Landbruket og matsikkerhet

[I Grosny]

Fjern alle subsidiier, så får de som driver lønnsomt overleve. Da vil vi få nytenkning og kreativitet inn i næringen.

Bruk heller pengene til å kontrollere skikkelig hvilken utenlandsk mat som er trygg (20 milliarder monner bra!). Det vil sysselsette atskillig flere enn jordbruksnæringen gjør i dag.

I dag er det alt for lite kontroll, kun stikkprøver og summering av grenseverdier. Lite troverdig.

Bøndene bør tilpasse seg markedet, ikke støtteordninger.

Fjerner du subsidiene (og følgelig også bøndene) fra bygda, så ryker hele bygda. Dette har vært prøvd i stor skala i Sverige, og kjører du over til Sverige fra Trysil eller Åsnes så oppdager du enorme avstander mellom bebyggelsene.

Alle minibedriftene i Norge utgjør en kjerne i befolkningsgrunnlaget og uten disse så faller alt sammen. De ser ikke så lønnsomme ut på papiret, men de generer aktivitet i næringsliv og hos underleverandører. Du kan f.eks tro at traktorbutikken er den lønnsomme arbeidsplassen etter å ha lest ett regnskap, men sannheten er : Null bønder - null traktorbutikk. Alle disse småbedriftene på bygda er avhengig av hverandre. Dette markedet er ett slags økosystem. Ta bort ett stort ledd, og mye raser.

Ja da. Dette er dyrt, men det blir jo litt mat, og maten er jo god. Norske jordbær er mye mer verdt enn de Belgiske. Husk også at en årsak til at mye er dyrt i Norge faktisk er olja, som trekker til seg alt mulig av folk og forretningsmenn. Nå olja forsvinner så faller Norsk økonomi. Et lavere nivå vil få oss til å lande på lavere utgiftsnivå, samtidig som prisen i utlandet stiger. Denne økonomiske utjevningen vil komme, nesten like sikkert som at vannet renner nedover, og da blir plutselig Norsk jordbruk mer konkurransedyktig enn før.

Endret 6. august 2013 av I Grosny

[Gjest meh]

Jeg trodde at for hver kilo laks som ble eksportert, så ble en større masse med småfisk og annet for importert. I så fall er lakseeksport negativ eksport.

I 2012 ble det eksportert 2,3 millioner tonn sjømat fra Norge. Dette vil tilsi at man eksporterer 460kg sjømat per nordmann hvert år, selv det vi eksporterer av fisk er mer enn nok til å holde hele befolkningen med mat som dekker kaloribehovet og vel så det. Dette + landbruk + den fisken vi ikke eksporterer viser at vi egentlig vil være ganske godt forsynt i en krisesituasjon. Så er jo også fiskerne begrenset av kvoter, det vil vel neppe være gjeldende ved matkrise.

må si at mehs tilnærming til saken er fantastisk naivt og urealitisk. "det er bare å iverksette oppdyrking av mark hvis det skulle bli behov for det". for det tar jo ikke tid og kultivere jorda og deretter høst.

Selvsagt tar det tid, men man vil som regel kunne forutse en matkrise i god tid før den eventuelt skulle inntreffe. Viser det seg at verden beveger seg mot krig så kan man initiere matproduksjon i god tid før en krig muligens starter, for sikkerhets skyld.

da er det tilbake til det en kan lagre og dyrke selv. når det gjelder matfordeling på jorda så kan man snu mynten og si at er det ikke også bra at man bidrar til matproduksjonen på jorda?

Da kunne man vel like greit investert i matproduksjon i utlandet, og sikkert fått flere titalls ganger så mye mat for samme beløpet. Norge er svært dårlig egnet til matproduksjon, og derfor burde matproduksjonen drives der forholdene er bedre egnet.

Under krigen var matsikkerhet og bondegårdene helt vesentlig for vårt folks overlevelse.

