyemed.

- For ditt eget beste: Utfordre eksisterende tankegods. Det kan gjøre deg tryggere på deg selv. Da blir du også mer mottakelig for det vi prøver å fortelle deg, og gjør deg noen gode erfaringer som svekker PUA-teoriene ytterligere.

- Du kan uansett ikke helgardere deg, uansett hvor smart du tenker eller hvor mange safety measures du styrer med. Det kan bli helt feil, fordi du aldri kommer til å oppnå total innsikt. Synd om du ender opp med å sabotere for deg selv fordi du tenker skeptisk/negativt bare for å beskytte deg selv mot å bli såret.

Du vet for eksempel ikke hvilket inntrykk du skaper i andres underbevissthet, og forsøk på å skape et visst inntrykk kan ironisk nok skape et dårligere inntrykk enn hvis du bare prøver å være autentisk. Kanskje har du skapt et veldig solid intrykk, med dine feil og mangler - og uten å bli klassifisert som annenrangs, og eventuell flaky oppførsel fra hennes side kan skyldes at bevisstheten hennes fucker det til grunnet en rekke andre faktorer. For eksempel det at du virker redd, og grenser til å ta på en maske.

Typisk:

"Jeg føler det rette innerst inne, men oppførselen hans gjør at jeg [får tolkningsfeber] og [trekker feil konklusjoner som strider mot det jeg føler innerst inne], og nå vet jeg ikke opp ned på noe lenger, hjelp! Er han interessert eller ikke?"

"Hvis han ikke har (...) så er han ikke interessert. Move on!"

"Ok, jeg må vel bare gjøre det da. Har vel bare innbilt meg at det var noe der."

Jeg mener, les de innleggene her inne da! Folk tenker så mye rart. Tror du det er lurt å kaste mer usikkerhet på bålet gjennom spill og strategier?

- og hvis du ikke kjenner henne eller har snakket med henne før, ikke send henne blomster og bamser fra "hemmelig beundrer". Ikke gi kaninkoker-vibber. Ta initiativ til å bli kjent med henne først.

Det er litt dette jeg tenker også. Jeg vil hun skal vite at jeg er ganske forelska i henne, men uten at hun føler seg ufri og at jeg skal bli en slags klamp om foten som hun da må ta hensyn til. Kommer så klart til å gjøre dritvondt hvis det viser seg at hun ikke vil ha meg, men det trenger jo ikke hun å vite

Anonymous poster hash: 2f25c...fe1

Igjen, så lenge dere kjenner hverandre (at hun ikke bare er "den fine dama bak disken du ikke vet hva heter", eller "hun du har sett på forelesning og bare pratet såvidt med"), og du har grunnlag for å tro at hun kan ha følelser for deg: Si det som det er! Du kan eventuelt gradvis gå inn på temaet sånn at du kan snu i tide hvis hun ser på deg med skrekk i øynene. Ta hint, men samtidig - ikke "se" hint der de ikke eksisterer. Og vær bevisst på at du kan ha en tendens til sistnevnte, grunnet det du føler deg usikker på.

Hvis hun har følelser for deg så kommer du nok ikke til å føles som noen plagsom klamp rundt foten. Stikk motsatt. zen-garanti ©.

Og hvis du blir avvist: Ta det som en opplevelse i det å bli avvist, en øvelse i å tåle vonde følelser. "En avvisning mindre før du møter den rette". Respekter det, fokuser på andre ting, og hun vil ikke føle det som noen klamp rundt foten da heller, bare du viser at du innstiller deg på å komme over det. Dere vet begge at ugjengjeldte forelskelser går over etter en stund. Kan bli litt kleint å omgås til å begynne med, men det ordner seg på sikt.

Bare vent, etter noen normale og gode erfaringer legger du det uhensiktsmessige og overanalytiske PUA-tankegodset på hylla.

Endret 19. november 2013 av zen

[Gjest .-L-.]

Det er litt dette jeg tenker også. Jeg vil hun skal vite at jeg er ganske forelska i henne, men uten at hun føler seg ufri og at jeg skal bli en slags klamp om foten som hun da må ta hensyn til. Kommer så klart til å gjøre dritvondt hvis det viser seg at hun ikke vil ha meg, men det trenger jo ikke hun å vite

Anonymous poster hash: 2f25c...fe1

Tenker egentlig at det ikke gjør så mye om man viser at man blir skuffet. Det som er kleint i mine øyne er hvis man blir sur, eller at man ikke ikke gir opp, selv om man får nei.

