Mafaldas excel-ark

[Ciara]

Kan melde om at min eldste sønn nå er påmeldt sin første aktivitet! Vi har meldt ham på allidrett, for han er en aktiv gutt og vi liker tanken på at han skal få prøve seg på mye forskjellig før han blir større og eventuelt kan velge én idrett. Vi har også en annen baktanke - eldstemann har vært mammadalt av rang den siste tiden, og far i huset har bestemt seg for at allidretten skal være deres greie. Jeg har tro på dette, altså

[SmallTalk]

Det er bare å sette i gang med produksjonen! I stua, så alle naboene får det med seg!

Du synes det, ja... Godt at ihvertfall to av naboene har fritt innsyn i stua da, slik at vi virkelig hadde fått vist oss frem. Samt alle som eventuelt hadde gått eller kjørt forbi i dette tidsrommet. Sa noen Sexhibition?

Hahaha! Supert forslag, Ciara!

Du må love oss en oppdatering hvis du tar forslaget til følge, SmallTalk (og så er det litt artig å høre deg sukke over akutt raslende eggstokker. Den naturen, den naturen!)

Naturen, ja! Huff og huff!

Jeg hadde vel ikke akkurat sett for meg at jeg plutselig skulle begynne å slite med akutt raslende eggstokker. Heller tvert imot! For et år siden så satt jeg faktisk å leste om kvinnelig sterilisering, og nå sliter jeg med det stikk motsatte, nemlig å få fornuften til å styre over lysten. Det skal ikke være lett...

Gøy at Knerten er i ferd med å utvikle den sosiale leken, da! Man blir litt varm rundt mammahjertet at å se to småttiser leke sammen og samhandle. Utrolig hva de lærer på så kort tid!

Men first things first: min lille solstråle har fått nok av frosken og beveren sin, og tilkjennegir høylytt et behov for ny moro

Jeg føler at Knerten har lært så mye iløpet av den siste tiden, og det er så utrolig herlig å se hva han får til nå og hvor stolt han er av det han har lært! Plutselig har han f.eks lært seg å vinke og nå vinker han så fort noen gjør antydning til å skulle gå med et stort glis og er tydelig stolt av seg selv.

Og, lei av frosk og bever? Her har Knerten hatt ei Ikea-rotte som et av favorittkosedyrene sine i 6 mnd og den er fortsatt populær. Du kan tro han ser fin ut når han krabber mot oss når han holder rotta etter halen med tennene og småknurrer til oss...

Forresten så må du gratulere med så flinke barn! Det høres virkelig ut som om du og mannen har gjort en god jobb!

---

Nå har vi endelig fått ny oppvaskmaskin i hus! ...eller den står på trappa, men den er ihvertfall nesten i hus. Det oppsto derimot et nytt problem i dag etter at jeg hadde hentet oppvaskmaskinen og fant ut at bilen hadde så store psykiske og fysiske problemer at jeg fant det tryggest å kjøre rett på verksted isteden for å kjøre den hjem. Herlig! Spesielt med tanke på at vi nesten er nødt til å ha to biler for ikke å måtte påtvinge Knerten 9 timer i barnehagen. Nå gjelder det bare å krysse fingrene for at svigermor ikke jobber noen ettermiddager denne uka og at verkstedet kan se på bilen i morgen slik at det ikke blir helt katastrofe fremover...

Er det ikke det ene, så er det det andre!

[SmallTalk]

Kan melde om at min eldste sønn nå er påmeldt sin første aktivitet! Vi har meldt ham på allidrett, for han er en aktiv gutt og vi liker tanken på at han skal få prøve seg på mye forskjellig før han blir større og eventuelt kan velge én idrett. Vi har også en annen baktanke - eldstemann har vært mammadalt av rang den siste tiden, og far i huset har bestemt seg for at allidretten skal være deres greie. Jeg har tro på dette, altså

Allidrett er toppers! (Eller, det var ihvertfall det når jeg gikk på allidrett for 20 år siden...) Vi har store planer om å melde Knerten på allidretten her i bygda når han blir gammel nok.

[Ciara]

Allidrett er toppers! (Eller, det var ihvertfall det når jeg gikk på allidrett for 20 år siden...) Vi har store planer om å melde Knerten på allidretten her i bygda når han blir gammel nok.

Så bra!

Det som ikke er så bra, er at vi nå har tjuvstartet på min favorittaktivitet om høsten: Spytørking. Eldstemann kom hjem fra barnehagen i dag og var mistenkelig rolig, og vips! så spydde han utover stuegulvet. Nå ligger han og sover, og hvis det går som det ofte gjør, kommer det nå til å gå slik:

1) Eldstemann kvikner bemerkelsesverdig fort til. Allerede i morgen hopper han i sofaen, klar til noen VIRKELIG aktive 48 timer med karantene før han kan gå i barnehagen.

2) Far i huset føler seg først litt rar. Så får han ENORME smerter i magen, det er antakelig nesten like vondt som å føde. Så okkuperer han badet et døgn, hvorfra man kan høre lyder som gjør at man skjønner hvorfor å spy også kalles "å rope på elgen" eller "å rope i den store hvite telefonen." Innimellom får mor en illeluktende audiens for å få skiftet bleier på friske eldstemann og yngstemann, nå litt blek om nebbet.

3) Mor føler seg dårlig. Men hvordan skal man ha tid til å være dårlig, når far rekonvaleserer på sofaen og fortsatt har enorme smerter, når eldstemann nå holder på å gå på veggen etter et døgn innendørs, når lille kosebaby er uggen og bare surver etter mamma? Mor kaster opp, vasker badet etter seg (tanken er å forhindre videre smitte, men la oss innse det, slaget er tapt!), går uggen ut og får mat i ungene, men er en smule irritabel.

