Date og bli sammen med en aleneforelder!

[hjärterdam]

Er/var aleneforelder og venter nå barn med min samboer som også har barn fra før.

Jeg setter pris på at vi i enkelte situasjoner har bedre forutsetninger for å forstå hverandres situasjon siden vi begge har barn og ville som jeg ser det i dag vært mer skeptisk til et langvarig forhold med en mann uten egne barn.

[Hapa]

De færreste menn lar seg skremme av at hun er en singelmor. Det er stort sett bare menn med gammeldagse holdninger, som mener at kvinner er h-rer hvis de har sex med noen annen enn han, som ikke vil bli sammen med singelmødre. Men det er like greit å få silt ut dritten fra hveten.

Anonymous poster hash: 0d0d7...4e9

Akkurat det var et merkelig innlegg! Det er ikke alle som er interessert i barn vet du, hverken som forelder eller reserveforelder. Det kan heller ikke stikkes under en stol at det er mye mer krevende å innlede et forhold til en aleneforelder enn til en person uten barn.

[AnonymBruker]

Min eks kjæreste har barn fra før og det var siste gang jeg var sammen men en som har barn fra før.

Anonymous poster hash: 2753b...0de

[AnonymBruker]

Dater ikke de fordi jeg har lyst til å stifte min egen familie og det er mange jenter som faktisk krever at mannen i huset som ikke er far til barnet skal betale for ting barnet skal ha.

Anonymous poster hash: 7b626...02b

[AnonymBruker]

Hvor er moroa med å planlegge litt i livet slik at man forsøker å forhindre det å bli alenemor da?

Om alt skulle gått som planlagt så tror jeg ikke dette teamaet ville vært på bane engang. Jeg planla ikke akkurat å finne meg en mann, få barn, for at han så skulle vise seg å være en udugelig ond gubbe, og jeg da ble alenemor. Du kan ikke planlegge slikt vet du

Når man som aleneforelder virker til å være mest opptatt av å finne en ny (sex)partner, setter man sex foran barna

Å det må være noe av det dummeste jeg har hørt. Hva er forskjellen på en ikke-forelder som er på let etter en partner, fremfor en aleneforelder som er på let etter en ny partner? Blir du automatisk sexfiksert. med et lite *hoe* stempel når du blir aleneforelder?

Kan det hende at du som aleneforelder er på let etter ny partner fordi du savner noen å dele livet med, selvfølgelig i tillegg til å ha sex med, som er en ganske naturlig ting?

Jeg leter ikke etter partner iført åletrange latex antrekk, med "ta meg nå" skrevet på pannen. Er faktisk lik den jeg var når jeg ikke var aleneforelder, bare på let etter en ny å dele livet med

Anonymous poster hash: 77058...b84

[Svennymcbeal]

Tror det er noen her som lett kan la gode muligheter komme i veien for dårlige holdninger. Når man ikke har barn mangler man den erfaringen, når man ikke har vært sammen med noen som har barn mangler man den erfaringen, når man ikke har skilt seg med barn mangler man den erfaringen. Det er lov å ha meninger, men alle med erfaring fra kjærlighetslivet har vel møtt seg selv i døren et par ganger tenker jeg. Ettersom kjærlighet ikke kan planlegges.

Min erfaring er at de på min alder (30+) som Leiter etter partnere uten barn går aleine veldig lenge, noen hele livet. Til mer krav man stiller til en partner jo mindre minsker sjansen for å finne, standard må man ha, men hvis standarden er at partneren ikke skal ha barn.....ja da håper jeg dere er ung nok, for har man passert de magiske 30 blir det vanskeligere å få tak i partnere som ikke har barn.

Det eneste standpunktet jeg har tatt er at jeg ikke skal ha flere barn, for meg er det nok med de to jeg har. Resten er åpent.

[AnonymBruker]

Hvor er moroa med å planlegge litt i livet slik at man forsøker å forhindre det å bli alenemor da?

Er det dummeste jeg har lest!

