Gir leger bedre helse for befolkningen?

[Gjest Gjest]

Dette er seriøst ment. Dersom et annet yrke forårsaket en brøkdel av de dødsfall som den medisinske profesjonen forårsaker, ville dette yrket ville bli forbudt å praktisere inntil man fikk gjennomført en nøye undersøkelse og kontroll av profesjonen. Men ikke den medisinske profesjon. Den dreper ustraffet , uten noen kontroll eller oppfølging.

I en glimrende artikkel fra år 2000 påpekte Dr. Barbara Starfield at det beste estimatet av totalt antall dødsfall fra medisin i USA var mellom 230 000 og 284 000 dødsfall per år. [ Starfield B. Is US Health Really the Best in the World? Journal of the American Medical Association (JAMA), 284, 2000, 483-485.]

Det var i 2000 , og den amerikanske befolkningen har økt med ca 11 % siden da. Det er rimelig å anta at dødelighet av medisin har holdt seg konstant siden 2000. Dette betyr nå i USA dreper den medisinske profesjon mellom 250.000 og 310.000 amerikanske borgere i året, hvert år .

Disse dødsfall kunne lett unngås, da de er forårsaket av praktisering av etablert medisin. Dette betyr at å stanse den medisinske praksis ville redde livet til over en kvart million amerikanske borgere hvert år. Ca 1000 liv ville bli reddet hver dag dersom medisin ikke blir praktisert i USA .

Den tilsvarende dødeligheten er mellom 80 og 100 dødsfall per 100 000 per år . Denne dødsraten fra den medisinske profesjon er den tredje største dødsårsaken i USA , etter hjertesykdommer og kreft. De andre ledende dødsårsakene ( bronkitt , hjerneslag, ikke-medisinske ulykker , Alzheimers, diabetes , influensa / lungebetennelse , nyresvikt , selvmord , infeksjoner , leversvikt ) har alle individuell dødelighet som er langt lavere enn dødeligheten av medisin.

Den medisinske profesjon er årsak til omtrent 10-12% av alle dødsfall i USA . Hjertesykdommer står for 24% og kreft for 23%. I lys av disse tallene er det rart at det nesten ikke forekommer forskning for å finne en "kur" for dødsfall forårsaket av den medisinske profesjon, da det brukes milliarder av dollar hvert år for å redusere antall dødsfall forårsaket av hjertesykdommer og kreft.

I Norge blir 15 000 nordmenn hvert år påført skader for livet på sykehus, ifølge et anslag gjort for Helsedepartementet i 2004. Det samme anslaget antar at 2000 personer dør årlig - altså fem mennesker hver eneste dag.

I tillegg kommer behandlingssvikt begått av fastleger, legevakter, i hjemmesykepleien eller ved sykehjemmene.

- Det er en skandale at det er gjort så lite, sier pasientombud og tidligere jurist i helsetilsynet, Knut Fredrik Thorne .

- Hvis det hadde blitt kjent at 2000 dør i trafikken hvert år, så hadde samferdselsministeren fått sparken. Men i helsevesenet møtes disse tallene med et skuldertrekk, sier Thorne.

http://www.vg.no/helse/odelagt-i-helsevesenet/artikkel.php?artid=10094412

[Gjest Gjest]

Dette er seriøst ment. Dersom et annet yrke forårsaket en brøkdel av de dødsfall som den medisinske profesjonen forårsaker, ville dette yrket ville bli forbudt å praktisere inntil man fikk gjennomført en nøye undersøkelse og kontroll av profesjonen. Men ikke den medisinske profesjon. Den dreper ustraffet , uten noen kontroll eller oppfølging.

I en glimrende artikkel fra år 2000 påpekte Dr. Barbara Starfield at det beste estimatet av totalt antall dødsfall fra medisin i USA var mellom 230 000 og 284 000 dødsfall per år. [ Starfield B. Is US Health Really the Best in the World? Journal of the American Medical Association (JAMA), 284, 2000, 483-485.]

Det var i 2000 , og den amerikanske befolkningen har økt med ca 11 % siden da. Det er rimelig å anta at dødelighet av medisin har holdt seg konstant siden 2000. Dette betyr nå i USA dreper den medisinske profesjon mellom 250.000 og 310.000 amerikanske borgere i året, hvert år .

