Mafaldas excel-ark

[Ciara]

Problemet er jo at begge alternativene er litt dritt, beklager min noe negative vinkling

Er man pliktoppfyllende får man ren samvittighet (i hvert fall hvis man faktisk får alt gjort i tide, og sånn er det heller ikke alltid). Men det er jo så forferdelig mye jobb!

Gjør man det ikke, får man selvsagt bedre tid. Og verdens svarteste samvittighet, antakelig.

Hvorfor forbereder man ikke gravide på det?

"Kjære deg, gratulerer! Og kondolerer, din samvittighet vil aldri noensinne mer være ren."

[Gjest åffårno]

Problemet er jo at begge alternativene er litt dritt, beklager min noe negative vinkling

Er man pliktoppfyllende får man ren samvittighet (i hvert fall hvis man faktisk får alt gjort i tide, og sånn er det heller ikke alltid). Men det er jo så forferdelig mye jobb!

Gjør man det ikke, får man selvsagt bedre tid. Og verdens svarteste samvittighet, antakelig.

Hvorfor forbereder man ikke gravide på det?

"Kjære deg, gratulerer! Og kondolerer, din samvittighet vil aldri noensinne mer være ren."

Jeg tenker hypnose, terapi eller kurs for å lære seg anti-koordinator-samvittighet.

Faktisk er det enda en ting jeg skal lage en forretningsidè på;

Helgeforeldrekurs på Farris Bad:

Hvordan kvitte seg med dårlig samvittighet i hverdagen - hver dag.

Program dag 1

09.00: Registrering og innsjekk

10:00 Velkommen: Åffårno innleder. "Hvorfor plikter er kjedelige"

11.00: Individuell hypnose av den enkelte deltaker

14-17: Spa, massasje, hudpleie

20.00: Festmiddag med null smalltalk og mye cavadrikking

Dag 2:

Alle gjør som de vil - sove lenge, spise lang frokost, enda en spabehandling - hva enn man vil.

15.00: Kurset avsluttes, og ingen husker hvorfor i alle dager de meldte seg på - da dårlig samvittighet er hypnotisert og drukket bort fra hjernen.

[Mafalda]

Én kvikklunsj? Jeg hadde trengt minst tre om jeg var deg

Jeg drømte forresten at du la ned dagboka di i natt. Det får du ikke lov til å gjøre altså! Selv om jeg ikke skriver mye her er jeg innom og leser hver gang du har skrevet noe. Og blir like imponert over alt du klarer hver gang

Jeg sto faktisk og vurderte enn sånn sixpack (ja, med Kvikklunsj. Ikke Ringnes. Selv om det siste kanskje hadde vært et bra alternativ, slik som dagen endte opp). Men fornuften seiret og det ble bare en sjokolade.

Ingen planer om nedleggelse av dagboka, selv om jeg ofte tenker at dette babbelet mitt må være totalt uinteressant Men det er moro å skrive litt innimellom, og så lenge jeg får "besøk" og noen har glede av å lese om vår kaotiske hverdag (om så bare som et skrekkens eksempel!), så fortsetter jeg med glede.

Alt jeg klarer? Jo, ja, av og til, så. Som oftest lander man med begge beina på bakken. Men ikke alltid, faktisk. Mer om det siden...

Ha en strålende dag med Kula di!

En sånn dag, ja. Selvfølgelig! Det er i hvert fall torsdag. Tenk om det var en mandag!

Lykke til med å rekke alt!

Vi har samme ruskeværet her i Tønsberg. Det passer meg dermed helt fint at vi om 24 timer sitter på flyet til Spania. Første lange flytur med vesla, men det går nok bra. Hun trivdes godt ned fra Trondheim i hvert fall! Halvannen pakke bleier, tre pakker MME, to pakker grøt... Troooor jeg er i mål for en uke? Og så med litt slingringsmonn for mors nerver?

Mors nerver har godt av litt slingringsmonn. Håper dere får en fin flytur, og en enda bedre ferie. Den følelsen når du går på flyet i regn og sur vind i Norge, og noen timer senere spaserer ut til palmer og solskinn, den er verdt litt pakkekaos. Kos dere!!

Åkkei......den kantinemat "bare ordne noe pizzaboller" påminnelsen hadde tippet meg over kanten til gråteanfall eller totalt resignasjon.

Eventuelt, litt lurere; være drittsur med baby i en hånd og sjokolade i den andre.

Jeg noterer at jeg aldri skal bli så pliktoppfyllende som Mafalda, det er jo så mye koordinering!

Hvorfor ja-menneske når nei er mitt nye motto.

Eventuelt bli skikkelig rik og ansette en egen baker, sjåfør og kokk som kan ta seg av all kake/pizzasnurrbaking og kjøre ungene overalt mens jeg............ikke gjør det. Føler det er en helt realistisk plan.

Har av og til ønsket meg en sånn altmuligperson jeg også

Og pizzasnurrer. Altså, dette kantinesalget er noe som er med på å finansiere skoleturen deres, så jeg har mer enn vanlig press på meg til å levere. Noen ganger er det lov å være nei-person (jeg har klart meg gjennom alle høstens foreldremøter uten å bli valgt til klassekontakt eller FAU-representant, og det var deilig!), men andre ganger MÅ man liksom...

Men akkurat å foreslå pizzasnurrer, når klokka er nesten åtte og hun skal ha dem innen 2,5 time, det tyder (helt korrekt) på at min eldste datter ikke helt har den store erfaringen på kjøkkenet. Og jeg gjorde jo et slags semi-opprør mot pizzasnurrene, og kjøpte rett og slett masse baguetter, salat, oppskåret ost og skinke. Enkelt og greit. Når det ikke er lov å si nei, må det i alle fall være lov å ta snarveier. Og med Gubbe og bil tilgjengelig ble maten levert i god tid før kantinen åpnet. Problem solved!

Det fjerner kanskje ikke ja-byrden. Men det gjør det lettere. Trikset er å ta noen snarveier når det går an. Det hjelper på, det altså. Og du sparer en del penger på baguetter i forhold til egen kokk

Så raus du var, da.

Her var jeg beredt på å kastemobilen til samboeren i asfalten på utsiden av fødestua og å kaldkvele han fordi han fant ut at man bare måtte avlyse alle møtene den dagen og å gi beskjed til hundreogørten personer om at han ikke kom på jobb og at noen dermed måtte overta arbeidsoppgavene hans.

