Studenter trenger ikke mer i studielån

[Anglofil]

Da må staten trå til å få bygd mer boliger. Det er masse plasse i høyden å bygge høyhus på.

Anonymous poster hash: cc8c1...865

Ja, det tror jeg også de flest er enige i. Og hva mener du studentene skal gjøre i mellomtiden mens man bygger flere boliger? Og uansett, i enkelte byer vil det uansett være så stor etterspørsel etter boliger at det vil ta lang tid før man får tatt igjen behovet.

Mvh Yvonne

[FrøkenBaker]

Neeei, virkelig? Så jeg trengte egentlig bare å si til utleierne at jeg betaler bare 3000 og så ville det vært greit? Og det hadde plutselig poppet frem mange tusen nye boliger og alle hadde sagt "Før tok vi 7000, men nå tar vi 3000." Strøm ville ikke kostet noe lenger? Offentlig transport ville blitt gratis hvis jeg klikket hælene sammen og bare ønsket det sterkt nok? Jeg kunne gjøre det samme med helsa mi og *poff* jeg ville ikke trengt å bruke flere hundre i måneden på medisiner og behandling? I dette scenarioet hvor alt er så latterlig enkelt, kan alle kjøpe brukte bøker til lav pris? Er det mange nok brukte bøker i forhold til studenttallet plutselig? Og man kan spise luft og regnbuer og ha det fint på et kosthold av sommerfugler og regn? For ikke å nevne det forjettede landet du snakker om hvor når sommermånedene kommer så samler alle arbeidsgivere seg og innser at de trenger 246.000 nye ansatte i nøyaktig to måneder, og selvsagt skal de få 60.000 eller mer i lønn!

At du ikke trenger mer i måneden betyr ikke at studenter ikke trenger mer i måneden.

Her er virkeligheten; en studentbolig er vanskelig å finne, det kan ha en pris på 3000, men så var det dette med antall da. Som betyr at de fleste må over det. Jeg betaler over 4000 for et bittelite rom. Er det rettferdig at private utleiere tar 5-7000 for små rom og hybler? Nei. Skjer det? Ja. Så når du skriver ordet "trenger" i "Studenter trenger ikke mer " så åpne en ordbok og prøv igjen. Så var det transport til minst 300 i måneden. Deretter var det mat. Minst, minst, minst 1500 i måneden, og for de fleste mer. Ikke alle har en mage lagd av stål. Strøm? 2-500. Internett? Der gikk det en hundrelapp til, minst. Mobiltelefon? Noen lapper til der. Bøker? Alt fra rundt 2000-8000 pr semester. Hvis du blir syk er det egenandel. Hvis noen dør er det transport hjem. Hvis du må til tannlegen er privatøkonomien konkurs. Så var det alle disse småtingene da. Som dasspapir, tannkrem, vaskemiddel, og et sosialliv. Og to måneder uten noe som helst støtte, fordi det finnes ikke 246.000 sommerjobber reservert student med en lønn på 60.000 hvert år.

Er du av oppfatningen at ingenting utenfor "den store studentplanen" kommer til å skje?

Tror du at en student kan gå fem år uten å trenge noe utenfor dette?

For å være klar og tydelig, det følgende er ikke et personlig angrep, men en reaksjon på den meningen du uttrykker.
Det du sier her, å dra alle over en kam, uten noe videre forklaring, fordi "jammen, atte, jeg har det så fint med det liksom" er en uttalelse så ignorant og nedsettende at man krymper seg på hvem enn som støtter den sine vegne.

Tenkte du i det hele tatt over det du skrev og bakgrunnen for det?

Endret 17. november 2013 av FrøkenBaker

[ism85]

Var vel nettop muligheter for at vi kunne få et slags turbostipend, ved å fullføre på normert tid. Flere fullfører på normert tid og pengene som blir gitt til studentene spares inn innigjen med en gang da det er mye billigere at folk blir ferdig.