Man hadde ikke moderne trålere og landbruket var langt mer ineffektivt under krigen.

Endret 6. august 2013 av meh

[I Grosny]

Da kunne man vel like greit investert i matproduksjon i utlandet, og sikkert fått flere titalls ganger så mye mat for samme beløpet. Norge er svært dårlig egnet til matproduksjon, og derfor burde matproduksjonen drives der forholdene er bedre egnet.

Hjelper det å investere i landbruk i utlandet? Jeg var på ferie i utlandet, i det kriserammede Hellas, på Kreta. Jfr. mitt øyemål så var det god produksjon over alt (jeg kunne ikke se ledig, ubrukt jord om sto og ventet på Norsk kapital). Jeg tviler på om en større sum norske kroner kunne bidratt så mye.

Hvis du ser deg litt rundt så er det faktisk i Norden (untatt Danmark, Jæren og Sør-Sverige) at store landområder har lite jordbruk. Jordlapper kunne forsørge store familier i Norge for 100 år siden, og nå er det liksom ikke mulig lenger? Hallo, er det pga det teknologiske framskritt?

Det kan virke som om jordbruk er lite lønnsomt i Norge ikke bare pga klima, men også fordi utlendinger er fattigere, og dermed mer tilpasningsdyktige (lavere driftsutgifter). Jeg tror altså at vi vil kunne utvikle tilstrekkelig fattigdom til å få sving på landbruk også i Norge, av den grunnen som jeg var inne på, nemlig at vannet renner nedover. Fattige trekker mot rike olje-Norge, og andelen fattige i Norge øker. Olje -Norge tømmes for olje, og vår rikdom faller. Alt dette føre til at vår rikdom svekkes (blir harmonisert med resten av verden), og dermed blir fattigdommen så stor at det vil bli lønnsomt å arbeide med ting som nå er ulønnsomt.

Endret 6. august 2013 av I Grosny

[Fanderay]

Hvis etterspørselen er der, så vil tilbudet dukke opp. Vil det bli mange flere matkjøpere på det internasjonale markedet vil det lønne seg å dyrke opp jorda også på mindre egnede steder for å drive landbruk, dette er overhodet ikke noe man behøver å regulere.

Tilbud og etterspørsel er nærmest en naturlov, men enda sterkere enn de to virker frykt og grådighet. Hvis det er fare for en stor verdensomspennede matkrise, garanterer jeg at noen lukter profitt og sitter på kornet sitt. Og sprer virkelig frykten seg i befolkningen så kan myndigheten pent vinke farvel til den kontrollen de har over landet. Se bare hva som skjedde etter den lille istid i midten av forrige årtusen. Eller man trenger ikke gå lenger tilbake enn opptøyene i Egypt som delvis startet pga brødmangel. Herregud det er bare å se på hva som skjer i hodene til folk hertil lands hvis det er streik i en uke.

Og da er det ikke sikkert at det er nok å dyrke opp den jorden som har ligget brakk.

- Og når det gjelder fisken, så skal det vel ikke mer til en enn atomulykke på Kola, a la den i Japan i 2011, før fiskeriene går på en ganske så stor smell.

[Apis]

Rett før den økonomiske krisen i 2007-2008 så var faktisk prisen på norsk korn lavere en på verdensmarkedet. En av årsakene til det er at flere land får høyere levestandard og da følger gjerne en omlegging av kostholdet til rødt kjøtt og korn.

[Gjest meh]

- Og når det gjelder fisken, så skal det vel ikke mer til en enn atomulykke på Kola, a la den i Japan i 2011, før fiskeriene går på en ganske så stor smell.

Blir vannet og fisken kontaminert grunnet en atomulykke så får man fortsatt sendt mat fra Europa...

Eller man trenger ikke gå lenger tilbake enn opptøyene i Egypt som delvis startet pga brødmangel.