Vi har en avtale om at mobilen hans blir inndratt ved inngangen til sykehuset denne gangen og at han pent får overleve uten inntil jeg mener det er greit at den blir slått på. Jeg har mobil og han kan ringe til sjefen sin fra den. *og nå følte jeg meg plutselig som en skikkelig bitch!*

Jeg tok en prat med sjefen på mandag og resultatet var at hun ba meg komme meg til legen for å få meg ei sykemelding asap slik at jeg ikke kjører meg helt i grøfta og blir borte på heltid tidligere enn "beregnet". Hun er en smule redd for at jeg skal bli helt borte tidligere enn forrige gang og vil visst heller ha meg for redusert maskin en periode enn helt ute av drift. Så, i går var jeg hos legen, og hun hadde absolutt ingen problemer med å sykemelde meg 40% ut måneden.

Jeg nevnte også legetimen på Riksen for henne, og hun også syntes det hørtes ut som om jeg skulle til en av seniorene der inne, så da får jeg vel bare tøyle nysgjerrigheten som best jeg kan.

UL om en uke, og jeg har allerede begynt å glede meg. Tror jeg kommer til å synes det er mer spennende denne gangen enn jeg syntes det var forrige gang. Da var det samboeren som satt som et tent lys imens jeg var en smule mer avventende. Denne gangen ser det ut som om det blir motsatt.

Psykologi er jo spennende, og jeg tilhører også den kategorien som fascineres av all galskapen der ute, så nei, jeg synes ikke dette høres ut som en midtlivskrise.

Jeg tror at det å være psykiater må være utrolig spennende, imens det å være psykolog høres tørt ut i forhold. I mine øyne så må det være en viss forskjell på å jobbe med de som er, unnskyld uttrykket, spik, spenna gærne og de som "bare" sliter med seg selv.

Ellers så håper jeg at dere rakk fotograferingen i går og at bildene blir bra! Og, jeg liker filosofien din - når det aldri ikke passer, så er det bare å bestille en time og å gjøre det beste ut av det.

Det siste der er absolutt en nødvendighet til tider. Skal man vente på det passende tidspunktet risikerer du at ting blir lagt på is i det uendelige... Vi rakk fotograferingen, og det var en gedigen opptur. For det første var det gøy (selv ganske mellomfornøyde fjortiser måtte innrømme at det var morsomt når vi først var i gang)! Og nå har jeg akkurat fått bildene på mail- og et luksusproblem i fanget. For her var det fryktelig mye fint! Dette blir valgets kval de nærmeste dagene...

Og dette med mobil på fødestua: at jeg er så raus skyldes jo at Gubben kan kunsten å legge den vekk når det er nødvendig. I starten av karrieren var det jo ikke sånn, men han har blitt strengere med årene og klarer å skru av, logge av, og la jobben seile sin egen sjø når det er nødvendig. For all del, han sjekker og svarer og styrer til vanlig, men ferie er ferie og fødsel er fødsel. Hvis du har den minste tvil om at mannen din føler at han MÅ få et hurtigreferat fra møtet han misset, så synes jeg godt du kan være litt bitchy (det er ikke bitchy en gang, det er bare en naturlig reaksjon på en overdreven tilgjengelighet. Kan du jo si). Med god samvittighet. Det er ingenting som er så viktig at det må tas akkurat der og da, med mindre han er personlig ansvarlig for atomkrig-kofferten til president Obama....

Hurra for forebyggende sykemelding (fornuftig sjef du har ), og hurra for UL om bare en uke! Her går det unna. Er det ikke rart hvordan andres svangerskap bare flyr av gårde?

Øh. Takk!

Det var dette med å klare alt.

Ofte går det bra. Ofte går det faktisk bedre enn fryktet. Det meste faller på plass og løser seg, ni av ti ganger.

Men i går var IKKE en sånn dag. Det var en dag av den sjeldne typen hvor alt gikk på tverke, og dagen til slutt bare gikk spektakulært ad undas på alle tenkelige, og utenkelige, måter.

Det starter for så vidt ikke så verst. Etter en kjip start henter vi oss inn igjen, kantinematen ble ekspedert og Smule og jeg kom oss av gårde til forsikringsmøtet. Ti minutter før avtalt tid var vi på plass, og der sitter allerede Herr Forsikringsfyr og venter. Han har babygym på kontoret, og Smule er sjarmerende og blid. Så langt, så godt.

Etter en halvtime begynner jeg å ane uråd. Fyren er engasjert, nøye og flink, men har brukt en halv time på å bare tegne opp dagens situasjon på en tavle. Altså, jeg hadde regnet med å være ferdig på en halvtime, maks. Jeg er bare en simpel personkunde, de har vel begrenset tid til denne typen møte? Sånn er det på jobben min, i alle fall. 20-30 minutter og ut med deg.

40 minutter. Han har nå begynt å tegne opp ikke bare dagens situasjon i grønn tusj, men også manglene og de uklare områdene i rødt.

50 minutter... og så var det arv, ja. Pliktdel. Hva med barn? Bestemor og undulat?

Når klokka drar seg faretruende mot 11 ber jeg om unnskyldning og sender en sms til min stakkars lunsjavtale. Han må da være ferdig snart, kanskje om et kvarters tid. Jeg foreslår halv tolv og ber så mye om unnskyldning.

Klokka kvart over 11 er han så vidt ferdig med oppvarmingen, føles det som. Og snakker på. Tegner og forklarer, og drar frem regnemaskinen for å gi meg et tilbud jeg ikke kan motstå. Smule er utålmodig og det er jeg også. Klarer å få signalisert at nå må jeg faktisk gå snart, vi kan mailes videre. Det hindrer ikke fyren i å bruke ytterligere ti minutter for å gjøre det helt klart hva som gjenstår, hva jeg må tenke på, og når han kommer til å ta kontakt for videre prat.

Klokka 11:25, fem minutter før jeg skal være på plass, løper Smule og jeg ut av lokalene i Vika. Jeg HATER å være for sen, og nå er jeg til og med for sen til min egen utsatte møtetid. Personen jeg skal møte er i full jobb, så vedkommende har sikkert bare en begrenset lunsjpause og...

Så mens jeg småløper gjennom Oslotrafikken med Smule i vogna, med et stressnivå på ca 110, og samtidig prøver å ringe den uheldige lunsjdaten min som sikkert sitter og irriterer seg grønn over en iskald cappuccino, går det som det må gå: jeg snubler. Skikkelig. I min iver etter å rekke en blinkende grønn mann, overser jeg en ujevn fortauskant og går ordentlig på snørra, ut i veibanen. Høyre kne lander i en søledam og jeg hører bare det nydelige "riiiitsj!"et som signaliserer sprekk i buksa. Vogna, som jeg holder med venstre, er oppe på to hjul og nesten ute av balanse, men vipper takk og lov den riktige veien. Mobilen i høyrehånda er det verre med, den går i en elegant bue og lander med et knas midt i veien (her burde det, av dramaturgiske årsaker, kommet et 20-tonns vogntog og kjørt over den, men akkurat det skjedde faktisk ikke )

Så der står jeg, med våt, sprukket bukse og en fullstendig ødelagt mobil, og regner ut i hodet at hvis jeg er maks heldig, ender jeg opp på kafeen ti minutter etter at min venninne har trampet ut i fullt raseri. Som på signal kommer det en søt ung mann forbi som lurer på om alt går bra- og da bikker det over.