Dette klarte utrolig nokk student organisasjonene å være i mot, siden det ville være urettferdig mot dem som ikke ble ferdig på normert tid pga verv/deltids arbeid/(latskap). Tror det var snakk om 18k. Det kunne blitt utbetalt forskuddsvis hvert år feks 6-7k som hadde blitt til lån ved ikke fullført 60stp/år. Da kunne vi jobbet mindre og mange flere hadde fullført på normert tid.

[Gjest Herr Heftig]

Jeg bor veldig billig selv, men de fleste av mine medstudenter, uten jobb og med langt dyrere leiekontrakter ser ut til å klare seg helt fint og til å med ha masse penger til overs. De kjøper unødvendig dyr mat, shopper merkeklær og har råd til å dra på byen to ganger i uka. Så jeg tror mener egentlig at vi har nok som det er.

[Anglofil]

Jeg bor veldig billig selv, men de fleste av mine medstudenter, uten jobb og med langt dyrere leiekontrakter ser ut til å klare seg helt fint og til å med ha masse penger til overs. De kjøper unødvendig dyr mat, shopper merkeklær og har råd til å dra på byen to ganger i uka. Så jeg tror mener egentlig at vi har nok som det er.

Javel. Da kan de umulig ha leie på 6-7000 kr pr mnd heller. Ingen av mine venner er særlig festeglade og er moderate i sin bruk. Og det går så vidt rundt. De fleste må jobbe, mange mot sin vilje fordi de heller vil konsentrere seg 100% om studiene.

At dette er din opplevelse er ikke det samme som at det er den faktiske sannheten om studenter. Jada, det finnes nok av de festeglade studentene, ingen tvil om det, men de har jeg også inntrykk av jobber en del ved siden av studiene og egentlig ikke tar studiene særlig seriøst. Ihvertfall hvor jeg har studert. Eller de har bodd billig i utgangspunktet og har dermed penger å bruke.

Mvh Yvonne

Endret 17. november 2013 av Yvonne

[Gjest Herr Heftig]

Javel. Da kan de umulig ha leie på 6-7000 kr pr mnd heller. Ingen av mine venner er særlig festeglade og er moderate i sin bruk. Og det går så vidt rundt. De fleste må jobbe, mange mot sin vilje fordi de heller vil konsentrere seg 100% om studiene.

At dette er din opplevelse er ikke det samme som at det er den faktiske sannheten om studenter. Jada, det finnes nok av de festeglade studentene, ingen tvil om det, men de har jeg også inntrykk av jobber en del ved siden av studiene og egentlig ikke tar studiene særlig seriøst. Ihvertfall hvor jeg har studert. Eller de har bodd billig i utgangspunktet og har dermed penger å bruke.

Mvh Yvonne

Jeg har ikke spurt inngående om leiefoholdene deres, men basert på hvor fint de bor vil jeg tippe rundt 5000 (kolletiv) dette anses som dyrt her i byen med en antatt gjennomsnittsleie på rundt 4200.

Den uthevede setningen gjelder jo for deg selv også da.

Leie på over 5000 seg jeg på som uoverkommelig uten jobb/ekstra støtte og jeg kan ikke si at jeg kjenner noen her i Trondheim som har høyere leie enn dette per pers uten å ha deltidsjobb, og jeg personlig kjenner kun én som har så høy leie som du skisserer.

[Gjest tb_xtra]

Jeg bor veldig billig selv, men de fleste av mine medstudenter, uten jobb og med langt dyrere leiekontrakter ser ut til å klare seg helt fint og til å med ha masse penger til overs. De kjøper unødvendig dyr mat, shopper merkeklær og har råd til å dra på byen to ganger i uka. Så jeg tror mener egentlig at vi har nok som det er.

Pappa betaler!

[Anglofil]

Jeg har ikke spurt inngående om leiefoholdene deres, men basert på hvor fint de bor vil jeg tippe rundt 5000 (kolletiv) dette anses som dyrt her i byen med en antatt gjennomsnittsleie på rundt 4200.

Den uthevede setningen gjelder jo for deg selv også da.

Leie på over 5000 seg jeg på som uoverkommelig uten jobb/ekstra støtte og jeg kan ikke si at jeg kjenner noen her i Trondheim som har høyere leie enn dette per pers uten å ha deltidsjobb, og jeg personlig kjenner kun én som har så høy leie som du skisserer.

