Date og bli sammen med en aleneforelder!

[Jolene]

Anonymous poster hash: 77058...b84

Har da vitterlig ikke sagt at du ikke kan leve sånn som du vil. Men for meg er en aleneforelder ikke noe for meg, en ekstra byrde og et resultat av et ødelagt forhold og evt dårlige valg.

Andre vil kanskje ha en aleneforelder og synes det er perfekt, men det synes altså ikke jeg. Punktum finale.

[Gjest Murica]

Jeg er frivillig barnløs, ønsker ikke å ha barn som en del av mitt forhold.

Så for meg er det totalt uaktuelt.

[markj]

Jeg blir ikke "skremt" bort, men jeg vil nesten alltid droppe en med barn.

[AnonymBruker]

Hadde jeg blitt gravid nå så hadde jeg tatt abort. Vet ikke engang om jeg vil ha mine egne barn, så hvorfor skulle jeg ville overta ansvaret av andres? Dessuten, hvorfor må man bo sammen for å være kjærester? Forhold kan ta slutt, så skal man påføre sine barn dette flere ganger?

Det får være din mening, men jeg har (utrolig nok i følge deg!) flere som er enige med meg og som varierer i forskjellige aldre.

Men du mener at du må presse en ny fyr på ungene, altså at man ikke kan være kjærester når ungene er hos far, besteforeldre ol? Det er for meg merkelig. Dessuten snakket jeg ut fra et generelt grunnlag.

Det jeg derimot ikke forstår i slike tråder er hvorfor de av oss som er skeptiske til å overta resultatet av andres moro skal bli angrepet. Jeg har da ikke sagt at jeg bryr meg med hva andre gjør av valg? Jeg skriver basert på mitt eget ståsted, og utifra egen moral. Jeg synes mennesker som setter sitt eget sexliv (også det å få seg ny partner etter brudd når det er barn i bildet) har en lavere moral enn meg. Sier jeg dette til alle og enhver? Nei. Dersom noen hadde spurt meg rett ut i det virkelige liv hadde jeg da sagt min mening om det, men frem til jeg hadde fått dette spørsmålet hadde jeg heller ikke sagt det rett ut. For min del handler valget av partner om to ting for øyeblikket: De uten barn er mitt valgt når det kommer til partner, de med barn er for meg uaktuelle og ikke engang et alternativ. Jeg vet jo ikke om jeg selv vil ha barn, så hvorfor skulle jeg da ha valgt en med?

Det mange her ikke ser er at jeg faktisk setter barnet først. Har du tatt et valg om å få barn med noen, ja så har du valgt bort en del partnere som ikke ønsker å få en rolle de ikke har bedt om. Du har også samtidig forpliktet deg i 18 år, så da kommer ditt behov for en ny (sex)partner i annen rekke hele veien. Da kan valget mtp partner bli vanskelig dersom du har barna 100%. Men igjen, vi er alle et resultat av valg vi tar. Jeg liker ikke at man skal ha flere kull med unger med forskjellige partnere, dette er ikke en holdning jeg støtter. Jeg støtter derimot ideen om ett ekteskap, én mor og én far. Ikke flere fedre fordi man må få barn med alle en ser. Nei, det er ikke alt i livet man kan planlegge, derfor man kan lage seg flere planer underveis. Men det å sette sitt behov for en partner foran barna dine, nei, det kommer jeg aldri til å forstå meg på.

Edit: måtte legge til mer.

Sånn til opplysning så er det faktisk veldig greit for barn å ha en farsfigur i livet. Spesielt de som ikke har kontakt med sin egen far (eller kanskje bare i ferier).

Jeg gidder ikke kommentere noe mer. Men skulle likt å snakket med deg når du blir 80, bare for å høre hvordan livet ditt ble. Jeg ser for meg at du må svelge en del kameler på din vei.

