Julaften og småbarn

[*Frida*]

Me tenker som ts, at no når me er vår eigen familie, feirer me heime. I utgangspunktet, for enkelte år skjer det ting som me må ta hensyn til. Første året med baby feira me hos mine foreldre, fordi me leigde ein liten leilighet, og ville ikkje vere der åleine. Før me blei foreldre feira me anna kvart år hos svigers og mine foreldre. Nå inviterer me våre foreldre anna kvart år heim til oss, men dei blir jo også invitert til andre.

Jula er meir en. Julafta, og me brukar resten av jula å reise til familie.

[regine]

Lage egne tradisjoner = sitte i sin lille kjernefamilie på julaften.

Syns og både ts og andre er ekstremt selvtilfredse, med sine "perfekte" liv og løsninger. Dessuten: tradisjoner tar tid å lage, man kan ikke bestemme seg for at "dette skal bli tradisjon".

At man endrer tradisjonen slik at de voksne barna etterhvert tar over å "lage julaften" hjemme hos seg selv, og inviterer sine foreldre er i mine øyne en ganske naturlig del av livets gang. At man bytter på det er også ganske naturlig. At man også tar hensyn til skrøpelige besteforeldre, fetter y som blir alene, kusine x som akkurat er skilt og skal feire første gang uten barna, er også en selvfølge. Da blir det nokså snevert å sitte på sin høye hest og insistere på at "min tradisjon er å sitte hjemme med min kjernefamilie", uten å ta hensyn til andre.

De fleste av oss lever ikke i vakuum, ei heller helt statiske liv. Ting endrer seg - og hvis man legger opp til så rigide "tradisjoner" ut fra en oppfatning av at ellers er man ikke voksen, så risikerer man å bli sittende med skjegget langt ned i postkassen.

Jeg tror at den aller viktigste tradisjonen er at ingen må sitte alene på julaften, dvs. at vi passer på at foreldre/svigerforeldre/søsken/barn har noen å være sammen med. Tror jeg hadde hatt en særs ukoselig julaften om jeg f.eks. visste at min søster satt alene. Uten at det betyr at vi har en tvangsgreie på at vi MÅ feire sammen, for det har vi langt fra alltid gjort. Men altså: å ta hensyn til flere enn akkurat sin partner/egne barn er for mange en vel så god tradisjon som å insistere på å "lage" egne tradisjoner.

[AnonymBruker]

Vi har kjempelyst til å lage våre egne tradisjoner, men sånn vi bor i dag blir det ikke koselig jul. Og ikke tror jeg samboeren min ville trives med å være hjemme med meg mens foreldrene hans satt alene på gården.

Den dagen (om) vi får drømmehuset vårt kommer vi til å invitere stort og smått til oss. Frem til da vil vi dra hjem til foreldrene. Husker selv hvor fint det var å dra til mormor og morfar når jeg var liten. Skjønner ikke at det er feil å dra dit heller.

Anonymous poster hash: d92c2...f3d

[Gjest gurimalla]

Vi har flyttet tilbake til hjembyen hvor alle besteforeldre bor i gangavstand fra huset vårt. Vi er hjemme på julaften, men alle som vil er velkomne. Det betyr at vi stort sett er kjernefamilien + alle besteforeldre og noen enslige gammeltante/gammelonkel på julaften. Vi synes det er deilig å være hjemme hos oss selv, men vi er ikke strenge på hvem som får komme, så hvis min bror m/fam eller mannens søster m/fam skulle finne på å reise "hjem" på julaften er de også hjertlig velkomne.

Pre-familie feiret jeg jul hjemme på bondegården til tante og onkel, skikkelig gammel tradisjonsjul med haugevis av folk. Det hadde jo fortsatt vært veldig hyggelig, men så har vi jo mannens foreldre som vil være sammen med barnebarna og den gamle onkelen så da ble plutselig julefeiringen annerledes.