Jeg har ikke hevdet noe annet. Men i motsetning til deg så hevder jeg heller ikke "egentlig at vi har nok som det er". Det er vel strengt tatt ikke opp til deg å bestemme. Dette behovet er individuelt. Jeg synes det er merkelig å nekte studenter som trenger mer støtte støtte basert på utsagn fra studenter som deg fordi du klarer deg greit i studenttilværelsen. Kjempefint det, jeg gjorde nemlig også det, men det betyr ikke at jeg forventer at alle studenter har hatt det like greit som meg. Det var vel hele mitt poeng.

Og Trondheim virker som en by med mye rimeligere leie enn der jeg har studert. Der jeg har studert har leie på mellom 6-7000 kr vært helt vanlig. Som jeg har skrevet tidligere så er den byen jeg har studert i vært ganske populær, over 10000 studenter, men siden byen er liten i seg selv er boligmarkedet derfor også svært presset. Det er generelt en veldig dyr by å leie bolig i. Og jeg snakker ikke da om boliger midt inne i byen, vi snakker om kollektiv et stykke utenfor byen. Får du leie til 4-5000 kr er du regnet som heldig.

Mvh Yvonne

Endret 17. november 2013 av Yvonne

[Gjest Grapefrukt]

Jeg bor veldig billig selv, men de fleste av mine medstudenter, uten jobb og med langt dyrere leiekontrakter ser ut til å klare seg helt fint og til å med ha masse penger til overs. De kjøper unødvendig dyr mat, shopper merkeklær og har råd til å dra på byen to ganger i uka. Så jeg tror mener egentlig at vi har nok som det er.

Er også noen studenter som lever godt av arv, penger i banken og gavmilde foreldre som sponser dem gjennom alt i livet. Kjenner en del av de altså. De lever godt i studentlivet.

Også har man de som har oppsparte midler fra friår og slikt som de sper på stipendet hver måned.

Edit: Er ikke alltid de informerer sine medstudenter eller kamerater om at de har mye ekstra å leve for.

Endret 17. november 2013 av Grapefrukt

[FrøkenBaker]

Jeg bor veldig billig selv, men de fleste av mine medstudenter, uten jobb og med langt dyrere leiekontrakter ser ut til å klare seg helt fint og til å med ha masse penger til overs. De kjøper unødvendig dyr mat, shopper merkeklær og har råd til å dra på byen to ganger i uka. Så jeg tror mener egentlig at vi har nok som det er.

Du ser vel selv at disse studentene som du selv sier klarer seg helt fint, kjøper unødvendig dyr mat, shopper merkeklær, drar på byen flere ganger i uka, og så har "masse penger" til overs ikke lever på 7000 i måneden? For dette kan du faktisk ikke gjøre på det budsjettet uten å ha deltidsjobb, støtte fra familie eller sparepenger.

[Gamerfrue]

Hvorfor kan de ikke få seg en billig hybel istedenfor?

Anonymous poster hash: cc8c1...865

Joda joda, likesom Marie Antoinette sa en gang på 1700-tallet: "Hvis folket ikke har brød, hvorfor kan de ikke bare spise kaker?"

[skyflakes]

Jeg har ikke spurt inngående om leiefoholdene deres, men basert på hvor fint de bor vil jeg tippe rundt 5000 (kolletiv) dette anses som dyrt her i byen med en antatt gjennomsnittsleie på rundt 4200.

Den uthevede setningen gjelder jo for deg selv også da.

Leie på over 5000 seg jeg på som uoverkommelig uten jobb/ekstra støtte og jeg kan ikke si at jeg kjenner noen her i Trondheim som har høyere leie enn dette per pers uten å ha deltidsjobb, og jeg personlig kjenner kun én som har så høy leie som du skisserer.