Anonymous poster hash: 833b4...55b

[Vimsemus]

Dette tenker jeg også mye på. Jeg har møtt på menn som liker meg godt, men dropper meg pga jeg har et barn.. Samtidig har jeg møtt noen få som mener det ikke er noe hindring for å si det på den måten. Men da har det liksom ikke klaffet ellers. Så det handler egentlig bare om å treffe den rette for oss som for alle andre, det kan bare være litt vanskeligere dessverre.

[AnonymBruker]

Breaking news, Gitte... Selv om du får barn, så betyr det ikke at du skal slette deg selv. Du er fortsatt ett menneske og har rett på å leve! Husk det.....

Anonymous poster hash: 4950c...7ca

[Jolene]

Breaking news, Gitte... Selv om du får barn, så betyr det ikke at du skal slette deg selv. Du er fortsatt ett menneske og har rett på å leve! Husk det.....

Anonymous poster hash: 4950c...7ca

Breaking news: jeg er klar over det, men vi alle deler ikke de samme meninger.

[Gjest Newbitch]

Hadde jeg blitt gravid nå så hadde jeg tatt abort. Vet ikke engang om jeg vil ha mine egne barn, så hvorfor skulle jeg ville overta ansvaret av andres? Dessuten, hvorfor må man bo sammen for å være kjærester? Forhold kan ta slutt, så skal man påføre sine barn dette flere ganger?

Det får være din mening, men jeg har (utrolig nok i følge deg!) flere som er enige med meg og som varierer i forskjellige aldre.

Men du mener at du må presse en ny fyr på ungene, altså at man ikke kan være kjærester når ungene er hos far, besteforeldre ol? Det er for meg merkelig. Dessuten snakket jeg ut fra et generelt grunnlag.

Det jeg derimot ikke forstår i slike tråder er hvorfor de av oss som er skeptiske til å overta resultatet av andres moro skal bli angrepet. Jeg har da ikke sagt at jeg bryr meg med hva andre gjør av valg? Jeg skriver basert på mitt eget ståsted, og utifra egen moral. Jeg synes mennesker som setter sitt eget sexliv (også det å få seg ny partner etter brudd når det er barn i bildet) har en lavere moral enn meg. Sier jeg dette til alle og enhver? Nei. Dersom noen hadde spurt meg rett ut i det virkelige liv hadde jeg da sagt min mening om det, men frem til jeg hadde fått dette spørsmålet hadde jeg heller ikke sagt det rett ut. For min del handler valget av partner om to ting for øyeblikket: De uten barn er mitt valgt når det kommer til partner, de med barn er for meg uaktuelle og ikke engang et alternativ. Jeg vet jo ikke om jeg selv vil ha barn, så hvorfor skulle jeg da ha valgt en med?

Det mange her ikke ser er at jeg faktisk setter barnet først. Har du tatt et valg om å få barn med noen, ja så har du valgt bort en del partnere som ikke ønsker å få en rolle de ikke har bedt om. Du har også samtidig forpliktet deg i 18 år, så da kommer ditt behov for en ny (sex)partner i annen rekke hele veien. Da kan valget mtp partner bli vanskelig dersom du har barna 100%. Men igjen, vi er alle et resultat av valg vi tar. Jeg liker ikke at man skal ha flere kull med unger med forskjellige partnere, dette er ikke en holdning jeg støtter. Jeg støtter derimot ideen om ett ekteskap, én mor og én far. Ikke flere fedre fordi man må få barn med alle en ser. Nei, det er ikke alt i livet man kan planlegge, derfor man kan lage seg flere planer underveis. Men det å sette sitt behov for en partner foran barna dine, nei, det kommer jeg aldri til å forstå meg på.

Edit: måtte legge til mer.

Synes det er litt morsomt at du er driiiiitkonservativ på det ene området, men abort? Nei det er helt greit.