Nei, mangel på enkelte typer mat som f.eks brød er vel ganske så uunngåelig i en krisesituasjon, det folk først og fremst ikke var glade for var høye matpriser.

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg synes det er fascinerende å se denne troen på at landbruket kan legges ned og tas opp igjen etter eget ønske når det måtte passe oss. Og også at kunnskapen som skal til for å ta opp igjen matproduksjon skulle ligge latent, selvom vi legger ned landbruket. Jeg er selv oppvokst på gård, men om gården ble lagt ned i f.eks. 20 år, så tviler jeg sterkt på at jeg ville kunne tatt opp igjen produksjonen uten videre. Dessuten ville alt arealet vært så gjengrodd i løpet av denne perioden, at umiddelbar produksjon ville vært svært urealistisk. Da måtte jeg altså ryddet jorden på nytt, noe som tar tid og kan ødelegge jordsmonnet, så måtte jeg så, gjødsle og høste, uten å ha kunnskap, gjødsel (hvem tror vi har eller får gjødsel av andre hvis verden er på vei inn i en krise?) eller nødvendige redskaper (vi får neppe heller redskaper av andre, når de ser verden er på vei inn i en krise. Og om landbruket er nedlagt, så vil man ikke kunne gå i butikken å kjøpe en traktor eller slåmaskin på dagen.) Så skal jeg altså høste resultatet (hvis det nå blir noe resultat), før jeg kjører det til ... ja, hvor? Korn må nødvendigvis ha en mølle, hvem tror den står klar etter 20 år uten noe særlig landbruk? Dyr til kjøttproduksjon trenger et slakteri. Grønnsaker er vel det eneste mulige, dessverre blir det da stort sett poteter, kålrot og gulrot i området her, for det er de eneste som er godt egnet til klimaet og jorda. Kan bli noe ensidig, men det er klart, vi overlever en stund på det. Hvis vi har såpotet og sånt da, selvfølgelig.

Anonymous poster hash: 6294c...4ff

[Gjest meh]

Jeg må si jeg synes det er fascinerende å se denne troen på at landbruket kan legges ned og tas opp igjen etter eget ønske når det måtte passe oss. Og også at kunnskapen som skal til for å ta opp igjen matproduksjon skulle ligge latent, selvom vi legger ned landbruket (...)

Det er meget lite sannsynlig at mattilførselen vil kuttes over natta helt uten forvarsel, jeg har vel ikke sagt at man får satt opp landbruk med enkelthet. Det eneste "sannsynlige" scenarioet er fullskala krig, uttalelser som at mattilførselen skal kunne kuttes av at andre land kjøper opp all landbruksjord og forurensning av fiskeressursene er bare tull. Skulle Kina eller lignende på et eller annet vis få kjøpt opp store mengder matjord i bl.a Afrika så vil man bare starte opp mer landbruk på litt mindre egnede steder bl.a ut over Europa, ut i fra ett profittmotiv. Jeg ser heller ikke hvordan tilførselen av mat skal kunne kuttes uten at Norge er fullstendig okkupert (krigsskip er sårbare for landbaserte angrep), hvorfor sikre fienden mattilførsel?

[MrSmith]

Fjerner du subsidiene (og følgelig også bøndene) fra bygda, så ryker hele bygda. Dette har vært prøvd i stor skala i Sverige, og kjører du over til Sverige fra Trysil eller Åsnes så oppdager du enorme avstander mellom bebyggelsene.

Alle minibedriftene i Norge utgjør en kjerne i befolkningsgrunnlaget og uten disse så faller alt sammen. De ser ikke så lønnsomme ut på papiret, men de generer aktivitet i næringsliv og hos underleverandører. Du kan f.eks tro at traktorbutikken er den lønnsomme arbeidsplassen etter å ha lest ett regnskap, men sannheten er : Null bønder - null traktorbutikk. Alle disse småbedriftene på bygda er avhengig av hverandre. Dette markedet er ett slags økosystem. Ta bort ett stort ledd, og mye raser.