De aller fleste jeg kjenner i Trondheim bor på privatmarkedet, og betaler over 5000 i mnd i leie. De bor ikke superfint heller, og alle har deltidsjobb for å få det til å gå rundt. I Oslo, Bergen, Stavanger blir prisene presset enda mer opp. At du kjenner noen som drar på byen to ganger i uka og shopper merkeklær betyr vel ikke at studenter flest har mye penger til overs?

[MilleVanille]

Neeei, virkelig? Så jeg trengte egentlig bare å si til utleierne at jeg betaler bare 3000 og så ville det vært greit? Og det hadde plutselig poppet frem mange tusen nye boliger og alle hadde sagt "Før tok vi 7000, men nå tar vi 3000." Strøm ville ikke kostet noe lenger? Offentlig transport ville blitt gratis hvis jeg klikket hælene sammen og bare ønsket det sterkt nok? Jeg kunne gjøre det samme med helsa mi og *poff* jeg ville ikke trengt å bruke flere hundre i måneden på medisiner og behandling? I dette scenarioet hvor alt er så latterlig enkelt, kan alle kjøpe brukte bøker til lav pris? Er det mange nok brukte bøker i forhold til studenttallet plutselig? Og man kan spise luft og regnbuer og ha det fint på et kosthold av sommerfugler og regn? For ikke å nevne det forjettede landet du snakker om hvor når sommermånedene kommer så samler alle arbeidsgivere seg og innser at de trenger 246.000 nye ansatte i nøyaktig to måneder, og selvsagt skal de få 60.000 eller mer i lønn!

At du ikke trenger mer i måneden betyr ikke at studenter ikke trenger mer i måneden.

Her er virkeligheten; en studentbolig er vanskelig å finne, det kan ha en pris på 3000, men så var det dette med antall da. Som betyr at de fleste må over det. Jeg betaler over 4000 for et bittelite rom. Er det rettferdig at private utleiere tar 5-7000 for små rom og hybler? Nei. Skjer det? Ja. Så når du skriver ordet "trenger" i "Studenter trenger ikke mer " så åpne en ordbok og prøv igjen. Så var det transport til minst 300 i måneden. Deretter var det mat. Minst, minst, minst 1500 i måneden, og for de fleste mer. Ikke alle har en mage lagd av stål. Strøm? 2-500. Internett? Der gikk det en hundrelapp til, minst. Mobiltelefon? Noen lapper til der. Bøker? Alt fra rundt 2000-8000 pr semester. Hvis du blir syk er det egenandel. Hvis noen dør er det transport hjem. Hvis du må til tannlegen er privatøkonomien konkurs. Så var det alle disse småtingene da. Som dasspapir, tannkrem, vaskemiddel, og et sosialliv. Og to måneder uten noe som helst støtte, fordi det finnes ikke 246.000 sommerjobber reservert student med en lønn på 60.000 hvert år.

Er du av oppfatningen at ingenting utenfor "den store studentplanen" kommer til å skje?

Tror du at en student kan gå fem år uten å trenge noe utenfor dette?

For å være klar og tydelig, det følgende er ikke et personlig angrep, men en reaksjon på den meningen du uttrykker.

Det du sier her, å dra alle over en kam, uten noe videre forklaring, fordi "jammen, atte, jeg har det så fint med det liksom" er en uttalelse så ignorant og nedsettende at man krymper seg på hvem enn som støtter den sine vegne.

Tenkte du i det hele tatt over det du skrev og bakgrunnen for det?

Utrolig godt skrevet. Var akkurat dette jeg tenkte da jeg leste hovedinnlegget(som var lite reflektert og ganske ignorant).

[AnonymBruker]

Akkurat det der med at det ikke er studiestøtte i Juni ser jeg ikke problemet med. De fleste har vel sommerjobb? Jeg klarte meg i alle fall i Juni fordi jeg fikk feriepenger fra fjorårets sommerjobb/jobb...

Anonymous poster hash: 8fd5d...c09

[AnonymBruker]

Så fint for deg da, og så hyggelig at du skjærer alle over en kam...

Her i oslo er det minst 4000 for en hybel, med unntak av noen ytterst få på hybel.no hvor rommene er circa 6kvm store og reiseveien til skolen nærmer seg en time. Noen i klassen min betaler minst 6000,- med alt inkludert.

