Gå til innhold

Mafaldas excel-ark


Mafalda

Anbefalte innlegg

*Noterer seg bak øret at vi aldri, aldri, aldri skal skaffe oss mer enn to barn, og at vi kan prise oss lykkelig for at vi bor på "landet" og dermed har et særdeles begrenset fritidstilbud* :ler:

Jeg kjenner jeg blir svett bare ved tanken på utgiftene deres, jeg, Mafalda, tiltross for at jeg og samboeren rimelig god råd. Og vi kan ikke akkurat skryte på oss de aller feteste bilene på parkeringsplassen (vi har riktig nok en nesten ny V70, men den veies godt opp med en halvsliten 2000-modell Passat stasjonsvogn), ikke har vi nyoppusset bad (som også har rosa fliser, men som mangler liksomgullkranene) og hele huset kunne generelt trenge en liten shining her og der.

Men, uansett hva man har i inntekt så har utgiftene en tendens til å skalere seg opp parallelt med inntektene. Selv om en del på KG ser ut til å mene at f.eks 400.000 kr er en kjempe god årslønn, så blir jeg like forundret hver gang en del av disse ikke ser ut til å skjønne at utgiftene ikke bruker lang tid på komme opp på nivå med inntektene, og at man dermed ikke har så god råd allikevel. For all del, det er mulig å overleve på 400.000, men rik er man ikke (og spesielt ikke dersom man har huslån, bil og barn.). :)

----

I dag er en litt rar dag... For ett år siden lå jeg over sofaryggen med ekstreme magesmerter og var i mildt sagt dårlig form, og i morgen tidlig er Knerten 1 år gammel. Hvor tiden har blitt av aner jeg ikke, men fy søren for en stor, fin og god gutt han har blitt (og det er selvfølgelig heeelt objektivt ment ;))

I kveld har jeg bakt sjokoladekake, i morgen skal kaken pyntes og på lørdag så skal vi ha selskap for Knerten. Så nå vil jeg faktisk si at står til en 10'er på mammaskalaen. Det er faktisk ikke sååå ofte jeg baker, så jeg klinket til med denne:

http://dinmat.no/Sjokoladebamse

Den blir riktig nok ikke i bamseform ettersom Europris ikke hadde det, den blir hjerteformet isteden, også har jeg planer om å dekorere den med "Knerten" 1 år i hvit sjokolade og noe mer som jeg ikke helt har funnet ut av enda.

Og i morgen kveld spørs det om ikke Kommandanten SmallTalk kommer frem igjen... Da må stua ommøbleres, bord pyntes, blomster skjæres til og kaffeserviset vaskes (nyinnkjøpt for anledningen ettersom det ikke nytter å låne fra mamma for alltid). Det er nemlig ikke sååå ofte vi har selskaper heller, så når det først gjøres, så klinker vi (jeg) til der også. :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Sava(sørlandsk for steike) - nå ble jeg litt imponert av meg selv, for jeg skjønte av meg selv noen av disse "hva trenger man i barnehage" tingene.

"Ikke noe du er alt for glad i, helst noe som ikke gjør noe om forsvinner og blir kjapt ødelagt og tilbringer 6 timer i en sølepytt", og, "ekstra skift, ekstra skift og så ett til ekstra skift fordi unger klarer å gjøre seg selv gjennomtisset/gjennomblaute/plutselig miste buksa på veien om du så har 7 mennesker til å overvåke ungen".

Andre foreldre har en magisk egenskap til å ta med seg feil(og det er jammen ikke alltid det virker som om det er feil heller, for avogtil forsvinner liksom bare kvalitetstingene som ikke alltid er sånn halve ungeskokken har likt av i farge og merke), og unger har en magisk evne til å trylle bort ting selv.

I min "ungdom" jobbet jeg litt her og der i både barnehage og skole(barnehage var virkelig ikke noe for meg, og jeg var virkelig ikke noe for barnehager :fnise: - jeg må liksom opp på ungdomsskole og videregående/universitet før jeg begynner å virkelig fungere) - og tross at jeg igrunnen ikke lærte så mye av barnehageting, så fikk jeg iallefall en stor ro på at unger stort sett har det veldig greit i barnehage, selv når det er nytt for dem.