Jo-ho-ho ta-ha-ha-kk, det går så *snufs* bra med meg, atte...

Når jeg kommer hjem, full av svart samvittighet (og søle) finner jeg en mail fra min mann hvor det står at Petter har prøvd å ringe meg tre ganger for å få skyss til trening, og moren min lurer på hvorfor jeg ikke svarer. Strålende. Jeg svarer kort at han får forklaring senere, inntil videre må han bare huske å hente NaniRonaldo før akademiet og ta med seg HK-jenta hjem, for jeg har tenkt å kollapse i senga. Som sagt, så gjort, og tar den stakkars Smula mi ned i senga og tvangspupper henne i søvn. Den som sover synder ikke, og resten av dagen vil garantert forløpe best mulig hvis jeg ligger dypt begravd under vinterdyna med lyset av og fingrene i ørene. På den måten risikerer jeg ikke å ødelegge dagen for enda flere.

Så sånn gikk den dagen. Det er med andre ord ikke alltid jeg lander på beina, jeg heller. Men se det fra den lyse siden: hvis det er noen som er på jakt etter en veldig omstendelig og nøyaktig forsikringsagent i Oslo, har jeg fått fem visittkort jeg kan dele ut. Tro meg, dere vil få en svært grundig gjennomgang!

[Mafalda]

Problemet er jo at begge alternativene er litt dritt, beklager min noe negative vinkling

Er man pliktoppfyllende får man ren samvittighet (i hvert fall hvis man faktisk får alt gjort i tide, og sånn er det heller ikke alltid). Men det er jo så forferdelig mye jobb!

Gjør man det ikke, får man selvsagt bedre tid. Og verdens svarteste samvittighet, antakelig.

Hvorfor forbereder man ikke gravide på det?

"Kjære deg, gratulerer! Og kondolerer, din samvittighet vil aldri noensinne mer være ren."

Samvittigheten din vil aldri være ren, timeplanen din vil alltid være full, og i tillegg har du den ubestridte gleden over å være konstant bekymret.

Hva vi utsetter oss for, altså...

Jeg tenker hypnose, terapi eller kurs for å lære seg anti-koordinator-samvittighet.

Faktisk er det enda en ting jeg skal lage en forretningsidè på;

Helgeforeldrekurs på Farris Bad:

Hvordan kvitte seg med dårlig samvittighet i hverdagen - hver dag.

Program dag 1

09.00: Registrering og innsjekk

10:00 Velkommen: Åffårno innleder. "Hvorfor plikter er kjedelige"

11.00: Individuell hypnose av den enkelte deltaker

14-17: Spa, massasje, hudpleie

20.00: Festmiddag med null smalltalk og mye cavadrikking

Dag 2:

Alle gjør som de vil - sove lenge, spise lang frokost, enda en spabehandling - hva enn man vil.

15.00: Kurset avsluttes, og ingen husker hvorfor i alle dager de meldte seg på - da dårlig samvittighet er hypnotisert og drukket bort fra hjernen.

Jeg er med! Jeg er med!

Går det forresten an å ta dette kurset flere ganger?

[Gjest Neferet]

Du må for alle høyere makters skyld ikke finne på å legge ned boka! Jeg er ikke så flink til å legge igjen spor, men jeg leser! Og for en stakkar som får panikkangst og snart trenger en prestekrageblomst for å ta "skal-skal ikke"-øvelsen på å sette igang et forsøk på å få sitt første barn (ja, vi trenger litt hjelp fra omverdenen og det nærmer seg tid for en beslutning), så er det beroligende å lese at du har motet oppe og stor glede av dine fem (!)

Og så må jeg legge igjen en og masse etter å ha lest om dagen da alt gikk galt. Håper det meste samlet seg på en dag når det først skjedde så det er leeenge til neste gang!!

[Gjest pysepusen]

Wææææææ, for en dag. Jeg hadde også kollapset i senga... Og kjøpt en 6-åk Kvikk Lunch!

[smilo]

Jeg sender en stor for torsdagens utfordringer. Jeg håper fredagen ble bedre

[Mafalda]

Du må for alle høyere makters skyld ikke finne på å legge ned boka! Jeg er ikke så flink til å legge igjen spor, men jeg leser! Og for en stakkar som får panikkangst og snart trenger en prestekrageblomst for å ta "skal-skal ikke"-øvelsen på å sette igang et forsøk på å få sitt første barn (ja, vi trenger litt hjelp fra omverdenen og det nærmer seg tid for en beslutning), så er det beroligende å lese at du har motet oppe og stor glede av dine fem (!)

Og så må jeg legge igjen en og masse etter å ha lest om dagen da alt gikk galt. Håper det meste samlet seg på en dag når det først skjedde så det er leeenge til neste gang!!

Neida neida, jeg skal på ingen måte legge ned noe som helst. Det var bare disse rare gravid-drømmene til Doh, vet du

Så koselig å høre at dagliglivets anekdoter kan være til inspirasjon når det er snakk om å ta Den Store Beslutningen. Skjønner godt at det er en blanding av skrekk, fryd og (ikke sant, Ciara?) store mengder bekymring. Det er så definitivt et livsforandrende valg. Alt blir nytt. Ingenting blir som før. Stort sett blir det ti ganger så travelt, men også ti ganger så moro.

Men jeg har flere barnløse venninner som ikke ønsker barn. Og det er en like god beslutning (jeg kan ikke fordra sånne nyfrelste småbarnsmødre som ikke kan begripe at andre må få lov til å velge annerledes... grrr! De aller fleste har jo antenner selv om de nettopp har fått oppleve verdens største mirakel- sånn rent objektivt sett - men det er noen som dessverre ikke har det, og akkurat den gruppen vil for all del ikke settes i bås med...)

Du får dra frem prestekragen hvis det trengs, da. Hvis du ikke er like sleip som jeg var da jeg var liten: fikk jeg ikke det svaret jeg ville fra prestekragen, kastet jeg den og plukket en ny

Wææææææ, for en dag. Jeg hadde også kollapset i senga... Og kjøpt en 6-åk Kvikk Lunch!