Hvordan i helvete skulle jeg planlagt det? Han ligger godt begravd i jorden, og det er ikke sånn at jeg knipse med fingrene også lever han igjen.

Anonymous poster hash: 4950c...7ca

[Jolene]

Orker ikke å sitere alle, så kan heller gi et generelt svar:

For min del synes jeg ikke noe om dagens "mine, dine og våre" holdninger i samfunnet, da det for meg virker til at folk ikke har greid å planlegge, samt har litt lav moral. Jeg er konservativ på det planet der, hvilket som betyr at man skal ha barn med én person, samt gifte seg med én person. Har man gjort dette med den ene personen har man i mine øyne brukt opp den kvoten der. Skulle forholdet ta slutt synes jeg ikke at man verken skal få barn med en ny eller gifte seg med en ny. Det er ikke ensbetydende med at man må være alene, jeg sier bare at den nye partneren kan man tilbringe tid med uten at barna er tilstedet. Når de flytter ut kan ny partner flytte inn. Jeg har sett hvor kaotisk det blir når mange nye personer blir tvunget til å bo sammen fordi de voksne må bo sammen. Hvor den ene etter den andre av barna flyttet så fort de hadde muligheten fordid e ikke trivdes. Er det virkelig rettferdig mot barna? Nei.

Det jeg ikke skjønner at folk reagerer på er så fort noen svarer noe utenom "normen" her inne, eller er noe mer konservativ enn andre, hvorfor skal det bli slike angrep da? Det gjelder jo ikke dere, jeg sier bare min mening på det generelle grunnlag: at Nei, en aleneforelder er ikke mitt førstevalg. Vil starte med blanke ark med den personen jeg går inn i et forhold med, og reslutatet av andres moro er ikke noe jeg ønsker. Hadde jeg vært i slutten av 30-årene, ja da hadde jeg kanskje måttet stille andre krav, men per nå så kan jeg faktisk stille dette som ett av kravene. Så enkelt.

[AnonymBruker]

Blir du automatisk sexfiksert. med et lite *hoe* stempel når du blir aleneforelder?

Anonymous poster hash: 77058...b84

Utvilsom. Hver gang jeg inne på åpne torrentsider for å laste ned noe, er det reklamer som lover at "kåte alenemødre trenger pikk", og disse kan jeg møte og knulle helt gratis!

Anonymous poster hash: 05b7b...dfe

[AnonymBruker]

Orker ikke å sitere alle, så kan heller gi et generelt svar:

For min del synes jeg ikke noe om dagens "mine, dine og våre" holdninger i samfunnet, da det for meg virker til at folk ikke har greid å planlegge, samt har litt lav moral. Jeg er konservativ på det planet der, hvilket som betyr at man skal ha barn med én person, samt gifte seg med én person. Har man gjort dette med den ene personen har man i mine øyne brukt opp den kvoten der. Skulle forholdet ta slutt synes jeg ikke at man verken skal få barn med en ny eller gifte seg med en ny. Det er ikke ensbetydende med at man må være alene, jeg sier bare at den nye partneren kan man tilbringe tid med uten at barna er tilstedet. Når de flytter ut kan ny partner flytte inn. Jeg har sett hvor kaotisk det blir når mange nye personer blir tvunget til å bo sammen fordi de voksne må bo sammen. Hvor den ene etter den andre av barna flyttet så fort de hadde muligheten fordid e ikke trivdes. Er det virkelig rettferdig mot barna? Nei.

Det jeg ikke skjønner at folk reagerer på er så fort noen svarer noe utenom "normen" her inne, eller er noe mer konservativ enn andre, hvorfor skal det bli slike angrep da? Det gjelder jo ikke dere, jeg sier bare min mening på det generelle grunnlag: at Nei, en aleneforelder er ikke mitt førstevalg. Vil starte med blanke ark med den personen jeg går inn i et forhold med, og reslutatet av andres moro er ikke noe jeg ønsker. Hadde jeg vært i slutten av 30-årene, ja da hadde jeg kanskje måttet stille andre krav, men per nå så kan jeg faktisk stille dette som ett av kravene. Så enkelt.