På mitt studie har vi pensum til flere tusen hvert halvår og et studieløp som er så sinnsykt i forhold til arbeidstimer at det å jobbe ved siden av er et underbetalt travelt helvete, i tillegg til at vi har praksis hvor vi egentlig bare arbeider gratis i sommerferiene.

Hilsen lettere irritert veterinærstudent som gjerne skulle hatt penger i juni.

Anonymous poster hash: 612fb...152

[Honeydew]

Signerer FrøkenBaker, utrolig bra skrevet!

For øvrig en ting jeg vil tilføye:

Fra hvor kommer egentlig denne holdningen om at det skal være så innmari selvsagt at studenter skal jobbe gjennom hver eneste ferie for å få økonomien til å gå rundt? De som er ute i arbeidslivet har lovpålagt plikt og rett på 4 ukers ferie. Studenter skal derimot ventes å ha null ferie. Nå vet jeg selvsagt at på svært mange studier har man reelt sett ferie mer enn til sammen fire uker i løpet av studieåret. Men på en del av de tyngre studiene er dette langt fra tilfellet. På mitt studie er det for eksempel helt påkrevd - med mindre du virkelig er et geni - å studere jevnt med timeantall tilsvarende minimum vanlig arbeidsuke hver uke, gjennom hele semesteret, dersom man ønsker å oppnå gode resultater. Og i eksamensperiodene blir det fort 12-15 timer på lesesalen daglig. At vi bruker så mye tid på studiene, og dermed tilegner oss mest mulig kunnskap og kompetanse, er selvsagt også i et samfunnsøkonomisk perspektiv svært positivt, og dette er også grunnen til at våre regjeringer stadig bedyrer at de ønsker å tilrettelegge for fulltidsstudenter som kan ha fullt fokus på studiene sine. Men på tross av at mange av oss altså jobber langt mer med studiene enn en alminnelig arbeidstaker gjør blir vi altså sett på som sutrete og kravstore dersom vi skulle finne på å stille spørsmålstegn ved denne alminnelige oppfatningen om at vi selvsagt skal måtte gå rett over i en annen fulltidsstilling så snart eksamen er over, og arbeide der til semesteret igjen er i gang. Dette fremstår for meg som helt ubegripelig. Det vitner i alle fall om lite respekt for, eller i beste fall kunnskap om, den arbeidsmengden en del av oss studenter har.

Endret 18. november 2013 av Honeydew

[Strixvaria]

Min forrige leilighet leide jeg gjennom SiO, og den kostet 5500 i måneden. Nå er prisen for samme leilighet rett over 5800. Her snakker vi kaaaanskje 12 kvm, med verdens minste bad. Og dette er studentsamskipnaden! Nå har jeg større leilighet, mindre sentralt, og betaler ca. 4300 + strøm. Også gjennom SiO. Dette er ikke spesielt billig i mine øyne (men nåværende leilighet er både mye bedre og billigere enn forrige), men før jeg fikk noe hos SiO var jeg på flere private visninger, og jeg fikk sjokk av blandingen av elendig standard og skyhøye inntektsforventninger hos utleierne. Når de kan ta 6000 kr for et rom som er så lite at det akkurat er plass til en liten enkeltseng der inne og ikke noe særlig mer, hvor det er nada fellesarealer (utleier bor i stua - som er like stor som de andre rommene til sammen) og kjøkkenet er så trangt at man må gå sidelengs inn der, og badet er max. 5 kvm stort, da snakker vi om et presset boligmarked. Når man så tenker på at vi får utbetalt rett over 7000 kr i lån (stordelen av disse pengene skal tross alt betales tilbake, noe de ivrige studentmotstanderne ofte ser ut til å glemme i sin iver etter å mase om 'bortskjemte studenter' og den slags) sier det seg selv for de normalt oppegående at dette er et STRAMT budsjett. Legg på 380 kr i månedskort, 200 kr i strøm og 200 kr i mobil, så er det ikke mye igjen til mat og andre utgifter.