Det beste ville kanskje være å ha en sixpack liggende, til bruk i nødstilfeller.

Men ingen får 10 poeng for å gjette at det er et umulig prosjekt her i heimen...

Jeg sender en stor for torsdagens utfordringer. Jeg håper fredagen ble bedre

Fredagen ble absolutt bedre, og det gjorde helgen også. Men takk for klemmen! Sånne dager er virkelig pyton. Vi får håpe det er lenge til neste gang!

Uka ser ut til å bli travel, særlig onsdagen. Der sliter jeg med å få kabalen til å gå opp. Men ellers går livet sin skjeve gang her i huset. Lurer på om Smule begynner å få tenner, hun er unormalt urolig og tygger konstant på alt hun måtte finne. Gleder meg til det første lille riskornet kommer til syne, samtidig som det er litt vemodig også. Aldri mer det sjarmerende, tannløse babygliset

For øvrig er det en spenningens dag. I løpet av kvelden får vi svaret på om NaniRonaldo & co blir seriemestere eller ikke. Normalt skal de slå det laget de møter i kveld uten problemer. Men ballen er rund og cup er cup. Laget vårt er til tider fantastisk, men også temmelig ujevnt i prestasjonene. Og så kan det jo hende at motstanderen har toppet eller lånt spillere, så her lever spenningen til dommeren blåser.

Aller mest spent er det nok The Glimmer Twins som er (det er kallenavnet jeg har satt på min mann og den andre laglederen, der de spankulerer rundt på sidelinja med- hold fast- matchende knallgule Nokia-telefoner. Kjære vene... ) De har nemlig kjøpt inn pokaler med "Seriemestere 2013" på forhånd. Snakk om å kjøre tøft!

Tror jeg skal ta med meg litt hvit maskeringsteip og en tusj i kveld, bak min manns rygg. Hvis alt går den veien høna sparker, får jeg konfiskere pokalene, gjemme meg bak nærmeste busk, og skrive 20 teipremser med "NESTEN" på.

Slik:

NESTEN

SERIEMESTERE 2013

Endret 14. oktober 2013 av Mafalda

[Gjest åffårno]

Det har klikket for meg.......jeg drømte noe jeg ikke husker helt - men noen i den drømmen hette Ciara og så ut som avataren til Ciara........

[Mafalda]

Haha, dette blir bare bedre og bedre!

Snart driver alle og drømmer om hverandre, og setningene i drømmen avsluttes alltid med en smiley

Kjenner jeg blir litt nysgjerrig på hva denne drømme-Ciaraen foretok seg, du får si fra hvis det kommer tilbake til deg, åfforno!

Hmm. Og ikke en dag uten et lite dilemma. Dagens skal-skal ikke-skal-skal ikke-situasjon: bestille billetter til One Direction i Stockholm i juni, eller ikke? Jeg må i prinsippet bestemme meg i går, så dette er hastesak.

Det er jo galskap. Dyrt. Masse styr. Og jeg kan på stående fot nevne 20 artister jeg heller vil se hvis jeg først skal bla opp flerfoldige tusenlapper. Det er heller ikke akkurat synd på Susain i utgangspunktet, hun har jo en sommer som er langt mer spennende enn min (jeg skal male hus, ungen skal til Wien og Oxford i sommerferien, og Praha i høstferien...).

Men- min far led seg i sin tid gjennom både Whitney Houston og MC Hammer. Og selv om hun alltid er ute og farter, så blir jeg som regel stående på Gardermoen. Det er fryktelig sjelden jeg gjør noe bare sammen med eldstejenta mi. I dette konf-året har Facebook-feed'en flommet over av mor & datter-turer til New York, "Åhh, så kos å oppdage Roma sammen med Hedda", "Frida på en fortauskafe i Paris" og ymse andre skrytebilder. Det er bare jeg som til stadighet poster bilder av baksiden på en vandrende cellokasse som forsvinner inn bak sikkerhetskontrollen

Såh. Den som hadde en prestekrage...

[Mafalda]

NESTEN

SERIEMESTERE 2013

Vi slapp teipen!

Ikke nesten seriemestere, men seriemestere 2013! Hipp hurra, fest og fyrverkeri!

Jeg kom bare helt mot slutten av kampen, drassende på en svært forvirret Smule (dette var laaangt etter leggetid. Lurer på hvorfor det er så vanskelig å få rutinene på plass denne gangen...?). Og fikk bange anelser med en gang. Det oransje laget- toppet med noen digre, overårige spillere- holdt ballen og gjorde flere framstøt. Jeg hørte NaniRonaldo dirigere laget med strenge, alvorlige tilrop. Langs sidelinja sto foreldre og fulgte intenst med, ingen jubel eller småprat eller mangel på konsentrasjon.

Oh shit, skal virkelig tittelen ryke nå? Ligger vi faktisk under, med bare et kvarter igjen??

Idet jeg stiller meg ved siden av en annen fotballmamma, scorer det oransje laget. Å nei, nei, nei. "Kom igjen guttaaaa" gauler sønnen min "Nå presser vi høyt".

"Å nei", sier jeg, "Nå må de slå tilbake"

"Så så", svarer Fotballmamma 2, "Det er tross alt 7-1 i vår favør!"

Resten av kampen har gutta det bare moro. Det er Zidane-finter og Cruyff-finter, hælflikker og brassespark, og NaniRonaldo klinker til med et skorpionspark så selv motstanderforeldrene må le. Etter kampen er det pokaler, helt uten teip, heiarop og kamprop og bilder. Og stor applaus for treneren som må ha hatt et morsomt, men vanvittig slitsomt år.

Og det var det laget. Fra og med i dag eksisterer de ikke lenger, nå er det clean slate og prøvespill med i alt rundt 60 gutter. For rundt halvparten av guttene som jublet i går kveld, var det denne kvelden som blir høydepunktet i fotballkarrieren. De får den tunge beskjeden fra klubben om at de er velkommen til å spille på andrelaget.

Selvsagt må det være sånn. Det er ikke barnefotball lenger, og det er andre gutter som brenner etter å få prøve seg og kanskje har ferdighetene til det også. Men det er ikke moro akkurat i prøvespillprosessen, og jeg kjenner at jeg er uendelig glad for at jeg ikke har en jobb som blant annet innebærer å fortelle ungdommer at de dessverre ikke er gode nok (og motta sure telefoner fra foreldrene etterpå). For en møkka-oppgave!

Men uansett: gutta ble seriemestere i 2013, og akkurat det blir stående som et stolt øyeblikk i klubbens historie.