Så hvis man er ung enke eller enkemann så er man dømt til å leve alene pga barna skal bli voksne først og flytte hjemmefra??

Det er ikke bare pga sex man finner seg en ny partner, men rett og slett pga man har behov for å dele dagene og livet med en annen voksenperson. Livet er greit å leve alene, men det er jammen mye kjekkere å være to.

Anonymous poster hash: c9b0a...2bb

[Jolene]

Så hvis man er ung enke eller enkemann så er man dømt til å leve alene pga barna skal bli voksne først og flytte hjemmefra??

Det er ikke bare pga sex man finner seg en ny partner, men rett og slett pga man har behov for å dele dagene og livet med en annen voksenperson. Livet er greit å leve alene, men det er jammen mye kjekkere å være to.

Anonymous poster hash: c9b0a...2bb

Så da mener du at det er bedre å finne en erstatter for den avdøde til barna? Går an å være kjærester uten at det må involvere barna vettu

[Gjest Newbitch]

Orker ikke å sitere alle, så kan heller gi et generelt svar:

For min del synes jeg ikke noe om dagens "mine, dine og våre" holdninger i samfunnet, da det for meg virker til at folk ikke har greid å planlegge, samt har litt lav moral. Jeg er konservativ på det planet der, hvilket som betyr at man skal ha barn med én person, samt gifte seg med én person. Har man gjort dette med den ene personen har man i mine øyne brukt opp den kvoten der. Skulle forholdet ta slutt synes jeg ikke at man verken skal få barn med en ny eller gifte seg med en ny. Det er ikke ensbetydende med at man må være alene, jeg sier bare at den nye partneren kan man tilbringe tid med uten at barna er tilstedet. Når de flytter ut kan ny partner flytte inn. Jeg har sett hvor kaotisk det blir når mange nye personer blir tvunget til å bo sammen fordi de voksne må bo sammen. Hvor den ene etter den andre av barna flyttet så fort de hadde muligheten fordid e ikke trivdes. Er det virkelig rettferdig mot barna? Nei.

Det jeg ikke skjønner at folk reagerer på er så fort noen svarer noe utenom "normen" her inne, eller er noe mer konservativ enn andre, hvorfor skal det bli slike angrep da? Det gjelder jo ikke dere, jeg sier bare min mening på det generelle grunnlag: at Nei, en aleneforelder er ikke mitt førstevalg. Vil starte med blanke ark med den personen jeg går inn i et forhold med, og reslutatet av andres moro er ikke noe jeg ønsker. Hadde jeg vært i slutten av 30-årene, ja da hadde jeg kanskje måttet stille andre krav, men per nå så kan jeg faktisk stille dette som ett av kravene. Så enkelt.

Da regner jeg med at du og kjæresten din ikke har sex heller? For du kunne jo bli gravid, vet du

Det er ikke snakk om angrep, men at andre her inne har andre erfaringer og mer erfaringer i livet enn det du har, og ser ting på en litt annen måte.

Og "mange nye personer må bo sammen"? Jeg regner da med at de fleste venter til at den nye kjæresten og barna har blitt godt kjent, og ikke minst kommer overens, før det er snakk om å flytte inn sammen

Breaking news: Man kan faktisk ikke planlegge livet.

Så da mener du at det er bedre å finne en erstatter for den avdøde til barna? Går an å være kjærester uten at det må involvere barna vettu

Eksempel: Hvordan skal man klare å være kjærester når man har en på 1 som trenger konstant tilsyn og en på 13 som sitter oppe til 10 på kvelden? Man får rett og slett ikke tid.. Og hva er egentlig galt med at barna har ett sett foreldre som elsker dem, og ett sett steforeldre som blir uendelig glad i barna? Alle oppegående, voksne mennesker venter selvfølgelig med å introdusere en ny en for barna før man vet at det er seriøst og kan holde.

Og det er heller ikke snakk om å "finne en erstatter for barnas far". Herregud..