4) Minstemann blir syk. Vil bare ha pupp. Vil bare henge på mamma. Det passer dårlig, for mor har masse å gjøre og er syk. Jaja, det gjelder å holde ut.

5) Smått om senn blir alle friske. Nå er helgen over og ingen føler seg spesielt klare for en ny uke. Alle er slitne. Huset virker fullt av bakterier. Klesvasken ligner det skjeve tårn i Pisa.

Gøy å svartmale litt! Vi får se hva dagene bringer... Sukk.

[Mafalda]

Jeg føler at Knerten har lært så mye iløpet av den siste tiden, og det er så utrolig herlig å se hva han får til nå og hvor stolt han er av det han har lært! Plutselig har han f.eks lært seg å vinke og nå vinker han så fort noen gjør antydning til å skulle gå med et stort glis og er tydelig stolt av seg selv.

Og, lei av frosk og bever? Her har Knerten hatt ei Ikea-rotte som et av favorittkosedyrene sine i 6 mnd og den er fortsatt populær. Du kan tro han ser fin ut når han krabber mot oss når han holder rotta etter halen med tennene og småknurrer til oss...

---

Nå har vi endelig fått ny oppvaskmaskin i hus! ...eller den står på trappa, men den er ihvertfall nesten i hus. Det oppsto derimot et nytt problem i dag etter at jeg hadde hentet oppvaskmaskinen og fant ut at bilen hadde så store psykiske og fysiske problemer at jeg fant det tryggest å kjøre rett på verksted isteden for å kjøre den hjem. Herlig! Spesielt med tanke på at vi nesten er nødt til å ha to biler for ikke å måtte påtvinge Knerten 9 timer i barnehagen. Nå gjelder det bare å krysse fingrene for at svigermor ikke jobber noen ettermiddager denne uka og at verkstedet kan se på bilen i morgen slik at det ikke blir helt katastrofe fremover...

Er det ikke det ene, så er det det andre!

Til det første (er det ikke mulig å dele opp siteringene lenger, eller er det jeg som er dum?), så er det så herlig med barn som er stolte og fornøyde med seg selv. Klart man skal skryte litt av nye kunster, og vise dem fram ved første anledning! Jeg har fått større forståelse for det etter at jeg ble mor selv, og nå svarer jeg "Hei" til alle små sikletasser som hilser, og det selv om jeg ikke aner hvem de er og de gjør det 3-4 ganger

Så det er IKEA-rotte som er slageren? Her går det i en kosekanin innkjøpt på Ullevål. Den er myk og fin og har lange ører hun kan suge på. Beveren og frosken er kompisene som henger på babygymmen- her om dagen snakket hun med dem i flere minutter, og Gubben fikk det på film. Artig!

Hvordan går det med bil-katastrofen? Håper det løser seg!

Og du har så rett så rett. Er det ikke det ene, så er det det andre. Eller det tredje. Jeg har i mange år ventet på at alt skal gå fint og være på plass over lengre tid, men det har ennå ikke skjedd

1) Eldstemann kvikner bemerkelsesverdig fort til. Allerede i morgen hopper han i sofaen, klar til noen VIRKELIG aktive 48 timer med karantene før han kan gå i barnehagen.

2) Far i huset føler seg først litt rar. Så får han ENORME smerter i magen, det er antakelig nesten like vondt som å føde. Så okkuperer han badet et døgn, hvorfra man kan høre lyder som gjør at man skjønner hvorfor å spy også kalles "å rope på elgen" eller "å rope i den store hvite telefonen." Innimellom får mor en illeluktende audiens for å få skiftet bleier på friske eldstemann og yngstemann, nå litt blek om nebbet.

3) Mor føler seg dårlig. Men hvordan skal man ha tid til å være dårlig, når far rekonvaleserer på sofaen og fortsatt har enorme smerter, når eldstemann nå holder på å gå på veggen etter et døgn innendørs, når lille kosebaby er uggen og bare surver etter mamma? Mor kaster opp, vasker badet etter seg (tanken er å forhindre videre smitte, men la oss innse det, slaget er tapt!), går uggen ut og får mat i ungene, men er en smule irritabel.

4) Minstemann blir syk. Vil bare ha pupp. Vil bare henge på mamma. Det passer dårlig, for mor har masse å gjøre og er syk. Jaja, det gjelder å holde ut.

5) Smått om senn blir alle friske. Nå er helgen over og ingen føler seg spesielt klare for en ny uke. Alle er slitne. Huset virker fullt av bakterier. Klesvasken ligner det skjeve tårn i Pisa.

Gøy å svartmale litt! Vi får se hva dagene bringer... Sukk.

Beklager, men...

Det verste er at det ikke høres helt usannsynlig ut. Selv om jeg håper du kan kutte i hvert fall et par punkter! Høsten er i sannhet en herlig tid. Nydelig fargespill i naturens bladverk, og nesten like mange i doskåla (hvis man er heldig. I verste fall er det utover senga.)

Allidrett for eldstemann høres topp ut! Godt å få ut energi (som jeg har inntrykk av at eldstemann har mer enn nok av?), prøve forskjellige ting, og være sammen med andre. Og siden han er en liten mammadalt er det smart å gjøre det til en far&sønn-ting. Tenker gutta kommer til å kose seg!

*****************************

Og jeg har fått en lekse i det å overvurdere egne evner. Nok en gang

Jeg skryter jo fælt (eller, håper jeg ikke skryter fælt, men dere skjønner) av at jeg er immun mot nattevåk. Og det stemmer, Smule spiser jo et par-tre ganger i løpet av natta, men jeg merker det nesten ikke. Samtidig tror jeg nok søvnen ikke blir like dyp som den bør være, og hvis vi slenger på en dose ubehandlet pollenallergi som gjør at jeg våkner med hodet fylt av sement hver morgen (burot er djevelens verk!), så sier det seg selv at mor fungerer mye bedre med en liten dupp på dagtid.