For å si det slik: En person som ville tatt abort fordi hun og typen kaaanskje ikke kommer til å vare om 10 år, har mye lavere moral enn de som velger å beholde og å gi barnet et best mulig liv som er mulig, hvor foreldre samarbeider godt og elsker barnet.. Men det er bare min mening da

[Hapa]

Det er ikke tvil om at det er meget utfordrende for en person uten barn å innlede et forhold med en aleneforelder. Ikke fordi det er noe galt med aleneforelderen, men fordi aleneforelderen vil ha mye mindre tid en den andre. Barna vil alltid komme først, uansett, spesielt om barna er under 16 år. Ja, barn krever, og skal få, mye oppmerksomhet, uten tvil. Men dette gjør da at aleneforelder vil ha mye mindre tid til en kjæreste. Et stort antall barnløse som har vært i denne situasjonen vil si at de veldig ofte opplevde å være 5 hjul på vogna. Jeg har selv vært i denne situasjonen og følte til tider at jeg måtte søke audiens hos alenemoren jeg var blitt glad i. Det, kjære aleneforeldre, er ikke en god følelse.

De fleste aleneforeldre jeg kjenner skjønner ikke den siden, de ser ikke at de må være ekstra påpasselige for at en eventuell kjæreste skal føle seg satt pris på og elsket. De fleste av dem er derimot helt klare på at en eventuelt kjæreste må gi dem all mulig forståelse, støtte og tid når de ønsker det, men de bruker barna som en unnskyldning for å slippe å gi like mye tilbake i forholdet.

[Jolene]

Synes det er litt morsomt at du er driiiiitkonservativ på det ene området, men abort? Nei det er helt greit.

For å si det slik: En person som ville tatt abort fordi hun og typen kaaanskje ikke kommer til å vare om 10 år, har mye lavere moral enn de som velger å beholde og å gi barnet et best mulig liv som er mulig, hvor foreldre samarbeider godt og elsker barnet.. Men det er bare min mening da

Abort er bare en fjerning av en uønsket celleklump. Dersom jeg skal ha barn vil jeg gi barnet den beste forutsetningen den kan få: stabilt hjem, stabile foreldre (som er sammen og gift!), stabil økonomi, ferdig med utdannelse, ok jobber for begge foreldre.

[Gjest Newbitch]

Deg om det, kan også hende dere blir så gamle før alt er på plass at dere ikke rekker å få barn.

But as I said: Ditt liv, deg om det Bare husk på at du ALDRI kan planlegge livet, men ser ut for at du har tungt for å skjønne det..

[Jolene]

Deg om det, kan også hende dere blir så gamle før alt er på plass at dere ikke rekker å få barn.

But as I said: Ditt liv, deg om det Bare husk på at du ALDRI kan planlegge livet, men ser ut for at du har tungt for å skjønne det..

Og for deg virker det til at du er bitter fordi andre vil gjøre andre valg enn deg selv. Deg om det. Noen av oss lager oss en plan som vi etter beste evne prøver å følge (sier ikke at det har vært lett med enkelte av tingene!) og tar livets overraskelser der og da. Sitter ikke å venter i 9 mnd når jeg bare vil fjerne cellene

Endret 2. august 2013 av Gitte.

[RoH]

Abort er bare en fjerning av en uønsket celleklump. Dersom jeg skal ha barn vil jeg gi barnet den beste forutsetningen den kan få: stabilt hjem, stabile foreldre (som er sammen og gift!), stabil økonomi, ferdig med utdannelse, ok jobber for begge foreldre.

Vi er alle celleklumper.

Hvor trekker du skille mellom en celleklump og liv som bør bevares?

Hvor går din grensen?

De jeg kjenner som har tatt abort / eller mistet et "foster" har tatt dette ganske tungt.

Argumentene du fremsetter er helt legitime.

Men ha det i bakhodet at du som alle andre kommer til å forandrer meninger og oppfatninger ut fra egne erfaringer. Blir du forelska i en kar som har barn fra før av kommer du til å tilpasse deg.

Om forholdet fungerer over tid, om det er barnet eller andre forhold som medfører at ting skjærer seg vet du ikke før du har prøvd.

Men barn fra tidligere forhold er garantert en annen greie å inngå et forhold med noen som ikke har det (på godt og vondt).

Endret 2. august 2013 av RoH

[Jolene]

Vi er alle celleklumper.

Hvor trekker du skille mellom en celleklump og liv som bør bevares?