Jeg ser også at mange bruker august- og januarlånene som 'argument' når de hevder at studenter har ca 9000 i måneden utbetalt. Det kan hende at dette er noe som går folk flest hus forbi, men det å være student tilsier at man faktisk - tro det eller ei - har utgifter i studieøyemed. Bøkene kommer faktisk ikke flyvende inn gjennom vinduet mitt fra Akademika free of charge. Tvert imot. Dersom jeg skulle kjøpt all pensumlitteraturen min dette semesteret, noe jeg ikke har følt at jeg kunne ta meg råd til, ville jeg vært oppe i rett under 9 000 kroner. Heldigvis finnes det de som låner bort sitt mot at du låner bort ditt; noen kjenner kanskje noen som har den ene boka osv. - men dette er ikke selvsagt, da pensum i de fleste fagene mine revideres tilnærmet årlig, som vil si at ikke bare må vi kjøpe hauger og lass av pensum (40 sider i den ene boka, 4 kapitler i den andre..), men det kan stort sett ikke kjøpes brukt (mye av 'det nyeste nye' osv.) - og man får heller ikke solgt det igjen siden, fordi det blir tatt av pensumlisten neste semester.

Det er ikke så lett å få bolig gjennom studentsamskipnaden i Oslo heller, fordi studenter som kommer hit fra utlandet via utvekslingsavtaler med UiO (og HiOA) har fortrinnsrett på SiO-boliger. Universitas beregnet her for en stund siden at ca. 8 av 10 beboere i SiO-boliger er utenlandske studenter. Jeg gidder ikke lete opp artikkelen akkurat nå, men regner med det går an å søke det opp på nettsidene deres for de som er interesserte. Så når regjeringen skryter av å ha bygd 1000 nye boliger, er det i realiteten bare snakk om boliger for ca. 200 norske studenter. Det er realiteten. Og dét er en ikke-sak blant våre egne tillitsvalgte, som feier dette litt politisk betente temaet under teppet så godt det lar seg gjøre. Drar de opp noe sånt vil de komme på kollisjonskurs med store deler av studentmassen på Blindern, som jo ikke akkurat er nevneverdig blå i sin politiske farge, i tillegg til at en del av de ønskede fremtidige vervene og jobbene disse klatrerne ser frem til også vil gå ad undas hvis de utviser 'fremmedfiendtlige og nasjonalistiske holdninger' som det så fint ville blitt kalt.

Det er heller ikke gitt at man har en sommerjobb, men dette har jeg skrevet om flere ganger her inne, og jeg gidder ikke dra hele regla igjen og igjen og igjen. Kort fortalt: når det er over 500 søkere til en ekstrahjelpstilling i en butikk, da er det ikke lett for en student på over 20 (tariffmessig er vi dyrere i drift enn både svensker og yngre nordmenn) å få seg noen jobb. Restaurantbransjen viser samme utviklingstendenser; stort sett bare svensker (ikke at det er noe galt med svensker; de fleste av dem har en serviceinnstilling som mange norske servitører kan lære mye av - og jeg har jobbet i bransjen selv, så jeg er ikke helt inkompetent når det gjelder denne påstanden) og på bygdene også yngre ungdommer, typ 16-19-åringer.

Jeg er kjempeheldig som har flere jobber her i byen (dog ikke noe om sommeren per dags dato), og har til og med dét luksusproblemet at jeg har takket nei til flere jobbtilbud, men det kunne aldri falle meg inn å dra den 'jeg har jo jobb, så da MÅ det jo være piece of cake for alle dere andre også'-attituden som jeg ser at enkelte drar her inne. Noe sånt synes jeg er direkte latterlig. Heldigvis tjener jeg såpass i disse månedene at jeg kan legge av penger til sommerleiene pluss litt ekstra. Men hadde jeg ikke hatt den jobben tror jeg det kunne blitt vanskelig å få råd, uansett hvor sparsommelig jeg ville brukt lånene gjennom året.

[Strixvaria]

Signerer FrøkenBaker, utrolig bra skrevet!