Ja da. Dette er dyrt, men det blir jo litt mat, og maten er jo god. Norske jordbær er mye mer verdt enn de Belgiske. Husk også at en årsak til at mye er dyrt i Norge faktisk er olja, som trekker til seg alt mulig av folk og forretningsmenn. Nå olja forsvinner så faller Norsk økonomi. Et lavere nivå vil få oss til å lande på lavere utgiftsnivå, samtidig som prisen i utlandet stiger. Denne økonomiske utjevningen vil komme, nesten like sikkert som at vannet renner nedover, og da blir plutselig Norsk jordbruk mer konkurransedyktig enn før.

Poenget er at vi behøver ikke være totalleverandør av mat til oss selv, det er en gammeldags tankegang, ikke tilpasset verden slik den er idag.

Vi bør produsere det vi er best til, andre bør gjøre det samme. Dette finner bøndene aldri ut av, dersom det lønner seg for dem å produsere det som gir mest støtte fra staten. Staten er en uforutsigbar variabel som hindrer bøndene i å tilpasse seg folkets ønsker og behov. Landbruksstøtten er ikke til fordel for flertallet av befolkningen, den er til fordel for bøndene.

Typisk sosialistisk politikk er å støtte all industri som går dårlig, og skattlegge industri som går godt. Mao, motsatt av hva som er fornuftig. Vi må satse på det som går godt, ikke det vi ikke kan.

Bygda faller ikke sammen, et økosystem forandrer seg og tilpasser seg, det er bare sosialister og miljøfanatikere, som ser stor dramatikk i at noe i år, er annerledes enn i fjor.

Endret 7. august 2013 av MrSmith

[Gjest bråkar]

Meh, det tar tid å dyrke opp jord igjen.

Jeg synes du har et ufattelig kort tidsperspektiv og en lettvint måte å diskutere på. Du gjentar om igjen og om igjen at markedet vil fikse det. De siste 100 årene har vi hatt 2 verdenskriger, en kald krig, både aktuelle og potensielle klimaendringer som kan påvirke matvareproduksjonen i stor grad, land og allianser går i oppløsning, vi får nye supermakter og maktkonstellasjoner, og europa og usa har haltet i lang tid. Grunnvannet i Spania og deler av USA er nesten borte (kornbeltet i USA var ørken for ikke mange tusen år siden - det er ikke store justeringen i været som skal til før de blir det igjen). Kineserene og araberene har allerede kjøpt opp jord i stor skala i afrika for å sikre sine EGNE innbyggere - men alt afrika trenger er jo noen regjeringer med vett som sier - hey, hvorfor skal vi selge mat til utlandet - vi trenger den selv. Vi har penger nå - ingen aner hvor lenge det vil vare, hvor lenge vi vil ha noe andre vil ha. Det kan vare i hundre år. Det kan vare i 12 år. Vi vet ikke. Og dagens fiskeoppdrett er ikke bærekraftig (det tar fremdeles nesten 2 kg havfisk til for å produsere en kg oppdrettslaks).

Et deregulert marked har aldri vært normen. Det er et eksperiment. Å basere matsikkerheten på et slikt eksperiment er sikkert gøy. Men det er ikke noe å basere seg på dersom man har barn.

Det er meget lite sannsynlig at mattilførselen vil kuttes over natta helt uten forvarsel, jeg har vel ikke sagt at man får satt opp landbruk med enkelthet. Det eneste "sannsynlige" scenarioet er fullskala krig, uttalelser som at mattilførselen skal kunne kuttes av at andre land kjøper opp all landbruksjord og forurensning av fiskeressursene er bare tull. Skulle Kina eller lignende på et eller annet vis få kjøpt opp store mengder matjord i bl.a Afrika så vil man bare starte opp mer landbruk på litt mindre egnede steder bl.a ut over Europa, ut i fra ett profittmotiv. Jeg ser heller ikke hvordan tilførselen av mat skal kunne kuttes uten at Norge er fullstendig okkupert (krigsskip er sårbare for landbaserte angrep), hvorfor sikre fienden mattilførsel?