Hvor går din grensen?

De jeg kjenner som har tatt abort / eller mistet et "foster" har tatt dette ganske tungt.

Argumentene du fremsetter er helt legitime.

Men ha det i bakhodet at du som alle andre kommer til å forandrer meninger og oppfatninger ut fra egne erfaringer. Blir du forelska i en kar som har barn fra før av kommer du til å tilpasse deg.

Om forholdet fungerer over tid, om det er barnet eller andre forhold som medfører at ting skjærer seg vet du ikke før du har prøvd.

Men barn fra tidligere forhold er garantert en annen greie å inngå et forhold med noen som ikke har det (på godt og vondt).

Jeg er ung nok til at jeg kan velge fra Min øverste hylle, dvs de uten barn. Min samboer har heller ikke barn for å understreke det. For meg er en abort en ren fjerning av en uønsket celleklump, noe som ikke skal være der. Jeg ønsker ikke barn nå, så da gjør jeg mitt beste forsøk for å unngå en graviditet, og skulle det likevel oppstå blir det en abort. Har verken giftet meg, fått ferdig utdannelse, fått ferdig hus, stabil inntekt eller lyst på barn. For meg er ikke rammene på plass for å bringe inn et barn.

Hadde jeg vært singel og i midten av 30-årene ser jeg at jeg hadde måttet prioritere annerledes, men per nå trenger jeg ikke det. Da er heller ikke aleneforeldre noe for meg.

[AnonymBruker]

Jeg er ung nok til at jeg kan velge fra Min øverste hylle, dvs de uten barn. Min samboer har heller ikke barn for å understreke det. For meg er en abort en ren fjerning av en uønsket celleklump, noe som ikke skal være der. Jeg ønsker ikke barn nå, så da gjør jeg mitt beste forsøk for å unngå en graviditet, og skulle det likevel oppstå blir det en abort. Har verken giftet meg, fått ferdig utdannelse, fått ferdig hus, stabil inntekt eller lyst på barn. For meg er ikke rammene på plass for å bringe inn et barn.

Hadde jeg vært singel og i midten av 30-årene ser jeg at jeg hadde måttet prioritere annerledes, men per nå trenger jeg ikke det. Da er heller ikke aleneforeldre noe for meg.

Jeg er fremdeles også ung nok til å velge fra øverste hylle, men jeg har lært såpass i livet (til å være ung) at av og til er det ikke like lett å få fatt i det som er øverst på hyllen, eller faktisk ønskelig. Plutselig står du i en situasjon som gjør at du med egen lyst velger hylle nr 3, eller ønsker å tilpasse deg det som er der. Jeg skulle også ta abort, om dette skjedde meg, fordi jeg på lik linje som deg, var ikke ferdig med utdannelse, hus, var ikke gift, hadde ikke stabil økonomi, så for meg så var valget "veldig lett". Abort, enkelt og greit. Og alt jeg ville ha, skulle bli plukket fra øverste hylle.

Breaking news til deg igjen, Gitte: Jeg er like ung, nettopp ferdig med utdannelse, er IKKE gift, har IKKE kjæreste, har IKKE hus, har bil, har grei økonomi, valget ble IKKE øverste hylle, og abort ble det hvertfall IKKE.

Du kan mene og synse så mye du vil, og være så sta som bare det på din moral, ditt liv, dine ønsker ol, men gi oss alle gjerne en oppdatering når du er 50 for å fortelle om ALT i ditt liv ble AKKURAT som du PLANLA

Og, jeg prøver ikke og få deg til å forandre mening om aleneforeldre, diskuterer bare og gir tilbake melding på ting du lirer ut av deg, som for meg ikke helt henger på greip. Snakker bare ut av erfaring og annen mening enn det du tydligvis har. Skjønner meg virkelig ikke på deg, men å ikke like aleneforeldre, helt greit, er som sagt alt det du sier utenom som trigger meg.