Disse dødsfall kunne lett unngås, da de er forårsaket av praktisering av etablert medisin. Dette betyr at å stanse den medisinske praksis ville redde livet til over en kvart million amerikanske borgere hvert år. Ca 1000 liv ville bli reddet hver dag dersom medisin ikke blir praktisert i USA .

Den tilsvarende dødeligheten er mellom 80 og 100 dødsfall per 100 000 per år . Denne dødsraten fra den medisinske profesjon er den tredje største dødsårsaken i USA , etter hjertesykdommer og kreft. De andre ledende dødsårsakene ( bronkitt , hjerneslag, ikke-medisinske ulykker , Alzheimers, diabetes , influensa / lungebetennelse , nyresvikt , selvmord , infeksjoner , leversvikt ) har alle individuell dødelighet som er langt lavere enn dødeligheten av medisin.

Den medisinske profesjon er årsak til omtrent 10-12% av alle dødsfall i USA . Hjertesykdommer står for 24% og kreft for 23%. I lys av disse tallene er det rart at det nesten ikke forekommer forskning for å finne en "kur" for dødsfall forårsaket av den medisinske profesjon, da det brukes milliarder av dollar hvert år for å redusere antall dødsfall forårsaket av hjertesykdommer og kreft.

I Norge blir 15 000 nordmenn hvert år påført skader for livet på sykehus, ifølge et anslag gjort for Helsedepartementet i 2004. Det samme anslaget antar at 2000 personer dør årlig - altså fem mennesker hver eneste dag.

I tillegg kommer behandlingssvikt begått av fastleger, legevakter, i hjemmesykepleien eller ved sykehjemmene.

- Det er en skandale at det er gjort så lite, sier pasientombud og tidligere jurist i helsetilsynet, Knut Fredrik Thorne .

- Hvis det hadde blitt kjent at 2000 dør i trafikken hvert år, så hadde samferdselsministeren fått sparken. Men i helsevesenet møtes disse tallene med et skuldertrekk, sier Thorne.

http://www.vg.no/helse/odelagt-i-helsevesenet/artikkel.php?artid=10094412

En hver annen yrkesgruppe som hadde drept 2000 mennesker årlig, ville blitt underlagt streng kontroll, evt blitt forbudt. Bak hvert av disse drapene står en eller flere skyldige leger som i regelen slipper fri uten tiltale. Dette er en skandale. Hvert eneste drap som legene utfører, må etterforskes, og den eller de skyldige må få strenge straffer, 10 års fengsel må være et minimum. Erstatningen til pasientene må tas fra legens egen lomme, ikke fra skattebetalerne. Tallene viser at leger trolig er den yrkesgruppe i landet med dårligst arbeidsmoral. De gir som regel blaffen i hvordan det går med pasientene, så lenge de får sine grådige lønninger utbetalt. Pasienter som vil saksøke legene, må sikres ubegrenset fri rettshjelp.

Pasienter må oppfordres til å saksøke legene straks de har mistanke om tvilsom behandling eller når resultatet blir dårligere enn forventet.

Leger må lære at det er deres oppgave å stille korrekte diagnoser og gi optimal behandling. Pasientene skal kureres, ikke drepes.

[AnonymBruker]

Dette er seriøst ment. Dersom et annet yrke forårsaket en brøkdel av de dødsfall som den medisinske profesjonen forårsaker, ville dette yrket ville bli forbudt å praktisere inntil man fikk gjennomført en nøye undersøkelse og kontroll av profesjonen. Men ikke den medisinske profesjon. Den dreper ustraffet , uten noen kontroll eller oppfølging.

I en glimrende artikkel fra år 2000 påpekte Dr. Barbara Starfield at det beste estimatet av totalt antall dødsfall fra medisin i USA var mellom 230 000 og 284 000 dødsfall per år. [ Starfield B. Is US Health Really the Best in the World? Journal of the American Medical Association (JAMA), 284, 2000, 483-485.]