[yxnyx]

Vår juletradisjon er at vi er mange på julaften. Vi har dessuten en egen tradisjon med stor familie både hos meg og mannen, med søsken/tanteban. Søsknene våre er også opptatte av å lage sine egne tradisjoner, og min mor og svigermor har sine. I flere år var det også en tradisjon at en liten leilighet gjorde det vanskelig å gjennomføre tradisjonen med mange personer på julaften. Derimot er det ikke noen tradisjon at mine foreldre, steforeldre og svigerforeldre feirer sammen, det tror jeg ærlig talt ikke de ville likt.

Kort sagt: Vi har ikke en familiesituasjon som gjør det naturlig for oss å holde julaften hjemme hos oss selv med de samme menneskene hvert år. Vi kunne jo sittet bare kjernefamilien, men det gjør vi så mange andre dager i året at jeg synes det er stas at julaften er litt ekstra. Men ikke alle (3) sett med besteforeldre på en gang! Og tantebarna mine har jo besteforeldre på motsatt kant som de feirer med år om annet, så alle søsken og tantebarn kan heller ikke være med hvert år.

Men flott for ts hvis dette lar seg gjennomføre for henne og alle hennes venner.

[AnonymBruker]

For mg er det likegyldig om folk feirer hjemme hos seg selv, hos foreldre/besteforeldre eller i en campingvogn på fjellet, det eneste jeg håper på er at folk er der de helst vil være når julen ringes inn. Er det ikke det tradisjoner går ut på da?

Anonymous poster hash: bffc7...152

[Rotemor]

Det kommer jo helt an på hvilken hensyn man må ta!

Man kan ikke generalisere her.

Vi varierer også.

Men jeg ønsker jo ikke å være helt alene hjemme med barna for å sikre tradisjoner.

Det er vel så tradisjonelt å variere.

Syns trådstarter er sneversynt som i der hele tatt oppretter en tråd som kun er tilpasset selvgode gifte.

Men statistisk sett vil jo ikke det vare. Sleng på et stebarn og en skilt far, så er vi gang...

Hva med julen og tradisjonene da....??

Anonymous poster hash: 1f51a...aa0

Det går jo ikke an å sidestille "feire jul hjemme" med å mangle tradisjoner.

Liker særlig den selvtilfredse subtiliteten i "mulig vi er uvanlig..." [les:mer A4 og nabobeskuende. Ment:perfekte] enn de fleste andre....

Anonymous poster hash: 1f51a...aa0

Hele innlegget synes jeg er veldig dømmende. "Hva med å skape sine egne tradisjoner". Hva med å fortsette de gamle tradisjonene (altså det som ER tradisjon for oss) hvis man trives med det?

Hva i all verden er det som er så rart med å gjøre det man trives med, og som familien trives med?

Det hadde vært rimelig stusselig å i steden bare feire med samboeren og et lite barn som elsker å treffe storfamilien. Tipper familien ville blitt skuffet også. Alle ville vært ulykkelige, men for all del - en egen tradisjon ville det blitt!

Og som nyetablerte småbarnsforeldre i en leilighet har vi faktisk ikke plass til å invitere 10-15 stykker på julemiddag og overnatting. Tenke seg til.

....

...Og folk ignorerer totalt kritikerne i tråden og fortsetter og messe i vei....

TS traff visst en relativt stor gruppe med sneversynte.

[Rotemor]

Lage egne tradisjoner = sitte i sin lille kjernefamilie på julaften.

Syns og både ts og andre er ekstremt selvtilfredse, med sine "perfekte" liv og løsninger. Dessuten: tradisjoner tar tid å lage, man kan ikke bestemme seg for at "dette skal bli tradisjon".