Du er meg en underlig skrue

[AnonymBruker]

Så da mener du at det er bedre å finne en erstatter for den avdøde til barna? Går an å være kjærester uten at det må involvere barna vettu

Det går jo ikke det, i følge deg og ditt syn. Blir du aleneforelder så bør du i henhold til deg være alenforelder, noe annet funker ikke. Det går ikke an å være kjærester om du har barn fra før, et liv, hus, hjem, familie ol, og den du treffer har noe i likhet med det samme, uten at noe av dette skal introduseres for hverandre, OM du tenker å være kjæreste med denne personen! Hva er da poenget?

Og "erstatter", det er et så fælt ord, virkelig. Om jeg noen gang finner en ny mann, så kommer ikke jeg til å presentere han for barna med "Hei, dette er Pål. Han skal erstatte din far". Det er ingen som noensinne kan erstatte en far, eller mor. Du forklarer barna på best mulig måte at dette er feks "Mammas nye kjæreste. Pappa er fremdeles pappa, ingen kan noen gang erstatte han, og du skal være like glad i han som du alltid har vært. Det funket ikke for meg og pappa, og det er bedre at to personer ikke er med hverandre når det ikke funker, slik at begge to kan finne en de funker med. Pappa har ikke gjort noe vondt bla bla bla"

Erstatter er grusomt.

Orker ikke å sitere alle, så kan heller gi et generelt svar:

For min del synes jeg ikke noe om dagens "mine, dine og våre" holdninger i samfunnet, da det for meg virker til at folk ikke har greid å planlegge, samt har litt lav moral. Jeg er konservativ på det planet der, hvilket som betyr at man skal ha barn med én person, samt gifte seg med én person. Har man gjort dette med den ene personen har man i mine øyne brukt opp den kvoten der. Skulle forholdet ta slutt synes jeg ikke at man verken skal få barn med en ny eller gifte seg med en ny. Det er ikke ensbetydende med at man må være alene, jeg sier bare at den nye partneren kan man tilbringe tid med uten at barna er tilstedet. Når de flytter ut kan ny partner flytte inn. Jeg har sett hvor kaotisk det blir når mange nye personer blir tvunget til å bo sammen fordi de voksne må bo sammen. Hvor den ene etter den andre av barna flyttet så fort de hadde muligheten fordid e ikke trivdes. Er det virkelig rettferdig mot barna? Nei.

Det jeg ikke skjønner at folk reagerer på er så fort noen svarer noe utenom "normen" her inne, eller er noe mer konservativ enn andre, hvorfor skal det bli slike angrep da? Det gjelder jo ikke dere, jeg sier bare min mening på det generelle grunnlag: at Nei, en aleneforelder er ikke mitt førstevalg. Vil starte med blanke ark med den personen jeg går inn i et forhold med, og reslutatet av andres moro er ikke noe jeg ønsker. Hadde jeg vært i slutten av 30-årene, ja da hadde jeg kanskje måttet stille andre krav, men per nå så kan jeg faktisk stille dette som ett av kravene. Så enkelt.

Moral har jeg MASSE av. Jeg mister ikke moralen på veien. Du har ikke mindre moral av å date eller gifte deg med en som har barn fra før. Tull og tøys. Har du ikke moral, så hadde du neppe det før du fikk barn, ble mor, eller i det daværende forholdet.

Og om du har brukt opp den kvoten der, ja, da syns jeg faktisk litt synd på deg. Hva om du om 1 år står på døra med koffort og barn, som alenemor. Et par år etterpå blir du forelsket i en du syns er fantastisk. Skal du dra deg litt selv i ørene og si "Nei, Gitte, dette må du la være en fantasi. Kvoten er brukt opp. Du må være alene, Gitte"??? o.O Jojo, deg om det, og lykke til om det skulle skje.

