Julaften og småbarn

[smilo]

For ikke å spore av en annen diskusjon her inne så lager jeg min egen.

Er det virkelig så vanlig at småbarnsforeldre feirer jul hos andre som foreldre/ svigerforeldre e.l Hva med å skape egne tradisjoner når man har kommet så langt i livet at man har stiftet egen familie?

Mulig det er jeg som er "uvanlig" men vi startet våre egne tradisjoner når ungene ble født, og det har også mine venner gjort. Og bad selvfølgelig hjem våre foreldre/søsken i den forbindelse, noe mor/ svigermor takket for, da de hadde laget jul i mange år når dette ble aktuelt, og følte det var på sin plass å overlate "jobben" til neste generasjon.

[Rotemor]

Det kommer jo helt an på hvilken hensyn man må ta!

Man kan ikke generalisere her.

[AnonymBruker]

Hos oss så varierer det hvor vi feirer jul. Noen ganger er vi hos farmor og farfar,, noen ganger er de hos oss, og noen ganger er mormor hos oss, mens noen ganger er vi alene.

Anonymous poster hash: 9f17f...fa1

[Grønn Frosk]

Vi feirer nesten utelukkende hos oss selv. Det fungerer forferdelig dårlig å skulle ta med ungene til andres hus, og eventuelt måtte reise hjem på kvelden med kjempetrøtte unger. Dessuten er mine unger veldig avhengige av søvnen sin, og selv om vi kan utsette leggetid noe, så passer det sjeldent inn med andres vanlige julemiddagstid og gaveåpning. Når vi har det her, kan jentene åpne sine gaver før julemiddagen, og så legge seg litt etterpå.

Vi har feiret hos mamma en gang, og det fungerte fint. Da er vi på ferie der, siden de bor langt unna, og de tar veldig hensyn til ungene med tanke på middag og gaveåpning, men det er slitsomt å reise langt med unger og. Best hjemme.

[Grønn Frosk]

Men vi inviterer gjerne altså. Så lenge det er greit at vi må gjøre ting litt tidligere på dagen.

[Gjest Stjerner og planeter]

Heile familien min feirar hos foreldra mine. Det har me gjort i alle år.

[AnonymBruker]

Vi varierer også.

Men jeg ønsker jo ikke å være helt alene hjemme med barna for å sikre tradisjoner.

Det er vel så tradisjonelt å variere.

Syns trådstarter er sneversynt som i der hele tatt oppretter en tråd som kun er tilpasset selvgode gifte.

Men statistisk sett vil jo ikke det vare. Sleng på et stebarn og en skilt far, så er vi gang...

Hva med julen og tradisjonene da....??

Anonymous poster hash: 1f51a...aa0

[Gjest tuppesjura]

Feirer hjemme. Satte stopp for å dra til foreldrene våre da jeg var gravid med nr 2. Aldri angret! Andre må gjerne komme til oss, noe som aldri skjer. stress på julaften er det verste jeg vet, og de gangene vi reiste bort ble det bare stress. Alle skulle ha en bit av oss.

[Jolene]

Jeg har ikke barn engang og skal feire jul alene med min samboer i år. Passet seg best sånn, mindre stress og jeg trenger virkelig å slappe av! Enig med TS at det virker rart at man som voksen ikke vil lage egne tradisjoner med sin nye familie.

[Leanne]

Vi feiret første jula med nyfødt hos mine foreldre, så tok vi året etter hos svigers. Etter det feiret vi hjemme hos oss, med foreldre og svigers på besøk et par ganger

Så flyttet vi langt unna familien, og det ble naturlig å komme hjem for å feire jul, annhvert år hos foreldre/svigerforeldre og 1. Juledag hos den andre. All familie både min og hans bor på samme sted, så er mest naturlig at vi drar dit for å feire med de. Da overnatter vi selvsagt også og blir dere helt til nyttår. Får mye tid med foreldre, svigers, søsken, nevøer og nieser i løpet av den uka.