Det var i 2000 , og den amerikanske befolkningen har økt med ca 11 % siden da. Det er rimelig å anta at dødelighet av medisin har holdt seg konstant siden 2000. Dette betyr nå i USA dreper den medisinske profesjon mellom 250.000 og 310.000 amerikanske borgere i året, hvert år .

Disse dødsfall kunne lett unngås, da de er forårsaket av praktisering av etablert medisin. Dette betyr at å stanse den medisinske praksis ville redde livet til over en kvart million amerikanske borgere hvert år. Ca 1000 liv ville bli reddet hver dag dersom medisin ikke blir praktisert i USA .

Den tilsvarende dødeligheten er mellom 80 og 100 dødsfall per 100 000 per år . Denne dødsraten fra den medisinske profesjon er den tredje største dødsårsaken i USA , etter hjertesykdommer og kreft. De andre ledende dødsårsakene ( bronkitt , hjerneslag, ikke-medisinske ulykker , Alzheimers, diabetes , influensa / lungebetennelse , nyresvikt , selvmord , infeksjoner , leversvikt ) har alle individuell dødelighet som er langt lavere enn dødeligheten av medisin.

Den medisinske profesjon er årsak til omtrent 10-12% av alle dødsfall i USA . Hjertesykdommer står for 24% og kreft for 23%. I lys av disse tallene er det rart at det nesten ikke forekommer forskning for å finne en "kur" for dødsfall forårsaket av den medisinske profesjon, da det brukes milliarder av dollar hvert år for å redusere antall dødsfall forårsaket av hjertesykdommer og kreft.

I Norge blir 15 000 nordmenn hvert år påført skader for livet på sykehus, ifølge et anslag gjort for Helsedepartementet i 2004. Det samme anslaget antar at 2000 personer dør årlig - altså fem mennesker hver eneste dag.

I tillegg kommer behandlingssvikt begått av fastleger, legevakter, i hjemmesykepleien eller ved sykehjemmene.

- Det er en skandale at det er gjort så lite, sier pasientombud og tidligere jurist i helsetilsynet, Knut Fredrik Thorne .

- Hvis det hadde blitt kjent at 2000 dør i trafikken hvert år, så hadde samferdselsministeren fått sparken. Men i helsevesenet møtes disse tallene med et skuldertrekk, sier Thorne.

http://www.vg.no/helse/odelagt-i-helsevesenet/artikkel.php?artid=10094412

Hvilken helse hadde disse pasientene hatt uten behandling?

Jeg sier ikke at det ikke skjer feilbehandling, men ofte vil et forsøk på behandling være bedre enn å late som om tilstanden går over av seg selv. Medisin er et uhyre komplekst fag, og det er ikke mulig å praktisere moderne medisinsk behandling uten at det forekommer feil. Disse er ofte ikke på grunn av menneskelig svikt, men fordi det er mange ukontrollerbare faktorer i en hver behandling. Medisin er ikke en ufeilbarlig vitenskap. Åpenbare feil som kunne vært unngått skal det selvfølgelig sanksjoneres mot, men jeg kjøper ikke pressens korstog uten videre.

Det jeg reagerer mest på, er følgende:

"- Det er en skandale at det er gjort så lite, sier pasientombud og tidligere jurist i helsetilsynet, Knut Fredrik Thorne etter å ha lest saken om Franks og de 39 andre pasienthistoriene VG har kartlagt."

VG har ikke innsynsrett i taushetsbelagt informasjon, og deres informasjon kommer derfor ensidig fra de angjeldende pasienter. De har ikke nødvendigvis kompetanse til å vurdere annet enn at de mener de kunne vært behandlet annerledes. Helsevesenet har ikke tilsvarsrett på grunn av personvernet, og følgelig får påstander stå uimotsagt i pressen.

Selvsagt skjer det tabber som ikke skal skje - men skal man behandle syke mennesker, er det feilmarginer som er større enn hva vi liker, fordi medisin er en vitenskap som ikke kan forklare absolutt alt, og hvor det ofte er mange uforutsigbare faktorer.