De siste dagene har det blitt dårlig med det. Først var det helg, og det er jo alltid slitsomt Så har jeg hatt en del avtaler og gjøremål både mandag og tirsdag, som har ført til at Smule sovner ute, og våkner i det vi går inn døra, blid og fornøyd og veldig klar for moro. Tirsdag kveld tok Gubben og jeg en skikkelig runde (nei, ikke sex, vi snakker om å legge på bokbind på tre tusen fantasillioner skolebøker) og var ikke ferdig før halv ett om natta. Våkner av Smule klokka fem på onsdag, bestemmer meg for å stå opp og begynne på matpakker og kjøkkenrydding. Merker at jeg er en smule surrete, men pytt, vi står han av, ikke sant?

Når alle er ekspedert på buss og bane og tog, har jeg et møte klokka ni. Kommer hjem kvart på elleve og sjangler inn døra med Smule på armen. Legge seg litt nedpå, kanskje? Men nei, snart er det tid for offisiell åpning av nyrenovert skole, og jeg har jo lovet Susain å komme... Ungdomskoret skal synge, og de har kafe til inntekt for klasseturen. Det er egentlig ingenting å lure på, det blir inn og skifte bleie og ut igjen, og Smule og jeg tilbringer de neste to timene med å høre på taler, klappe høflig, og mumse sjokoladekake til lunsj mens vi småprater med foreldre, lærere og skolepresten (ja, vi har faktisk en slik. Hyggelig ung mann, selv om jeg var så i tåka at jeg slet med å henge med på beskrivelsen av årets sommerferie i Brasil).

Etterpå skal Susain på trening, SnillVimsen skal bli med en av sine damebekjentskaper hjem, men NaniRonaldo bestemmer seg for å haike med meg. Det viser seg selvsagt at han har sine baktanker, så jeg ender opp med å slippe ham av på Grønland med 200 kroner til frisør Smule har sovnet i bilen på vei hjem, men nå er jeg så desperat at jeg nærmest tvinger ungen til å puppe litt i senga, så mor kan ligge som et slakt mens jenta pludrer og gliser ved siden av. Jeg registrerer så vidt at NaniRonaldo smeller døra, jeg gir tommel opp for sveisen og mumler at han må slippe ut Dyret for å tisse, og så...

... så går det i svart. BANG!

Å si at jeg "sovnet" er ikke dekkende Vi snakker tilnærmet besvimelse, lights out, om så huset hadde rast sammen over hodet på meg ville jeg bare snorket videre. Jeg er helt borte, og har ikke sovet så tungt på evigheter, og er ganske forvirret når jeg våkner en stund senere. Forvirret, men fornøyd.

I akkurat 30 sekunder. Det er nemlig den tiden det tar å komme seg opp på kjøkkenet, der ikke mindre enn fire digitale klokker blinker tiden mot meg. 16:51. Smule og jeg har sovet i tre timer!!

Og, som en del av dere sikkert har skjønt allerede, det er akkurat ni minutter til barnehagen stenger. Milde moses. Ringer Gubben med et spakt håp om at han har hentet HK-jenta, men hører både på stemmen og akustikken at han befinner seg i et møterom langt unna i det han sier "Hallo". Shit, shit, shit! Kan jeg løpe med Smule? Det skal holde hardt. Med vogna tar turen et kvarter, og selv uten baby klarer jeg neppe å være der på under ti minutter. Løsningen viser seg i form av dempede TV-lyder fra stua, der min nyklippede sønn sitter avslappet og fornøyd og ser på Bondi Beach, uten tanke for klokke eller barnehage. Det eneste han bryr seg om, er om han rekker treninga...

Men nå er gode råd dyre. Og i helgen så vi Forrest Gump på dvd.

"RUN, FORREST, RUN!" ble til "Løp, NaniRonaldo, løøøøp!", og siden guttungen tross alt er bedre trent enn de fleste, så slapp HK-jenta den traumatiserende ventetiden utenfor barnehagen, og jeg beholdt min gode statistikk på forsentkomminger til barnehagen (en gang på nesten 15 år. Det er ikke dårlig, selv om SnillVimsen husker det fremdeles...). Puh. Det gikk bra.

Men mor har lært seg en lekse. Kumulativ søvnmangel over mange dager er ikke til å spøke med, og bør absolutt unngås. Og hvis de ikke kan unngås (der forsvant det absolutte med en gang, ja), så sats for all del ikke på at babyen våkner når du tror den gjør det. Alarm på mobilen er tingen, spesielt hvis du ikke har noen lettbente storesøsken tilgjengelig...

Endret 22. august 2013 av Mafalda

[Gjest Tekola]

Baby våkner aldri når den bør, har jeg funnet ut. "Skal bare sove litt til før timen hos helsesøster. Vesla våkner jo før det uansett..." joda. Ti minutter før timen. Og det tar et kvarter å gå. Joda, kjente saker

I dag er det prosjekt "Hvor la jeg egentlig den pungen med strikkestæsj etter at vi kom hjem fra sykehuset med vesla...?" Jeg VET at den ikke er kastet. Jeg VET at den er ryddet bort. Og jeg kunne detaljbeskrevet den til en polititegner. Men å finne den, med de nye strikkepinnene jeg trenger for å fullføre 6-9 måneders ulldressen jeg begynte på (sånn at den faktisk blir ferdig til den trengs)? Neida. Det går jo ikke. Så da blir det vel en tur til byen for å kjøpe nytt. Ny målesau også. Ja, målesau. Sau med hull i ulike størrelser. Verdens tøffeste! Men, borte vekk. Så, det ligger vel midt forran meg når jeg kommer hjem med nyinnkjøpt, tenker jeg...

