Ensom. Ingen gutter liker meg.

[AnonymBruker]

Har dere noen sex-appeal, dere damer som har dette problemet? Er dette i det hele tatt noe dere tenker på, eller går det mest i karriere og fag? Tør dere f.eks. å vise litt kropp og former i måten dere kler dere på? Tør dere å flørte? Tør dere å etablere noen form for kroppskontakt med menn? Tør dere å oppføre dere litt "feminint", eller føler dere dere "teite" da? Jeg kjenner ihvertfall til enkelte kvinner som er objektivt pene nok, oppegående og intelligente, men som har sex-appeal lik null fordi de rett og slett ikke er i kontakt med den delen av seg selv og fremstår nesten litt "lesbiske" i måten å være på. De er for "seriøse", rett og slett, ikke "lekne" nok. Kan så klart hende at de er sensuelle vesener innerst inne de også (sannsynligvis er de det), men man får liksom ikke et inntrykk av at de er det, så da er det gjerne ikke dem man går etter heller.

Så mitt tips er å bruke det dere har mellom beina for alt det er verdt, ikke bare det dere har oppi hodet.

Jeg har danset i mange år og føler jeg har flust med sex-appeal. Elsker å pynte meg, og oppføre meg feminint og sensuelt. Tror og håper ingen som kjenner meg ville ha beskrevet meg som "tantete". Syntes ikke det er "teit". Har også en veldig feminin klesstil der jeg liker å vise former, men jeg kler meg ikke "horete" og har ikke noen bimbo tendenser. Fokuserer mest på skole og karriere, men dette vet jo ikke noen av guttene jeg møter, så kan jo ikke være derfor. Dessuten er vel bare litt intelligens noe å sette pris på?

Tusen takk for tipset. Kan jo være at jeg burde bli enda mer feminin. Sikkert mange som kan forbedre seg på det området:)

Anonymous poster hash: 8e459...54c

[AnonymBruker]

Istedet for å stresse og styre slik med å bli "bra nok", ville jeg heller fokusert på å ha det gøy og leve livet.. Streben etter uoppnåelige idealer/perfeksjon, er verken tiltrekkende for andre, eller lykkeskapende for deg selv.

Anonymous poster hash: 91900...186

[AnonymBruker]

Nei det er vanskelig å si. En forklaring kan jo være at siden du bruker så mye tid på skole, trening, jobb osv så får du ikke satt det i de situasjonene som gjør at du naturlig kommer i kontakt med menn.

Jeg tror at det å putte seg selv i de rette situasjonene, og faktisk gripe muligheten når den er der, er avgjørende når det kommer til egen suksee.

Du får ha lykke til i alle fall Håper du finner ut av det.

Du kan ha rett i det (drar til alt jeg blir bedt til) men hva med tidligere? Jeg satset ikke på skolen på ungdomskolen og vgs, hadde også ett fri år før jeg begynte å studere. Er jo ikke bare i år jeg ikke klarer å finne noen. Er generelt helt siden min første forelskelse i 8 klasse at jeg har opplevet dette.

Vet ikke helt hva slags situasjoner alle andre med kjæreste setter seg i som jeg har gått glipp av. Får håpe jeg finner en slik situasjon snart.

Tusen takk. Håper jeg også

Anonymous poster hash: 8e459...54c

[Gjest Summers]

Du kan ha rett i det (drar til alt jeg blir bedt til) men hva med tidligere? Jeg satset ikke på skolen på ungdomskolen og vgs, hadde også ett fri år før jeg begynte å studere. Er jo ikke bare i år jeg ikke klarer å finne noen. Er generelt helt siden min første forelskelse i 8 klasse at jeg har opplevet dette.

Anonymous poster hash: 8e459...54c

Men det virker som om det ikke bare er kjæreste du sliter med, men også å få nye venner. Du skrev jo at alle vennene dine var opptatte med kjærestene sine, da burde du jo egentlig fått nye venner, eller er du ikke interessert i det?

Edit: Innlegget kan kanskje virke frekt, men ment for å hjelpe.

Endret 23. oktober 2013 av Summers

[AnonymBruker]

Men det virker som om det ikke bare er kjæreste du sliter med, men også å få nye venner. Du skrev jo at alle vennene dine var opptatte med kjærestene sine, da burde du jo egentlig fått nye venner, eller er du ikke interessert i det?

Edit: Innlegget kan kanskje virke frekt, men ment for å hjelpe.

