Julaften og småbarn

[Vera Vinge]

Vi har hatt denne diskusjonen hjemme i år, om vi skulle inngå å resten av (min families) julefeiring eller invitere til oss. For oss er det helt uaktuelt å feire alene, fordi vi har begge familiene våre i nærheten og vi syns det er koselig med storfamilie. Det er også noe jeg elsket i jula som barn, at mange var samlet.

Men, som et garvet skilsmissebarn, er jeg ikke vant til å tenke på mine egne behov på julaften. Det har vært mer fokus på at alle skal få sitt, når det er deres tur. Egentlig er jeg litt lei sånn det har vært, at det automatisk forventes at jeg skal innfinne meg et visst sted fordi det er så og så lenge siden sist jul der. Sånn sett er det fint å bryte opp litt, ved å f.eks. invitere til oss. Men det er jo ikke problemfritt. Vi har nemlig endt opp med å invitere noen på min mors side og mine svigerforeldre, men utelatt en onkel jeg ikke liker og som jeg sjelden treffer (og som i tillegg gjør ekstremt mye ut av seg, inkl. at han har for vane å skremme sønnen min). Han har også sin egen familie, så å invitere ham ville betydd flere ekstra personer, og vi konkluderte med at de kunne klare å feire alene. Men det har blitt litt ugreie i familien av det, og jeg tror min bestemor slites mellom hvor hun skal velge å feire.

Vel, vi inviterer fortsatt til oss. Men jeg kjenner at det å skape sine egne tradisjoner ikke er bare-bare, fordi folk har forventninger.

Ellers, rent personlig, syns jeg det er like hyggelig å invitere som å bli invitert på julaften. Sønnen min sover heldigvis også hvor som helst, så stresser ikke noe med å måtte reise bort.

[AnonymBruker]

Det virker sånn. De jeg kjenner MÅ hjem til mor i julen.

Når vi ble familiert,så laget vi våre egne tradisjoner. Nå er det mor sin tur å få fri.

Hvorfor ikke invitere foreldre,svigers selv? ikke a som en selvfølge at folk skal lage jul til deg

Anonymous poster hash: eeada...dc3

[Stinelin]

Jeg vil helst ta det mest mulig med ro med de nærmeste og få legge barna i deres egne senger (eller annet tilsvarende) på juleaften. Ta meg et vinglass og sitte i armkroken til kjæresten. Har lyst til å ta frem tradisjonene fra jeg var lita og la mine barn få gleden av det samme.

Det lykkes aldri, siden vi har noen vi ikke vil la sitte alene på juleaften, og andre som blir dødelig skuffet og såret om vi ikke vil feire med dem. Dermed går det hele ut på å prøve å gjøre alle til lags, og "flink pike"-syndromet mitt gjør at jeg alltid ender opp med dårlig samvittighet. Håper hvert år at det skal bli bedre,og vi prøver å gjøre små justeringer for å nærme oss målet.

Familien bor dessuten såpass spredt at om vi skal være sammen innebærer det lengre besøk med flere overnattinger, noe som byr på utfordringer siden alle er veldig forskjellige og med ulike behov. Alle kan uansett ikke være sammen med alle, så vi løser det ulikt hvert år.

Ang. foreldre som lager mat til sine voksne barn. I våre familier blir dette helt naturlig, siden begge mødrene er sjefer på hvert sitt kjøkken, og nåde den som blander seg. Helt greit, jeg blir bare stressa av å ha ansvaret for en stor julemiddag i tillegg til å ha to små barn og en stor familie som alle har ulike forventninger. Men jeg bidrar selvfølgelig der det er behov.

[AnonymBruker]

har en familie i min familie som absolutt skal feire hjemme hoss seg selv, fordi det er så mye stress meg gaver og barn inn i bilen. Barna er nå 22, 19 og 16. Jeg synes det er nokså egoistisk og nekte å rikke på seg på julen. Hoss resten av familien så bytter vi på hvem som har det, og det fungerer veldig fint. Å feire jul med bare kjernefamilien hadde nok jeg synes hadde vært veldig trist og kjedelig.