[Mafalda]

Ja, det er vel fare for at både sau og strikkestæsj dukker opp når du har gått til innkjøp av nytt utstyr. Det sammenfaller i alle fall veldig med familiekaosets utgave av Murphys lov Synes du er god som strikker, jeg, det er noe jeg gjerne skulle vært flinkere til. Det er jo så mye fint å strikke til barn!

Jeg har også mistet noe i dag. Dessverre nytter det ikke å kjøpe nytt heller.

Mafalda = mislykket, mislykket mor

Jeg mistet nemlig retningssansen. Og tålmodigheten med en h******s GPS som ikke er oppdatert, samt et veinett som er altfor oppdatert, og i det hele tatt. Som min stefar pleier å si: "Annen i ellevte!"

Så joda, vi har tilbragt ettermiddagen i bilen, fram og tilbake forbi Løren kunstgress. Jeg og SnillVimsen foran, to sovende og etter hvert våkne småjenter i baksetet. Rundt og rundt og rundt, i en nydelig rushtidskø. Og uansett om vi fulgte GPS eller veimerking, ble resultatet det samme: vi kunne SE banen, men ikke komme oss dit. Derimot hadde vi vært opptil flere ganger på vei mot Stovner, Sinsen og Risløkka.

10 minutter etter at kampen begynte, parkerer jeg foran en fabrikk og sender en meget flat sms til treneren og medgir at jeg ikke har klart å komme fram. Og så skotter jeg bort på min sønn, som sitter der i keeperdrakten sin med skjelvende underleppe og skjønner at det ikke blir noe av kampen i dag. "Skal vi ikke se fotball da?" piper det fra baksetet, og underleppa til SnillVimsen skjelver enda mer, mens han vrir og vrir på keeperhanskene sine.

Og da!

Vrenge bilen ut mot Alnabru, kjøre i ekspressfart til McDonald's, bestille tre store Big Mac-menyer, og kjøre hjem til en skrubbsulten NaniRonaldo og legge i oss alt sammen. Med en liten Kaktus-is til dessert, til og med. På en helt vanlig torsdag!

Mafalda: ganske mislykket på mange måter, men har i hvert fall vett til å skjønne når prinsippene er til for å fravikes.

Når det er sagt, skal jeg memorere både kart og kjørerute foran neste bortekamp...

[Ciara]

Haha!

Som jeg sier, treåringer kan være forferdelig irriterende og dramatiske, men heldigvis har de ingen problemer ikke litt is kan fikse!

Høres ut som det ikke er så mye annerledes for større barn.

...eller større voksne. Kremt.

Selv har jeg overhodet ikke lyst på is. Eller Big Mac. Eller noe annen mat igjen.

De siste timene har mannen og jeg tilbragt på badet. Det lekre lille badet i kjelleren mannen og jeg lenge har kalt kjærlighetsrommet, i trygg avstand fra barnerommene.

Vel, det har ikke vært mye romantikk og glamour der de siste timene, det kan jeg love deg. Vi har nå kommet til et stadium i forholdet (etter fødsler, prolaps og X antall omgangssyker) hvor det ikke er noe mer å skjule. Ingen verdighet!

Til slutt må jeg dele en forferdelig morsom kommentar mannen kom med (men hvis dere spiser må dere ikke lese videre, dere er herved advart!):

"Kjære, er det ikke typisk at vi alltid har spist mais rett før spetakkelet bryter løs?"

[SmallTalk]

Til det første (er det ikke mulig å dele opp siteringene lenger, eller er det jeg som er dum?), så er det så herlig med barn som er stolte og fornøyde med seg selv. Klart man skal skryte litt av nye kunster, og vise dem fram ved første anledning! Jeg har fått større forståelse for det etter at jeg ble mor selv, og nå svarer jeg "Hei" til alle små sikletasser som hilser, og det selv om jeg ikke aner hvem de er og de gjør det 3-4 ganger

Så det er IKEA-rotte som er slageren? Her går det i en kosekanin innkjøpt på Ullevål. Den er myk og fin og har lange ører hun kan suge på. Beveren og frosken er kompisene som henger på babygymmen- her om dagen snakket hun med dem i flere minutter, og Gubben fikk det på film. Artig!

Hvordan går det med bil-katastrofen? Håper det løser seg!

Og du har så rett så rett. Er det ikke det ene, så er det det andre. Eller det tredje. Jeg har i mange år ventet på at alt skal gå fint og være på plass over lengre tid, men det har ennå ikke skjedd

Ikea-rotte er slageren dersom han skal leke med kosedyr i stua. I senga har han derimot en liten kanin, en stor kanin og en koseklutbamse som han er nødt til å ha rundt seg på kvelden for å få sove. Mon tro hvem han har arvet det fra... (Jeg var nemlig slik jeg også.)

Vi er fortsatt uten bil nr 2, og jeg har ikke hørt noe om den heller. Han på verkstedet virket ikke altfor optimistisk mtp. om de klarte å få sett på den før timen jeg allerede hadde booket på mandag, og jeg er ikke det selv heller, så jeg forventer vel egentlig ikke noen dom før på mandag en gang.

Men, takk og lov for fleksitid og en velfylt flekskonto. Hadde vi ikke hatt det, så hadde vi slitt veldig ettersom vi ikke har lyst til å påføre Knerten 9-timers dager i barnehagen allerede nå og dermed kjører hver vår bil til og fra jobb. Og ettersom det er ekstra travelt på jobben for både min og samboeren sin del, og den "bissi karrierekvinnen" her var typisk nok booket inn i møter frem til kl 18 på ettermiddagen i går, så ble det plutselig litt ekstra stress. Heldigvis har vi svigermor i nærheten, og hun var mer enn villig til å plukke opp Knerten i barnehagen og å passe han til vi var hjemme.

