Hva slags tenåring var du?

[AnonymBruker]

Det fins mange typer tenåringer, og man kan gjerne sette de i forskjellige grupper, men alt i alt er jo tenåringer veldig forskjellige?

Det virker som om folk flest mener at tenåringer er akkurat slik og sånn, og at alle tenker det samme og ønsker det samme ....

Vel, her er meg som tenåring:

Jeg var en stille og sjenert jente. Veldig pliktoppyllende og gjorde alt jeg ble bedt om. Trasset aldri og hadde aldri noe opprør mot foreldrene mine. Var veldig redd for å gjøre noe feil og å bli oppfattet som slem. Eneste var at jeg kunne smelle litt i dører hvis jeg var sint eller irritert for noe, men ellers var jeg veldig rolig. Lagde sjelden en lyd. Foreldrene mine trengte aldri å kjefte på meg, og det holdt å si nei en gang.

(Nå hadde jeg et litt spesielt forhold til foreldrene mine, som kanskje også var årsaken til væremåten min. En far som ble fort sint og ikke orket mas eller rot, noe som skremte meg. Han hadde en skremmede fremtoning, så jeg hadde ofte hjertet i halsen, og var veldig forsiktig når jeg merket at han hadde en dårlig dag. Men når han var i godt humør lo han og pratet mye og var veldig musikalsk og sang og spilte. Mamma var mer stille og rolig og hadde en del problemer selv, som hun prøvde å skjule. Hun satt ofte å malte og lagde ting, og hun sang mye. Hun klarte ikke sette faren min på plass når han satte igang...)

Jeg hadde mange hobbier og interesser som jeg fylte hverdagen med. Kommer fra en kunstnerisk og musikalsk familie, så jeg spilte flere instrumenter og var mye med og spilte i konserter og sammenkomster i helgene. Satt ellers og leste mye og tegnet mye. Følte jeg fikk ut følelsene mine gjennom tegning siden jeg hadde store problem med å uttrykke meg muntlig. Var også flink å uttrykke meg skriftlig.

Slet veldig sosialt, og satt alltid stille på pulten foran kateteret i 3 år på ungdomsskolen. Hadde ingen venner på fritiden, og var veldig utenfor når jeg var på spilling/øving, og på skolen.

På vgs jeg var fortsatt samme stille forsiktige jente uten venner, men rett før jul i 2.klasse på vgs døde faren min og jeg fikk en del venner og ble etterhvert litt med i gjengen. Utrolig greie og morsomme jenter, som var like pliktoppfyllende som meg, men ikke så stille og sjenerte, da.

DA følte jeg at jeg var en del av noe, og det var så godt å føle fellesskap, selv om mye av grunnen var at de syntes synd på meg som hadde mistet faren min.

Anonymous poster hash: 91e7f...d3d

[Anciol]

Jeg var en rolig ung jente som gikk på kristen ungdmmsklubb hver fredag.

Var aldri ute på byen nesten, fordi foreldrene mine gav meg hele kjellerstuen til rådighet og en flunkende ny PC med alt mulig avansert utstyr , og jeg var mye barnevakt for mine mye yngre søskenbarn, min kjære 10 år yngre søster, og hjalp mine gamle grantanter og bestemødre med husvask og handlet inn mat:)

Hadde få venner men de jeg hadde var lojale 100% så vi hadde ofte LAN eller PS 1 sammenkomster, vi var kjent som sirenene:)

Hadde gode og snille foreldre be tatt ekstra godt vare på da foreldrene mine hadde mistet tvillingbroren min i 23 svangerskapsuke, og min lille skjønne søster som var 10 år yngre en meg døde 7 år gammel av hjertetrøbbel. Har et utmerket forhold til familie og venner den dag idag:) Bor noen få minutter fra foreldrene mine og broren min:) Er på ferie med foreldrene mine nå:=) De skjemmer bort mine små barn:)

[Gjest Rodion Raskolnikov]

En ufodragelig drittsekk

[Gjest Keikolina]

Liten møkk unge. Grådig og trassig. Gjorde aldri noe nyttig, aldri lekser. Var storforlangende. Røyka , drakk og levde livet. Hadde en fin ungdomstid

[Gjest Faerunpedia]

En hormonell drittunge Var i opprør mot alt og alle bare for å være det. Kom hjem for sent med vilje kun for å irritere foreldrene mine. Kranglet med foreldrene mine for den minste ting, satte dem til og med opp mot hverandre for å få viljen min... I familieselskaper var jeg furten fordi det var så kjedelig.

Overtalte hele tiden brødrene mine til å kjøpe alkohol til meg og venninnene mine. På skolen satt jeg på bakerste benk med håret foran ansiktet, og svarte "jeg vet ikke" på alle spørsmål. Hadde spiseforstyrrelser da, det er det eneste jeg kan si til mitt forsvar, utover det er jeg ikke stolt over hvordan jeg oppførte meg overfor foreldrene mine.