Og joda, jeg kjøpte billetter til One Direction. Jo mer jeg tenkte på det, jo klarere blir det at jeg ville angret som en hund dersom billettene ble utsolgt (det er bare noen veldig få igjen) før jeg rakk å ta en beslutning. Sprøtt, men litt kult også. Mamma og Susain på roadtrip til Stockholm. Kjøre hele natten og spise pølse på bensinstasjon klokka fem om morgenen. Ørten timer i kø i et hav av hysteriske fjortiser. Ramle ned i hotellseng etter konserten.med super-duper-lykkelig og ekstremt hes datter. Det er ikke noe man får oppleve i tide og utide.

Faktisk tror jeg at min indre fjortis gleder seg litt allerede

Men nå kaller Smule, som er lei av beveren og frosken og vil ha action. Håper alle har en flott tirsdag!

[Gjest Neferet]

Neida neida, jeg skal på ingen måte legge ned noe som helst. Det var bare disse rare gravid-drømmene til Doh, vet du

Så koselig å høre at dagliglivets anekdoter kan være til inspirasjon når det er snakk om å ta Den Store Beslutningen. Skjønner godt at det er en blanding av skrekk, fryd og (ikke sant, Ciara?) store mengder bekymring. Det er så definitivt et livsforandrende valg. Alt blir nytt. Ingenting blir som før. Stort sett blir det ti ganger så travelt, men også ti ganger så moro.

Men jeg har flere barnløse venninner som ikke ønsker barn. Og det er en like god beslutning (jeg kan ikke fordra sånne nyfrelste småbarnsmødre som ikke kan begripe at andre må få lov til å velge annerledes... grrr! De aller fleste har jo antenner selv om de nettopp har fått oppleve verdens største mirakel- sånn rent objektivt sett - men det er noen som dessverre ikke har det, og akkurat den gruppen vil for all del ikke settes i bås med...)

Du får dra frem prestekragen hvis det trengs, da. Hvis du ikke er like sleip som jeg var da jeg var liten: fikk jeg ikke det svaret jeg ville fra prestekragen, kastet jeg den og plukket en ny

Først av alt: GRATULERER med seriemester i hus!! Veldig godt det gikk veien når pokalene allerede var kjøpt inn

Og dette med prestekragen da... Jeg må si jeg kjenner til taktikken med å prøve en ny hvis svaret ikke var helt som ønsket Men kanskje det er lettere når man i prinsippet er superambivalent og ikke har like forhåndsdefinerte svar...? Jaja, uansett er jo strengt tatt valget om å prøve tatt for vår del også, det blir bare så skummelt når det nærmer seg noe håndfast! Men da jeg tok mot til meg og ringte Riksen i går var det ikke plass til oss denne gangen, vennligst vent og prøv igjen om ca en måned Så da har ambivalensen fortsatt god tid til å gro. Må bare også nevne at bildet av Smule som du la ut i den forrige boka var ekstremt god reklame, da jeg så det var ambivalensen helt forsvunnet en stund!!

Helt til slutt: masse kred til deg som kjøpte billettene, det finnes jo ikke noe større enn akkurat DEN RIKTIGE konserten for en fjortis, dere kommer til å få en fantastisk tur (men ta med ørepropper)!

[smilo]

Jeg var ikke klar over at det skulle være konsert men 1D, så takk til deg for infoen. Lekte meg litt med jule/ bursdagsgave til min datter, men det var så lite billetter igjen og kun av de dyreste, så jeg droppet tanken. For vår det ville det betydd fly, hotell og billetter så det blir noen kr. Dessuten måtte vi dratt via Køben for å komme til Arlanda, så jeg vurderte Køben i stedet, men selv der var det lite og dyrt igjen.

Så da blir det nok ikke 1D for min datter neste år, om det ikke skjer et under

[Mafalda]

Takk for gratulasjoner, Neferet!

Og The Glimmer Twins var nok passe lettet over at resultatet ble som det ble Sånne fotballpokaler er jo alltid litt tacky, men det hadde definitivt ikke blitt bedre av en skjev teip-bit som for alltid hadde minnet guttene på at de burde ha vunnet den siste kampen...

Vi har jo fått masse gratulasjoner fra alle bauger og kanter. Stolte besteforeldre og slektninger, selvsagt, og glade lagspillere og deres foreldre. Og de litt sammenbitte gratulasjonene fra foreldre som mener at deres gutter burde spilt på dette laget. Rart det der (eller egentlig ikke. Det er bare så vanskelig å snakke om). Om det er fotball eller musikk, så blir det mer og mer tydelig jo eldre de blir at selv om vi heier på laget, og selv om vi gleder oss på andres vegne... så er alle sine egne barn nærmest, tross alt.

Eller som en ganske garvet fotballmamma fra fjorårets lag sa (hennes sønn skal ut i prøvespill for årsklassen over, og hun er ganske bekymret for sjansene hans): "Gutta tar det jo ganske pent. Tilsynelatende, i alle fall. Det er foreldrene som er spik spenna gærne. Og det verste er, jeg kjenner jo at jeg blir litt sånn selv også!"

Og dette med prestekragen da... Jeg må si jeg kjenner til taktikken med å prøve en ny hvis svaret ikke var helt som ønsket Men kanskje det er lettere når man i prinsippet er superambivalent og ikke har like forhåndsdefinerte svar...? Jaja, uansett er jo strengt tatt valget om å prøve tatt for vår del også, det blir bare så skummelt når det nærmer seg noe håndfast! Men da jeg tok mot til meg og ringte Riksen i går var det ikke plass til oss denne gangen, vennligst vent og prøv igjen om ca en måned Så da har ambivalensen fortsatt god tid til å gro. Må bare også nevne at bildet av Smule som du la ut i den forrige boka var ekstremt god reklame, da jeg så det var ambivalensen helt forsvunnet en stund!!

Takk for det! Jeg er jo helt forelsket i lillemor selv

Men oh, så spennende! Selv om ambivalensen fremdeles har tid til å gro, høres det definitivt ut som om prestekragen heller mot ett bestemt svar, ja Men det er vel kanskje litt som med kalde føtter i andre sammenhenger også: store valg er sjelden enkle. Tror det er ganske vanlig å kjenne litt på ambivalensen både i forhold til prøving, og jobbskifter, og flytting, og giftermål... det er liksom ikke småtterier det er snakk om. Egentlig er det vel positivt at man tviler og vakler en stund, det betyr i alle fall at man har tatt mange ting i betraktning og ikke bare hopper i det med en "Dette går så bra atte"-holdning.

Men altså, Riksen? Kanskje jeg må lese meg litt opp i boka di?