Og noen ganger er det greit å bryte prinsippene sine! Det høres ut som om det var det rette å gjøre i den situasjonen du var i.

(Og plutselig så følte jeg meg faktisk litt heldig som ikke har GPS og dermed må memorere kjøreruten når vi skal et sted vi ikke har vært før... )

Vel, det har ikke vært mye romantikk og glamour der de siste timene, det kan jeg love deg. Vi har nå kommet til et stadium i forholdet (etter fødsler, prolaps og X antall omgangssyker) hvor det ikke er noe mer å skjule. Ingen verdighet!

Til slutt må jeg dele en forferdelig morsom kommentar mannen kom med (men hvis dere spiser må dere ikke lese videre, dere er herved advart!):

"Kjære, er det ikke typisk at vi alltid har spist mais rett før spetakkelet bryter løs?"

Rart det der gitt... Sånn har det i grunnen blitt her i gården også, og spesielt etter at Knerten kom. Og selv om det sikkert kan føles som om det gir litt mangel på verdighet, så er det vel nesten det stikk motsatte som er realiteten. I mine øyne betyr det at man stoler på hverandre og vet at man har et verdig forhold.

Forøvrig så satt jeg med hånden nedi en potetgullpose, og dette ga meg igrunnen bare et spark bak for å trekke den opp og å legge bort potetgullposen.

[Gjest Tekola]

Jeg synes du gjorde det beste ut av situasjonen, jeg

Det er noen steder som bare ikke er ment for å finne frem til uten kjentmann, tror jeg. Har en sånn fotballbane i hjembyen vår også. Så der måtte treneren til broder'n til slutt sette opp skilt på kampdager

Man spiser alltid mais før oppkast. Eller andre ting som synes godt! Husker ei venninne kommenterte følgende etter at omgangssyken hadde gått et par runder på skolen. "Neste gang skal jeg bare spise godterikrokodiller, de smaker jo det samme på vei opp som ned!"

[Ciara]

God mandag, Mafalda! Jeg merker jeg noen ganger bekymrer meg litt når du ikke skriver på lenge. Da får jeg en følelse av at

1) du sitter i bilen på vei et sted

2) krisehandler inn ting til idretter/bursdager

3) sover

Håper du drikker en cappuccino i stedet!

Her har jeg startet uka med jobbintervju, faktisk. Så kryss fingrene!

[Mafalda]

Haha, Ciara!

Slett ikke dårlig gjettet

Det går gjerne i ett av de tre alternativene. Eventuelt i en kombinasjon, som på mandag: etter Smules babysang-time råkjører Mafalda til skolen, feilparkerer grovt, for så å løpe inn i resepsjonen med et assortert utvalg sopran-, alt- og tenorfløyter i en Kiwipose, med babyen på den ene armen og mobilen i den andre. Skolestart, kalles dette

Eller, skolestart er nå en ting. Det går ganske greit, selv om bedagelige barn i sommerferiemodus plutselig må stå opp tidlig hver dag og bokbinderi blir en heltidsgesjeft i noen dager. Aktivitetsstart er derimot en utfordring, det er en hel kabal som må legges både for diverse musikklærere, speiderledere og fotballtrenere, og for Familien A/S. Hva er viktigst denne onsdagen: kamp eller speideroppstart? Neste uke kræsjer det vel ikke? Klarer vi å få torsdagene i boks hvis jeg henter på skolen, kjører til akademiet og henter i barnehagen på vei hjem? Det bør kunne gå, hvis SnillVimsen får rotet på seg speiderutstyret sitt selv og ikke glemmer husnøkkelen... Høstens Excel-ark begynner å ta form.

Jeg har også hatt et par tilleggsutfordringer- masse mailkorrespondanse fram og tilbake med moren til en av Susains venninner. Jentene har i hele sommer snakket om å dra på språkreise sammen til neste sommer, og når bestillingsfristen nærmer seg blir det klart at vi egentlig har ganske forskjellige ideer om hvilket kurs og hvordan. Typisk. Vi får nok landet det, altså, men det ble noen ekstra runder og telefoner til STS og EF og det hele. Med Smule hengende på armen, for min lille solstråle har valgt de siste dagene til å både sove lite på dagtid, og ha et ekstremt behov for å sitte på mamma Absolutt. Hele. Tiden. Jaja, godt hun er skjønn

En annen ting som må spikres i Excel-arket, er min bedre halvdels planer, som jo er en historie for seg selv. Jeg har jo vært bortskjemt i sommer med en mann som drar sent og kommer hjem tidlig, hvis han i det hele tatt gidder å dra på kontoret. Vel, nå skrur de opp tempoet der også, og august har blitt preget av sene kvelder, kick-off og seminarer, og utover høsten kommer reisene som perler på en snor... København. Amsterdam. Glasgow. Roma. For ikke å forglemme rosinen i pølsa, en toukers tur til USA i november. Gubbe som jubler over at de har fri i helgen og kan ta seg en guttetur med slalåm og øl i Colorado, mens jeg smører matpakker og drar Dyret på tur klokka seks om morgenen i regnvær. Skikkelig bra deal, ikke sant?

I hvert fall: alt bra her! Bare litt oppstarts-stress. Og det er merkelig, jeg kan godt svinge innom KG og poste noe konkret i en tråd. Men å sette seg ned og samle tankene til noe fornuftig, som tar mer enn 4 minutter å klote ned, det er vanskelig. Nå fikk jeg heldigvis hjelp av HK-jenta: etter siste Smulemating klokka kvart over fem, hadde jeg mest lyst til å snu meg rundt og snorke videre. Men der var det jo fullt. Gubben ligger ytterst, så okkuperer HK-jenta en meter i bredden, og så Smule der hvor jeg skulle ligget. Like greit å sette seg foran PC'en med en kaffe!