Spurte tidligere, om dette gjelder deg som aleneforelder også, og tenkte mer i baner: Er det greit om det går andre vei, en mann kan ikke date deg fordi du er alenemor, eller er det ok om det går den veien. Du har jo ikke blanke ark du, om dette skulle skje, så du kan jo faktisk hverken date, flørte eller noe du, om du noen gang skulle være alene. Ikke liker du aleneforeldre, kvoten er brukt opp, du skal starte med blanke ark, og da regner jeg med at dette gjelder andre veien også?

Hm, trist...

Anonymous poster hash: 77058...b84

[Gjest Gjest]

Kommer an på.

Har fyren barn med flere enn 1 dame, så vet jeg av observasjon at det kan bli problematisk.

[Gjest Keikolina]

Merka det når facebook gjorde det "slutt" mellom meg og samboeren på facebook at barn ikke er noen hindring. Ha ha.

[Jolene]

Da regner jeg med at du og kjæresten din ikke har sex heller? For du kunne jo bli gravid, vet du

Det er ikke snakk om angrep, men at andre her inne har andre erfaringer og mer erfaringer i livet enn det du har, og ser ting på en litt annen måte.

I våre dager har man abort, og mine meninger er også basert på å snakke med både en og to generasjoner over meg. Som da har en annen livserfaring enn meg. Kunnskap er makt, derfor jeg tar opp slike temaer med andre som har levd lenger enn hva jeg selv har.

Og "mange nye personer må bo sammen"? Jeg regner da med at de fleste venter til at den nye kjæresten og barna har blitt godt kjent, og ikke minst kommer overens, før det er snakk om å flytte inn sammen

Hvorfor kan man ikke bo hver for seg? Hvorfor må man ha en ny en i huset mens barna fortsatt bor der?

Breaking news: Man kan faktisk ikke planlegge livet.

Nei, det kan man ikke. Men alle valg har konsekvenser. Barn er en konsekvens 18 år frem i tid. Breaking news! Da er ikke mor/fars behov de som kommer først lenger.

Eksempel: Hvordan skal man klare å være kjærester når man har en på 1 som trenger konstant tilsyn og en på 13 som sitter oppe til 10 på kvelden? Man får rett og slett ikke tid.. Og hva er egentlig galt med at barna har ett sett foreldre som elsker dem, og ett sett steforeldre som blir uendelig glad i barna? Alle oppegående, voksne mennesker venter selvfølgelig med å introdusere en ny en for barna før man vet at det er seriøst og kan holde.

Og det er heller ikke snakk om å "finne en erstatter for barnas far". Herregud..

Du er meg en underlig skrue

Hadde jeg blitt gravid nå så hadde jeg tatt abort. Vet ikke engang om jeg vil ha mine egne barn, så hvorfor skulle jeg ville overta ansvaret av andres? Dessuten, hvorfor må man bo sammen for å være kjærester? Forhold kan ta slutt, så skal man påføre sine barn dette flere ganger?

Det går jo ikke det, i følge deg og ditt syn. Blir du aleneforelder så bør du i henhold til deg være alenforelder, noe annet funker ikke. Det går ikke an å være kjærester om du har barn fra før, et liv, hus, hjem, familie ol, og den du treffer har noe i likhet med det samme, uten at noe av dette skal introduseres for hverandre, OM du tenker å være kjæreste med denne personen! Hva er da poenget?

Og "erstatter", det er et så fælt ord, virkelig. Om jeg noen gang finner en ny mann, så kommer ikke jeg til å presentere han for barna med "Hei, dette er Pål. Han skal erstatte din far". Det er ingen som noensinne kan erstatte en far, eller mor. Du forklarer barna på best mulig måte at dette er feks "Mammas nye kjæreste. Pappa er fremdeles pappa, ingen kan noen gang erstatte han, og du skal være like glad i han som du alltid har vært. Det funket ikke for meg og pappa, og det er bedre at to personer ikke er med hverandre når det ikke funker, slik at begge to kan finne en de funker med. Pappa har ikke gjort noe vondt bla bla bla"

Hva med å tenke at kanskje ikke barna er ferdige med sin sorg før du skal introdusere dem for en ny mann? Synes mange mennesker er for egoistiske i disse dager, har man tatt et valg om å få barn, ja, da kommer de før dine behov. Punktum.