For øvrig en ting jeg vil tilføye:

Fra hvor kommer egentlig denne holdningen om at det skal være så innmari selvsagt at studenter skal jobbe gjennom hver eneste ferie for å få økonomien til å gå rundt? De som er ute i arbeidslivet har lovpålagt plikt og rett på 4 ukers ferie. Studenter skal derimot ventes å ha null ferie. Nå vet jeg selvsagt at på svært mange studier har man reelt sett ferie mer enn til sammen fire uker i løpet av studieåret. Men på en del av de tyngre studiene er dette langt fra tilfellet. På mitt studie er det for eksempel helt påkrevd - med mindre du virkelig er et geni - å studere jevnt med timeantall tilsvarende minimum vanlig arbeidsuke hver uke, gjennom hele semesteret, dersom man ønsker å oppnå gode resultater. Og i eksamensperiodene blir det fort 12-15 timer på lesesalen daglig. At vi bruker så mye tid på studiene, og dermed tilegner oss mest mulig kunnskap og kompetanse, er selvsagt også i et samfunnsøkonomisk perspektiv svært positivt, og dette er også grunnen til at våre regjeringer stadig bedyrer at de ønsker å tilrettelegge for fulltidsstudenter som kan ha fullt fokus på studiene sine. Men på tross av at mange av oss altså jobber langt mer med studiene enn en alminnelig arbeidstaker gjør blir vi altså sett på som sutrete og kravstore dersom vi skulle finne på å stille spørsmålstegn ved denne alminnelige oppfatningen om at vi selvsagt skal måtte rett over i en annen fulltidsstilling så snart eksamen er over, og arbeide der til semesteret igjen er i gang. Dette fremstår for meg som helt ubegripelig. Det vitner i alle fall om lite respekt for, eller i beste fall kunnskap om, den arbeidsmengden en del av oss studenter har.

Dette. Dersom man fra høyere hold ikke ønsker å finansiere fulltidsstudenten, så må man heller erkjenne at denne ikke kan eksistere på gjeldende vilkår og heller senke kravene og forventningene til studentmassen. Kan man ikke leve på Lånekassa, vel, da er den ikke et middel som muliggjør målet om fulltidsstudenter. Så enkelt er det faktisk.

Jeg stusser også litt på hvordan reaksjonene ville vært om jeg gikk inn på andre menneskers arbeidsplass og begynte å synse om deres arbeidsmetoder, effektivitetetsnivå osv. slik de mener seg berettiget til å gjøre mot studenter. "Nei, du bruker så mye tid på det her at egentlig jobber du bare reelt sett 40 %, så da tror jeg vi senker lønnen din tilsvarende.", eller "Det du gjør på 4 timer gjør jeg på 1 time, så dette kan da umulig være 4 timers arbeid?!", og "Vel, hvis du ikke får endene til å møtes i fulltidsjobben din så må du bare ta deg en deltidsjobb ved siden av da vel? Du er vel ikke BORTSKJEMT??".

Men da ville det vel blitt ramaskrik, tenker jeg..

[AnonymBruker]

Signerer FrøkenBaker, utrolig bra skrevet!

For øvrig en ting jeg vil tilføye:

Fra hvor kommer egentlig denne holdningen om at det skal være så innmari selvsagt at studenter skal jobbe gjennom hver eneste ferie for å få økonomien til å gå rundt? De som er ute i arbeidslivet har lovpålagt plikt og rett på 4 ukers ferie. Studenter skal derimot ventes å ha null ferie. Nå vet jeg selvsagt at på svært mange studier har man reelt sett ferie mer enn til sammen fire uker i løpet av studieåret. Men på en del av de tyngre studiene er dette langt fra tilfellet. På mitt studie er det for eksempel helt påkrevd - med mindre du virkelig er et geni - å studere jevnt med timeantall tilsvarende minimum vanlig arbeidsuke hver uke, gjennom hele semesteret, dersom man ønsker å oppnå gode resultater. Og i eksamensperiodene blir det fort 12-15 timer på lesesalen daglig. At vi bruker så mye tid på studiene, og dermed tilegner oss mest mulig kunnskap og kompetanse, er selvsagt også i et samfunnsøkonomisk perspektiv svært positivt, og dette er også grunnen til at våre regjeringer stadig bedyrer at de ønsker å tilrettelegge for fulltidsstudenter som kan ha fullt fokus på studiene sine. Men på tross av at mange av oss altså jobber langt mer med studiene enn en alminnelig arbeidstaker gjør blir vi altså sett på som sutrete og kravstore dersom vi skulle finne på å stille spørsmålstegn ved denne alminnelige oppfatningen om at vi selvsagt skal måtte gå rett over i en annen fulltidsstilling så snart eksamen er over, og arbeide der til semesteret igjen er i gang. Dette fremstår for meg som helt ubegripelig. Det vitner i alle fall om lite respekt for, eller i beste fall kunnskap om, den arbeidsmengden en del av oss studenter har.