Nei, jeg har ingen problemer med å få venner. Har fått mange venner på studiet, men de er jenter med kjæreste, eller gutter som er interessert i andre eller med kjæreste. Er nok bare litt uflaks. Er ikke ute etter å få flere venner, skrev dette innlegget hovedsakelig for råd om hvordan man kan tiltrekke seg menn. Hadde jeg hatt kjæreste kunne jeg jo funnet på ting med han. Neida, tok det ikke frekt:)

Anonymous poster hash: 8e459...54c

[Gjest Reza08]

Hørtes ikke ut som noen koselig situasjonen å befinne seg i. Du trives helt sikkert med mye av det du gjør allerede, men samtidig så er følelsen av ensomhet og bli oversett vond. Det forstår jeg godt. Er ikke alltid at livet går helt på skinner, selv om man har en del sysler som man trives med. Kan være andre saker som gjør at man blir trist og lei innvendig. Som nettopp dette med å være ufrivillig singel, og føle at man blir forlatt av gjengen til fordel for andre saker.

Kan være at du brygger på en depresjon, da er det viktig å få ordentlig med støtte og positive opplevelser. Uansett er det bra at du selvbildet er noenlunde på plass. Håper du klarer å finne frem til lykken innen rimelig tid. Alle fortjener å få kjærlighet og omtanke.

For å tiltrekke deg mer oppmerksomhet blant menn, så er det greit å begynne med å se seg omkring etter noen du ser på som aktuelle å bli bedre kjent med. Kan være hvem som helst. Fra jobb, skole, trening osv. Det er en grei start. Så kan du innlede en samtale, og kanskje etter hvert spørre om vedkommende vil bli med ut på et eller annet. Om han svarer ja, har du med andre ord kommet enda et steg på vei. Prøv å oppretthold kontakten med han, og vis tydelig hvem du er. Vær deg selv. Prøv å få frem hva du er god for. Gjør så han blir virkelig interessert i deg og din personlighet. Plutselig kan du finne en kar det er aktuelt å innlede noe mer med. Et annet alternativ er å bare dra på et utested, og prøve å finne en person der som du kan snakke med. Er mange som er lette å komme i kontakt med.

Lykke til.

[Trapp]

Jeg er ute etter noen synspunkter, eventuelt råd.

Jeg er en 22 år gammel jente som aldri har hatt kjæreste før. Enkelt og greit har jeg vært ufrivillig singel helt siden jeg oppdaget gutter, og helt siden gutter oppdaget meg har jeg blitt oversett. Da jeg gikk på ungdomskolen og videregående gikk det som regel greit fordi flere av mine venninner var single og vi fant på masse gøy sammen. Slik er det dessverre ikke lenger.

Nå har jeg ingen single venninner lenger og føler meg veldig ensom. Før så dro vi på kino, stranda, utlandet, ut å spise sammen, nå gjør de alt med kjæresten. Siden min omgangkrets nå har rundet 20 merker jeg at byen og alkohol ikke alltid er like gøy, og savner å ha noen å finne på ting med. Etter at flere av mine venninner flyttet inn med typene har de sluttet helt å være sosiale. Det er over ett år siden jeg var på kino, eller var ute å spiste, husker ikke sist gang jeg hadde/var på besøk. Det eneste jeg gjør er å dra på skolen og jobb før jeg drar hjem å legger meg. Trener også på studio et par ganger i uken. I helgene er jeg alltid alene, hvis ikke noen på studie ber meg på et vors.

Problemet mitt er at jeg aldri møter noen! Mine venninner derimot har flere ekser, og møter gutter overalt. Har hatt flere jobber (deltid), men møter aldri noen der (som regel stor alderforskjell, 40-50åringer, eller ingen menn). På studie er det flere menn, men de hilser bare og overser meg resten av tiden. På byen sitter venninne mine i armkroken til gutter mens jeg sitter alene helt til de vil dra hjem til disse og bare venter på at jeg skal dra først.

Jeg har lært meg å trives alene og finner på ting alene, men grensen går ett sted. Det siste året har jeg følt meg ufattelig ensom til tider, er ofte lei meg, føler en tung vedvarende sinsstemning, lav energi og tror kanskje jeg begynner å bli mild deperimert. :frown: Det er ikke noe gøy å gjøre alt alene hele tiden, og ikke ha muligheten til å dra/gjøre ting fordi man ikke har noen å finne på ting med.

Har snakket om dette til venninne/kompisene mine tidligere og de sier at de helt ærlig ikke skjønner hvorfor jeg er singel. Jeg har også gjort alt det "nødvendige" for å øke sjansene mine for kjæreste. Bra hygiene (naturligvis), trent/slank kropp, fin stil, god personlighet, og trives med meg selv som person, så håper at ingenting er galt på det område.

Noen som har noen koselige solskinnshistorier for å gi meg litt mer håp?