Hadde det vært bedre å la være å forsøke å behandle alvorlig syke mennesker? Hva ville ha skjedd med disse pasientene om deres tilstand hadde forløpt ubehandlet? Alt helsepersonell forsøker å begrense omfanget av slikt, men det er ikke alltid mulig. I blant skjer det feil som ikke burde skje - men hvor stor er den prosenten i forhold til uheldige behandlingsutfall man ikke kunne forutse? Det er det i hvert fall ikke pressens oppgave å vurdere. VG er definitivt ingen sannhetskilde i dette henseende.

-Hilsen sykehusansatt.

Anonymous poster hash: 34042...c25

[AnonymBruker]

En hver annen yrkesgruppe som hadde drept 2000 mennesker årlig, ville blitt underlagt streng kontroll, evt blitt forbudt. Bak hvert av disse drapene står en eller flere skyldige leger som i regelen slipper fri uten tiltale. Dette er en skandale. Hvert eneste drap som legene utfører, må etterforskes, og den eller de skyldige må få strenge straffer, 10 års fengsel må være et minimum. Erstatningen til pasientene må tas fra legens egen lomme, ikke fra skattebetalerne. Tallene viser at leger trolig er den yrkesgruppe i landet med dårligst arbeidsmoral. De gir som regel blaffen i hvordan det går med pasientene, så lenge de får sine grådige lønninger utbetalt. Pasienter som vil saksøke legene, må sikres ubegrenset fri rettshjelp.

Pasienter må oppfordres til å saksøke legene straks de har mistanke om tvilsom behandling eller når resultatet blir dårligere enn forventet.

Leger må lære at det er deres oppgave å stille korrekte diagnoser og gi optimal behandling. Pasientene skal kureres, ikke drepes.

Hvis du ønsker at ingen skal ønske å utdanne seg til leger, er dette en glimrende idé.

Som lege må man hver dag leve med at man kan gjøre gale vurderinger som kan koste liv. Kan du tenke deg hvilket ansvar det er å ha over seg?

Selvsagt er det mye som kan forbedres i forhold til pasientrettighetere ved feilbehandling - men samtidig må man se at legeyrket faktisk innebærer mange usikkerhetsfaktorer som noen ganger kan føre til feilbehandling. Klinisk medisin er ikke sort/hvitt.

Kan du forestille deg hvordan det føles å miste en pasient man tenker at man kunne ha reddet? Hjelper det at ti kolleger var enige i behandlingsstrategien din? Overhode ikke.

Anonymous poster hash: 34042...c25

[jabx]

Disse dødsfall kunne lett unngås, da de er forårsaket av praktisering av etablert medisin. Dette betyr at å stanse den medisinske praksis ville redde livet til over en kvart million amerikanske borgere hvert år. Ca 1000 liv ville bli reddet hver dag dersom medisin ikke blir praktisert i USA .

Tullprat. Slutter vi med leger vil enorme mengder mennesker dø. Leger redder ufattelig mange liv hvert år.

At det gjøres feil og folk dør av det er ikke bra, men antallet som dør er forsvinnende lite sammenlignet med hvor mange som faktisk reddes.

[Gjest Gjest]

Hvilken helse hadde disse pasientene hatt uten behandling?

Jeg sier ikke at det ikke skjer feilbehandling, men ofte vil et forsøk på behandling være bedre enn å late som om tilstanden går over av seg selv. Medisin er et uhyre komplekst fag, og det er ikke mulig å praktisere moderne medisinsk behandling uten at det forekommer feil. Disse er ofte ikke på grunn av menneskelig svikt, men fordi det er mange ukontrollerbare faktorer i en hver behandling. Medisin er ikke en ufeilbarlig vitenskap. Åpenbare feil som kunne vært unngått skal det selvfølgelig sanksjoneres mot, men jeg kjøper ikke pressens korstog uten videre.

Det jeg reagerer mest på, er følgende:

"- Det er en skandale at det er gjort så lite, sier pasientombud og tidligere jurist i helsetilsynet, Knut Fredrik Thorne etter å ha lest saken om Franks og de 39 andre pasienthistoriene VG har kartlagt."

VG har ikke innsynsrett i taushetsbelagt informasjon, og deres informasjon kommer derfor ensidig fra de angjeldende pasienter. De har ikke nødvendigvis kompetanse til å vurdere annet enn at de mener de kunne vært behandlet annerledes. Helsevesenet har ikke tilsvarsrett på grunn av personvernet, og følgelig får påstander stå uimotsagt i pressen.