Her inne er det vel bare SmallTalk som vet noe om Riksen og dens ekspertise, og det i en helt annen sammenheng. Selv har jeg aldri satt mine ben der, foruten den gangen Susain skulle fjerne et fødselsmerke på øret (og det viste seg å være et bringebærødem som forsvant av seg selv med tiden). "Prøvingen" for vår del har jo vært urettferdig enkel. Har aldri tatt en EL-test i mitt liv, og så lenge vi ikke sørger for å være godt beskyttet ender det som regel i babyskrik ni måneder senere...Slike ting er virkelig urettferdig fordelt.

Men uansett, jeg ønsker deg masse lykke til! Hvis ikke ambivalensen tar overhånd henger du vel på telefonen om en måneds tid igjen... ? *spent*

Helt til slutt: masse kred til deg som kjøpte billettene, det finnes jo ikke noe større enn akkurat DEN RIKTIGE konserten for en fjortis, dere kommer til å få en fantastisk tur (men ta med ørepropper)!

Ørepropper nei, jeg skal jo synge med (til min datters store fortvilelse, antagelig, synes jeg ser uttrykket hennes)!

Jeg var ikke klar over at det skulle være konsert men 1D, så takk til deg for infoen. Lekte meg litt med jule/ bursdagsgave til min datter, men det var så lite billetter igjen og kun av de dyreste, så jeg droppet tanken. For vår det ville det betydd fly, hotell og billetter så det blir noen kr. Dessuten måtte vi dratt via Køben for å komme til Arlanda, så jeg vurderte Køben i stedet, men selv der var det lite og dyrt igjen.

Så da blir det nok ikke 1D for min datter neste år, om det ikke skjer et under

Hmm, dette kan være et far out elendig forslag, for jeg vet ikke hvor dere bor. Men har du kikket på London? Det er jo byer i Norge der det er lettere å få en billigbillett den veien enn til Arlanda, og både overnatting og konsertpriser er hakket under de skandinaviske alternativene (fant denne siden, men vet ikke noe om den: http://www.viagogo.com/ww/London/Concert-Tickets/One-Direction-Tickets?AffiliateID=49&PCID=PSROWGOOCONONED283EB0AC20-006600 Fikk først bakoversveis av prisene, før jeg så at de var oppgitt i dollar og ikke pund ) Som sagt, det kan hende det er skivebom de luxe, men siden undere har det med å opptre relativt sjelden tenkte jeg at det kunne være en tanke- hvis det i det hele tatt er praktisk gjennomførbart)

Og det blir kombinert jule- og bursdagsgave her også, det blir ikke mye annet for Susain under treet i år når hun får en sånn tur. Men som sagt er det også litt tanken på at sist bare jeg og hun gjorde noe, var da vi var på Giselle på Operaen for... jøjemeg, halvannet år siden? Om ikke mer. Og om bare noen få år kan hun dra på hvilken som helst konsert hun måtte ønske, helt uten mammas innvirkning. Faktisk vil jeg tro jeg er den siste hun vil ønske å ha med seg, hehe. Så jeg føler dette blir en gyllen sjanse til å gjøre noe sammen som hun forhåpentligvis kan huske lenge

Jaja. Da er det tid for den fryktede onsdagen. Egentlig er opplegget i dag sånn:

- HK-jenta har ballett fra 17-17:45

- Susain har oppmøte for konsert (på en scene langt utenfor sentrum, må kjøres) 17:00

- NaniRonaldo har prøvespill, pluss avlsutning for gamlelaget 18:00-20:30

- Konserten til Susain begynner 19:00

- SnillVimsen har speider fra 18:45-20:15

... og han jeg er gift med synes at dette var en super dag å bli med på jobbmiddag

Altså, det går rett og slett ikke opp. Alle disse tingene finner sted på vidt forskjellige kanter av byen, og selv om jeg kjører i skytteltrafikk kommer det ikke til å gå. SnillVimsen må droppe speideren og bli med meg, og jeg må droppe NaniRonaldos avslutning. Se her, jeg får det slettes ikke alltid til jeg heller. Stakkars gutt som må sykle alene til og fra sin egen avslutning. Riktignok var jeg inne på tanken om å slenge sammen den vanlige kaken og dra innom klubbhuset på vei fra balletten til konserten, men Gubben fikk snakket meg fra det. Den andre halvparten av The Glimmer Twins ordner visst pizza og brus, og så får enten hans eller noen andres kone fikse den kaka. Såh.

Men først: Smule og jeg skal gå til angrep på HK-jentas klesskap. Det er så fullt at det tyter ut av alle trådskuffene, og jeg er ærlig talt bekymret for hva vi kommer til å finne innerst og bakerst der inne...

Endret 16. oktober 2013 av Mafalda

[Gjest Doh]

Gratulerer med en seriemester i hus Skjønner godt det er stas, og nå blir det jo veldig spennende med prøvespill. Hvordan tror du sjansene hans er? Høres ut som om han gjør det ganske bra hvertfall

Blir helt svett av å lese alt du har å gjøre jeg. I dag skal jeg sitte på jobb i ca fem timer til (helt alene) og så skal jeg bake kanelsnurrer som mannen har tigget om i to dager nå. Hadde store planer om å lage i går, men jeg sovna

[Gjest Neferet]

Men oh, så spennende! Selv om ambivalensen fremdeles har tid til å gro, høres det definitivt ut som om prestekragen heller mot ett bestemt svar, ja Men det er vel kanskje litt som med kalde føtter i andre sammenhenger også: store valg er sjelden enkle. Tror det er ganske vanlig å kjenne litt på ambivalensen både i forhold til prøving, og jobbskifter, og flytting, og giftermål... det er liksom ikke småtterier det er snakk om. Egentlig er det vel positivt at man tviler og vakler en stund, det betyr i alle fall at man har tatt mange ting i betraktning og ikke bare hopper i det med en "Dette går så bra atte"-holdning.

Men altså, Riksen? Kanskje jeg må lese meg litt opp i boka di?

Her inne er det vel bare SmallTalk som vet noe om Riksen og dens ekspertise, og det i en helt annen sammenheng. Selv har jeg aldri satt mine ben der, foruten den gangen Susain skulle fjerne et fødselsmerke på øret (og det viste seg å være et bringebærødem som forsvant av seg selv med tiden). "Prøvingen" for vår del har jo vært urettferdig enkel. Har aldri tatt en EL-test i mitt liv, og så lenge vi ikke sørger for å være godt beskyttet ender det som regel i babyskrik ni måneder senere...Slike ting er virkelig urettferdig fordelt.

