Når man bare vil gi opp

[Heart]

Så gi opp da, eller skjerp deg!

Hva forventer du at andre skal gjøre? Det er kun DU som kan ta tak i dette...

Anonymous poster hash: 037e5...5e2

Dette var nok til stor hjelp for trådstarter. Jeg er ganske sikker på at de fleste i hennes situasjon ikke er klar over denne fantastiske "ta deg sammen"-kuren mot psykiske problemer.

Virker den mot andre sykdommer også, slik som skiveutglidninger i rygg, allergier, eller benbrudd?

(Prøv gjerne å vise et minimum av empati neste gang, evt. bare hold munn.)

[AnonymBruker]

Dette var nok til stor hjelp for trådstarter. Jeg er ganske sikker på at de fleste i hennes situasjon ikke er klar over denne fantastiske "ta deg sammen"-kuren mot psykiske problemer.

Virker den mot andre sykdommer også, slik som skiveutglidninger i rygg, allergier, eller benbrudd?

(Prøv gjerne å vise et minimum av empati neste gang, evt. bare hold munn.)

Det er ikke alltid det hjelper å dulle rundt. Man må gå i seg selv å finne ut hva man trenger hjelp med.

Anonymous poster hash: 037e5...5e2

[AnonymBruker]

Ikke rart du føler at ting har gått i stå hvis det har vært såpass dårlig kontinuitet i behandlingen. Som du sier så begynner man til en viss grad på nytt hver gang man må forholde seg til en ny lege/behandler/terapeut, det tror jeg alle som har hatt kontakt med helsevesenet kan skrive under på.

Det ikke så veldig mye mer jeg kan si enn at du må prøve å forholde deg til enda en ny person, i håp om at det vil fungere bedre denne gangen. Og igjen, ikke vær tilbakeholden med å ta kontakt med akuttjenestene hvis du føler at det er nødvendig. Det vil da bli skrevet en epikrise som blir en del av din journal, og kan hjelpe behandleren til å få et mer komplett bilde av hvordan du faktisk har det.

Skriv gjerne dagbok, eller gjør daglige notater over hvordan du føler deg og hva du tenker på. Det kan være både egenterapi og til hjelp i behandlingen.

Ja, jeg skal be om et behandlerbytte. Hvor kan jeg finne informasjon om hvordan jeg skal gå frem for å få det til?

Jeg skriver allerede en god del. Føler det hjelper for min egen del om ikke annet.

Anonymous poster hash: 529c8...1eb

[Heart]

Det er ikke alltid det hjelper å dulle rundt. Man må gå i seg selv å finne ut hva man trenger hjelp med.

Anonymous poster hash: 037e5...5e2

Er det noen som helst grunn til å tro at TS ikke vet hva hun trenger hjelp med?

Definisjonen på alvorlig psykisk sykdom er mer eller mindre at man har problemer som man ikke kan løse ved å "ta seg sammen". Å da påstå at det er løsningen, blir som å si til en hvilken som helst syk person "jeg vet hva problemet ditt er, du må simpelthen se å bli frisk!"

[AnonymBruker]

Så gi opp da, eller skjerp deg!

Hva forventer du at andre skal gjøre? Det er kun DU som kan ta tak i dette...

Det gjør meg så inn i helvete forbanna når mennesker som sannsynligvis aldri har krøpet rundt på badegulvet med angsten dunkende i mellomgulvet, stått ved sporet klar til å hoppe, vært våkne fem døgn i strekk, sittet med kniven mot strupen, fått tvangstrøye på lukket avdeling, foraktfullt sier at «vi må akseptere at livet ikke alltid er gøy. Vi må også kunne ha det dårlig.» Fuck you. Som om stavgang og gulrotjuice og klemmer og oppbyggelig litteratur skulle kunne løse hele greia. Som om angst og depresjon og selvmordstanker først og fremst er en holdning.

(Ann Heberlein)

Anonymous poster hash: 529c8...1eb

[AnonymBruker]

Er det noen som helst grunn til å tro at TS ikke vet hva hun trenger hjelp med?

Definisjonen på alvorlig psykisk sykdom er mer eller mindre at man har problemer som man ikke kan løse ved å "ta seg sammen". Å da påstå at det er løsningen, blir som å si til en hvilken som helst syk person "jeg vet hva problemet ditt er, du må simpelthen se å bli frisk!"

Å bli frisk fra lette psykiske diagnoser som depresjon eller angst (snakker om lette tilfeller) er å ta tak i det selv, selvsagt med hjelp fra lege/psykolog/psykriater. Men det krever mye fra en selv, ufattelig mye.

Å bytte behandler hver måned, fordi "ingen forstår meg", vitner om dårlig innsikt i egen situasjon.