Selvsagt skjer det tabber som ikke skal skje - men skal man behandle syke mennesker, er det feilmarginer som er større enn hva vi liker, fordi medisin er en vitenskap som ikke kan forklare absolutt alt, og hvor det ofte er mange uforutsigbare faktorer.

Hadde det vært bedre å la være å forsøke å behandle alvorlig syke mennesker? Hva ville ha skjedd med disse pasientene om deres tilstand hadde forløpt ubehandlet? Alt helsepersonell forsøker å begrense omfanget av slikt, men det er ikke alltid mulig. I blant skjer det feil som ikke burde skje - men hvor stor er den prosenten i forhold til uheldige behandlingsutfall man ikke kunne forutse? Det er det i hvert fall ikke pressens oppgave å vurdere. VG er definitivt ingen sannhetskilde i dette henseende.

-Hilsen sykehusansatt.

Anonymous poster hash: 34042...c25

Man må akseptere at dødsfall i sykehus skjer, men man må aldri akseptere dødsfall som kunne vært unngått dersom behandlingen hadde vært optimal. Pasienter må kunne kreve at de får den beste og mest effektive utredning og behandling. I første omgang må det kreves at norske leger til en hver tid er oppdatert på all relevant vitenskap innen eget fagfelt, og dokumentasjon av slik kunnskap må de kunne legge frem. Norske leger ligger milevis bak det faglige nivået som en som pasient må kunne forvente. Med dagens tilgang på informasjon via Internett finnes det ingen unnskyldning for ikke å være faglig på høyde med de beste legene i andre land.

Videre må legers arbeidsmoral skjerpes mangfoldige hakk. I andre yrker hadde arbeidstagerne blitt sparket loddrett ut dersom de hadde vært like late som den gjennomsnittlige lege. Legene har imidlertid en fagorganisasjon som gjennom ublu maktmisbruk sørger for at legene kan oppføre seg presis som de vil, uten konsekvenser.

[AnonymBruker]

Tullprat. Slutter vi med leger vil enorme mengder mennesker dø. Leger redder ufattelig mange liv hvert år.

At det gjøres feil og folk dør av det er ikke bra, men antallet som dør er forsvinnende lite sammenlignet med hvor mange som faktisk reddes.

Ååå, nå ødelegger du den tabloide og sjokkerende effekten som TS prøver å oppnå.

Minner litt om en annen tråd her, der en person ønsker å fortelle oss at USA sprengte tårnene 11.09.2001.

Anonymous poster hash: 26c8c...194

[AnonymBruker]

Man må akseptere at dødsfall i sykehus skjer, men man må aldri akseptere dødsfall som kunne vært unngått dersom behandlingen hadde vært optimal. Pasienter må kunne kreve at de får den beste og mest effektive utredning og behandling. I første omgang må det kreves at norske leger til en hver tid er oppdatert på all relevant vitenskap innen eget fagfelt, og dokumentasjon av slik kunnskap må de kunne legge frem. Norske leger ligger milevis bak det faglige nivået som en som pasient må kunne forvente. Med dagens tilgang på informasjon via Internett finnes det ingen unnskyldning for ikke å være faglig på høyde med de beste legene i andre land.

Videre må legers arbeidsmoral skjerpes mangfoldige hakk. I andre yrker hadde arbeidstagerne blitt sparket loddrett ut dersom de hadde vært like late som den gjennomsnittlige lege. Legene har imidlertid en fagorganisasjon som gjennom ublu maktmisbruk sørger for at legene kan oppføre seg presis som de vil, uten konsekvenser.

Kan du begrunne hva du mener med at norske leger ligger milevis bak det nivået man skal forvente?

Vi har mange fagmiljøer i dag som ligger i verdenstoppen når det gjelder behandling, og vi har et av verdens strengeste regimer når det gjelder krav til faglig oppdatering for å beholde spesialistautorisasjon.

Hvorfor mener du norske leger er late? Kanskje du plasserer skylden et sted den ikke hører hjemme? Vi er mange som mener at dagens helsepolitikk hindrer effektiv og god behandling av pasienter.