Erstatter er grusomt.

Er jo det det blir uansett hvordan du legger det frem for barna.

Moral har jeg MASSE av. Jeg mister ikke moralen på veien. Du har ikke mindre moral av å date eller gifte deg med en som har barn fra før. Tull og tøys. Har du ikke moral, så hadde du neppe det før du fikk barn, ble mor, eller i det daværende forholdet.

For meg så har du lavere moral, fordi jeg er mer konservativ på slike ting enn deg. Vi har alle våre definisjoner av moral, så for deg har du masse, mens for meg har du lav.

Og om du har brukt opp den kvoten der, ja, da syns jeg faktisk litt synd på deg. Hva om du om 1 år står på døra med koffort og barn, som alenemor. Et par år etterpå blir du forelsket i en du syns er fantastisk. Skal du dra deg litt selv i ørene og si "Nei, Gitte, dette må du la være en fantasi. Kvoten er brukt opp. Du må være alene, Gitte"??? o.O Jojo, deg om det, og lykke til om det skulle skje.

Dersom det der skulle vært tilfelelt hadde jeg hatt dårlig tid! Jeg er vekrn gift eller forlovet, så da hadde jeg nok tatt abort gitt! Skal ikke ha et barn utenfor ekteskapet. Så det der hadde trolig ikke skjedd.

Spurte tidligere, om dette gjelder deg som aleneforelder også, og tenkte mer i baner: Er det greit om det går andre vei, en mann kan ikke date deg fordi du er alenemor, eller er det ok om det går den veien. Du har jo ikke blanke ark du, om dette skulle skje, så du kan jo faktisk hverken date, flørte eller noe du, om du noen gang skulle være alene. Ikke liker du aleneforeldre, kvoten er brukt opp, du skal starte med blanke ark, og da regner jeg med at dette gjelder andre veien også?

Jeg synes ikke noe om aleneforeldre på det generelle grunnlag, uavhengig om det er mann eller kvinne. For meg er de ikke et alternativ dersom de har barn.

Hm, trist...

Javel, jaggu bra det ikke går utover deg.

Anonymous poster hash: 77058...b84

Det får være din mening, men jeg har (utrolig nok i følge deg!) flere som er enige med meg og som varierer i forskjellige aldre.

Men du mener at du må presse en ny fyr på ungene, altså at man ikke kan være kjærester når ungene er hos far, besteforeldre ol? Det er for meg merkelig. Dessuten snakket jeg ut fra et generelt grunnlag.

Det jeg derimot ikke forstår i slike tråder er hvorfor de av oss som er skeptiske til å overta resultatet av andres moro skal bli angrepet. Jeg har da ikke sagt at jeg bryr meg med hva andre gjør av valg? Jeg skriver basert på mitt eget ståsted, og utifra egen moral. Jeg synes mennesker som setter sitt eget sexliv (også det å få seg ny partner etter brudd når det er barn i bildet) har en lavere moral enn meg. Sier jeg dette til alle og enhver? Nei. Dersom noen hadde spurt meg rett ut i det virkelige liv hadde jeg da sagt min mening om det, men frem til jeg hadde fått dette spørsmålet hadde jeg heller ikke sagt det rett ut. For min del handler valget av partner om to ting for øyeblikket: De uten barn er mitt valgt når det kommer til partner, de med barn er for meg uaktuelle og ikke engang et alternativ. Jeg vet jo ikke om jeg selv vil ha barn, så hvorfor skulle jeg da ha valgt en med?