Jeg jobba 10 uker om sommeren.

Hadde 3 uker juleferie og 1 uke påskeferie. Så fikk tatt 4 uker ferie i løpet av året.

Tok også en uke ferie i semestret da det ikke skjer noe første uke ved semesterstart som er verdt å få med seg uansett. Så hadde fort 5 uker fri selv om jeg jobba 10 uker om sommeren. Jeg hadde ingen problemer med å jobbe hele sommeren når jeg var student og det var også et krav fra arbeidsgiver at jeg måtte jobbe hele sommeren noe jeg synes var helt greit. Ofte vil ikke arbeidsgivere gi jobb til studenter som skal ha masse fri mitt på sommeren.

Anonymous poster hash: cc8c1...865

[Honeydew]

Jeg jobba 10 uker om sommeren.

Hadde 3 uker juleferie og 1 uke påskeferie. Så fikk tatt 4 uker ferie i løpet av året.

Tok også en uke ferie i semestret da det ikke skjer noe første uke ved semesterstart som er verdt å få med seg uansett. Så hadde fort 5 uker fri selv om jeg jobba 10 uker om sommeren. Jeg hadde ingen problemer med å jobbe hele sommeren når jeg var student og det var også et krav fra arbeidsgiver at jeg måtte jobbe hele sommeren noe jeg synes var helt greit. Ofte vil ikke arbeidsgivere gi jobb til studenter som skal ha masse fri mitt på sommeren.

Anonymous poster hash: cc8c1...865

Deg om det. I år har jeg eksamener både i januar og uken etter påske. For øvrig har vi heller ikke 10 uker sommerferie, vi har 7,5 uker. Om vi så tar fri hele sommeren har vi fortsatt ikke tatt igjen den "overtiden" vi opparbeider i løpet av semesteret i tillegg til fire ferieuker, dersom man skal sammenligne med de rettighetene arbeidstakere har.

Misforstå meg ikke - jeg klager overhodet ikke over den påkrevde arbeidsmengden knyttet til mitt og flere andre studier. Tvert imot skulle jeg ønske det var bedre tilrettelagt nettopp for å tillate en slik arbeidsmengde. Det er denne "det skulle bare mangle at dere jobber i tillegg"-holdningen jeg motsetter meg.

For øvrig kan det nevnes at jeg personlig ikke lider noen økonomisk nød. Jeg får dekket bokostnader av foreldrene mine som "belønning" for god innsats og gode resultater. Slik er det imidlertid ikke - og bør det ikke behøve å være - for alle. Det burde heller ikke være slik at vi som har foreldre med økonomisk evne og vilje til å subsidiere oss får en fordel over resten ved at vi kan konsentrere oss 100 % om studiene, mens de andre må ofre lesetid og energi for å sitte bak kassen på Rimi.

Enten får myndighetene øke studiestøtten, eller så får de ha baller til å innrømme at dagens støtteordning slett ikke er det sosiale utjevningsvirkemidlet den påstås å være, men heller den halvhjertede investeringen i fremtidens kompetanse som den faktisk er - og som på nåværende tidspunkt mer er egnet til å øke klasseforskjeller enn den er til å utjevne dem.

Endret 18. november 2013 av Honeydew