Hva er det du mener er optimal behandling? Dette er et vanskelig begrep, hvis du ikke har solid fagkunnskap å slå i bordet med. Optimal i forhold til hva? Urealistiske forventninger til behandlingen, eller ooptimalt i forhold til hva vi faktisk vet og kan gjøre?

Anonymous poster hash: 34042...c25

[Gjest Gjest]

Kan du begrunne hva du mener med at norske leger ligger milevis bak det nivået man skal forvente?

Vi har mange fagmiljøer i dag som ligger i verdenstoppen når det gjelder behandling, og vi har et av verdens strengeste regimer når det gjelder krav til faglig oppdatering for å beholde spesialistautorisasjon.

Anonymous poster hash: 34042...c25

De fleste spesialitetene krever ikke en gang eksamen for godkjenning, det er tilstrekkelig med kurs, prosedyrelister og de rette arbeidsforhold. Det er (med få unntak) heller ingen krav til dokumentasjon av vedlikeholdt kompetanse. Vi må få inn et system som krever at legene består tøffe spesialisteksamener der kun de beste kommer helskinnet gjennom. I tillegg må det gjennomføres jevning testing av at legen er fullt oppdatert innen sitt eget fagfelt - med god kunnskap om all viktig forskning som er publisert de siste par årene, i tillegg til fullstendig basiskunnskap i alle aspekter ved egen spesialitet. De som ikke består eksamen, bør gjennomgå noen måneders studieopplegg før de får ny sjanse til å dokumentere at de er på høyden faglig igjen. En hver lege bør bruke minst 3-4 timer daglig til faglig fordypning utenom sin vanlige arbeidstid.

[AnonymBruker]

De fleste spesialitetene krever ikke en gang eksamen for godkjenning, det er tilstrekkelig med kurs, prosedyrelister og de rette arbeidsforhold. Det er (med få unntak) heller ingen krav til dokumentasjon av vedlikeholdt kompetanse. Vi må få inn et system som krever at legene består tøffe spesialisteksamener der kun de beste kommer helskinnet gjennom. I tillegg må det gjennomføres jevning testing av at legen er fullt oppdatert innen sitt eget fagfelt - med god kunnskap om all viktig forskning som er publisert de siste par årene, i tillegg til fullstendig basiskunnskap i alle aspekter ved egen spesialitet. De som ikke består eksamen, bør gjennomgå noen måneders studieopplegg før de får ny sjanse til å dokumentere at de er på høyden faglig igjen. En hver lege bør bruke minst 3-4 timer daglig til faglig fordypning utenom sin vanlige arbeidstid.

Dette er det dummeste jeg har lest.

Det er tydelig at du ikke aner hva du snakker om.

Anonymous poster hash: 34042...c25

[FruLuna]

Jeg er ikke enig med deg i det meste av det du skriver her. Men jeg er enig i at leger bør få tid til faglig oppdatering. Å være fullstendig oppdatert på all forskning er nok umulig i de fleste spesialiteter, da det publiseres ekstremt mye. Man bør nok imidlertid ha en viss peiling på de viktigste forskningsfrontene. 3-4 timer lesing hver dag er vanskelig å få til. Spesielt når man jobber 19-timersvakter.

Tøffe spesialisteksamener som kun slipper gjennom de aller beste vil føre til katastrofe i helse-Norge, da det nettopp er spesialister vi trenger.

[Bad Advice]

250-310 000 alvorlige feil, primært sett på grunn av feildiagnoser i hektiske situasjoner.

Tenk deg selv at du står forran en pasient som vrir seg i smerte, og selv etter å ha stilt spørsmål, undersøkt ham og sjekket den medisinske historien hans står du igjen med 5 forskjellige potensielle grunner til at han har det så ille. I løpet av undersøkelsene dine har du funnet ut at hvis du ikke klarer å gjøre riktig valg innen de neste 10 minuttene er det null kjangs for at han kommer til å overleve. Men det er helt umulig for deg å gjøre de riktige testene i tide, fordi det tar 3 timer før man får resultat på prøvene.