Haha!

.

Vel, det har ikke vært mye romantikk og glamour der de siste timene, det kan jeg love deg. Vi har nå kommet til et stadium i forholdet (etter fødsler, prolaps og X antall omgangssyker) hvor det ikke er noe mer å skjule. Ingen verdighet!

Til slutt må jeg dele en forferdelig morsom kommentar mannen kom med (men hvis dere spiser må dere ikke lese videre, dere er herved advart!):

"Kjære, er det ikke typisk at vi alltid har spist mais rett før spetakkelet bryter løs?"

Også kjærlighetsrommet, faktisk! Heretter omdøpt til maisåkeren?

Hvor lenge varte "moroa", da? Er alle mann friske og raske igjen nå?

Rart det der gitt... Sånn har det i grunnen blitt her i gården også, og spesielt etter at Knerten kom. Og selv om det sikkert kan føles som om det gir litt mangel på verdighet, så er det vel nesten det stikk motsatte som er realiteten. I mine øyne betyr det at man stoler på hverandre og vet at man har et verdig forhold.

Forøvrig så satt jeg med hånden nedi en potetgullpose, og dette ga meg igrunnen bare et spark bak for å trekke den opp og å legge bort potetgullposen.

Enig i det, altså.

Det føles kanskje ikke spesielt verdig der og da, men betyr jo at man har et bunnsolid forhold med rom for å være både sånn og slik. Og er ikke det verdig, så vet ikke jeg.

Noe nytt om bilen, forresten? Snakker om spenning i hverdagen, småbarnsfamilie-style....

Man spiser alltid mais før oppkast. Eller andre ting som synes godt! Husker ei venninne kommenterte følgende etter at omgangssyken hadde gått et par runder på skolen. "Neste gang skal jeg bare spise godterikrokodiller, de smaker jo det samme på vei opp som ned!"

Hehe... Eller hva med noe veldig lettspydd? Grøt, for eksempel?

Vi har heldigvis vært spart for ganske mye omgangssyke og kan ikke klage sånn sett, men vi har da hatt nok runder til at jeg har fått etablert at grøt er bra. Spaghetti er ikke bra (advarsel for ikke-så-sarte sjeler: lange tråder som henger ut av halsen- eller nesa!- er ugh!)

Jaja. På tide å dra ut Dyret, hvis hun gidder. Egentlig er hun en ordentlig pappa-hund, hvilket ikke er meg imot i det hele tatt Og så er det å vekke bølingen og sette i gang. HK-jenta skal ha første ballett-time i dag og gleder seg vilt, mens gutta skal ha trening og kamp. NaniRonaldo går rundt som en sprekkeferdig ballong for tiden, og ringer meg flere ganger om dagen for å høre om jeg har fått sms fra posten. Han skal nemlig få ny mobiltelefon, en Nokia 820 (tror jeg det var?). Det blir vel den dyreste hittil, etter Susains ganske moderate Huawei innkjøpt i fjor. Men han fortjener det. Etter at han vasket sin gamle Sony Ericsson har han måttet ta til takke med Gubbens avlagte HTC-murstein i nesten et år, så jeg skjønner at han gleder seg nå. SnillVimsen er småmisunnelig og ønsker også å bytte ut sin gamle klapptelefon av merket Steinalder, men vi holder fast på at han må ha den i et år til uten å miste den Så får vi se. Linja i huset er med andre ord ganske moderat når det gjelder mobiltelefoner, og det synes jeg jaggu den bør være. Hvorfor skal ungene ha en finere telefon enn mor?

Nei, det var den turen igjen, da... Snakk om å utsette. Det verste er at når man først kommer seg ut av døra, så er det egentlig ganske deilig med en morgentur. Ha en strålende onsdag, folkens, og jeg krysser armer, bein og pupper for jobbintervju, Ciara. Håper du får en positiv beskjed i løpet av kun kort tid!

[Wolfmoon]

Du får si fra hvis du vil ha gode språkreiseråd fra en gammel språkreiseleder

Men hvis du alt har bestilt tur, så skal jeg la være å si noe som helst, i frykt for å skremme deg

Og etter at jeg i år tenkte at jeg skulle være smart, å sette bokbind på bøkene mine, så skjønner jeg endelig hvorfor min mor hatet det som pesten. Så all ære til dere for jobben

[Mafalda]

Åh Wolfmoon, vær så snill og si at det er en god ide med intensivkurs, ikke sant? *trygle på sine knær*

Jeg må innrømme at jeg er full av fordommer, og i utgangspunktet tenkte "Hell no!" da jenta kom og spurte om å få dra på språkreise. Vi har nemlig vært på ferie på Malta Og min stemor har også fartstid som språkskolelærer, selv om det er en del år siden, og nørte opp under mine bekymringer ved å hevde at det mest internasjonale hennes elever hadde bedrevet, var å drikke britisk øl og kline med en ny svensk pojke hver kveld. Grøss og gru!

Så en slags mellomløsning, og faktisk Susains eget forslag, var å gå for et intensivkurs i Oxford. Arrester meg gjerne hvis jeg tar feil (eller, kanskje ikke, hehe), men jeg innbiller meg at den verste partygjengen ikke velger akkurat den destinasjonen og kurset. Klart jentene skal få ha det gøy, se byen, dra på aktiviteter, men Susain ønsker oppriktig å få noe faglig ut av turen, så jeg håper at hun kan komme i klasse med noen som er faglig engasjerte også, og ikke bare fokuserer på morobiten. Men kanskje jeg er litt naiv i tankegangen, det ville ikke være første gang Og hvis du har gode tips, så kjør på, jeg blir veldig takknemlig!