[zen]

Og dette er grunnen til at man ALDRI må spørre kvinner om råd angående sjekking av kvinner.

Anonymous poster hash: 15561...ffc

Men vi baserer oss jo på egne erfaringer her, ikke "noe vi tror vi vil ha men egentlig ikke vil ha". Skal sjekke"sannheter" (som noen kanskje lykkes med av helt andre grunner enn de tror, eller "lykkes" med) veie tyngre enn førstehånds beretninger?

[zen]

Tenker egentlig at det ikke gjør så mye om man viser at man blir skuffet. Det som er kleint i mine øyne er hvis man blir sur, eller at man ikke ikke gir opp, selv om man får nei.

Dette!

[AnonymBruker]

Skrev et genialt svar til deg (om jeg må få si det selv, ydmyk som jeg er), men det forsvant.

(Jeg vet jo forresten ikke hvor langt du har kommet med dama, om du kjenner henne/har vær fysisk med henne/om dere dater, så dette blir litt hummer og kanari.)

- Først til din frykt for å være utilstrekkelig:

"Kvaliteter man skal ha", skriver du. I følge hvem? Ta en realitycheck.

Idealet for kvinner er like høythengende. Ser du for deg at du selv kunne ha blitt forelska i en dame som også har sine feil og mangler? I såfall gir svaret seg selv: Det går faktisk an, og kvaliteter blir ingenting sammenlignet med kjærligheten og tilhørigheten man føler sammen med den rette.

Man går inn i det som man er, og utvikler seg både selvstendig og sammen. Er det noe man virkelig bør endre (lytte bedre til den andre, ta den andre på alvor, ...huske bursdagen...), forsøker man selvfølgelig bevisst å utvikle seg, men det handler ikke om å nå et ideal.

- Se ikke på det som forføring hvor du skal prestere, men som to fantastiske mennesker full av feil, som a) føler kjemi og tiltrekning, og b) lærer seg å leve sammen.

Er det noe du synes "mangler" i deg selv som du føler du trenger mer av (eks selvhevdelse), så utvikle det! Men la det komme fra et ektefølt behov, ikke i forføringsøyemed.

- For ditt eget beste: Utfordre eksisterende tankegods. Det kan gjøre deg tryggere på deg selv. Da blir du også mer mottakelig for det vi prøver å fortelle deg, og gjør deg noen gode erfaringer som svekker PUA-teoriene ytterligere.

- Du kan uansett ikke helgardere deg, uansett hvor smart du tenker eller hvor mange safety measures du styrer med. Det kan bli helt feil, fordi du aldri kommer til å oppnå total innsikt. Synd om du ender opp med å sabotere for deg selv fordi du tenker skeptisk/negativt bare for å beskytte deg selv mot å bli såret.

Du vet for eksempel ikke hvilket inntrykk du skaper i andres underbevissthet, og forsøk på å skape et visst inntrykk kan ironisk nok skape et dårligere inntrykk enn hvis du bare prøver å være autentisk. Kanskje har du skapt et veldig solid intrykk, med dine feil og mangler - og uten å bli klassifisert som annenrangs, og eventuell flaky oppførsel fra hennes side kan skyldes at bevisstheten hennes fucker det til grunnet en rekke andre faktorer. For eksempel det at du virker redd, og grenser til å ta på en maske.

Typisk:

"Jeg føler det rette innerst inne, men oppførselen hans gjør at jeg [får tolkningsfeber] og [trekker feil konklusjoner som strider mot det jeg føler innerst inne], og nå vet jeg ikke opp ned på noe lenger, hjelp! Er han interessert eller ikke?"

"Hvis han ikke har (...) så er han ikke interessert. Move on!"

"Ok, jeg må vel bare gjøre det da. Har vel bare innbilt meg at det var noe der."

Jeg mener, les de innleggene her inne da! Folk tenker så mye rart. Tror du det er lurt å kaste mer usikkerhet på bålet gjennom spill og strategier?

- og hvis du ikke kjenner henne eller har snakket med henne før, ikke send henne blomster og bamser fra "hemmelig beundrer". Ikke gi kaninkoker-vibber. Ta initiativ til å bli kjent med henne først.