Men uansett, jeg ønsker deg masse lykke til! Hvis ikke ambivalensen tar overhånd henger du vel på telefonen om en måneds tid igjen... ? *spent*

Ørepropper nei, jeg skal jo synge med (til min datters store fortvilelse, antagelig, synes jeg ser uttrykket hennes)!

First things first, jeg tenkte ikke egentlig på at du ikke skulle nyte konserten, synge med og ha det helt strålende da jeg sa du burde ha med ørepropper. Jeg tenkte mer på hvor ekstreme nivåer av desibel det totalt sett blir! Jeg ga ei venninne billetter til felleskonserten med NKOTB/BSB her for et år siden eller noe sånt, og jeg har verken før eller etter hatt så mye øresus etterpå av publikum, ikke konserten! Makan til mengder damer som gikk tilbake til fjortisalderen kunne jeg ikke forestilt meg på forhånd en gang! Da innbiller jeg meg at de som faktisk er fjortiser er litt lettere å tåle

Og så må jeg bare takke for lykkeønskninger og få si at det foreløpig ikke er så mye å lese i boka mi heller, ihvertfall ikke om Riksen og prøving og sånn... Jeg føler meg foreløpig litt paranoid, i og med det faktisk er folk her inne som vet hvem jeg er "sånn på ordentlig" Men jeg kjenner litt på behovet for å lufte alle tankene som dukker opp, så det er fare for at det blir en prøverdagbok om ikke så altfor lenge. Kortversjonen er som følger: vi er jenter begge to og det er derfor vi trenger Riksen til å bistå litt, det hjelper liksom ikke samme hvor mye vi prøver på egenhånd Vi snakket med fastlegen og sendte søknad i fjor sommer, og så har det vært prøver og undersøkelser og misforståelser og ventetid og sånn. Så jeg vet egentlig ingenting om hvor lett eller vanskelig det blir for meg å bli gravid når vi kommer fram til insemineringen, det eneste jeg vet er at de undersøkelsene jeg har vært gjennom i forkant viser at ting er som de skal. Hjelpes, om ting går som de skal vet vi resultatet av første forsøk om et par måneder

Lykke til med monsterdagen!

[SmallTalk]

Fy flate for en dag du har, Mafalda! Jeg kjenner nok en gang at jeg blir svett bare ved tanken... *grøss*

---

Vi var på UL i dag, og det var ingen tvil om at det var liv inni der!

Det var også ett hode med to hjernehalvdeler, to armer, to bein, fingre, tær, et hjerte som slo, fin symmetri på mage/rygg og en fin nakkefold. Lille klumpen var hele 4,6 cm lang og hadde føtter som var hele 8,1 mm lange.

Jeg hadde også en morkake som så ut til å ligge delvis over mormunnen, så risikoen for blødninger var til stede etter hvert som livmoren kommer til å vokse mer. Men, det skal jeg alltids overleve så lenge jeg vet hva det kommer av. Og skal jeg være ærlig så synes jeg at den fint kan holde seg der den er nå, for da er det ihvertfall ingen tvil om at jeg får keisersnitt.

Og så må jeg bare takke for lykkeønskninger og få si at det foreløpig ikke er så mye å lese i boka mi heller, ihvertfall ikke om Riksen og prøving og sånn... Jeg føler meg foreløpig litt paranoid, i og med det faktisk er folk her inne som vet hvem jeg er "sånn på ordentlig" Men jeg kjenner litt på behovet for å lufte alle tankene som dukker opp, så det er fare for at det blir en prøverdagbok om ikke så altfor lenge. Kortversjonen er som følger: vi er jenter begge to og det er derfor vi trenger Riksen til å bistå litt, det hjelper liksom ikke samme hvor mye vi prøver på egenhånd

Se fordelen, da har dere ihvertfall full kontroll på hva som skjer, dere kan vurdere frem og tilbake så mye dere vil og dere risikerer ihvertfall ikke å ende opp med noen uplanlagte barn pga prevensjonssvikt.

[Gjest Neferet]

Se fordelen, da har dere ihvertfall full kontroll på hva som skjer, dere kan vurdere frem og tilbake så mye dere vil og dere risikerer ihvertfall ikke å ende opp med noen uplanlagte barn pga prevensjonssvikt.

Så absolutt, SmallTalk, det har sine fordeler! Her blir det mer overplanlegging enn uplanlagte barn i tilfelle, sykehuset detaljstyrer jo det meste i en sånn prosess

[Mafalda]

Neferet: aha, er det sånn å forstå?

Nå følte jeg meg plutselig litt flat Men med en gang noen nevner Riksen tenker man jo sykdommer og medisinske komplikasjoner og ivf og hele bøtteballetten. Så er det altså "bare" det faktum at mor + mor ikke akkurat blir baby helt av seg selv. Medisinsk assistanse, men av den ukompliserte typen, altså. Got it!

Da skjønner jeg også det med å få time neste måned. Akkurat det blir jo faktisk ganske likt vanlig prøving. Treffer vi blink denne måneden, mon tro? Rakk vi overgangsvinduet??

Men da går dere (og vi på KG, hehe) jo spennende tider i møte. Ser fram til å følge dere på veien, hvis prate-av-seg-ønsket til slutt blir så stort at dagboka di bytter nabolag

Og ørepropptipset noteres herved. Det er tydeligvis lenge siden jeg har vært på konsert (særlig med type "ungdomsidoler", om de nå er av den ene eller andre generasjonen), for jeg tenkte bare på musikken. Amatørmessig! Når du nevner det, er det jo åpenbart at det er hylende, hvinende fjortiser som kommer til å stå for det meste av tinnitusfaktoren.

Jeg skal slite med å holde meg til jul, da

Susain nevnte denne konserten på vei hjem fra hytta. Med håp i stemmen. Jeg sa tjaaa og haaa og et svært uforpliktende kanskje, og nå tror hun helt sikkert at jeg har glemt hele greia. Synes jo nesten synd på henne, men må prøve å holde tett. Men lett blir det ikke!

Gratulerer med en seriemester i hus Skjønner godt det er stas, og nå blir det jo veldig spennende med prøvespill. Hvordan tror du sjansene hans er? Høres ut som om han gjør det ganske bra hvertfall

Blir helt svett av å lese alt du har å gjøre jeg. I dag skal jeg sitte på jobb i ca fem timer til (helt alene) og så skal jeg bake kanelsnurrer som mannen har tigget om i to dager nå. Hadde store planer om å lage i går, men jeg sovna

Gravide sovedyr, altså!

Men sov i vei, det er deg vel unt! Kanelsnurrer hørtes digg ut, skjønner godt at mannen maser! Det blir vel en snurr eller to på deg også (det er viktig med masse næring til lillegutt, må vite!)?