Det mange her ikke ser er at jeg faktisk setter barnet først. Har du tatt et valg om å få barn med noen, ja så har du valgt bort en del partnere som ikke ønsker å få en rolle de ikke har bedt om. Du har også samtidig forpliktet deg i 18 år, så da kommer ditt behov for en ny (sex)partner i annen rekke hele veien. Da kan valget mtp partner bli vanskelig dersom du har barna 100%. Men igjen, vi er alle et resultat av valg vi tar. Jeg liker ikke at man skal ha flere kull med unger med forskjellige partnere, dette er ikke en holdning jeg støtter. Jeg støtter derimot ideen om ett ekteskap, én mor og én far. Ikke flere fedre fordi man må få barn med alle en ser. Nei, det er ikke alt i livet man kan planlegge, derfor man kan lage seg flere planer underveis. Men det å sette sitt behov for en partner foran barna dine, nei, det kommer jeg aldri til å forstå meg på.

Edit: måtte legge til mer.

Endret 1. august 2013 av Gitte.

[AnonymBruker]

Synes bare ikke noe om det.

Skal se pipa får en annen lyd når du sitter der selv

Nå snakker jeg ikke om å pule rundt og dra med seg mann etter mann hjem. Det synes ikke jeg heller noe om. Men man må da få ha et liv selv om man er singel og har barn?!

Så lenge barna ikke er hjemme, så kan man jo fint ha med seg en mann hjem. Igjen; Jeg ville ikke hatt mann etter mann. Men en og annen, eller samme.. helt greit.

Anonymous poster hash: 833b4...55b

[Jolene]

Skal se pipa får en annen lyd når du sitter der selv

Nå snakker jeg ikke om å pule rundt og dra med seg mann etter mann hjem. Det synes ikke jeg heller noe om. Men man må da få ha et liv selv om man er singel og har barn?!

Så lenge barna ikke er hjemme, så kan man jo fint ha med seg en mann hjem. Igjen; Jeg ville ikke hatt mann etter mann. Men en og annen, eller samme.. helt greit.

Anonymous poster hash: 833b4...55b

Igjen, andre kan få knulle så mye de bare måtte ønske, men jeg følger min moral, så kan andre følge sin.

[AnonymBruker]

En enkemann med unger som viser at de ønsker at pappaen skal få seg ny kone, ja.

Fraskilt mann, nei.

Anonymous poster hash: 391de...c43

[AnonymBruker]

Hadde jeg blitt gravid nå så hadde jeg tatt abort. Vet ikke engang om jeg vil ha mine egne barn, så hvorfor skulle jeg ville overta ansvaret av andres? Dessuten, hvorfor må man bo sammen for å være kjærester? Forhold kan ta slutt, så skal man påføre sine barn dette flere ganger?

Hvem av oss sier du MÅ bo sammen for å være kjærester? Men at det etterhver er en naturlig ting for de fleste, ja! Nå var det snakk om hvor vanskelig det vil være å ha en ny parner, for så å IKKE introdusere denne personen for ditt liv, og det som følger med. En kjæreste i mitt syn, er da en du vil være med, og dele livet ditt med. Forhold kan ta slutt, helt sant, men så tror jeg de fleste ikke går hen å finner seg partnere de bare har litt sansen for, for så å dumpe, og deretter finne ny, og la det være slik i det lange løp.

Det får være din mening, men jeg har (utrolig nok i følge deg!) flere som er enige med meg og som varierer i forskjellige aldre.

Men du mener at du må presse en ny fyr på ungene, altså at man ikke kan være kjærester når ungene er hos far, besteforeldre ol? Det er for meg merkelig. Dessuten snakket jeg ut fra et generelt grunnlag.

Det blir da for meg enda merkeligere at du sier du skal "presse" en ny fyr på ungene, og at det skal være mulig å være kjæreste uten at den personen tar del i dine ting, som feks barna dine. Det ville vært høyst naturlig for meg å gå igjennom en prosess, der barn og ny partner over god tid, UTEN PRESS, blir kjent med hverandre, hvis mine intensjoner faktisk er å være sammens med denne nye kjæresten. Tror heller ikke hverken jeg, eller denne personen ville følt noe tilknytning om det skulle være slik at "vi kan godt være kjærester, men du får ikke ta del i mitt liv-holdninger"