Igjen, så lenge dere kjenner hverandre (at hun ikke bare er "den fine dama bak disken du ikke vet hva heter", eller "hun du har sett på forelesning og bare pratet såvidt med"), og du har grunnlag for å tro at hun kan ha følelser for deg: Si det som det er! Du kan eventuelt gradvis gå inn på temaet sånn at du kan snu i tide hvis hun ser på deg med skrekk i øynene. Ta hint, men samtidig - ikke "se" hint der de ikke eksisterer. Og vær bevisst på at du kan ha en tendens til sistnevnte, grunnet det du føler deg usikker på.

Hvis hun har følelser for deg så kommer du nok ikke til å føles som noen plagsom klamp rundt foten. Stikk motsatt. zen-garanti ©.

Og hvis du blir avvist: Ta det som en opplevelse i det å bli avvist, en øvelse i å tåle vonde følelser. "En avvisning mindre før du møter den rette". Respekter det, fokuser på andre ting, og hun vil ikke føle det som noen klamp rundt foten da heller, bare du viser at du innstiller deg på å komme over det. Dere vet begge at ugjengjeldte forelskelser går over etter en stund. Kan bli litt kleint å omgås til å begynne med, men det ordner seg på sikt.

Bare vent, etter noen normale og gode erfaringer legger du det uhensiktsmessige og overanalytiske PUA-tankegodset på hylla.

Wow. Takk! Dette skal jeg lese nøye og komme tilbake til deg med

Anonymous poster hash: 2f25c...fe1

[zen]

Wow. Takk! Dette skal jeg lese nøye og komme tilbake til deg med

Anonymous poster hash: 2f25c...fe1

Uups, wall of text... Sorry

[Gjest Daenerys]

Tråden er ryddet for avsporinger, personhets og språkdebatt. Kommentarer til moderering tas på pm til moderator.

Daenerys, mod.

Endret 20. november 2013 av Daenerys

[AnonymBruker]

Skrev et genialt svar til deg (om jeg må få si det selv, ydmyk som jeg er), men det forsvant.

(Jeg vet jo forresten ikke hvor langt du har kommet med dama, om du kjenner henne/har vær fysisk med henne/om dere dater, så dette blir litt hummer og kanari.)

- Først til din frykt for å være utilstrekkelig:

"Kvaliteter man skal ha", skriver du. I følge hvem? Ta en realitycheck.

Idealet for kvinner er like høythengende. Ser du for deg at du selv kunne ha blitt forelska i en dame som også har sine feil og mangler? I såfall gir svaret seg selv: Det går faktisk an, og kvaliteter blir ingenting sammenlignet med kjærligheten og tilhørigheten man føler sammen med den rette.

Man går inn i det som man er, og utvikler seg både selvstendig og sammen. Er det noe man virkelig bør endre (lytte bedre til den andre, ta den andre på alvor, ...huske bursdagen...), forsøker man selvfølgelig bevisst å utvikle seg, men det handler ikke om å nå et ideal.

- Se ikke på det som forføring hvor du skal prestere, men som to fantastiske mennesker full av feil, som a) føler kjemi og tiltrekning, og b) lærer seg å leve sammen.

Er det noe du synes "mangler" i deg selv som du føler du trenger mer av (eks selvhevdelse), så utvikle det! Men la det komme fra et ektefølt behov, ikke i forføringsøyemed.

- For ditt eget beste: Utfordre eksisterende tankegods. Det kan gjøre deg tryggere på deg selv. Da blir du også mer mottakelig for det vi prøver å fortelle deg, og gjør deg noen gode erfaringer som svekker PUA-teoriene ytterligere.

- Du kan uansett ikke helgardere deg, uansett hvor smart du tenker eller hvor mange safety measures du styrer med. Det kan bli helt feil, fordi du aldri kommer til å oppnå total innsikt. Synd om du ender opp med å sabotere for deg selv fordi du tenker skeptisk/negativt bare for å beskytte deg selv mot å bli såret.