Når det gjelder prøvespillet er jeg ganske trygg på at NaniRonaldo går videre. Han spilte ett år opp i fjor og "rykket ned" til sin egen aldersklasse i år, så han har et stort forsprang i forhold til spillforståelse og dette med fysisk spill. Han er kaptein på laget, har spilt alle kamper fra start, og får trene med guttene i aldersklassen over, så jeg ville blitt mildt sagt overrasket om de ikke tok ham ut. .

Men ooof, jeg synes det er pyton likevel...

(advarsel: dere som er bekymret for kjeks-effekten ved moderskapet kan bare øke bekymringsnivået enda litt til. Dere står nemlig i fare for ikke å bli kjeks bare på vegne av egne barn, men også på andres...) Jeg synes så synd på de gutta som får beskjed om at de ikke kan bli med videre. Og samtidig synes jeg så synd på de gutta som er på prøvespill og håper å få bli med, og ikke klarer det. En god del av disse gutta har jeg kjent siden de var 4-5 år. Noen er skolekamerater med NaniRonaldo, og har vært her på bursdager og etter skolen. Lyset skinner i øya på dem, tenk om de kan få spille på førstelaget...

... og så kommer de ikke med! Vræl! Det er så urettferdig!

Huff nei, la oss håpe gutta er litt mindre setimentale enn jeg. Dessuten skal de bygge opp et bra andrelag også, så det er ikke verdens undergang. Men som sagt: kjeks-effekten. Det skal lite til for å få fram en tåre i øyekroken hos gamlemor

---

Vi var på UL i dag, og det var ingen tvil om at det var liv inni der!

Det var også ett hode med to hjernehalvdeler, to armer, to bein, fingre, tær, et hjerte som slo, fin symmetri på mage/rygg og en fin nakkefold. Lille klumpen var hele 4,6 cm lang og hadde føtter som var hele 8,1 mm lange.

Jeg hadde også en morkake som så ut til å ligge delvis over mormunnen, så risikoen for blødninger var til stede etter hvert som livmoren kommer til å vokse mer. Men, det skal jeg alltids overleve så lenge jeg vet hva det kommer av. Og skal jeg være ærlig så synes jeg at den fint kan holde seg der den er nå, for da er det ihvertfall ingen tvil om at jeg får keisersnitt.

Jøss, driver du og lager fotballspillere du også?

Eller er det kanskje svømmere som skal ha så store føtter...

Men uansett, så bra å høre at alt står bra til! Det var virkelig godt å høre, hurra for Miniknerten! Nå kan du kanskje lene deg tilbake og slappe av litt- når alt ser tipp topp ut på dette stadiet er vel sjansene for at ting går greit mye større

Og hell i uhell dette med livmorens plassering, da. Veldig fint å få vite det, så du ikke går i taket dersom du skulle få en blødning, men det er vel ikke direkte uvelkomment at keisersnittdiskusjonen rett og slett kan utgå (ikke at du ikke hadde fått det som du ville uansett, men hei- det er alltid kjekt å slippe sånne ting).

Er du sikker på at du ikke så en liten guttetiss eller jentetiss da (synes det er så fascinerende med de som mener de kan se kjønn på noe som er under 5 cm langt. "Jamen jordmor sa at det kanskje var en gutt, og det var det!" Ja, og sjansen for det er jo bare... 50%?)

****************'''

... og sparke seg selv i gang, ja. Det var det jeg skulle.

Fy søren for en uke. Glem monsterdag, hele uka er bare klabb og babb, fram og tilbake, ting å gjøre, ting å huske på. I dag er det reguleringstannlege, FAU-møte (panikkskriving av rapport), pakke som skal hentes på posten, jeg må kontakte forsikringsmannen, fotografen, parafinmannen og NAV. Og jobben. Og bilen må på service. Det er papirer som må fylles ut til Barcelonaturen til NaniRonaldo, kopi av pass og helsekort, jeg trenger Rett Kopi av mitt eget, støvete vitnemål og vi må sende skolesøknad for HK-jenta. Med vedlegg. Må kontakte speiderlederen, melde Susain på høstsamling, si at vi ikke kan stille som barnevakter på ballettforestillingen til jul. Skrive ferdig den helsikes årsrapporten. (!!! !!!!!!) Sende sms til akademilærer. Bestille ny obo-bok til SnillVimsen. Rydde, rydde, rydde. Får besøk til helgen, som kommer med medbrakt rakfisk og vi skal fikse resten. Hva er "resten" til rakfisk? Poteter, rømme, flatbrød, løk, lefser... øl, antagelig. Farris. Dessert. Hva var de nye treningstidene til Susain igjen, og hvordan blir det i forhold til cellotimen på fredager? Bestille cellokassebæregreie, for pokker. Og buen hennes må til reparasjon. Hmpf.

Og midt oppi dette har jeg tatt en beslutning om å prøve å få noen profesjonelle råd til håndtering av min skjønne og ekstremt vanskelige yngste sønn. VI gjør så godt vi kan, og det er (beklager selvskrytet) ikke så aller verst, men jeg er bekymret for hvor mye konflikt og krangel det blir. Vil ikke utdype for mye, men han har trekk og handlinsgmønstre som jeg synes er bekymringsfulle, og etter å ha prøvd i år etter år, med alt fra positiv belønning til husarrest og trusler, tror jeg rett og slett vi må ha noen innspill utenfra. Tøft, men også en lettelse.

Og som ikke det var nok, så har jeg piska dausen meldt meg opp som student igjen. Jadda. Pensumbøkene om grunnleggende psykologi er klare til å hentes på posten i dag, og jeg gleder meg som en unge.

Men når jeg leser det som er skrevet over, skjønner jeg jo at det første punktet på studieplanen må være mitt eget skakkjørte hode. Jeg må jo være fullstendig blottet for selvinnsikt og realitetsorientering!

Håper alle har en super torsdag, med eller uten boller i ovnen, småtasser eller store slamper, ektemenn eller -damer!

Endret 17. oktober 2013 av Mafalda

[Susa]

Altså....du skal ikke bare kjøpe deg en 6-pk med kvikk-lunsj og grave deg ned under dyna med en gang?

Tidsklemma får virkelig en ny betydning når jeg leser her

Jeg har liksom bare en plan i dag, skal i bassenget og trene damene mine. Og på lørdag skal vi kjøre et søplelass..og det var de planene vi har for helga...

Og så skal vi ha barnefri på søndag. Da skal gubben ta meg med ut for å spise, for da har vi vært sammen i 12 år

Endret 17. oktober 2013 av Susa