Hvir mye sparer du til barnet ditt?

[lulle]

Tja...for noen er det vanlig.

Vi sparer barnetrygden til ungene våre ja.

På den måten ble konfirmasjonen til eldste "gratis" (vi kunne "flotte" oss litt ved å ha feiringen på hotell ++ uten å måtte snu på krona). Nå skal hun snart begynne med sertifikatet som også blir "gratis" (for oss). Pengene som står igjen skal stå og rente seg litt fram til hun flytter ut og trenger hard cash.

Når minstemann konfirmerer seg får han samme greia. 940 x 12 x 15 blir jo litt kronasjer....

En annen sak er jo at den barnetrygden skulle vært økt litt.... Har stått på samme nivå i ørten år. Men det er som sagt en annen diskusjon.

Hvis du har råd til å spare barnetrygden, har du slett ikke behov for den. Jeg for min del er for behovsprøving. Utrolig at samfunnet skal finansiere sparing til ditt barn.

[Sol79]

Sparer kun det barnet får til dåp, bursdag og jul. Synes det er feil at barn skal få flere hundre tusen på 18-årsdagen sin. Legger mye i lappen når den tid kommer(og har man flere barn blir det fort veldig mange tusenlapper!). Prioriterer å heller bruke penger på ferier og opplevelser osv.

Anonymous poster hash: fb416...e22

Heldigvis har vi råd til både å spare og å kjøpe oss opplevelser. Det er heller ikke slik at barnet skal få alle pengene på sin 18-årsdag. Tanken min er at det kan porsjoneres ved behov under utdanning og brukes som egenkapital ved framtidig boligkjøp.

[Sol79]

Hvis du har råd til å spare barnetrygden, har du slett ikke behov for den. Jeg for min del er for behovsprøving. Utrolig at samfunnet skal finansiere sparing til ditt barn.

Og det kan vi for eller?

[AnonymBruker]

Jeg vet forresten om en som fikk en million da han ble 18 år.

Ja, han sløste det bort på dop og alkohol. som alle andre 18-åringer. Tenk på det når dere spinker og sparer.

Anonymous poster hash: c2f49...e4f

[Amens]

Vi kommer nok til å spare litt i Bolig Sparing for Barn, skaffe barneforsikring så tidlig som mulig, men ellers så kommer vi ikke til å spare så fryktelig mye mer enn det.

[lulle]

Og det kan vi for eller?

Men du mener likevel at barnetrygden burde økes? Da lurer jeg på hvorfor

[Stormborn]

Har planer om å spare 2-300 kr. fast hver mnd, muligens mer også siden jeg bare kan snakke for meg og ikke gubben. Har ikke begynt å snakke om sånt helt enda Også setter jeg kanskje inn litt ekstra iblant. Eventuelt starter jeg kanskje en BSU etterhvert, men det er jo litt mange år til.

Pengene jeg sparer på vanlig konto blir ikke noe ungen får i et når h*n blir 18, men penger som feks. kan brukes til å betale noe av en moped, betale førerkort og sånne ting!

Også får ungen en "egen" sparekonto som gaver og sånt kan puttes inn på.

[Gjest Gjest]

Spar på deres egen konti og gi barnet penger når det er behov for det ut fra de.

[Gjest Gjest]

Hvis du har råd til å spare barnetrygden, har du slett ikke behov for den. Jeg for min del er for behovsprøving. Utrolig at samfunnet skal finansiere sparing til ditt barn.

Det vil koste mere enn å bare gi alle med barn barnetrygd.

[Sol79]

Men du mener likevel at barnetrygden burde økes? Da lurer jeg på hvorfor

Det har ikke jeg skrevet.

Men jeg også mener faktisk det. Ikke på grunnlag av meg selv, men for de som har behov for den. Det burde kanskje vært flere satser.

[Mafalda]

Sender spørsmålet tilbake til deg jeg, TS.

3000 høres bare tullete ut...

Hva er tanken bak det?

Dere tjener jo lite. Skal dere bare ha ett barn?

Er det barnet selv som skal rå over 648 000 + renter på 18-årsdagen?

Mistenker at dere har ett barn på 8 måneder e.l....

Dere ønsker vel ikke å være halvblakke hele barndommen?

Anonymous poster hash: ebb01...f57

Jeg tenker noe av det samme.

Skal ikke påstå at det er tullete å spare, men jeg lurer også på om det er nødvendig å sette av en såpass høy sum av en inntekt som ikke er så fryktelig høy?

Selv sparer jeg null og niks til barna. Det vil si, de har hver sin konto der vi setter inn penger de måtte få i gave (typisk en 500-lapp til jul og bursdag av slekta, så det er ikke store summene). Men ingenting ellers.

Ikke har jeg lyst til at de skal forvente å få en stor slump penger når de er 18, for det første.