Anonymous poster hash: 03b69...4e0

[AnonymBruker]

Ikke lett dette her tydeligvis, jeg har valgt å feire jul med mine svigerforeldre i stedet for å kjøre 60 mil for å feire med min familie. De siste årene har vi heller invitert foreldre og svigerforeldre hjem til oss og så får de komme de som vil. Jeg syns det er egoistisk å forvente at alle skal gjøre det jeg vil, det er hyggelig om de kommer men det er frivillig. De må ikke komme hvis de ikke er i form eller har lagt andre planer. Jeg er ikke vant til å feire jul med besteforeldre, det var alltid bare mine foreldre og vi barna som var sammen på julaften. Mine barn derimot, har feiret jul enten sammen med begge besteforeldreparene eller bare med et av dem. Jeg har overtatt matlagingen, syns det går helt greit men det er jo mye å passe på og det virker som at de setter pris på å bare være gjester når de kommer. Nå er jeg ganske avslappet i forhold til tradisjoner, jeg dør ikke om jeg må være sammen med noen som ikke har samme tradisjoner som meg i jula og har tilbrakt jul sammen med flere enn bare min egen familie innimellom. Min jul er ikke viktigere enn de andres, og da må jeg tåle å dele andres tradisjoner hvis de må tåle å dele mine.

Anonymous poster hash: c9d97...a56

[AnonymBruker]

Av de i vår familie som har barn, så feirer de ca. annen hver jul hos hver av besteforeldrene.

Vår familie bor veldig spredt.

Skulle vi (jeg, mor, far, bestemor og grandtante på snart 90) feiret jul hjemme hos søskene mine som har barn, så måtte vi fått oss hotellrom + reise med fly.

Nå vi alle bor så langt fra hverandre så velger vi å feire jul der det er overnattingsplass til oss alle.

Anonymous poster hash: a61e1...707

[Arkana]

Det kommer vel helt an på hva man ønsker. Jeg vet om flere med barn som ikke har plass til å ha resten av familien på besøk i jula, og andre som rett og slett synes det er koseligst med jul i barndomshjemmene sine.

Selv har vi feiret jul i eget hus siden vi fikk barn, og det kommer vi til å fortsette med lenge. Familiene våre bor langt unna både oss og hverandre, så noen kombinasjon ville ikke vært mulig. Det er veldig koselig å samle tradisjonene våre og lage vår egen jul. Begge familiene er velkomne hvert år (som i praksis har betydd at mannens familie har feiret med oss ett år, mens min familie er her hvert år).

[Litjpusi]

For vår del er det veldig vanskelig å opprettholde de gamle tradisjonene pga en "moderne familie". Både mine og mannens foreldre er skilt og gift på nytt, og det er "våre, mine, dine barn". Så vi er på en måte tvunget til å starte egne tradisjoner etterhvert, noe jeg synes er veldig greit Den dagen vi får barn kommer vi til å feire hjemme og invitere andre til å komme på besøk. Vi tjuvstartet litt og feiret jul her i fjor, noe som var veldig hyggelig.

Alle må finne sin egen måte å feire jul/høytider på, det som er riktig for en familie er feil for en annen familie igjen.

[Sushi]

For min del synes jeg det er rart når voksne mennesker (spesielt dersom en har barn) fortsatt lar mamma/bestemor lage middag til seg på julaften. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å ikke gjøre det nå som jeg selv er voksen. Er man voksen nok til å være forelder er man voksen nok til å kunne bidra.

Hva i all verden. Vi hjelper da alle til med maten, i tillegg til at det rullerer hvilket hus vi feirer i (siden mye av storfamilien er samlet på hjemstedet mitt).

Du mener altså at jeg, samboeren og barnet vårt skal feire alene i leiligheten vår fordi det er det som er å være "voksen"? Hva mine foreldre og resten av familien synes om å arrangere julemiddag og få besøk av barnebarn og barn er likegyldig, eller? De hadde blitt kjempelei seg om vi ikke kom, og selv om kanskje akkurat foreldrene mine kunne reist til oss, så ville vi ødelagt tradisjonen for min gamle bestemor og resten av familien. Hva er det som gjør deg til dommer over hva som er riktig måte å feire jul på og ikke?

Det høres ut som enkelte her synes det å lage julemiddag er grusomt og bare jobb, og da skjønner jeg jo at man tenker sånn. Men da er mitt tips å droppe å feire jul, så slipper man å lage fancy mat.

[Silfen]

Det høres ut som enkelte her synes det å lage julemiddag er grusomt og bare jobb, og da skjønner jeg jo at man tenker sånn. Men da er mitt tips å droppe å feire jul, så slipper man å lage fancy mat.

Julemat i mitt hus er da svært enkel å lage. Pinnekjøttet damper seg selv, største jobben er vel å hakke opp kålrabien. Men jeg skjønner jo at enkelte strever fælt med sånt no.