Og bokbind er virkelig noe herk. Det vil si, nå på slutten oppdaget jeg til min forbauselse at det gikk ganske raskt, og ble sånn noenlunde pent i tillegg! Hurra! Gleden over å endelig tilhøre Proff Bokbindmamma-klubben overskygger nesten skammen over at ungene har blitt halvvoksne før jeg fikk lært meg kunsten. Slow learner, anyone?

[Wolfmoon]

Da kan jeg berolige deg med at dere har valgt det trygeste og mest lærerike alternativet av alle språkreisevarianter Har ikke vært i Oxford selv, men de andre lederne hadde bare godord å si om både ungdommene og stedet. De burde jo liksom være gode til å lære bort engelsk der, de har jo til og med en internasjonalt anerkjent språktest oppkalt etter seg

[Gjest åffårno]

Jeg tenkte jeg ikke skulle skrive noe som helst når jeg leste språkskole, men nå som du nevner Oxford så blir saken en helt annen og da slipper jeg nebbet løs!

Jeg kjenner nemlig mange som var på språkreise til Malta, og hva gjorde de alle som en?

Flatfyll som aldri før, drakk så mye at de lå langs veikanter og ble kastet bevisstløse ut av diskoteker, tilfeldig sex(hendelser som var farlig nære voldtekter) og for de aller snilleste: sydenferie med passe promille.

Ingen av dem lærte noe som helst, de snakket bare om grisefylla i en sånn dimensjon av vi andre på samme alder faktisk ble sjokkert selv om vi jo dro noen hvite løgner sjøl på fritiden.

Men Oxford hadde jeg akseptert og tenkt at faktisk kom til å gi noe faglig - javel, kanskje tenåringene sniker seg inn på en pub og drikker litt øl i verste fall, men heller det enn Rohypnoldrinker i Syden altså.

Tenk å se ungen sin på en av disse "nordmenn/engelskmenn i syden, de hva de gjør uten foreldrenes viten" programmene. "Hva gjør snille datteren min Line på skumparty i minikjole størrelse truse, egentlig? Skulle ikke hun bare spise vafler hos sjømannskirken og bli bedre i fransk?"

Oxford høres så gøy ut at jeg nesten fikk litt lyst til å dra sjøl. Kan jeg og være barnet ditt litt, Mafalda? En slags ekstremt forvokst tenåring(som ble gravid og dermed burde delta i unge mødre som familiens sorte får)? Takk, jeg bestiller billetter nå!

[Mafalda]

Selvsagt, åfforno!

En slags midlertidig adopsjon av ekstremt forvokst tenåring, det må jo kunne la seg gjøre?

De har forelesninger om britisk kultur og litteratur og alt! Og Oxford er jo fantastisk i seg selv. Nå kan de jo også skilte med Harry Potter i tillegg til Inspector Morse og en fantastisk vakker gamleby!

Da kan jeg berolige deg med at dere har valgt det trygeste og mest lærerike alternativet av alle språkreisevarianter Har ikke vært i Oxford selv, men de andre lederne hadde bare godord å si om både ungdommene og stedet. De burde jo liksom være gode til å lære bort engelsk der, de har jo til og med en internasjonalt anerkjent språktest oppkalt etter seg

Takk, Wolfmoon, det var veldig godt å høre! Nå ble jeg skikkelig glad

Det er akkurat langs de baner jeg har tenkt, men det er jo bare mine egne ideer, så veldig fint å få det bekreftet fra noen som faktisk har peiling

Vi er enda ikke helt i mål

Den andre familien har vært skeptisk både til organisasjonen (jeg tenker at det er litt hipp som happ, de er vel greie begge to) og kursvarianten, de mener det kan bli for faglig tøft. Og jeg skjønner jo det, samtidig som faktum er at hvis vi skal betale 20 000 for å sende Susain på tur, så vil vi gjerne at hun sitter igjen med økt kunnskap på slutten av turen. Å være i en klasse med nordmenn og svensker som egentlig er på tur bare for å ha det gøy, gir ikke helt det samme utbyttet, så jeg krysser fingrene hardt for at vi kommer til enighet og jeg kan få bestilt nå.

Tenk å se ungen sin på en av disse "nordmenn/engelskmenn i syden, de hva de gjør uten foreldrenes viten" programmene. "Hva gjør snille datteren min Line på skumparty i minikjole størrelse truse, egentlig? Skulle ikke hun bare spise vafler hos sjømannskirken og bli bedre i fransk?"

Hehe. Sjefen min gjorde nesten akkurat det. Det var vel sommeren for to år siden, da avisene kjørte sin vanlige "festreportasje fra Magaluf"-føljetong som alltid kommer om sommeren. Kjedelig og stille på kontoret, så jeg satt og scrollet nedover VGs bilder av spyende/sovende/sjanglende halvveis avkledd ungdom. Plutselig står sjefen bak meg, og den vanligvis svært sindige mannen er nærmest grønn i trynet. Viser seg at hans 18-årige sønn er på kompistur til Magaluf akkurat da. "Jammen pappa, vi skal jo bare ha det litt gøy sammen før skolen begynner".

Ti dager senere er lettelsen stemplet i panna på ham når guttungen er tilbake: "Gustav så jo faen ikke ut! Og han stinket! Nå er han på opptørking, og neste år får han faen meg finne på noe annet! Om så det er å plukke jordbær!"

Akkurat, ja. Språkskole er nå en ting, men sånn gutte/jentegjeng på partytur til Ibiza håper jeg inderlig at vi slipper her i huset. Nå har jeg riktignok ingen juridisk rett til å nekte, men så lenge de bor hjemme vil jeg fortsette å argumentere hardt og heftig for at de sparer mye penger ved å dra på ferie med mor og far

Og for hundreogørtende gang: jeg er glad jeg har Smule. Hun er relativt enkel å kontrollere i enda noen år. Nå er hun straks fire måneder, og jøjemeg så stor og flink hun har blitt. Griper aktivt etter ting, leker på leketeppet, gliiiser med hele kroppen, og kjefter.