For hvert minutt du venter går kjangsene for at han overlever ned med 10%.

Hva gjør du?
A: Du tilbyr noe smertestillende, ber ham vente 10 minutter så er han død.

B: Du behandler ham for det du mener er den mest sannsynlige årsaken til at han er syk, med en behandling som kommer til å drepe ham dersom du tar feil.

C: Du tør ikke å ta kjangsen på en behandling som kan drepe ham, så du prøver først en annen behandling mens du håper at han kommer til å vare mer enn 10 minutter slik at du kan prøve en annen en dersom du tar feil.

D: Du tilkaller en annen lege, som kommer til å bruke 5 minutter på å undersøke ham. Kanskje han klarer å finne riktig kur. Men i mellomtiden vil pasientens kjangse for å overleve reduseres med 50%.

Hvilken velger du?

[Gjest IQ]

Ja, leger gir bedre helse til befolkningen. Eneste andre ting som hadde gitt befolkningen en bedre helse, er å putte dem i grava så fort de blir syke. Jeg syns ikke det er en god idé, men kan hende du syns det, for du har virkelig ikke beina på jorda.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke enig med deg i det meste av det du skriver her. Men jeg er enig i at leger bør få tid til faglig oppdatering. Å være fullstendig oppdatert på all forskning er nok umulig i de fleste spesialiteter, da det publiseres ekstremt mye. Man bør nok imidlertid ha en viss peiling på de viktigste forskningsfrontene. 3-4 timer lesing hver dag er vanskelig å få til. Spesielt når man jobber 19-timersvakter.

Tøffe spesialisteksamener som kun slipper gjennom de aller beste vil føre til katastrofe i helse-Norge, da det nettopp er spesialister vi trenger.

Det er ikke mange leger som jobber 19 timers arbeidsdag hver dag i Norge (selv om dette er mer alminnelig i andre land som f.eks. USA). 3-4 timers lesing hver dag var ment som et gjennomsnitt, ikke nødvendigvis jevnt fordelt på ukas dager. Norske leger jobber som regel i snitt under 50 timers uke, og de har derfor god tid til å lese 20-25 timer i løpet av uka i tillegg. Dersom man regelmessig leser de 15-20 viktigste tidsskriftene i eget fagfelt, vil dette som regel dekke det meste av viktige nyvinninger. Dette burde være overkommelig. Det bør i tillegg stilles krav til egenpublisert vitenskapelig aktivitet, i det minste 1-2 artikler årlig.

Vi trenger spesialister, men kun gode og dedikerte spesialister. Derfor bør kun de beste slippes gjennom eksamenene.

[AnonymBruker]

Det er ikke mange leger som jobber 19 timers arbeidsdag hver dag i Norge (selv om dette er mer alminnelig i andre land som f.eks. USA). 3-4 timers lesing hver dag var ment som et gjennomsnitt, ikke nødvendigvis jevnt fordelt på ukas dager. Norske leger jobber som regel i snitt under 50 timers uke, og de har derfor god tid til å lese 20-25 timer i løpet av uka i tillegg. Dersom man regelmessig leser de 15-20 viktigste tidsskriftene i eget fagfelt, vil dette som regel dekke det meste av viktige nyvinninger. Dette burde være overkommelig. Det bør i tillegg stilles krav til egenpublisert vitenskapelig aktivitet, i det minste 1-2 artikler årlig.

Vi trenger spesialister, men kun gode og dedikerte spesialister. Derfor bør kun de beste slippes gjennom eksamenene.

Er det ikke det som allerede blir gjort?

Anonymous poster hash: 62434...8a2

[Gjest Gjest]

Er det ikke det som allerede blir gjort?

Anonymous poster hash: 62434...8a2

Nei. Strykprosenten i medisinstudiet så vel som på kursprøver for leger i videreutdanning er svært lav, hvilket i seg selv er et bevis for at kunnskapskravene som stilles til legene, er langt under minstemål. Godkjente spesialister blir ikke en gang testet for å sjekke om kunnskapene holder også etter oppnådd spesialitet..