Endret 7. august 2013 av bråkar

[Apis]

Vi skal ikke lengere tilbake en til 2007-2008 når vi opplevde en matkrise skapt av den politikken flere forfekter her. Mat ble et økonomisk spekulasjonsobjekt med kortsiktig gevinst som mål. Men manns minne er som kjent 14 dager....

http://www.forskning.no/artikler/2009/juni/224261

[Gjest meh]

Jeg synes du har et ufattelig kort tidsperspektiv og en lettvint måte å diskutere på. Du gjentar om igjen og om igjen at markedet vil fikse det. De siste 100 årene har vi hatt 2 verdenskriger, en kald krig, både aktuelle og potensielle klimaendringer som kan påvirke matvareproduksjonen i stor grad, land og allianser går i oppløsning, vi får nye supermakter og maktkonstellasjoner, og europa og usa har haltet i lang tid.

En omfattende matkrise dukker ikke opp over natten, hvis man ser tegn på en matkrise som i stor grad kan redusere mattilførselen til Norge så vil bønder ut i fra et rent profittmotiv dyrke opp mark og produsere mat som de da kan selge. I tillegg så kan forsvaret om nødvendig hjelpe disse i gang.

Et deregulert marked har aldri vært normen. Det er et eksperiment. Å basere matsikkerheten på et slikt eksperiment er sikkert gøy. Men det er ikke noe å basere seg på dersom man har barn.

Det til dels deregulerte markedet har resultert i at mattilførselen er bedre enn noen gang grunnet nyvinning og stadig mer effektivisering. Omfattende offentlig regulering av matproduksjon og distribusjon har vært prøvd, og det har som regel gått til helvete.

Kineserene og araberene har allerede kjøpt opp jord i stor skala i afrika for å sikre sine EGNE innbyggere - men alt afrika trenger er jo noen regjeringer med vett som sier - hey, hvorfor skal vi selge mat til utlandet - vi trenger den selv.

Ok, si at tilførselen av mat fra Afrika kuttes brått, noe som uansett aldri vil skje siden vi på lik linje med Kina o.l har interesser av mattilførsel derifra. Det eneste som vil skje er at vi vil måtte rasjonere i en liten stund før man begynner å kultivere enda mer land i Europa, som til da ikke har vært kultivert på grunn av bedre egnede forhold i Afrika. Man har massevis av areal rundt om i Europa som kan benyttes til matproduksjon, bare noen få prosent av landområdene som kan benyttes til matproduksjon benyttes til dette formålet.

Vi har penger nå - ingen aner hvor lenge det vil vare, hvor lenge vi vil ha noe andre vil ha. Det kan vare i hundre år. Det kan vare i 12 år. Vi vet ikke.

Hvis vi plutselig skulle bli fattige så vil vi i hvert fall ikke ta oss råd til å holde landbruket i et av de dårligst egnede landene i verden gående, da vil vi gjøre det eneste fornuftige: kjøpe mat billigere fra land der forholdene egner seg bedre. Norge er et fjelland som strekker seg over polarsirkelen, det er ingenting annet enn latterlig å opprettholde et landbruk her gjennom subsidier.

Det å opprettholde et norsk landbruk er for oss nordmenn bare en helt unødvendig utgiftspost som også går ut over vår tilgang til et godt utvalg av mat, men enda verre er det for de millionene av fattige vi holder nede i fattigdom ved å opprettholde et slags føydalsamfunn i global skala.

Og dagens fiskeoppdrett er ikke bærekraftig (det tar fremdeles nesten 2 kg havfisk til for å produsere en kg oppdrettslaks.

En stor andelen av eksporten er nettopp havfisk, først og fremst torsk.