At man endrer tradisjonen slik at de voksne barna etterhvert tar over å "lage julaften" hjemme hos seg selv, og inviterer sine foreldre er i mine øyne en ganske naturlig del av livets gang. At man bytter på det er også ganske naturlig. At man også tar hensyn til skrøpelige besteforeldre, fetter y som blir alene, kusine x som akkurat er skilt og skal feire første gang uten barna, er også en selvfølge. Da blir det nokså snevert å sitte på sin høye hest og insistere på at "min tradisjon er å sitte hjemme med min kjernefamilie", uten å ta hensyn til andre.

De fleste av oss lever ikke i vakuum, ei heller helt statiske liv. Ting endrer seg - og hvis man legger opp til så rigide "tradisjoner" ut fra en oppfatning av at ellers er man ikke voksen, så risikerer man å bli sittende med skjegget langt ned i postkassen.

Jeg tror at den aller viktigste tradisjonen er at ingen må sitte alene på julaften, dvs. at vi passer på at foreldre/svigerforeldre/søsken/barn har noen å være sammen med. Tror jeg hadde hatt en særs ukoselig julaften om jeg f.eks. visste at min søster satt alene. Uten at det betyr at vi har en tvangsgreie på at vi MÅ feire sammen, for det har vi langt fra alltid gjort. Men altså: å ta hensyn til flere enn akkurat sin partner/egne barn er for mange en vel så god tradisjon som å insistere på å "lage" egne tradisjoner.

Ønsket å dra frem denne også. .Fikk den ikke med i forrige sitatrunde

Er dere kristenfundamentalister, så er det egen gruppe for religion her..

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med besteforeldre 100 mil unna og en mor som var lærer, så for meg er julestemning synonymt med å reise, tognissen, gården til mormor og morfar osv. Nå er det jeg som har overtatt gården og neste år blir det nok julefeiring der og ikke reisning til mine foreldre. Alle gjør det som passer best for dem, skjønner ikke at det skal være noe å legge seg opp i.

Anonymous poster hash: 089ab...1f2

[Gjest AnneShirley]

Jeg skulle gjerne hatt en større familie å feire jul sammen med, men der er ikke noe vi har. Da må man gjøre det beste ut av situasjonen og prøve å skape tradisjoner.

[AnonymBruker]

Hva er tradisjon, er det de tingene du har vokst opp med eller går det lengre tilbake?

Når startet for eksempel dine foreldre å feire jul med sin egen familie? Når overtok de for sin foreldregenerasjon? En gang må de jo ha startet med det, eller feiret de også jul hos sine foreldre da dere var barn?

Forøvrig får folk feire jul på den måten de vil, så lenge de husker at når de etablerer seg i et forhold så må man ta hensyn begge veier. Om de feirer hjemme eller borte er et fett så lenge dette er noe alle er komfortable med.

Anonymous poster hash: c9d97...a56

[Ciara]

Vi hadde vår første egne julefeiring i fjor. Da var eldstemann to år, og yngstemann et par måneder. Da hadde vi også fått oss større bolig med plass til gjester. Jeg er kjempefornøyd. Mine foreldre og svigerforeldre kommer, og jeg kan legge ungene i deres egen seng når de blir trøtte, og fortsette julaften etterpå uten stress.

[Gjest Magdalene]

Vi liker å feire sammen hele storfamilien. Har ingen ting med ønsket om å ikke lage egne tradisjoner, men hvorfor finne opp kruttet på nytt? Vi er jo fornøyde med slik det er. Ungene legger seg fint å sover i sine senger hos begge par besteforeldre, så det er jo null stress.

Vi har også feiret hjemme i eget hus, men da med besteforeldre hos oss. Var jo akkurat likt som om når vi er hos foreldrene våre, bare at vi laget maten

[Jolene]

Hele innlegget synes jeg er veldig dømmende. "Hva med å skape sine egne tradisjoner". Hva med å fortsette de gamle tradisjonene (altså det som ER tradisjon for oss) hvis man trives med det?

Hva i all verden er det som er så rart med å gjøre det man trives med, og som familien trives med?

