Småbarnsfamilier har ingen respekt for andre(Verre enn partysvensker og innvandrere)

[SigurdD]

Dette var en morsom diskusjon

Jeg har vel vært gjennom de aller fleste variantene av "boomgivelser", fra å bodd i flere klassiske studentkollektiv, på østkanten og vestkanten, og i partyområder til villastrøk. Det siste året har jeg bodd i villastrøk (bare meg, ingen barn) og det som har irritert meg mest her er faktisk ikke ungebråk. Det har vært en gang når jeg har gått ut og bedt unger som har skrikekonkurranse dempe seg, og verre er det faktisk ikke. De aller fleste ungene synes det er så pinlig, selv om du sier det på en veldig hyggelig måte, at de gir seg.

Nei, det verste er faktisk at det ikke respekteres "stilletid" når det kommer til festing, og ikke minst banking, hamring, saging, plenklipping til alle døgnets tider. Jeg savner faktisk strengere borettslagsregler med tanke på støy Jeg har full forståelse for at man må gjøre forefallende arbeid når man faktisk har fri fra jobb, men det trenger ikke være klokken åtte på en søndag, og monteringen av møblene kan vente til neste dag, ikke pågå fra 23 og utover. I tillegg har jeg nesten blitt holdt mer våken av fest her enn det jeg gjorde i byen, fordi folk tenker at man ikke hører en fest i en annen enebolig, selv om det er på en slette og lytt som bare juling.

Til trådstarter: du vil ikke kommet til å få noe du ikke ber om. Da kan du enten velge å sitte og irritere deg over dette hjemme, eller gjøre noe med det. Dog med en noe mer diplomatisk tone enn i åpningsinnlegget

[Zess]

Enig i at det er ganske naivt og kravstort å forvente stillhet til langt på dag når man bor like ved to lekeplasser, Barn må selvølgelig ha lov til å bruke den innenfor tidsrommene som er bestemt av husordensreglene.

Når det er sagt er jeg enig i at barn styrer for mye i familier, og at altfor mange foreldre lar barna hyle og skrike for mye uten tilsnakk.

For ikke å snakke om hvor dittlei jeg er av høre alle disse besserwisser-foreldrene påstå at jeg kommer til å gjøre akkurat det samme når jeg selv får barn. Hva er det med folk som tror at alt de selv har opplevd som foreldre nødvendigvis må skje med absolutt alle andre - at enhver erfaring de høster er en slags universell fasit som passer enhver forelder - uansett hvilken personlighet de har?

NEI, jeg kommer ikke til å sette meg rolig tilbake og tenke at hylingen til ungen min er en "kamp jeg ikke orker å ta". JO, jeg kommer til å være opptatt av å plukke av ungen min tendensen til å hyle og skrike umotivert i all offentlig. Hvorfor? Jo, fordi jeg selv irriterer meg over skrikende snørrunger og foreldrene deres som sitter der og bare trekker på skuldrene med denne "barn er barn og det kan ikke jeg gjøre noe med"-holdningen sin. Og jeg kommer ikke til å synes mine egne barn er noe mer sjarmerende når de gauler og skriker.

[skruf]

Akkurat det med hyling og vræling på høyt nivå ute (innestemme og utestemme er greit, men man kan roe ned utestemmen litt...) så synes jeg at foreldrene kan be barna dempe seg litt. Hvis jentungen og venninnnene holder for høyt støynivå ute ber jeg de skru ned volumet noen hakk, jeg orker selv ikke å høre på hylingen.

Samtidig så følger det lyd med barn, sånn er det bare.

Endret 22. september 2013 av Pomperipossa