Du som er lærer, spør du elever som ikke rekker opp hånda?

[Porcelain]

Jeg spør ofte "har du noe du vil legge til?" , etter at andre elever har svart. Da åpner jeg for at elevene kan svare utifra hva de kan. Det går ann å si "nei" da.

[Nephthys]

Er generelt forsiktig med å spørre elever som ikke rekker opp hånden, for mange syns det er ubehagelig å bli spurt og svare høyt. Jeg bruker også ofte metoden som er nevnt over her 1-2-alle: tenke selv-snakke med sidemannen-snakke i plenum. Om det er enkle spørsmål som alle vet svaret på, type "hva ser dere på bildet?". Alle kan svare noe! Eller slike der de skal si meningen om noe, kan jeg fint spørre de som ikke rekker opp hånden. Ellers jobber vi jo hele tiden med et positivt læringsmiljø der det er greit å svare feil. Jeg også "maser" når det er de samme som rekker opp hånden hele tiden, og gir elevene god tid til å tenke før jeg spør noen. Ellers bruker jeg også alternativer til å rekke opp hånden, som feks rødt og grønt lys. Elevene holder opp rødt for kan ikke svaret/forstår ikke og grønt for kan svaret/forstår. Alle må ta stilling til om det som diskuteres/snakkes om. Det hender jo de rett og slett ikke gidder å rekke opp hånden selv om de kan svaret, men på denne måten må de ta et valg, og følge med. Litt utenfor det du spurte om, kanskje, men ble litt revet med..

[curiousity]

Når de f.eks arbeider med oppgaver i klasserommet som skal gjennomgås i plenum, bruker jeg å gå rundt mens de jobber og se hvem som svarer hva. Da kan jeg plukke ut elever som ikke svarer på eget initiativ og er lite muntlig aktive. "X, jeg så du hadde skrevet et bra svar på det, kan du fortelle resten av klassen hva du skrev på den oppgaven?". Da får de bekreftelse på at svaret er rett/bra, og dermed blir det mindre "skummelt" for mange er min opplevelse.

En annen metode som jeg har brukt med elever som har "ekstrem" angst for å prate i plenum, er avtaler. Avtale dagen før med eleven at han skal forberede seg på å svare på en spesifikk oppgave, for eksempel. Viktig at de som vegrer seg veldig også får øve på det muntlige. Erfaringen er at da løsner det som regel.

Når det skal være diskusjoner e.l i klassen, bruker jeg ofte å la de prate to og to sammen først. Da blir det mindre skummelt å svare når "svaret" er en gruppe sitt og ikke enkelteleven sitt.

MEN når det er sagt er det ingen regel uten unntak! Når en har blitt kjent med eleven-e, ser en best selv hva som funker.

[AnonymBruker]

Vel ,men det kan jo hende de ler inni seg, og stille men gestikulerende mens du ikke ser.

Å tvinge alle til å snakke i klassen er ikke sikkert at er så lett for alle elevene.

Anonymous poster hash: 2d1b8...7c6

Newsflash: livet er ikke lett og det blir ikke lettere når du er ferdig på skolen. Get used to it.

Anonymous poster hash: 8243a...f62

[AnonymBruker]

Jeg er ikke lærer, men vil gjerne svare for det. Jeg rakk aldri opp hånden da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen, ikke fordi jeg ikke kunne svaret men fordi jeg ikke fulgte med på hva de andre drev med. Det var så gørr kjedelig så jeg satt heller og leste i pensum for høyere klassetrinn. Når jeg da var dypt inne i et komplesert mattestykke og læreren plutselig spurte meg om noe og nektet å gjenta spørsmålet gadd jeg bare ikke svare.

Anonymous poster hash: bced5...618

[AnonymBruker]

Jeg spør først "opp med hånda de som vet eller tror de kanskje vet?" så sier jeg: opp med hånda de som vil svare". Dette fordi vi har to elever med sosial angst, dom jeg har spedialavtale med. Vi har avtalt st dette er måten jeg skal sjekke om de henger med, eller om jeg må jobbe mer med dem med stoffet. De tør foreløbig ikke si fra selv, om de ikke har forstått. Dette funker fint i min klasse, elevene er så vant til dette etter 1,5 år med meg. Kjenner elevene såpass godt, at jeg vet hvem som synes det er ubehagelig å bli spurt..

Anonymous poster hash: fcc82...add

[AnonymBruker]

Jeg er ikke lærer, men vil gjerne svare for det. Jeg rakk aldri opp hånden da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen, ikke fordi jeg ikke kunne svaret men fordi jeg ikke fulgte med på hva de andre drev med. Det var så gørr kjedelig så jeg satt heller og leste i pensum for høyere klassetrinn. Når jeg da var dypt inne i et komplesert mattestykke og læreren plutselig spurte meg om noe og nektet å gjenta spørsmålet gadd jeg bare ikke svare.

Anonymous poster hash: bced5...618

Hva i all verden har dette med denne tråden å gjøre?

Anonymous poster hash: 2d1b8...7c6

[Mija]

Det kommer an på. Hvis jeg ikke kjenner elevene spør jeg aldri noen som ikke rekker opp hånda. Jeg er allikevel nøye på å vente litt før jeg lar noen svare, slik at flest mulig får tenkt seg om. Hvis jeg har blitt godt kjent med en elev som aldri rekker opp hånda prøver jeg å jobbe med å få ham eller henne til å føle seg tryggere. Jeg er opptatt av at ingen skal sitte og føle seg stresset i timene mine. Noen har utrygge perioder hvor de ikke vil svare høyt, det er helt greit. Jeg har uansett andre metoder for å sjekke om eleven får med seg det faglige.

Når det er sagt, det er sjelden jeg har opplevd elever som nesten aldri rekker opp hånda. De aller fleste vil gjerne svare når de har noe å komme med.

Jeg hadde en lærer på lærerutdanningen som ga oss nummer da vi kom til forelesning. Så slo hun to eller tre terninger, og hvis summen ble 18, måtte nr 18 svare. Det var IKKE tillatt å si at man ikke hadde noe svar, da ble man nærmest driti ut. Det ble fryktelig ubehagelig til tider, og der og da bestemte jeg meg for at jeg ALDRI skulle la elevene mine føle seg så utrygge i timene.

[Gjest Crazycatlady]

Jeg er ikke lærer, men jeg mener at det er viktig at alle får øve seg på å snakke i timen.

Husker når jeg gikk på skolen, og da var det kun de samme som fikk svare hele tiden. Ble litt irriterende og virket som læreren ikke brydde seg om at det var andre i klasserommet.

Ellers var det en sånn ubehagelig utspørring der man ble dummet ut dersom man ikke kunne svaret.

Går an å gjøre det uten å drite ut noen, og uten å gi spesialbehandling. Jeg har alltid vært sjenert, og hvis jeg svarte feil så ville jeg høre det og ikke noe tull om at det var kjempebra.

Var ikke før videregående at en lærer faktisk fikk alle til å snakke/lese noe foran alle, og i begynnelsen var det helt forferdelig. Den læreren gjorde det på en sånn måte at man aldri følte seg dum, og han ga seg ikke om man sa nei, men tilpasset mengden etter hvor komfortabel man var med det.

Så jeg tror det er viktig og få med alle, for jeg husker at jeg ofte følte meg oversett, og at det var typisk at bare de som var ivrige og hadde hånda oppe hele tiden fikk svare.

Syns det var mye sånn før jeg, vet ikke hvordan det er nå, men da ble man jo ofte oversett hvis man ikke var en av de flinke som kunne alt. Litt rart egentlig, for det er jo de som er usikre som faktisk trenger det mer.