Vi reiser som regel til mitt hjemsted og feirer med min storfamilie. Vi bor ganske langt unna, og julen er en av maks to ganger i året at alle treffes - besteforeldre (som synes det er stas å treffe de første oldebarna!), foreldre, tanter, søskenbarn, søsken... Vi har faste tradisjoner med stor julemiddag, julespill (som faktisk ikke er noe gøy hvis man ikke er mange) og vi kan se på når den som får gaven pakker opp.

Det hadde vært rimelig stusselig å i steden bare feire med samboeren og et lite barn som elsker å treffe storfamilien. Tipper familien ville blitt skuffet også. Alle ville vært ulykkelige, men for all del - en egen tradisjon ville det blitt!

Og som nyetablerte småbarnsforeldre i en leilighet har vi faktisk ikke plass til å invitere 10-15 stykker på julemiddag og overnatting. Tenke seg til.

For min del synes jeg det er rart når voksne mennesker (spesielt dersom en har barn) fortsatt lar mamma/bestemor lage middag til seg på julaften. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å ikke gjøre det nå som jeg selv er voksen. Er man voksen nok til å være forelder er man voksen nok til å kunne bidra.

[Gjest AnneShirley]

For min del synes jeg det er rart når voksne mennesker (spesielt dersom en har barn) fortsatt lar mamma/bestemor lage middag til seg på julaften. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å ikke gjøre det nå som jeg selv er voksen. Er man voksen nok til å være forelder er man voksen nok til å kunne bidra.

Jeg vokste opp med at bestemor laget julemiddag. Ikke fordi ingen andre tilbød seg, men fordi hun virkelig ønsket å gjøre det. Da hun ble gammel hjalp vi henne, men lot henne fremdeles ha vertinnerollen. Vi ville ikke tatt dette fra henne.

Grunnen til at vi nå lager jul selv, er rett og slett at vi ikke har besteforeldre å feire jul med (det finnes en farmor men hun drar alltid til sin datter, men hun vet at hun er velkommen til oss om hun skulle ønske det).

[yxnyx]

For min del synes jeg det er rart når voksne mennesker (spesielt dersom en har barn) fortsatt lar mamma/bestemor lage middag til seg på julaften. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å ikke gjøre det nå som jeg selv er voksen. Er man voksen nok til å være forelder er man voksen nok til å kunne bidra.

Så voksne mennesker kan ikke feire julaften sammen, for alle voksne må være vert/vertinne denne dagen?

Jeg regner med du bare prøver å provosere, men denne blir rett og slett for dum.

[LilleSnupp]

Lage egne tradisjoner = sitte i sin lille kjernefamilie på julaften.

Syns og både ts og andre er ekstremt selvtilfredse, med sine "perfekte" liv og løsninger. Dessuten: tradisjoner tar tid å lage, man kan ikke bestemme seg for at "dette skal bli tradisjon".

At man endrer tradisjonen slik at de voksne barna etterhvert tar over å "lage julaften" hjemme hos seg selv, og inviterer sine foreldre er i mine øyne en ganske naturlig del av livets gang. At man bytter på det er også ganske naturlig. At man også tar hensyn til skrøpelige besteforeldre, fetter y som blir alene, kusine x som akkurat er skilt og skal feire første gang uten barna, er også en selvfølge. Da blir det nokså snevert å sitte på sin høye hest og insistere på at "min tradisjon er å sitte hjemme med min kjernefamilie", uten å ta hensyn til andre.

De fleste av oss lever ikke i vakuum, ei heller helt statiske liv. Ting endrer seg - og hvis man legger opp til så rigide "tradisjoner" ut fra en oppfatning av at ellers er man ikke voksen, så risikerer man å bli sittende med skjegget langt ned i postkassen.