Du vet for eksempel ikke hvilket inntrykk du skaper i andres underbevissthet, og forsøk på å skape et visst inntrykk kan ironisk nok skape et dårligere inntrykk enn hvis du bare prøver å være autentisk. Kanskje har du skapt et veldig solid intrykk, med dine feil og mangler - og uten å bli klassifisert som annenrangs, og eventuell flaky oppførsel fra hennes side kan skyldes at bevisstheten hennes fucker det til grunnet en rekke andre faktorer. For eksempel det at du virker redd, og grenser til å ta på en maske.

Typisk:

"Jeg føler det rette innerst inne, men oppførselen hans gjør at jeg [får tolkningsfeber] og [trekker feil konklusjoner som strider mot det jeg føler innerst inne], og nå vet jeg ikke opp ned på noe lenger, hjelp! Er han interessert eller ikke?"

"Hvis han ikke har (...) så er han ikke interessert. Move on!"

"Ok, jeg må vel bare gjøre det da. Har vel bare innbilt meg at det var noe der."

Jeg mener, les de innleggene her inne da! Folk tenker så mye rart. Tror du det er lurt å kaste mer usikkerhet på bålet gjennom spill og strategier?

- og hvis du ikke kjenner henne eller har snakket med henne før, ikke send henne blomster og bamser fra "hemmelig beundrer". Ikke gi kaninkoker-vibber. Ta initiativ til å bli kjent med henne først.

Igjen, så lenge dere kjenner hverandre (at hun ikke bare er "den fine dama bak disken du ikke vet hva heter", eller "hun du har sett på forelesning og bare pratet såvidt med"), og du har grunnlag for å tro at hun kan ha følelser for deg: Si det som det er! Du kan eventuelt gradvis gå inn på temaet sånn at du kan snu i tide hvis hun ser på deg med skrekk i øynene. Ta hint, men samtidig - ikke "se" hint der de ikke eksisterer. Og vær bevisst på at du kan ha en tendens til sistnevnte, grunnet det du føler deg usikker på.

Hvis hun har følelser for deg så kommer du nok ikke til å føles som noen plagsom klamp rundt foten. Stikk motsatt. zen-garanti ©.

Og hvis du blir avvist: Ta det som en opplevelse i det å bli avvist, en øvelse i å tåle vonde følelser. "En avvisning mindre før du møter den rette". Respekter det, fokuser på andre ting, og hun vil ikke føle det som noen klamp rundt foten da heller, bare du viser at du innstiller deg på å komme over det. Dere vet begge at ugjengjeldte forelskelser går over etter en stund. Kan bli litt kleint å omgås til å begynne med, men det ordner seg på sikt.

Bare vent, etter noen normale og gode erfaringer legger du det uhensiktsmessige og overanalytiske PUA-tankegodset på hylla.

Jeg er jo egentlig klar over det du skriver her, men finner det bare så vanskelig å handle på den kunnskapen i praksis. Det er forresten snakk om en dame jeg har truffet på nett-dating, så jeg har bare chattet med henne og snakket med henne i telefonen. Har avtalt å møte henne snart, og gru-gleder meg skikkelig til det. Så det er jo langt ifra sikkert at det kommer til å skje noe som helst her, men jeg merker allerede nå at jeg liker henne veldig godt, og det er jo en ekstra grunn til at jeg ikke har lyst til å vise så veldig mye (siden det kanskje virker ekstra derspo når jeg ikke en gang har truffet henne IRL). Dessuten har ikke jeg sjans på så mange damer, mens hun definitivt vil ha sjans på mange menn. Så derfor tenker jeg det også er naturlig at jeg kanskje er den som syns det er mest "fantastisk" å endelig treffe noen, og må derfor være ekstra forsiktig med ikke å være for "på".

MEN, jeg tok dette opp med henne i går. Bare sa det som det var, og det gikk veldig fint. Det viste seg at hun også gikk med mange av de samme tankene som meg, og det var egentlig bare fint å få påpekt elefanten i rommet. Og nå liker jeg henne jo så klart enda bedre ....herregud, hun fatter jo ALT. Men det viser jo bare at det er sant det du sier om at de tingene som jeg går og tenker på og er redd for, er det ikke usannsynlig at den andre parten også går og bærer på.

Uups, wall of text... Sorry

Hehe. Det går bra når innholdet er såpass matnyttig

Innlegget er ryddet for kommentar til moderering. Daenerys, mod.

Anonymous poster hash: 7647b...9ce

Endret 20. november 2013 av Daenerys