Det jeg derimot ikke forstår i slike tråder er hvorfor de av oss som er skeptiske til å overta resultatet av andres moro skal bli angrepet. Er som nevnt tidligere, fra flere av oss-er INGEN her som ANGRIPER DEG. Vi stusser gjerne litt over dine meninger, og pga noen erfaringer rikere enn deg (tydligvis, ettersom du ikke har barn ol), da sier våre meninger rundt det du skriver. Jeg har da ikke sagt at jeg bryr meg med hva andre gjør av valg? Jeg skriver basert på mitt eget ståsted, og utifra egen moral. Jeg synes mennesker som setter sitt eget sexliv (også det å få seg ny partner etter brudd når det er barn i bildet) har en lavere moral enn meg. Det er heller ingen her inne, som har gått til angrep på deg, som du gjør på oss når det kommer til å si at VI har lavere moral enn deg. Jeg sa at jeg ser ikke på meg som en med lavere moral nå, enn jeg hadde før jeg ble alenemor. Så ikke pek finger. Sier jeg dette til alle og enhver? Nei. Dersom noen hadde spurt meg rett ut i det virkelige liv hadde jeg da sagt min mening om det, men frem til jeg hadde fått dette spørsmålet hadde jeg heller ikke sagt det rett ut. For min del handler valget av partner om to ting for øyeblikket: De uten barn er mitt valgt når det kommer til partner, de med barn er for meg uaktuelle og ikke engang et alternativ. Jeg vet jo ikke om jeg selv vil ha barn, så hvorfor skulle jeg da ha valgt en med?

Det mange her ikke ser er at jeg faktisk setter barnet først. Du ser da tydligvis svært lite selv. Vi har ikke sagt at du ikke setter et barn før andre, men å komme og så å si at VI ikke setter våres barn før andre kan du dra lengre ut i skævven med. Jeg setter mitt barn før alle andre, og det har ingenting med noe av det å gjøre når jeg eventuellt leter etter en å dele livet med, på ny. Jeg er like glad i mitt barn, setter det fremdeles høyere enn andre, men for å kunne leve et liv selv, så ønsker jeg også en glede, noen å dele livet med ol, og gjør meg ikke til en dårligere forelder av den grunn. Makan. Har du tatt et valg om å få barn med noen, ja så har du valgt bort en del partnere som ikke ønsker å få en rolle de ikke har bedt om. Du har også samtidig forpliktet deg i 18 år, så da kommer ditt behov for en ny (sex)partner i annen rekke hele veien. Tror de fleste klarer å holde denne forpliktelsen ganske bra, til tross for ny partner eller ikke. Da kan valget mtp partner bli vanskelig dersom du har barna 100%. Men igjen, vi er alle et resultat av valg vi tar. Jeg liker ikke at man skal ha flere kull med unger med forskjellige partnere, dette er ikke en holdning jeg støtter. Jeg støtter derimot ideen om ett ekteskap, én mor og én far. Ikke flere fedre fordi man må få barn med alle en ser. Hvem sa at vi aleneforeldre liker å lage store kanin kull, med masse forskjellige menn? Tror du har misforstått litt hva det vil si å finne en ny partner når du er aleneforelder. Vi er ikke verpesyke, sexgalne, egosentriske personer som bare elsker å ha 8 unger rundt frokostbordet, og 8 forskjellige fedre. Vi er like keen på å ha en person å dele livet med som du, gifte seg og få barn, men når ting kanskje ikke blir sånn så du håpte, så er det da ingenting i veien for å forsøke å finne en ny partner du kan være sammens med over lang tid, som kanskje har et eget barn selv, eller dere får et felles. Da er du fremdeles mor, far og to-tre barn. Nei, det er ikke alt i livet man kan planlegge, derfor man kan lage seg flere planer underveis. Men det å sette sitt behov for en partner foran barna dine, nei, det kommer jeg aldri til å forstå meg på.

Å jeg kommer nok aldri til å forstå meg på deg

Edit: måtte legge til mer.

Anonymous poster hash: 77058...b84