Endret 7. august 2013 av meh

[AnonymBruker]

Det eneste som vil skje er at vi vil måtte rasjonere i en liten stund før man begynner å kultivere enda mer land i Europa

Hvor langt forvarsel tror du man får? Og ikke minst, hvor lang tid tror du det tar å rekultivere/ dyrke opp mark som ikke har vært dyrket? Den kunnskapen jeg har om jordbruket tilsier at udyrket/nydyrket mark gir vesentlig dårligere avlinger enn eldre mark, så jeg vil gjerne ha et tidsperspektiv på det du forestiller deg her. Gjerne realistisk.

Anonymous poster hash: 6294c...4ff

[Apis]

En omfattende matkrise dukker ikke opp over natten, hvis man ser tegn på en matkrise som i stor grad kan redusere mattilførselen til Norge så vil bønder ut i fra et rent profittmotiv dyrke opp mark og produsere mat som de da kan selge. I tillegg så kan forsvaret om nødvendig hjelpe disse i gang.

Det til dels deregulerte markedet har resultert i at mattilførselen er bedre enn noen gang grunnet nyvinning og stadig mer effektivisering. Omfattende offentlig regulering av matproduksjon og distribusjon har vært prøvd, og det har som regel gått til helvete.

Ok, si at tilførselen av mat fra Afrika kuttes brått, noe som uansett aldri vil skje siden vi på lik linje med Kina o.l har interesser av mattilførsel derifra. Det eneste som vil skje er at vi vil måtte rasjonere i en liten stund før man begynner å kultivere enda mer land i Europa, som til da ikke har vært kultivert på grunn av bedre egnede forhold i Afrika. Man har massevis av areal rundt om i Europa som kan benyttes til matproduksjon, bare noen få prosent av landområdene som kan benyttes til matproduksjon benyttes til dette formålet.

Hvis vi plutselig skulle bli fattige så vil vi i hvert fall ikke ta oss råd til å holde landbruket i et av de dårligst egnede landene i verden gående, da vil vi gjøre det eneste fornuftige: kjøpe mat billigere fra land der forholdene egner seg bedre. Norge er et fjelland som strekker seg over polarsirkelen, det er ingenting annet enn latterlig å opprettholde et landbruk her gjennom subsidier.

Det å opprettholde et norsk landbruk er for oss nordmenn bare en helt unødvendig utgiftspost som også går ut over vår tilgang til et godt utvalg av mat, men enda verre er det for de millionene av fattige vi holder nede i fattigdom ved å opprettholde et slags føydalsamfunn i global skala.

En stor andelen av eksporten er nettopp havfisk, først og fremst torsk.

Hva slags faglig forhold har du til Agronomi? Bare lurer, når du så lettvint sier det bare er å dyrke opp tilgjengelig mark, vi snakker 15 til 20års horisont før ny mark begynner å produsere og det etter at det har gått 5 år fra hogst av gammelskog, fjerning av røtter, stubber, stein, drenering og kalking til en kan så noe som helst. Tror det er best at turbo kapitalister holder seg unna matproduksjonen og at den blir sterkt regulert av myndighetene

[jabx]

Jo jeg har lest hele, men du fikk åpenbart ikke med deg poenget. Ja, vi kan kjøpe til høyere pris under normale forhold, men blir en krise stor nok så settes ordinære markedsmekanismer til side fordi de man kjøper fra må prioritere mat til egen befolkning til før eksport. Da hjelper det ikke å ha god råd! Man kan ikke kjøpe seg ut av absolutt alle situasjoner, en fungerende markedsøkonomi fordrer at folk får dekket sine basale behov først.

En matvarekrise betyr ikke at man ikke lenger får kjøpt mat i utlandet. Det betyr bare at det blir vanskeligere. Men vi ligger altså godt an.

[I Grosny]

Poenget er at vi behøver ikke være totalleverandør av mat til oss selv, det er en gammeldags tankegang, ikke tilpasset verden slik den er idag.