Anonymous poster hash: 77058...b84

[Version 2.0]

Jeg er aleneforelder og vil ikke si at jeg er blitt mindre etterspurt etter at jeg ble det. Jeg føler derimot at det er vanskeligere for min del å finne noen, siden jeg etter ganske mange dates, vennskap og lignende, finner ut at de ikke er bra nok til å satse videre på, så jeg "ditcher" de.

[Jolene]

Jeg er fremdeles også ung nok til å velge fra øverste hylle, men jeg har lært såpass i livet (til å være ung) at av og til er det ikke like lett å få fatt i det som er øverst på hyllen, eller faktisk ønskelig. Plutselig står du i en situasjon som gjør at du med egen lyst velger hylle nr 3, eller ønsker å tilpasse deg det som er der. Jeg skulle også ta abort, om dette skjedde meg, fordi jeg på lik linje som deg, var ikke ferdig med utdannelse, hus, var ikke gift, hadde ikke stabil økonomi, så for meg så var valget "veldig lett". Abort, enkelt og greit. Og alt jeg ville ha, skulle bli plukket fra øverste hylle.

Breaking news til deg igjen, Gitte: Jeg er like ung, nettopp ferdig med utdannelse, er IKKE gift, har IKKE kjæreste, har IKKE hus, har bil, har grei økonomi, valget ble IKKE øverste hylle, og abort ble det hvertfall IKKE.

Du kan mene og synse så mye du vil, og være så sta som bare det på din moral, ditt liv, dine ønsker ol, men gi oss alle gjerne en oppdatering når du er 50 for å fortelle om ALT i ditt liv ble AKKURAT som du PLANLA

Og, jeg prøver ikke og få deg til å forandre mening om aleneforeldre, diskuterer bare og gir tilbake melding på ting du lirer ut av deg, som for meg ikke helt henger på greip. Snakker bare ut av erfaring og annen mening enn det du tydligvis har. Skjønner meg virkelig ikke på deg, men å ikke like aleneforeldre, helt greit, er som sagt alt det du sier utenom som trigger meg.

Anonymous poster hash: 77058...b84

Det jeg ikke skjønner er at bla deg tar deg så nær av det jeg skriver? For noen er ikke du attraktiv fordi du har barn. Sånn er livet noen ganger, lev med det. Det å drive å legge frem hvordan du lever på den måten du gjør er ikke akkurat et tegn på modenhet.

[absinthia]

Det jeg ikke skjønner er at bla deg tar deg så nær av det jeg skriver? For noen er ikke du attraktiv fordi du har barn. Sånn er livet noen ganger, lev med det. Det å drive å legge frem hvordan du lever på den måten du gjør er ikke akkurat et tegn på modenhet.

Jeg tror ikke at de som reagerer på det du sier, bryr seg med at du ikke er intressert i å ha et forhold til noen som har barn fra før, men at de reagerer på at du sier at du har så,høy moral i forhold til folk som får barn uten å ha gjennomplanlagt alt og alt det andre du lirer av deg. Dette er ikke et tegn på høy moral, men en nedlatende holdning.

Det er heller ikke et syn som var gjeldende i " gode gamle dager, da det meste var konservativt, siden folk før i tiden gjerne giftet seg oppat så snart som mulig etter ektefellens død, fordi de trengte å være to voksne sammen for å dra lasset og at de ikke ville være ensomme.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke at de som reagerer på det du sier, bryr seg med at du ikke er intressert i å ha et forhold til noen som har barn fra før, men at de reagerer på at du sier at du har så,høy moral i forhold til folk som får barn uten å ha gjennomplanlagt alt og alt det andre du lirer av deg. Dette er ikke et tegn på høy moral, men en nedlatende holdning.

Det er heller ikke et syn som var gjeldende i " gode gamle dager, da det meste var konservativt, siden folk før i tiden gjerne giftet seg oppat så snart som mulig etter ektefellens død, fordi de trengte å være to voksne sammen for å dra lasset og at de ikke ville være ensomme.