Skulle vi feiret hjemme hadde vi kun invitert foreldre eller svigers er ikke så god plass her... Så da velger vi å dra "hjem", får også sett mye til gamle venner også

[hjärterdam]

Etter at sønnen min ble født for 6 år siden har jeg feiret hos (eks)svigers, hos foreldrene mine, hjemme med (eks)svigers på besøk, hjemme hos søsteren min og den ene julen jeg har vært uten barn var jeg på ferie i Egypt.

Jeg ser ikke noe rart i å ønske å være med de man er glad i i jula?

Nå skal det sies at jeg bor langt unna familie, slik at jul blir en av de ukene det er mulig å reise på besøk og bli en stund og tilbringe tid med søsken og foreldre.

[AnonymBruker]

Det går jo ikke an å sidestille "feire jul hjemme" med å mangle tradisjoner.

Liker særlig den selvtilfredse subtiliteten i "mulig vi er uvanlig..." [les:mer A4 og nabobeskuende. Ment:perfekte] enn de fleste andre....

Anonymous poster hash: 1f51a...aa0

[AnonymBruker]

Når barna var små: feiret jul hos svigers eller mine foreldre eller hjemme hos oss. Tok med foreldres nye kjærester, venner som var alene osv. Når jeg ble skilt, var det samme tradisjon, men da var barna annenhver jul hos hver av oss foreldre.

Forstår ikke argumentet med leggetider ts, barna kan da være litt lenger våken på julaften? Man kan også la være som voksne å ta med alle sine gaver hvis man får mange, og man kan la barna pakke ut noen av gavene eller alle, mellom middag og dessert, og la det bli en hyggelig kveld for alle.

Hvis man ikke er avhengig av å se sølvguttene synge jula inn, kan man spise middag kl 17 og begynne å åpne noen gaver til barna etter middag, par stykker til hver (velg ut de man vet de vil leke litt med og ha glede av). Verre er det ikke.

Anonymous poster hash: ed51a...4b0

[Mafalda]

Jeg har tenkt noe av det samme som ts, nemlig at det er koselig å ha sine egne juletradisjoner og være hjemme når man får egne barn- uten at det trenger å leses noe selvtilfreds inn i det Men det er jo fint å være hjemme med sin egen lille familie, eventuelt med besøk.

Men her finnes det vel like mange varianter som det finnes familier... For vår del blir situasjonen en litt annen, siden vi ikke har det slik som dette:

Mulig det er jeg som er "uvanlig" men vi startet våre egne tradisjoner når ungene ble født, og det har også mine venner gjort. Og bad selvfølgelig hjem våre foreldre/søsken i den forbindelse, noe mor/ svigermor takket for, da de hadde laget jul i mange år når dette ble aktuelt, og følte det var på sin plass å overlate "jobben" til neste generasjon.

Her tviholder alle på jula og familien (bortsett fra min farsside som snilt nok har "meldt seg av" og reiser til utlandet hvert år) og skulle helst hatt det som før. Så hvert år er det en avveining å ta i forhold til mange hensyn. Hvem har noen å feire sammen med, hvem har tenkt å være med bestemor, hvor skal vi plassere fetter Petter når foreldrene hans er på ferie?

Ett og annet år har vi feiret bare hjemme med oss selv, og slik blir det forhåpentligvis i år. Det er fint å av og til være bare oss. Men generelt er jeg fornøyd nok med å sjonglere alles forventninger, så lenge de er 1) ærlige på det og 2) sier i fra i tide (ikke som i fjor, da vi uanmeldt fikk min relativt store svigerfamilie i fanget to dager før julaften )

[AnonymBruker]

Jeg liker at vi er samlet på julaften, så her blir det i år hos min familie, ifjor var det svigers og årene før det hjemme hos oss selv med noe besøk. Så vi varierer litt, mamma har også gitt beskjed om at i år vil hun ha jul (min søster har hatt det noen år).

Vi bor også et stykke fra familien så naturlig å dra på besøk da vi har langfri. Gamle besteforeldre spiller også inn, foreldregenerasjonen kan lett komme til oss, men de eldre kan da bli igjen alene hos seg selv, noe de og vi ikke ønsker. Og vil gjerne gi barnet vårt den gode følelsen jeg hadde, at familien er samlet til jul.

Og kan jo også nevne at vi ikke sitter og venter på å få alt i fanget julaften, vi tar gjerne over matlaging med min mors velsignelse.