Jeg tror at den aller viktigste tradisjonen er at ingen må sitte alene på julaften, dvs. at vi passer på at foreldre/svigerforeldre/søsken/barn har noen å være sammen med. Tror jeg hadde hatt en særs ukoselig julaften om jeg f.eks. visste at min søster satt alene. Uten at det betyr at vi har en tvangsgreie på at vi MÅ feire sammen, for det har vi langt fra alltid gjort. Men altså: å ta hensyn til flere enn akkurat sin partner/egne barn er for mange en vel så god tradisjon som å insistere på å "lage" egne tradisjoner.

Ønsket å dra frem denne også. .Fikk den ikke med i forrige sitatrunde

Er dere kristenfundamentalister, så er det egen gruppe for religion her..

Really?!

Så om man ønsker å opprettholde tradisjoner, ta de valgene man selv føler er rett for seg og sin familie eller ta hensyn til at ting endrer seg, så er man kristenfundamentalist?

[Rotemor]

Really?!

Så om man ønsker å opprettholde tradisjoner, ta de valgene man selv føler er rett for seg og sin familie eller ta hensyn til at ting endrer seg, så er man kristenfundamentalist?

Så må du huske at HI starter med et kritisk rettet syn på alle som ikke har hennes tradisjoner.

Speil det som står og les kritikken. Der står det nok om det.

Kristenfundamentalisme -. der tok jeg for hardt i. Jeg lot meg provosere av at man fortsetter dilldallet og ignorer opplagte endringer i samfunnet hva gjelder familiekonsellasjoner og bosituasjoner, samt forskjellene i folks liv.

HI åpner for en "subtil" kritikk av ALLE småbarnsforeldre som ikke feirer jul slik hun gjør;

Enkemenn og -kvinner, skilte, enslig, arbeidsledig, fattige, flergangsforeldre, voksne alenebarn etc etc.

Det er rimelig å la seg provosere til å tro at dersom bare vi hadde vært mer tilpasset TS sin image av hva som er normalt så hadde vi også hatt lykkeligere tilværelse.

Og at feiring av jul på riktig måte vil sikre god oppvekst eller noe annet BS

[KleintEastwood]

Som alt annet er dette smak og behag. Jeg feiret jul på morsiden av min familie fra jeg ble født til dags dato. Hos min morfar til han døde i 2001, og deretter hos min onkel (Begge bodde på samme gårdsbruk).

For meg blir det ikke ordentlig jul med mindre tradisjonene holdes.

Har to av mine barn annenhver jul, og ett hver jul. Det har blitt naturlig at alle samles hos min onkel den julen vi alle har barna, og hos samboers familie den julen vi ikke har dem.

[AnonymBruker]

For ikke å spore av en annen diskusjon her inne så lager jeg min egen.

Er det virkelig så vanlig at småbarnsforeldre feirer jul hos andre som foreldre/ svigerforeldre e.l Hva med å skape egne tradisjoner når man har kommet så langt i livet at man har stiftet egen familie?

Mulig det er jeg som er "uvanlig" men vi startet våre egne tradisjoner når ungene ble født, og det har også mine venner gjort. Og bad selvfølgelig hjem våre foreldre/søsken i den forbindelse, noe mor/ svigermor takket for, da de hadde laget jul i mange år når dette ble aktuelt, og følte det var på sin plass å overlate "jobben" til neste generasjon.

Det avhenger jo. Noen (som deg) opplever det å reise bort med pakker, barn, hund++ som veldig stressende og det å fikse jul selv med matlaging som fint og rolig.

Andre opplever det å be folk hjem, få til julematen og dekke bord og servere kaker og rydde etter pakkeåpning som stressende og vil se på at svigerforeldre/foreldre lager mat til dem og ungene i 2-3 dager som rene ferien de gjerne krysser halve landet med unger og pakker for å oppleve.

Å reise langt i snø og se besteforeldre er jo uansett også en tradisjon for barna.

Anonymous poster hash: aa4de...ab1