Og å spare nå, når alle utgifter er på sitt makspunkt, har jeg heller ikke lyst til. Vi har en inntekt som må karakteriseres som svært romslig, men har et huslån på høyde med Himalaya og fem barn som er dyre i drift. Vår form for sparing er å kvitte oss med huslånet snarest mulig, og det som er igjen- vel, det bruker vi på ting og opplevelser som er viktige for barna og for oss. Jeg er også enig i at det er langt lettere å spare til et lite barn, enn et barn som trenger ny mobiltelefon, penger til skoletur, reiser med orkestere og idrettslag, eller min absolutte favoritt: nytt instrument (til forskjell fra en toåring holder det da ikke med en plasttrompet til kr 199... må nok slenge på et par nuller ) Føler ikke at jeg er gjerrig når jeg ikke sparer til dem, for å si det sånn. For sparing hadde gått på bekostning av ferier og hyggelige opplevelser sammen, og det er jo nå vi har dem hjemme.

Når ungene blir større, utgiftene lavere, og huslånet er borte, vil vi ha mye større økonomisk handlefrihet. Vi kommer nok til å spytte i en god slant når de skal etablere seg for første gang, eller ønsker å studere utenlands. Men å sette av disse pengene nå er etter mitt syn helt unødvendig. Skal det være noen vits i å spare målrettet til barna, er det en forutsetning at det ikke går på bekostning av for mye annet. Et overskuddsfenomen, om du vil. Har man masse til overs hver måned, er det for all del bare lurt å spare til dem (selv om jeg personlig nok ville holdt det "hemmelig" og i eget navn).

Tillegg: og når det gjelder barnetrygden, nøyer jeg meg med å konstatere at det i ren kroneverdi var dobbelt så lukrativt for min mor å ha meg, enn det er for meg å ha mine. Den har stått stille lenge. Men jeg vet ikke om det nødvendigvis betyr at den bør økes, det har jeg ingen formening om. Behovsprøving er derimot enormt kostnadskrevende, og for den sære gruppen som jeg tilhører (høy inntekt, mange barn) så kommer det kanskje ikke overraskende at jeg er lite hippen på å både betale toppskatt og makspris og alt som er, samtidig som barnetrygden skal kuttes

Endret 5. november 2013 av Mafalda

[Sunshine]

Ikke spar i BSU før barnet begynner å jobbe selv. Nå tilfaller rentegodtgjørelsen dere, og det begrenset hvor mye man kan spare der. Jeg synes BSU sparing er supert når de begynner å jobbe selv. Da får de ikke tatt ut pengene og de får en gulrot i form av skattereduksjon. For en student som jobber ved siden av er de ekstra tusenlappene fra skatteoppgjøret veldig godt å få med seg. Dere kan heller gi litt og litt av de oppsparte pengene til BSU sparing når de får nytte av skattegodtgjørelsen for å fylle opp sparingskvoten.

[AnonymBruker]

Men hva når dere blir skilt? Har dere en plan for den sparekontoen da?

Anonymous poster hash: ebb01...f57

??

Det satses på skilsmisse her?

Anonymous poster hash: df5a7...184

[AnonymBruker]

??

Det satses på skilsmisse her?Anonymous poster hash: df5a7...184

Å spare 3000 i mnd blir raskt en høy sum med penger.

Alle investeringer en gjør må jo ivaretas. Statistikk for samlivsbrudd er langt over 55%, ettersom det er så mange svartetall.

Så hvordan dele barnets sparekonto?

La oss si den ene tjener 270 000 og den andre 420 000. Konto er nå på 300 000. Hva gjør TS?

Anonymous poster hash: ebb01...f57

[AnonymBruker]

Ta med en til i urealismen:

Hva med barn nr. 2?

6000 i mnd i sparing?

La oss si nr 1 er 15 år og er forespeilet en formue til disp.

Så blir mor gravid....

Hvordan deles pengene nå?

Spare 3K på to lave lønninger "til barnet" er jo bare tull.

Skal man føle at man stjeler fra barnets konto dersom vaskemaskin ryker, en er på AAP og taket må byttes?

Anonymous poster hash: ebb01...f57

[Nique]

For øyeblikket går barnetrygden inn på egen konto, i mitt navn. Jeg synes det er en god ide for å kunne hjelpe henne den dagen hun evt skal ta lappen, kjøpe bil, ek til boligkjøp, eller om det trengs store/dyre ting under oppveksten som vi ikke klarer på vanlig lønn.

Man kan jo i tillegg lære barna om sparing, selv om man sparer for dem

[Gjest Phoenix]

Han får sats to på hjelpestønad, så vi sparer den

[AnonymBruker]

Å spare 3000 i mnd blir raskt en høy sum med penger.

Alle investeringer en gjør må jo ivaretas. Statistikk for samlivsbrudd er langt over 55%, ettersom det er så mange svartetall.

Så hvordan dele barnets sparekonto?