Har sett endel unger være fornøyde, blide og helt med i lek - heeeeeelt inntil de ser foreldrene. Da er det noen som begynner å små"gråte" litt av hysterisk glede og forfjamselse(det er ganske søtt, da - avogtil er det kun rettet mot en av foreldrene, det vet jeg ikke om den andre forelderen synes er like "søtt" :P *liker han meg mindre* ) - mens enkelte ser en bare strategisk legger fra seg lekene(eller rapper seg med å gjøre ferdig prosjektet de har satt igang), sjekker om foreldrene har sett dem enda - og setter på det jeg helt ærlig tror er krokodilletårer, sånne som ikke blir til tårer fordi de prøver å presse frem noen "stakkars meg klynk"........ ;) Jeg har lurt litt på hva akkurat det kommer av, for det er alltid de samme barna som gjør det. De andre er enten sinte, glade, lei seg, sure - lite "tilfeldig timet sutring".

Men jeg har vel sett en viss sammenheng mellom det og foreldrenes respons: "næmen dakar lille dikkedikk naaaw, ja, dakar alt er fælt ja lille vennen det er såvidt vi overlever dette her" med babystemme selv når ungene er 5 år. De irettesetter aldri når ungene slår dem eller andre(bare litt sånn svak "njaaanei?) og ja.......you know.

Så har man de foreldrene som later som om de ikke hører sutringen og lar dagen gå som normalt fordiom og ignorerer tøys - deres unger har en "merkelig" tendens til å ha mye færre og kortere sutreepisoder. Merkelig nok ;)

Der fikk jeg iallefall vist hvorfor jeg ikke passer til å jobbe i barnehage/få pris for årets superforelder, når jeg kaller et barns følelser for sutring fremfor en eller annen pedagogisk term basert på kognitiv barnepsykologi :ler:

"Det er ingenting som heter krokodilletårer eller sutring, det er erindringer fra fortiden og hendelser, som skaper en reproduksjon av emosjoner og gjenskaper stemninger" :sjenert:

Eller, som jeg ville sagt: "Mjaaaa, eeeeeeller, vi kan prøve å hjelpe litt lavt blodsukker på ettermiddagen med en banan - si at vi må snakke vanlig uten å sutre, eventuelt la dem sutre ifred før vi avtaler at nå skal vi inn på butikken og kun ha det som står på listen for å lage middag(og ta en omvei så vi etter beste evne unngår godtehyllen&potensielt hysteriutbrudd på vei ut).

Andre: superpedagogikk

Meg: Survival and (relative) sanity

Haha! Du høres like egnet ut i en barnehage som meg... Jeg skal også opp på ungdomsskole/vgs før jeg synes det blir levelig nivå på kommunikasjonen. ;)

Ellers så foretrekker jeg også å kalle en spade for en spade, og jeg sier meg virkelig helt enig i det uthevede. Det enkle er ofte det beste. :)

Dag 2 i barnehagen gikk bra. Knerten snudde baken til meg når vi var kommet inn på avdelingen, krabbet sin vei og begynte å leke med forskjellige ting. En gutt som har vært i avdelingen en stund satte seg på fanget mitt og skulle ha kos fordi han syntes Knerten var litt skummel, men da skulle jaggu meg Knerten også ha oppmerksomhet. Så da hadde jeg to stk på fanget i 2 min før Knerten forsvant på nytt. Og da var ikke jeg interessant før han ble trøtt 1,5 time senere.

Etter 30 min i barnehagen så forlot jeg rommet for å la Knerten være der alene med de andre og dette brydde han seg visst ikke noe særlig om. Jeg fikk et stort smil og en kos når jeg kom inn igjen etter en time, og deretter så var han i gang med leking på ny. 30 min senere var han derimot dødstrett, kosete og sutrete og da var det veldig godt å krype inntil meg for smokk, kos og trilletur hjem. :rodmer:

Den barnehagen hadde nok jeg også vurdert. I barnehagen min yngste gikk så var det en av de ansatte som dillet med babystemme til ungene.."nei men duttelutte hvoooordan har du det i dsg da lille dullet. Hal du sovet dott i natt..." Irritasjonen min kom når hun pratet slik til 4-5-6 åringer... Når skal ungene lære å prate rent, omde ikke blir pratet skikkelig til? Og dilling er ikke min greie. Derfor har jeg aldri (bortsett fra en gang min mellomste testet grenser) hattt unger som sutret på butikken for ting de ønsket og ikke fikk. Min yngste tåler fortsatt lite før hun sutrer for vondter, så jeg er sikker på at foreldrene på fotballaget ser på meg som en ufølsom mor som bare snakker bort eller avviser kort den type reaksjon. For jeg vet at hun i 99% av tilfellene overdriver stort ;)