Anonymous poster hash: 037e5...5e2

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: abfe4...850

[MajorasMaske]

Det enkleste er vell å gi opp tenker jeg.

[AnonymBruker]

Å bli frisk fra lette psykiske diagnoser som depresjon eller angst (snakker om lette tilfeller) er å ta tak i det selv, selvsagt med hjelp fra lege/psykolog/psykriater. Men det krever mye fra en selv, ufattelig mye.

Å bytte behandler hver måned, fordi "ingen forstår meg", vitner om dårlig innsikt i egen situasjon.

Hvor har jeg skrevet at jeg har en lett diagnose? Jeg har en alvorlig, kompleks og kronisk psykisk lidelse som det kreves mye jobbing for å bli frisk fra. I de aller fleste lignende tilfeller er man fullstendig avhengig av adekvat hjelp fra helsepersonell for å klare å bli bedre. Men, hvis du har en hurtigkur for å bli frisk fra en alvorlig psykisk lidelse, bring it on. Jeg vil gjerne bli frisk jeg!

Anonymous poster hash: 529c8...1eb

[AnonymBruker]

Det gjør meg så inn i helvete forbanna når mennesker som sannsynligvis aldri har krøpet rundt på badegulvet med angsten dunkende i mellomgulvet, stått ved sporet klar til å hoppe, vært våkne fem døgn i strekk, sittet med kniven mot strupen, fått tvangstrøye på lukket avdeling, foraktfullt sier at «vi må akseptere at livet ikke alltid er gøy. Vi må også kunne ha det dårlig.» Fuck you. Som om stavgang og gulrotjuice og klemmer og oppbyggelig litteratur skulle kunne løse hele greia. Som om angst og depresjon og selvmordstanker først og fremst er en holdning.

(Ann Heberlein)

Anonymous poster hash: 529c8...1eb

Ja, buhu. Endelig kom den. Ventet bare på et slikt svar; du har aldri hatt det ille.

Vet du hva, dra lang ut på landet med den. Jeg har vært der, tro meg. Og jeg har fortsatt perioder. Men jeg har lært at det krever utrolig mye innsats fra en selv. Å ta imot hjelp er absolutt ingen svakhet, heller en styrke. Men man må også gå i seg selv og finne ut hva en trenger hjelp til

Og tro det eller ei, men av og til må man ta seg sammen.

Anonymous poster hash: 037e5...5e2

[Heart]

Ja, jeg skal be om et behandlerbytte. Hvor kan jeg finne informasjon om hvordan jeg skal gå frem for å få det til?

Godt spørsmål. Det betyr at jeg ikke vet svaret.

Kanskje du kan begynne med å ta det direkte opp med behandleren? Du kan si at du føler at dere snakker forbi hverandre (eller hvordan du nå føler det), og gjerne komme med et konkret eksempel (eller to). Nevn for all del at du selv synes at du har blitt verre under behandlingen.

Det kan tenkes at vedkommende vil si seg enig, eller kanskje hun blir litt overrasket og vil prøve å legge om strategien, men det kan også tenkes at hun har en plan og at hun bør få litt mer tid (jeg vet ikke hvor lenge du har hatt denne behandleren).

[AnonymBruker]

Å ta imot hjelp er absolutt ingen svakhet, heller en styrke. Men man må også gå i seg selv og finne ut hva en trenger hjelp til

Og tro det eller ei, men av og til må man ta seg sammen.

1) Jeg tar i mot all den hjelp jeg får. Mitt problem er først og fremst at jeg ikke får hjelp.

2) Jeg vet veldig godt hva jeg trenger hjelp til, men jeg får ikke den hjelpen jeg trenger.

3) Hva mener du med å ta seg sammen?

Anonymous poster hash: 529c8...1eb

[Gjest gjest17]

Det enkleste er vell å gi opp tenker jeg.

Hva ønsket du å utrette med den kommentaren?

[Heart]

Vet du hva, dra lang ut på landet med den. Jeg har vært der, tro meg. Og jeg har fortsatt perioder. Men jeg har lært at det krever utrolig mye innsats fra en selv. Å ta imot hjelp er absolutt ingen svakhet, heller en styrke. Men man må også gå i seg selv og finne ut hva en trenger hjelp til

Du har lært at det krevde mye arbeid, og så ble du bedre, og dermed konkluderer du med at de som ikke blir bedre, ikke gjør en god nok egeninnsats?

Fordi ditt tilfelle er representativt for alle, og/eller at din sykdom har gitt deg en unik innsikt?

Og tro det eller ei, men av og til må man ta seg sammen.

Det tolkes som at du mener at folk med psykiske problemer generelt må ta seg sammen for å bli bedre. Det kan også tolkes som at du bare hadde lette problemer, og i bunn og grunn var en sytepave som bare trengte å ta deg sammen. (If it's good for the goose etc.)