Vi bør produsere det vi er best til, andre bør gjøre det samme. Dette finner bøndene aldri ut av, dersom det lønner seg for dem å produsere det som gir mest støtte fra staten. Staten er en uforutsigbar variabel som hindrer bøndene i å tilpasse seg folkets ønsker og behov. Landbruksstøtten er ikke til fordel for flertallet av befolkningen, den er til fordel for bøndene.

Typisk sosialistisk politikk er å støtte all industri som går dårlig, og skattlegge industri som går godt. Mao, motsatt av hva som er fornuftig. Vi må satse på det som går godt, ikke det vi ikke kan.

Bygda faller ikke sammen, et økosystem forandrer seg og tilpasser seg, det er bare sosialister og miljøfanatikere, som ser stor dramatikk i at noe i år, er annerledes enn i fjor.

Jeg skal fortelle deg hva som er typisk sosialistisk politikk, og det er tusen ganger verre. Typisk sosialistisk politikk a la SSSR er femårsplaner og ekstrem spesialisering, der det optimale dyrkes i hvert område, og færre områder er selvforsynt. Spesialisering i motsetning til mangfold er høyrisiko, og man er avhengig av at de andre bitene i puslespillet fungerer. Spesialisering var en av årsakene til hungersnøden ved Sovjetunionens fall.

Generalister som gjør mye forskjellig ser ikke mest lønnsomme ut, men de gir større sikkerhet, og større risikospredning. Dersom kornåkeren blir vannskadet, så er det kanskje andre produkter som klarer seg.

Å gjøre seg avhengig av fjernleverandører er å kjøre med lav sikkerhet. Jeg forstår at høy sikkerhet koster mer, men sikkerhet har også en verdi. Ganske høy verdi. Samtidig bør vi også tenke på kostnader og forurensning ved transport. En vannmelon koster snaut 2 kr pr kg på Kreta, og 10 kr i Norge. Mellom disse beløpene ligger det transportkostnader fra Spania til Norge, og store utslipp av eksos. Vannmeloner får vi riktignok ikke produsert her, men neper går jo bra, og mye annet godt. Poenget med eksempelet over er å vise at transport er en utgift og en belastning.

Jeg har forøvrig en følelse av at vi i Norge ikke er flinke nok til lokal distribusjon, og ikke helt klarer å ta ut kortreistfordelene.

Jeg er enig i at Staten må være omtenksomme med hvordan de subsidierer slik at de ikke oppmuntrer folk til å dyrke ting som ikke er optimale.

[MrSmith]

Jeg skal fortelle deg hva som er typisk sosialistisk politikk, og det er tusen ganger verre. Typisk sosialistisk politikk a la SSSR er femårsplaner og ekstrem spesialisering, der det optimale dyrkes i hvert område, og færre områder er selvforsynt. Spesialisering i motsetning til mangfold er høyrisiko, og man er avhengig av at de andre bitene i puslespillet fungerer. Spesialisering var en av årsakene til hungersnøden ved Sovjetunionens fall.

Generalister som gjør mye forskjellig ser ikke mest lønnsomme ut, men de gir større sikkerhet, og større risikospredning. Dersom kornåkeren blir vannskadet, så er det kanskje andre produkter som klarer seg.

Å gjøre seg avhengig av fjernleverandører er å kjøre med lav sikkerhet. Jeg forstår at høy sikkerhet koster mer, men sikkerhet har også en verdi. Ganske høy verdi. Samtidig bør vi også tenke på kostnader og forurensning ved transport. En vannmelon koster snaut 2 kr pr kg på Kreta, og 10 kr i Norge. Mellom disse beløpene ligger det transportkostnader fra Spania til Norge, og store utslipp av eksos. Vannmeloner får vi riktignok ikke produsert her, men neper går jo bra, og mye annet godt. Poenget med eksempelet over er å vise at transport er en utgift og en belastning.