Jeg kunne faktisk vurdert Åfforno og SmallTalks realistiske barnehage, jeg altså ;)

Men nå er jo jeg en sånn hjerterå forelder som ikke ser vitsen i å dille en halvtime både ved levering og henting med mindre det er tvingende nødvendig- eller jeg faktisk har lyst. De siste årene har jeg trolig satt ny norgesrekord i antall kjappe hentinger. Vi er inn og ut på den tiden det tar moren til Leander (svett, rød i ansiktet, mange bæreposer og lett skingrende i stemmen) å be ham for ørtende gang om å Vær så snill å ta på deg skoende da Leanderguttenuttedutten min. Det er vintelinter ute, og du blir våtelåt på fotetassebissene dine... Ja jeg skjønner at du ikke vil, men vær så snill da... Eller den faren som (jeg tuller ikke!) bestikker sin seks år gamle datter med godteri hver gang hun hentes.

Hvorfor vil folk seg selv så vondt? :vetikke:

(og legg for all del merke til at de som får passet påskrevet her, er foreldrene. Ikke barna. Alle barn har dårlige dager innimellom, eller er sta, vrange, triste, lei seg eller hva det måtte være. Det jeg ikke skjønner, er de som bevisst eller ubevisst legger opp til at det skal være en kamp hver j***a dag, ved å være mest mulig inkonsekvente)

Høres ut som barnehagetilvenningen går som en lek, da, SmallTalk! Det er jo deilig. Og når det gjelder dette med alder, tror jeg mange undervurderer hvor utrolig rask utviklingen er mot slutten av det første leveåret. Det er ikke få spedbarnsmødre jeg har snakket med som proklamerer at de aldri kunne orke å sende fra seg babyen sin- for så å innrømme noen måneder senere at heisann, den lille søte begynner å bli mer aktiv og kontaktsøkende enn hva de hadde trodd ;) Mine har i alle fall trivdes godt med å starte tidlig, og jeg innrømmer glatt at barnehagen er flinkere enn meg til å finne på aktiviteter og spennende ting (jeg mener- du kommer for å hente junior, og der sitter jammen ti toåringer i gangen, iført regntøy, og tover. Tover! I rest my case!)

åfforno: viktig poeng det der, at hvis man har noe veldig fint tøy, eller skjør, kostbar leke- ikke ta det med i barnehagen. Det første kan bli borte, det andre kan lett gå i stykker (sa hun som sendte med en radiostyrt bil til ha-med-dagen en gang, og måtte tilbringe helgen med å trøste en ulykkelig gutt med ødelagt bil...)

Det spørs om ikke dette er et universelt fenomen, ja :ler: Uten aldersgrense også, tydeligvis!

Du har ikke vurdert å endre brukernavn til HardTalk? :fnise:

Forskjellige er bare fornavnet... Jeg klør meg daglig i hodet selv, og lurer på hvordan det er mulig at ett og samme genmateriale kan produsere så utrolig forskjellige unger. Riktignok er den fysiske likheten på plass, men personlighetsmessig er de bare som natt og dag og et par andre døgnfaser. Så jeg prøver å henge med og forskjellsbehandle etter beste evne. Som oftest går det bra (takk for komplimentet!), men av og til har jeg godt av at de setter meg på plass litt, slik de store gjorde med SnillVimsen som skulle ut på tur.

Han ER en herlig gutt. Og så kan han irritere på seg en stein! ;)

Herlig!

Og uten å kjenne din far, så er jeg også ganske sikker på at det var den siste tolkningen som var riktig :ler: Men tror de fleste kan kjenne seg igjen i det "første gang uten baby"-scenariet. Selv om man har gledet seg aldri så mye på forhånd, er det ikke nødvendigvis enkelt å slappe av.

**************************

I dag har jeg vært en helt ok mamma:

- Plusspoeng for å bruke en dag med lyn og torden til å lage trolldeig

- Minuspoeng for å gå lei av trolldeigen etter 20 minutter, og i mitt stille sinn tenkt stygge tanker om at avkommet lider av store begrensninger innen trolldeigkunsten

- Plusspoeng for å orke å gå igjennom regning med tid for SnillVimsen Enda. En. Gang.