Eventuelt på magisk vis fortelle meg hva jeg gjør feil.

Anonymous poster hash: 3fa0d...554

Anonymous poster hash: 8e459...54c

Kan det hende du er blind for menn som er hyppe på deg?

[AnonymBruker]

Kan det hende du er blind for menn som er hyppe på deg?

Jeg håper egentlig det, men er ingen tegn på at det er sant. Hvordan er det mulig å overse det egentlig?

Anonymous poster hash: 8e459...54c

[Trapp]

Jeg håper egentlig det, men er ingen tegn på at det er sant. Hvordan er det mulig å overse det egentlig?

Anonymous poster hash: 8e459...54c

Det er da lett å overse det. Det gjør jeg hele tiden....håper jeg

[AnonymBruker]

Hørtes ikke ut som noen koselig situasjonen å befinne seg i. Du trives helt sikkert med mye av det du gjør allerede, men samtidig så er følelsen av ensomhet og bli oversett vond. Det forstår jeg godt. Er ikke alltid at livet går helt på skinner, selv om man har en del sysler som man trives med. Kan være andre saker som gjør at man blir trist og lei innvendig. Som nettopp dette med å være ufrivillig singel, og føle at man blir forlatt av gjengen til fordel for andre saker.

Kan være at du brygger på en depresjon, da er det viktig å få ordentlig med støtte og positive opplevelser. Uansett er det bra at du selvbildet er noenlunde på plass. Håper du klarer å finne frem til lykken innen rimelig tid. Alle fortjener å få kjærlighet og omtanke.

For å tiltrekke deg mer oppmerksomhet blant menn, så er det greit å begynne med å se seg omkring etter noen du ser på som aktuelle å bli bedre kjent med. Kan være hvem som helst. Fra jobb, skole, trening osv. Det er en grei start. Så kan du innlede en samtale, og kanskje etter hvert spørre om vedkommende vil bli med ut på et eller annet. Om han svarer ja, har du med andre ord kommet enda et steg på vei. Prøv å oppretthold kontakten med han, og vis tydelig hvem du er. Vær deg selv. Prøv å få frem hva du er god for. Gjør så han blir virkelig interessert i deg og din personlighet. Plutselig kan du finne en kar det er aktuelt å innlede noe mer med. Et annet alternativ er å bare dra på et utested, og prøve å finne en person der som du kan snakke med. Er mange som er lette å komme i kontakt med.

Lykke til.

Tusen takk for råd! Skal prøve dette!

Anonymous poster hash: 8e459...54c

[Rack]

Minner litt om meg dette her.

Endret 26. oktober 2013 av Rack

[AnonymBruker]

Det er da lett å overse det. Det gjør jeg hele tiden....håper jeg

Minner litt om meg dette her.

Men hvordan er det mulig å overse at gutter viser interesse? Syntes da jeg er ganske flink til å være oppmerksom på det som skjer rundt meg, men som sagt så håper jeg at det er problemet

Rack: Så dumt! Greit å vite at andre er i samme båt (huff), men håper du finner ut av det så fort som mulig! Jeg merker at jeg er veldig lei alt.

Anonymous poster hash: 8e459...54c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Det er liksom ingen som er interessert i meg. Jeg har null problem med å få oppmerksomhet av menn på byen da, men bare av menn som er ute etter et ligg. Jeg legger merke til at en del menn ser litt ekstra på meg i en del hverdagssituasjoner også, men er redd for å innbille meg noe i tilfelle det skulle være andre grunner enn at de synes jeg er pen.

I motsetning til deg så tror jeg at jeg vet hva problemet mitt er, og det er utstrålingen min. Jeg sliter med lav selvtillit på enkelte områder, spesielt sosialt. Så jeg tror nok at jeg utstråler usikkerhet selv om jeg prøver å ikke gjøre det. I tillegg fremstår jeg nok som for lite åpen og mottakelig, spesielt i hverdagssituasjoner. Det er flere ganger jeg har hatt lyst til å smile til og prate med menn på treningssenteret mitt, men jeg føler jeg blottlegger meg om jeg gjør det. Det mest distige jeg har gjort er å spørre om vektene er ledige, jada.. Jeg fremstår nok som litt seriøs, kanskje til og med arrogant uten at jeg er det sånn egentlig. Ja, jeg tar studiene seriøst, arbeider hardt, har mye å gjøre, men jeg er egentlig veldig snill og hyggelig, og veldig langt fra overlegen.

Sukk, det er ikke lett å forandre noe så fastspikret og innarbeidet som personligheten..

Anonymous poster hash: 2130d...1e2