Ja, kjefter.

Som i går, da jeg la meg og kom borti henne så hun ble sånn halvvåken. Strategien min er selvsagt å prøve og la henne sovne av seg selv og ikke komme løpende til med puppen. Men Smule hadde sine egne ideer. Uten så mye som en tåre, og med helt sammenknepne øyne lå jenta der og kjeftet til mor ga seg.

"Ngggøh!

Gææh"

Muæh-gæh-gæh!"

Og da jenta hadde holdt på i samfulle ti minutter, ga jeg meg. Tross alt var jeg trøtt selv også Litt pupp, og hun gliste fornøyd og sovnet på flekken. Nå er jeg riktignok glad for at hun er utstyrt med litt viljestyrke, det kan komme veldig godt med med fire eldre søsken i hus.

Men det kan se ut som vi ligger an til å få en liten diktator her i huset

[Ciara]

Si hei til den evige toer! Nå har jeg vært gjennom to krevende intervjuprosesser og kom som nummer to på begge etter en uhorvelig mengde arbeid Frustrerende.

Men Oxford høres suverent ut! Håper det blir noe av for Susain, det må jo være en kjempeopplevelse

[SmallTalk]

Enig i det, altså.

Det føles kanskje ikke spesielt verdig der og da, men betyr jo at man har et bunnsolid forhold med rom for å være både sånn og slik. Og er ikke det verdig, så vet ikke jeg.

Noe nytt om bilen, forresten? Snakker om spenning i hverdagen, småbarnsfamilie-style....

Bilen står nå parkert i gårdplassen for første gang siden forrige mandag.

Og den går fremover uten å protestere vilt, hyler ikke når den skal svinge og høres ikke ut som om den har en skrue løs på tomgang. Alt dette var pga det forbanna drivleddet som bestemte seg for å ta kvelden.

Takk gud for fleksitid, en fleksibel sjef, en snill svigermor og en snill svigerinne som hjalp til med å få kabalen til å gå opp! Uten disse tingene så tror jeg Knerten hadde hatt en lang uke i barnehagen.

Men det kan se ut som vi ligger an til å få en liten diktator her i huset

Herlig å høre at det er flere barn med sterk vilje som tør å kjefte på moren sin her.

Jeg får nemlig stadigvekk "huden full" av Knerten når han ikke får viljen sin eller jeg ikke er rask nok med å gjøre det han har bestemt seg for at skal skje, og det er virkelig godt å høre at dette er tilfelle flere steder.

---

Språkreise til Oxford høres faktisk ut som noe det er mulig å få noe faglig ut av! Vi har vel alle hørt og lest om de som har reist på "språkreise" til f.eks Malta og hvor det eneste det har lært seg av vokabular er hvordan de skal bestille seg drinker i baren... Da høres Oxford ut som et trygt valg, og jeg skjønner godt at du mener at det bør være et visst faglig utbytte av en tur til 20.000 kr!

*Da kan jeg trekke tilbake lykkeønskningene mine til Ciara.*

Hva slags jobber er det du har søkt på?

Endret 29. august 2013 av SmallTalk

[Mafalda]

Si hei til den evige toer! Nå har jeg vært gjennom to krevende intervjuprosesser og kom som nummer to på begge etter en uhorvelig mengde arbeid Frustrerende.

Nei, nei, nei!

Hva slags suppegjøker er det som presterer å sette deg på feil plass på lista på den måten? De aner ikke hva de går glipp av!

Når du en dag blir innstilt som nummer en, kan du flire bredt og tenke "Jaja, deres tap"- men det er en langt enklere tanke å tenke når drømmejobben er i boks, enn når den nettopp glapp. Håper du holder motet oppe likevel...

Bilen står nå parkert i gårdplassen for første gang siden forrige mandag.

Og den går fremover uten å protestere vilt, hyler ikke når den skal svinge og høres ikke ut som om den har en skrue løs på tomgang. Alt dette var pga det forbanna drivleddet som bestemte seg for å ta kvelden.

Takk gud for fleksitid, en fleksibel sjef, en snill svigermor og en snill svigerinne som hjalp til med å få kabalen til å gå opp! Uten disse tingene så tror jeg Knerten hadde hatt en lang uke i barnehagen.

Gode hjelpere er gull verdt i slike situasjoner, ja!

Men godt å høre at bilen nå er både på plass og i god stand, og villig til å gjøre jobben sin. Ble det dyrt, da (kategorien bilreparasjon går vel egentlig bare i to former: dyrt, og hårreisende dyrt. Selv om jeg har hørt et rykte om en som ble positivt overrasket over en verkstedregning. Er dog usikker på sannhetsgehalten her!)?

Og viljesterke barn er i bunn og grunn bare positivt. Unntatt, muligens, i butikken fredag ettermiddag

Selv sitter jeg her og humrer med en valgbrosjyre i hendene.

En glanset valgbrosjyre for partiet "Gud og Hvermann", fancy presentasjon og bilde av stortingskandidaten, stilig logo, kulepunkter med partiets hovedmål, og fengende retorikk på forsiden. Hør bare her:

- Vil de ha eit betre samfunn?

- Vil de ha ein stat som ser alle?

- Vil de ha ein betre skule?

Stem Gud og Hvermann! Me veit vegen til himmelen!

Riktignok eksisterer partiet kun som en skoleoppgave, men likevel. De lover både mer politi og mer ressurser til skolen, og ikke minst "ynskjer me å auke pensjonsalderen, opne sjukehus over heile landet og korta ned køane". Og så på (sånn halvveis korrekt) nynorsk da!

Jeg har nevnt at tenåringer er innmari artige også, har jeg ikke?