[AnonymBruker]

Nei. Strykprosenten i medisinstudiet så vel som på kursprøver for leger i videreutdanning er svært lav, hvilket i seg selv er et bevis for at kunnskapskravene som stilles til legene, er langt under minstemål. Godkjente spesialister blir ikke en gang testet for å sjekke om kunnskapene holder også etter oppnådd spesialitet..

Konklusjonene dine er litt for enkle, og ikke helt i samsvar med virkeligheten.

Hvordan en lav strykprosent er bevis for at kunnskapskravene er for lave, kan du godt få lov til å argumentere for.

Nå er det jo faktisk en hel del medisinerstudenter som stryker, særlig på visse beryktede eksamener, så du kan umulig ha satt deg godt inn i dette.

Har du tenkt på hvorfor det generelt er få doktorander i akademia (uavhengig av fagområde) som får underkjent sin thesis? Kan du tenke deg årsakene til dette?

Vet du hvordan spesialisering for leger foregår? Det virker faktisk ikke sånn....

Anonymous poster hash: 34042...c25

[Gjest Gjest]

Konklusjonene dine er litt for enkle, og ikke helt i samsvar med virkeligheten.

Hvordan en lav strykprosent er bevis for at kunnskapskravene er for lave, kan du godt få lov til å argumentere for.

Nå er det jo faktisk en hel del medisinerstudenter som stryker, særlig på visse beryktede eksamener, så du kan umulig ha satt deg godt inn i dette.

Har du tenkt på hvorfor det generelt er få doktorander i akademia (uavhengig av fagområde) som får underkjent sin thesis? Kan du tenke deg årsakene til dette?

Vet du hvordan spesialisering for leger foregår? Det virker faktisk ikke sånn....

Anonymous poster hash: 34042...c25

Strykprosenten på kurseksamener for leger i spesialisering er nær null. Dette viser at prøvene er for enkle eller at kravet til besvarelse for å bestå er for lavt. Dette viser at kunnskapskravene er for lave.

I medisinstudiet er det enkelte som stryker, men i snitt gjennom hele studiet er strykprosenten langt lavere enn for eksamener ved andre fakulteter. Dette viser at legestudentene slipper gjennom alt for lett.

Doktorander har før disputasen fått sine arbeider akseptert for publikasjon i anerkjente, refereebaserte tidsskrifter, i tillegg til at en bedømmelseskomite har vurdert arbeidet som tilstrekkelig for doktorgrad. De har dessuten under arbeidet fått veiledning fra andre med god forskningserfaring og avlagt doktorgrad. Det er derfor ikke merkelig at det er få som feiler på disputasen, med mindre det avdekkes juks eller grove feil som ikke har vært oppdaget tidligere.

[AnonymBruker]

Antallet liv som reddes overskygger for antallet som ikke er til å redde. Er det åpenbare menneskelig feil som er årsaken bak må legen stilles til ansvar som andre, men enhver situasjon hvor pasienten dør under legens behandling kan man ikke ta hensyn til, da de ikke er legens direkte feil.

Medisin er et uhyre komplekst fag, som vi ennå har lang vei til å forstå omfanget av.

Anonymous poster hash: 6457e...122

[AnonymBruker]

Strykprosenten på kurseksamener for leger i spesialisering er nær null. Dette viser at prøvene er for enkle eller at kravet til besvarelse for å bestå er for lavt. Dette viser at kunnskapskravene er for lave.

I medisinstudiet er det enkelte som stryker, men i snitt gjennom hele studiet er strykprosenten langt lavere enn for eksamener ved andre fakulteter. Dette viser at legestudentene slipper gjennom alt for lett.

Doktorander har før disputasen fått sine arbeider akseptert for publikasjon i anerkjente, refereebaserte tidsskrifter, i tillegg til at en bedømmelseskomite har vurdert arbeidet som tilstrekkelig for doktorgrad. De har dessuten under arbeidet fått veiledning fra andre med god forskningserfaring og avlagt doktorgrad. Det er derfor ikke merkelig at det er få som feiler på disputasen, med mindre det avdekkes juks eller grove feil som ikke har vært oppdaget tidligere.

Vet du hvordan en spesialisering foregår?

Er du egentlig bare ute etter å sverte en yrkesgruppe?

Anonymous poster hash: 34042...c25