Anonymous poster hash: 208a7...5d7

[Daisydaises]

Jeg har tenkt litt på akkurat det.. Når mine to gutter er blitt litt større så skal vi feire jul hjemme bare vi Jeg, min kjæreste og barna. Han har en fra før

Kunne godt tenkt meg og ta juledagen i eget tempo, kost oss med tv og julegodt dagen lang før tidlig julemiddag. Så åpnet gaver og kost oss

[AnonymBruker]

Vi feirer hjemme og blir uglesett for det. For tenkte seg å rokke ved en tradisjon som har vart siden mannen var liten!

Vi gjør det jo av hensyn til barnet vårt, mest fordi det er veldig styrete å pakke unger, gaver og alt i bilen, men også fordi vi vil skape egne tradisjoner rundt feiringen.

Da er det litt kjipt at vi får høre at vi ødelegger jula.. Jeg på min side syns det er ganske trist at det ikke kan tas hensyn til familiens minste.

Anonymous poster hash: 0e29d...7d0

[Sushi]

For ikke å spore av en annen diskusjon her inne så lager jeg min egen.

Er det virkelig så vanlig at småbarnsforeldre feirer jul hos andre som foreldre/ svigerforeldre e.l Hva med å skape egne tradisjoner når man har kommet så langt i livet at man har stiftet egen familie?

Mulig det er jeg som er "uvanlig" men vi startet våre egne tradisjoner når ungene ble født, og det har også mine venner gjort. Og bad selvfølgelig hjem våre foreldre/søsken i den forbindelse, noe mor/ svigermor takket for, da de hadde laget jul i mange år når dette ble aktuelt, og følte det var på sin plass å overlate "jobben" til neste generasjon.

Hele innlegget synes jeg er veldig dømmende. "Hva med å skape sine egne tradisjoner". Hva med å fortsette de gamle tradisjonene (altså det som ER tradisjon for oss) hvis man trives med det?

Enig med TS at det virker rart at man som voksen ikke vil lage egne tradisjoner med sin nye familie.

Hva i all verden er det som er så rart med å gjøre det man trives med, og som familien trives med?

Vi reiser som regel til mitt hjemsted og feirer med min storfamilie. Vi bor ganske langt unna, og julen er en av maks to ganger i året at alle treffes - besteforeldre (som synes det er stas å treffe de første oldebarna!), foreldre, tanter, søskenbarn, søsken... Vi har faste tradisjoner med stor julemiddag, julespill (som faktisk ikke er noe gøy hvis man ikke er mange) og vi kan se på når den som får gaven pakker opp.

Det hadde vært rimelig stusselig å i steden bare feire med samboeren og et lite barn som elsker å treffe storfamilien. Tipper familien ville blitt skuffet også. Alle ville vært ulykkelige, men for all del - en egen tradisjon ville det blitt!

Og som nyetablerte småbarnsforeldre i en leilighet har vi faktisk ikke plass til å invitere 10-15 stykker på julemiddag og overnatting. Tenke seg til.

[Silfen]

Mange folk er best på julaften. Stress? Da er det i så fall folk sin egen feil dersom å feire med familien er stress. Ting blir hva man gjør de til. Mine beste minner om jul var da jeg var liten og alle var samlet hos besteforeldrene mine. Så fikk min tante også unger og da så vi de aldri igjen. Spurte for en del år tilbake om ikke vi kunne ta en eneste felles julefeiring før besteforeldre ble for gamle/døde, men nei, de skulle feire med SINE tradisjoner. Egoistiske fjotter. Jul suger.

[AnonymBruker]

Hos oss ser begge foreldre på det som mer glede enn jobb. Selvsagt er det mye å gjøre når man er mange, men vi prøver jo så godt vi kan å hjelpe til med forberedelser og oppvask og slikt. De prøver til og med å booke oss ett år i forveien til juledagene. I år skal vi derimot være hjemme pga diverse omstendigheter, og jeg tror vi skal prøve å få det slik fast fremover. Ellers blir det vanskeligere å lage sine egne tradisjoner.

Anonymous poster hash: c8f49...30c