[AnonymBruker]

Laidback, rolig og moden, men med en nokså dyptliggende manglende respekt for andre mennesker og sympati for andre. Jeg gjorde hva jeg ville, men jeg var reflektert og hadde en velutviklet evne til å tenke konsekvenser, og å feste og drikke seg dritings appellerte liksom ikke - så jeg var vel temmelig grei, når alt kommer til alt. Likte bøker, skrev mye selv, og var interessert i film, da især de gamle klassikerne innen horrorsjangeren. Jeg var vel på et ganske høyere nivå intellektuelt enn mine jevnaldrende og det bar mitt sosiale liv preg av. Få venner, men jeg klarte meg fint i mitt eget selskap. Litt kald, kanskje, men likevel himla sjarmerende og dyktig sosialt. Kunne snurre folk rundt lillefingeren uten vansker, og folk så bare det jeg ville de skulle se.

Den samme som i dag, med andre ord, bortsett fra at jeg i dag har enda mer kunnskap og er enda litt klokere.

Anonymous poster hash: a2ba4...44a

[Gjest C4r1n3]

Kort sagt: jeg var en rebelsk drittunge som gjorde det jeg ville. Røykte, stjal, snek meg ut om nettene, var med feil folk, drakk litt (men hadde aldri den store interessen der), løy til mine foreldre, skulket skolen, osv. Har skjerpet meg kraftig siden den gang, naturligvis

[AnonymBruker]

Dere som skultket, styrte og herjet på og viste fingern til foreldrene deres -- hvorfor gjorde dere det?

Anonymous poster hash: 91e7f...d3d

[Anglofil]

På ungdomsskolen kom jeg meg endelig ut av seks år med mobbing på barneskolen og jeg formelig vokste for hver dag som gikk. Ungdomsskoletida er en tid jeg ser tilbake på med stor glede. Jeg fikk venner, bestevenninna mi fra tre års alder og jeg tilbragte mer og mer tid sammen alene, og ikke med andre i tillegg, det ble liksom til at jeg endelig "fant meg selv". Jeg fikk også en ny bestevenninne, som i dag dessverre ikke er det lenger.

Jeg begynte på karate som 12-åring, og fra da av var det gjort. Jeg ble ekstremt dedikert i det jeg gjorde, trente 15-20 timer i uka, i tillegg til konkurranser. Jeg elsket det! Jeg var dypt dypt dypt forelsket i en av mine trenere også, så det var noen gode år med mye latter, glede og forelskelser.

Jeg fikk meg aldri noen kjæreste, men jeg hadde det bra. Jeg var fremdeles sjenert og likte å være for meg selv, jeg var og er introvert, men jeg følte meg trygg. Karaten gav meg veldig god selvtillit, jeg fikk skikkelig troen på meg selv, jeg vant fem medaljer i NM, jeg fikk titalls medaljer i andre ulike mesterskap. Jeg følte meg som en skikkelig mester for første gang i mitt liv!

Nei, det var en fin tenåringstid. Og det var jo da jeg ble aktiv på KG også, så jeg smiler når jeg tenker tilbake.

Ellers var jeg nok veldig snill. Jeg var ekstremt pliktoppfyllende, gjorde det bra i de fleste fag, var typisk en elev som gråt hvis jeg fikk fire i stedet for fem i fag. Det var min største bekymring på den tiden.

På videregående derimot begynte et nytt mobbehelvete da min tidligere bestevenninne fra ungdomsskolen valgte å snu ryggen til meg, og fikk hele klassen i mot meg. Det var en veldig vond tid. Det var ekstremt vanskelig å gå fra den fine tida på ungdomsskolen og deretter føle at du blir dratt rett tilbake til barneskolen. Problemet var at det var verre på videregående, de var tross alt "voksne" mennesker, dvs mennesker som gjorde det med overlegg. Jeg gråt mang en bitter tåre. Jeg ble også avvist av min store forelskelse.

Nei, vgstida ser jeg bare tilbake med vonde minner, en tid som jeg bare ville fortest mulig igjennom. Det er noe jeg tenker minst mulig på. Det fine var derimot at jeg ble politisk aktiv, og på den måten klarte jeg å komme meg gjennom den forjævlige tida ved å få nytt nettverk og nye venner. Jeg fortsatte med karaten til 2. klasse, etter det ble det bare treningen nå og da. Jeg var rett og slett for nedbrutt og mistet totalt gnisten. Jeg fortsatte som trener etc i mange år etter dette, men vgs ødela mye for meg, jeg følte jeg bare pustet og ikke levde noe særlig. En vond, vond tid.

Mvh Yvonne

[Gjest Faerunpedia]

Dere som skultket, styrte og herjet på og viste fingern til foreldrene deres -- hvorfor gjorde dere det?