Signerer her! Det er det du sier om moral, det å være konservativ etc jeg ikke liker. For meg så høres det ut som om du mener at vi aleneforeldre ikke er "like mye verdt" som deg, at du mener vi ikke har moral, og når jeg leser innleggene dine om aleneforeldre så får jeg en følelse av at du mener vi er umoralske, sexdrevne, og ukonservative foreldre pga situasjonen vår. DET reagerer jeg på.

Det jeg ikke skjønner er at bla deg tar deg så nær av det jeg skriver? For noen er ikke du attraktiv fordi du har barn. Sånn er livet noen ganger, lev med det. Det å drive å legge frem hvordan du lever på den måten du gjør er ikke akkurat et tegn på modenhet.

Tar meg ikke nær Langt i fra. Men at jeg reagerer på hvordan du legger frem ting og meninger, ja. Moden og moden, moden nok på min måte. Lirer hvertfall ikke ut om hvor mye mindre moral andre har enn meg, eller hvor dårlige foreldre enkelte er fordi de leter etter en ny PARTNER, ikke (sex)partner som noen kaller det

Anonymous poster hash: 77058...b84

[Jolene]

Jeg tror ikke at de som reagerer på det du sier, bryr seg med at du ikke er intressert i å ha et forhold til noen som har barn fra før, men at de reagerer på at du sier at du har så,høy moral i forhold til folk som får barn uten å ha gjennomplanlagt alt og alt det andre du lirer av deg. Dette er ikke et tegn på høy moral, men en nedlatende holdning.

Jeg skriver etter MIN standard har ikke folk som ikke har planlagt livet sitt bedre høy moral. Det er jo ikke sånn at jeg går rundt på gata for å skilte med dette. Det er MIN personlig mening.

Det er heller ikke et syn som var gjeldende i " gode gamle dager, da det meste var konservativt, siden folk før i tiden gjerne giftet seg oppat så snart som mulig etter ektefellens død, fordi de trengte å være to voksne sammen for å dra lasset og at de ikke ville være ensomme.

Sa ikke at jeg følger slik de gjorde det i gamle dager, jeg er ikke for å gifte seg mer enn én gang i livet. Da bør du være kritisk til den du gifter deg med, samt får barn med senere.

Signerer her! Det er det du sier om moral, det å være konservativ etc jeg ikke liker. For meg så høres det ut som om du mener at vi aleneforeldre ikke er "like mye verdt" som deg, at du mener vi ikke har moral, og når jeg leser innleggene dine om aleneforeldre så får jeg en følelse av at du mener vi er umoralske, sexdrevne, og ukonservative foreldre pga situasjonen vår. DET reagerer jeg på.

For MIN situasjon er dere ikke like mye verdt som en uten barn, har da ikke sagt at dette gjelder for alle andre enn meg selv. Igjen, det er kun min mening! Hvorfor ikke bare forstå det? Jeg ønsker meg ikke noe ansvar eller deling av tid med resultatet av annen persons moro. Jeg ønsker å være min partners førsteprioritet, inne annenprioritet. (Selvsagt er barnet foreldrenes førsteprioritet, noe annet hadde vært stygt!) Jeg vil starte med blanke ark, med noen som deler mitt syn på moral. At enkelte andre ikke deler det synet får være opp til hver enkelt, jeg har for øyeblikket funnet min match der.

Tar meg ikke nær Langt i fra. Men at jeg reagerer på hvordan du legger frem ting og meninger, ja. Moden og moden, moden nok på min måte. Lirer hvertfall ikke ut om hvor mye mindre moral andre har enn meg, eller hvor dårlige foreldre enkelte er fordi de leter etter en ny PARTNER, ikke (sex)partner som noen kaller det

Sa i følge mitt syn så synes jeg alle aleneforeldre som søker en ny partner har lavere moral. Igjen, derfor vil jeg ha en partner som deler denne moralen fordi den er viktig for meg. Du har din definisjon av moral, jeg har min. For min del så synes jeg ikke at man skal involvere barna sine med ny partner før de flytter ut. Man må ikke bo sammen, eller reprodusere seg selv til alle og enhver.

Anonymous poster hash: 77058...b84