La oss si den ene tjener 270 000 og den andre 420 000. Konto er nå på 300 000. Hva gjør TS?

Anonymous poster hash: ebb01...f57

?

TS spesifiserer jo at det spares på egne kontoer. For alt du vet kan TS sette av 1500 som står på hennes vanlige sparekonto mens mannen/konen gjør det samme. For å si "jeg sparer 3000 kr til barnet er det ikke på noen måte nødvendig å lage en egen, separat barne-sparekonto). Dessuten står det ingensteder at de er gift.

Eller de kan ganske enkelt ha laget en skriftlig, signert kontrakt som sier at "ved skilsmisse skal konto X skrives over i navnet på barn Y" Ikke nødvendig å lage en krise av noe som ikke er det.

Alt en får servert fra tilfeldige grinebitere på KG.

Til dere som reagerer på 3.000 i mnd: sparepotensialet til et par med et barn og en inntekt på 40.000 kan med fornuftig pengebruk være på 10-20.000 i mnd. Er 3.000 satt av til barnet fortsatt mye? Jeg greier lett å sette til side en slik sum uten å sakke farten på nedbetaling av hus og andre spareformer.

Anonymous poster hash: 01955...b91

[Pengebingen]

Har ikke barn enda, men gleder meg til vi har det

Bra diskusjon dette.

Selv tenker jeg som Ciegus, at det lureste vi gjør først er å betale ned all gjeld, slik at vi ikke betaler bort mer renter enn nødvendig. Samtidig er det en fantastisk effekt av å ha en sparehorisont på 18 år eller mer. Så jeg tenker at barnetrygden gjør seg godt i fondssparing. Det beste vi kan gjøre er vel å bygge opp vå egen formue slik at vi har mulighet til å bidra på det som da måtte være beste måte i fremtiden. Det er endel regjeringsskifter unna, så nøyaktig hva som lønner seg om 20+ år er jo vanskelig å si nå. Og helt enig med den som skriver at om barna får hjelp avhenger fullstendig av oppførsel osv. Våre penger skal ikke gå til dop for å si det sånn. Da utgår all økonomisk bistand fra oss. Men sett at ungene vokser opp til å bli normalt oppegående, så er det kjekt å ha muligheten til å hjelpe til med første bolig eller liknende en dag.

Det virker veldig gøy å lære barn fornuftig pengebruk, sparing osv. Gleder meg. Ang sertifikat, bil osv, så har jeg litt sansen for at arbeid skal lønne seg, og at ungene får jobbe for å tjene penger, både med egen jobb, og at i tenårene får betalt for småjobber hjemme. Å ha penger skal forbindes med å ha utført et godt stykke arbeid. Deretter har jeg også sansen for å oppmuntre til jobbing ved å matche evt sparebeløp. Det de klarer å spare opp selv kan vi matche, inntil en viss sum. F.eks når det gjelder sertifikat eller innkjøp av den første bilen osv. Eller generelt. For yngre barn kan man også lære om renter og rentersrente ved å tilby en høy sparerente på pengene i sparegrisen. Jo mer man sparer jo mer legges til hver måned. Mange måter å vise fordelene ved å ha sparepenger. Det blir enn annen måte å "spare for ungene" som ikke bare er å sette penger inn på en konto, men som brukes til direkte opplæring underveis.

Å bare "få" pengene ved 18-årsdagen fremstår ikke som noen smart løsning for meg. Det må være bedre å bruke pengene underveis på å lære opp i gode vaner og gjøre sparing og jobb til noe positivt. Samt å sørge for å ha god økonomi selv.

Men det jeg egentlig ville kommentere er bare at alle burde kunne klare å spare 3000 av 40.000 til ungene sine hver måned hvis de har lyst til det. At det liksom er umulig er bare tull. Og at 40.000 utbetalt er lite er også bare tull. Hva som er til overs avhenger kun av hvor mye man bruker opp. Ville nok heller brukt 3000 til å betale ned egen gjeld, men det får jo være opp til en selv

[Sunshine]

Vi har ikke sjans til å spare 3000 kr til barnet vårt (og i allefall ikke 6000 når neste mann kommer) selv om vi har utbetalt over 40 000 i mnd. Vi trenger nemlig penger til huslån, to biler (som vi må ha), studielån, vedlikehold av hus, ferier, bensin, bomring, barnehage, klær (som koster mye når de er små og vokser fort!), mat og andre utgifter.Vi sparer litt hver mnd slik at vi har en buffer til uforutsette hendelser som for eksempel at bilen måtte plutselig repareres for 25 000 i sommer, i tillegg til at vi betaler mye på lånet for å betale det ned på kortest mulig tid.

Har man ikke lån og to biler kan man naturligvis sette av mer penger, men jeg ville aldri spart så mye til barnet mitt. Da hadde jeg heller spart til min egen alderdom.

Endret 6. november 2013 av Sunshine