Endret 21. september 2013 av Heart

[AnonymBruker]

1) Jeg tar i mot all den hjelp jeg får. Mitt problem er først og fremst at jeg ikke får hjelp.

2) Jeg vet veldig godt hva jeg trenger hjelp til, men jeg får ikke den hjelpen jeg trenger.

3) Hva mener du med å ta seg sammen?

Anonymous poster hash: 529c8...1eb

1. Hvilken hjelp er du savner?

2. Hva trenger du hjelp til? Hva er din diagnose?

3. Dette var ikke rettet mot deg. Av og til må man ta seg litt sammen, men det var ikke ment mot deg og den situasjonen du er i.

Anonymous poster hash: 037e5...5e2

[AnonymBruker]

Godt spørsmål. Det betyr at jeg ikke vet svaret.

Kanskje du kan begynne med å ta det direkte opp med behandleren? Du kan si at du føler at dere snakker forbi hverandre (eller hvordan du nå føler det), og gjerne komme med et konkret eksempel (eller to). Nevn for all del at du selv synes at du har blitt verre under behandlingen.

Det kan tenkes at vedkommende vil si seg enig, eller kanskje hun blir litt overrasket og vil prøve å legge om strategien, men det kan også tenkes at hun har en plan og at hun bør få litt mer tid (jeg vet ikke hvor lenge du har hatt denne behandleren).

Jeg synes det virker veldig ubehagelig å skulle ta det opp med behandler, men det er kanskje det beste å gjøre. Jeg tviler på at han vil endre strategien, han er kjent for å være en veldig bestemt behandler som gjør ting på sin måte. Jeg har gått til ham i over et halvt år.

Anonymous poster hash: 529c8...1eb

[MajorasMaske]

Hva ønsket du å utrette med den kommentaren?

Spre fakta.

[AnonymBruker]

1. Hvilken hjelp er du savner?

2. Hva trenger du hjelp til? Hva er din diagnose?

3. Dette var ikke rettet mot deg. Av og til må man ta seg litt sammen, men det var ikke ment mot deg og den situasjonen du er i.

Anonymous poster hash: 037e5...5e2

Hva slags diagnose jeg har og hva slags behandling jeg ønsker er egentlig ikke relevant, poenget er at jeg ikke blir hørt når jeg sier hva jeg har behov for, og blir heller "tvunget" til å motta et tilbud som ikke fungerer, som faktisk gjør meg verre. "Tvunget" som i at det er det eneste jeg får, alternativet er ingen oppfølging.

Nei men sånn på generelt grunnlag, hva mener du man gjør når man tar seg sammen? Jeg synes dette er et utsagn det er litt vanskelig å tolke.

Anonymous poster hash: 529c8...1eb

[AnonymBruker]

Du har lært at det krevde mye arbeid, og så ble du bedre, og dermed konkluderer du med at de som ikke blir bedre, ikke gjør en god nok egeninnsats?

Fordi ditt tilfelle er representativt for alle, og/eller at din sykdom har gitt deg en unik innsikt?

Det tolkes som at du mener at folk med psykiske problemer generelt må ta seg sammen for å bli bedre. Det kan også tolkes som at du bare hadde lette problemer, og i bunn og grunn var en sytepave som bare trengte å ta deg sammen. (If it's good for the goose etc.)

Det er din tolkning, men det er ikke det jeg sier. Etter å ha jobbet noen år innen dette feltet, for så og selv oppleve å være på andre siden, føler jeg at jeg har en del innsikt.

Anonymous poster hash: 037e5...5e2

[AnonymBruker]

Hva slags diagnose jeg har og hva slags behandling jeg ønsker er egentlig ikke relevant, poenget er at jeg ikke blir hørt når jeg sier hva jeg har behov for, og blir heller "tvunget" til å motta et tilbud som ikke fungerer, som faktisk gjør meg verre. "Tvunget" som i at det er det eneste jeg får, alternativet er ingen oppfølging.

Nei men sånn på generelt grunnlag, hva mener du man gjør når man tar seg sammen? Jeg synes dette er et utsagn det er litt vanskelig å tolke.

Anonymous poster hash: 529c8...1eb

Selvsagt er det relevant når du starter en slik tråd. Når du ikke kan forklare det her, son anonym, hvordan skal da de rundt deg hjelpe? Å si at du vil dø hjelper deg kun til akuttinnleggelse og så ukentlig oppfølging. Du må gå dypere i det, HVA er det som gir deg disse tankene? Hva føler du selv vil være til hjelp for deg. Hvordan kan andre hjelpe deg?

Anonymous poster hash: 037e5...5e2