Anonymous poster hash: 91e7f...d3d

Rastløshet, kjedsomhet, behov for "action"

[AnonymBruker]

Yvonne, dette kom helt ut av det blå, men ... jeg ser at du idag har hatt kjæreste i 4 år, 11 mnd, 1 uke og 5 dager, mens du har vært gift i 1 år, 11 mnd og 2 uker.

Vil det si at dere giftet dere ca. nøyaktig 1 år etter at dere forlovet dere?

Anonymous poster hash: 91e7f...d3d

[Zakuro]

Jeg var et monster

[Anglofil]

Yvonne, dette kom helt ut av det blå, men ... jeg ser at du idag har hatt kjæreste i 4 år, 11 mnd, 1 uke og 5 dager, mens du har vært gift i 1 år, 11 mnd og 2 uker.

Vil det si at dere giftet dere ca. nøyaktig 1 år etter at dere forlovet dere?

Anonymous poster hash: 91e7f...d3d

Vi giftet oss 2 år og 10 mnd etter forlovelsen, og nesten på dagen 3 år etter at vi ble sammen.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg var et monster

Kakemonster?

Anonymous poster hash: 91e7f...d3d

[Gjest C4r1n3]

Dere som skultket, styrte og herjet på og viste fingern til foreldrene deres -- hvorfor gjorde dere det?

Anonymous poster hash: 91e7f...d3d

Nei, si det... Fordi jeg kunne? Fordi jeg mente de ikke hadde noen rett til å bestemme over meg? Fordi jeg ville gjøre motsatt av det folk forventet av meg?

Jeg var en drittunge og jeg innrømmer det, ser tilbake på den tiden og tenker at karma vil garantert slå til som den gjør i supersjeldne tilfeller og mine fremtidige barn kommer til å være minst like jævlige som jeg var Bare fordi jeg fortjener det etter alle de grå hårene jeg (og mitt eldre søsken) gav foreldrene mine. Håper bare jeg klarer å takle det på like god måte som mine foreldre gjorde.

[Gjest Snyltefluen]

Stille og sjenert, men likevel rakk jeg og komme havne i en god del trøbbel. Glemmer aldri ansiktsuttrykket til pappa da vi gikk gjennom byen en søndag, og to politimenn bråstoppet bilen og kom løpende for å fortelle meg at meg hadde de lett etter, ja.

[Gjest Tirkes]

Foreldrene mine stolte på meg, vi hadde god dialog. Jeg var ikke perfekt, gjorde noen tabber, drakk og hadde noen tankeløse episoder, men ble tilgitt. Ganske gjennomsnittlig?

Jeg var ikke slem, men jeg husker at jeg periodevis var mye sur og dramatisk. Det var en del dører jeg slamret med, men jeg var ikke eneste tenåringen i huset, så jeg fikk ikke sjansen til å bli total diva

[Cata]

Jeg var "bokormen" som alltid satt inne med en bok. De store opprørene uteble, for det var aldri noe å opponere mot. Jeg er naturlig introvert, hadde vel i tillegg hatt noe sosial angst i barndommen, og ble mobbet en del på ungdomsskolen så det fremmet vel ikke akkurat en vill og utagerende livsstil.

Var dog en latsabb som sjelden hjalp til hjemme hvis jeg kunne unngå det.

Gjorde det bra på skolen, og da jeg begynte på VGS så løsnet det sosiale litt også og jeg våget bli litt mer synlig i klassen. Jeg gikk riktignok aldri på fester før russetiden, men prøvde å være med på det som foregikk da.

[AnonymBruker]

Stille og sjenert, men likevel rakk jeg og komme havne i en god del trøbbel. Glemmer aldri ansiktsuttrykket til pappa da vi gikk gjennom byen en søndag, og to politimenn bråstoppet bilen og kom løpende for å fortelle meg at meg hadde de lett etter, ja.

Hvorfor lette de etter deg? Hva hadde du gjort?

Anonymous poster hash: 91e7f...d3d

[AnonymBruker]

Jeg var en stille og sjenert jente med bare noen få venner. Ble mobbet på skolen og hadde veldig dårlig selvtillit. Satt mest hjemme på fritiden og hørte på musikk mens jeg tegnet eller dagdrømte om et mer spennende liv. Eller var på besøk hos venner der vi hørte på musikk og fniste over gutter vi likte men aldri fikk. Jeg var generelt lite i opposisjon til foreldrene mine og drakk ikke alkohol før jeg var 18 (litt fordi jeg ikke ønsket å gjøre foreldrene sinte/skuffet men også på grunn av at tanken på å miste kontrollen over meg selv skremte meg). Det plager meg faktisk litt at jeg ikke levde litt mer i ungdomstiden. Jeg var fryktelig umoden og forknytt. Skulle gjerne ønske jeg kunne ha levd tenårene om igjen med den livserfaringen jeg har nå

Anonymous poster hash: 97f4b...396