Jeg har forøvrig en følelse av at vi i Norge ikke er flinke nok til lokal distribusjon, og ikke helt klarer å ta ut kortreistfordelene.

Jeg er enig i at Staten må være omtenksomme med hvordan de subsidierer slik at de ikke oppmuntrer folk til å dyrke ting som ikke er optimale.

Apropos matsikkerhet: I en nødsituasjon har vi ikke behov for 3-retters middag med dessert. Blir det nød spiser vi fisk, det har vi nok av , og det overlever vi på.

At vi må importere ost fra utlandet er ikke tegn på nød.

Norge er avhengig av å drive lønnsom butikk, dessverre er det en del rødgrønne som tror vi er så rike, at vi bare kan velge å leve liggende i gresset med en blomsterkrans i håret, og suge på et strå, for ikke å være til bryderi for naturen.

[I Grosny]

Apropos matsikkerhet: I en nødsituasjon har vi ikke behov for 3-retters middag med dessert. Blir det nød spiser vi fisk, det har vi nok av , og det overlever vi på.

At vi må importere ost fra utlandet er ikke tegn på nød.

Norge er avhengig av å drive lønnsom butikk, dessverre er det en del rødgrønne som tror vi er så rike, at vi bare kan velge å leve liggende i gresset med en blomsterkrans i håret, og suge på et strå, for ikke å være til bryderi for naturen.

Vi har bra med fisk , forutsatt at vi klarer å forsvare havet og fjordene våre mot fremmed militærmakt og forurensning. Det er forøvrig ingen selvfølge.

Jordbruket forsyner oss altså med 50% av det vi trenger av jordbruksprodukter. Jeg synes ikke det er for mye, iallfall ikke sett i sammenheng med framtidsutsikter som kan inkludere en del innvandring, og også at Norges økonomiske forsprang vil reduseres . Da vil det utenlandske kostnadsnivået stige sammenlignet med vårt, og følgelig også Norsk landbruks konkurransedyktighet.

[Gjest meh]

Vi har bra med fisk , forutsatt at vi klarer å forsvare havet og fjordene våre mot fremmed militærmakt og forurensning. Det er forøvrig ingen selvfølge.

Jeg ser ikke helt for meg hvordan en militærmakt skal kunne blokkere nordsjøen og norskehavet for sjøtrafikk uten å allerede ha okkupert Norge.

[I Grosny]

Jeg ser ikke helt for meg hvordan en militærmakt skal kunne blokkere nordsjøen og norskehavet for sjøtrafikk uten å allerede ha okkupert Norge.

Det kan godt tenkes at vi ruster ned. Samtidig er det mange som har slagkraft nok til å skremme oss vekk fra havet, f.eks. England, USA, Kina, Russland, Frankrike , Tyskland og Spania. I dagens situasjon er det utenkelig med angrep fra noen av disse, men det tar 20 år å få fart på nye jordbruksområder, og forandringer og omveltninger kan skje. Russland ser forøvrig veldig ustabilt ut, og det er utrolig mange banditter som sitter på store penger der.

I dag kan vi stole på Nato, men allikevel er det farlig å stole på noen som helst. Det skal ikke mer til enn å gi en fredspris til Edward Snowden før vi plutselig mister cred i USA. Å stole på noen innebærer en risiko, og finnes det risiko, så bør "worst case" tenkes igjennom. Jeg forstår allikevel at det kan være for kostbart å sikre seg mot alt. Vi tror at Nato er så innmari menneskerettighetspositive, men det viser seg at denne humanismen er temmelig hul, mye som ett skall. Det er ikke lenger soleklart at Nato representerer "det gode". Det ser mer ut som noe så enkelt som en maktkonstellasjon.

Jeg synes det ser ut som om vår haveiendomsrett baseres mye på Natostøtte, og at denne rettighetens maktgrunnlag bortfaller dersom Nato svikter oss.