[Sushi]

Julemat i mitt hus er da svært enkel å lage. Pinnekjøttet damper seg selv, største jobben er vel å hakke opp kålrabien. Men jeg skjønner jo at enkelte strever fælt med sånt no.

Kanskje det er de som har svineribbe som sitter og surmuler hele jula? (Men jeg har da laget det òg, og SÅ vanskelig er det ikke).

[Gjest Gjest]

Roen kommer første juledag den.

[Gjest Offensive Pie]

Kanskje det er de som har svineribbe som sitter og surmuler hele jula? (Men jeg har da laget det òg, og SÅ vanskelig er det ikke).

Ett år fikk vi bare tak i ribbe med bust. Jeg, mamma, pappa og begge mine søstre satt med hver vår pinsett i over en time for å få den fin, og for å få mulighet til å spise svor. Surmulig ble det dog ikke

Ellers sier jeg som mange andre; skal man ikke få lov til å feire med øvrig familie, kun fordi man har fått barn?

[Gjest Magdalene]

Kanskje det er de som har svineribbe som sitter og surmuler hele jula? (Men jeg har da laget det òg, og SÅ vanskelig er det ikke).

Den lager seg jo selv den også. Hvertfall for oss med skikkelige ovner

[Silfen]

Kanskje det er de som har svineribbe som sitter og surmuler hele jula? (Men jeg har da laget det òg, og SÅ vanskelig er det ikke).

Nja, den fikser jo seg selv og, nesten. Bare følge litt med på slutten. Da pleier jeg sette meg på en krakk foran ovnen og mobilsurfe. It's all good.

[siebaeo]

For min del synes jeg det er rart når voksne mennesker (spesielt dersom en har barn) fortsatt lar mamma/bestemor lage middag til seg på julaften. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å ikke gjøre det nå som jeg selv er voksen. Er man voksen nok til å være forelder er man voksen nok til å kunne bidra.

Våre foreldre vil jo gjerne at vi skal samles der (der er også resten av familien). Og alle bidrar.

Synes litt synd på dere som ikke har det sånn. Tette og kjære familiebånd er gode å ha.

[Teriyaki]

Jeg har ikke barn engang og skal feire jul alene med min samboer i år. Passet seg best sånn, mindre stress og jeg trenger virkelig å slappe av! Enig med TS at det virker rart at man som voksen ikke vil lage egne tradisjoner med sin nye familie.

For et merkelig utsagn. Det kunne faktisk ikke falle oss inn å slutte å dra til enten mine eller hans foreldre på julaften. Selv om man stifter familie, så betyr det ikke at den "gamle" familien ikke er like viktig. Vi koser oss i hverandres selskap, og besteforeldrene synes det er stas å se barnebarna pakke opp gaver. For oss er det fortsatt naturlig å være de som kommer på besøk, rett og slett fordi det er det vi er vant til. Kanskje kommer vi en dag til å begynne å invitere til oss, men dit har ikke vi kommet enda. Dessuten er besteforeldrene knapt blitt 50 år gammel, så det er ikke sånn at de føler seg sliten og lei av å "ha" julen. De synes bare det er stas at vi kommer, da vi tross alt har tre familier vi pendler mellom (jeg har skilte foreldre).

Endret 14. november 2013 av Teriyaki

[Suss81]

Vi varierer også.

Men jeg ønsker jo ikke å være helt alene hjemme med barna for å sikre tradisjoner.

Det er vel så tradisjonelt å variere.

Syns trådstarter er sneversynt som i der hele tatt oppretter en tråd som kun er tilpasset selvgode gifte.

Men statistisk sett vil jo ikke det vare. Sleng på et stebarn og en skilt far, så er vi gang...

Hva med julen og tradisjonene da....??

Anonymous poster hash: 1f51a...aa0

Blir man automatisk selvgod når man blir gift?

[Jolene]

Våre foreldre vil jo gjerne at vi skal samles der (der er også resten av familien). Og alle bidrar.

Synes litt synd på dere som ikke har det sånn. Tette og kjære familiebånd er gode å ha.

Du vet ikke hvordan bånd jeg har til familien. Har gode relasjoner, men begynner å komme i en alder hvor det passer seg bedre å være hjemme.

[Sushi]

Du vet ikke hvordan bånd jeg har til familien. Har gode relasjoner, men begynner å komme i en alder hvor det passer seg bedre å være hjemme.

Jeg er jammen glad min familie er mer opptatt av å være sammen og ha det bra enn å gjøre det som "passer seg". Det passer OSS veldig bra