- Minuspoeng for å la de to små se på Galakseparken etter barne-tv

Jeg har også vært en helt ok kone:

- Plusspoeng for å være kjøre- og hentetjeneste for Gubbe som pjaller seg god og skjev på Tjuvholmen sammen med kompiser

- Minuspoeng for følgende syrlige kommentar: "Jeg tror kanskje du er allergisk mot sofaen, kjære" da nevnte Gubbe tidligere i dag klaget over tett hals og rennende nese. Men ærlig talt: her går han og trener i et par timers tid, kommer hjem og setter seg i sofaen for å se et opptak av Aalesund-Sandnes Ulf (ber om unnskyldning på forhånd til eventuelle supportere, men virkelig: who cares?), mens jeg stresser rundt med trolldeig og oppvask og rent tøy og salt på gulvet og Smule dinglende i puppen. Han BA om det!

I dag sover NaniRonaldo hos en kompis. Hvilket bringer meg til følgende tema: hva synes vi egentlig om å ha med venner hjem? Eller være med venner hjem?

Jeg har både gode, og godt blandede, følelser :ler:

Faktum: de har ikke en gang bikket fire år, før maset starter. "Mamma, kan Frida være med hjeeeem? Kan Frida være med hjem i dag, mamma, vær så snill?". De første gangene utløser dette gjerne lettelse. Puh, ungen ser ut til å være godt skrudd sammen sosialt sett. Poeng i mammaboka og en bekymring mindre.

Gang nummer tjue, derimot, kjenner man en viss irritasjon komme snikende, og når de maser for hundreogtrettisjuende dagen på rad, ønsker du både ungen og Frida dit pepperen gror. Du føler deg også mislykket fordi du må være en killjoy nærmest daglig, og ikke minst kjenner du på frykten for å komme til kort ("Nå har SnillVimsen vært hos Petter for femte gang, og han har ikke vært hos oss! Hva må de tro??" Det faktum at Petter bor rett ved skolen, og at vi alltid henter, veier ikke opp for ubalansen når mamma-noiaen setter inn for alvor)

Samtidig, det er jo fint å være raus. Ha åpent hus og være et samlingspunkt for barna og alt det der. Så jeg oppfordrer mine- og da særlig de eldste, som er i stand til å fikse seg på egenhånd- til å gjerne ha med venner hjem. For all del. Og vi har noen poteter ekstra, og is i fryseren.

Men det er fint med et lite hint, liksom.

Ikke som min eldste datter gjorde her i våres. Smule var kanskje en uke gammel. Sykehusbag'en sto halvtom på stuegulvet sammen med noen halvveis oppakkede esker merket "Jente". Sykehuspapirer og journaler fløt fritt rundt, det samme gjorde støvdottene, og frokostservise med tilhørende smuler sto fremdeles på kjøkkenbordet. Gubben og jeg hadde tatt oss en velfortjent dupp på dagtid etter en uke med ikke bare fødsel, men et par fotballkamper, avslutninger og en hel masse epostkorrespondanse om den forestående barnehagefesten.

"Hørte du det?"

"Hmmmh, hva da? Det er vel bare Susain som er hjemme fra skolen"

"Men den stemmen da?"

"Ja, når du sier det..."

- Hei mamma! Det er greit at Tale og Kristine og Josse er her og ser på film, eller? Hva er det til middag?

Grrr! :sinnatagg:

Et lite hint hadde definitivt vært på sin plass. Gubben og jeg har utviklet vårt eget lille varslingssystem.

Så når NaniRonaldo og kompisen Simen skulle skysses fra Ekeberg til Simens hus på andre siden av byen i dag, og min sønn kom på at han hadde glemt tannbørste, sendte Gubbis lydig en kort, konsis sms som lød "S kommer". Og på ti minutter fikk jeg foretatt en viss brannslukking. Ingen aviser utover stuebordet, ingen ubrettede klær i sofaen. Rent kjøkken. Ingen bleier på badet. Alt vel.

Eller, alt vel helt til gutta skulle ut. I gangen holder de på å snuble over det lille fjellet av skotøy som til enhver tid blokkerer inngangen og utgjør en ikke ubetydelig brannfare (jada, har prøvd å holde orden, varer maks tre dager).

"Sorry ass", sier NaniRonaldo. "det er alltid så kaos i gangen her"

"Det gjø'kke no", svarer Simen. "Du skal se åssen det ser ut hjemme hos oss. Mamma rydder aldri hun!"

Tror jeg er bittelitt forelsket i Simen :hjerte:

Når det kommer til rydding og nivå på slike ting, så tror jeg absolutt at ungene trives best der det ikke er strøkent til en hver tid. Min filosofi er at det skal synes at det bor folk i et hus. De sterile hjemmene der man knapt tør sette seg føler ikke jeg meg velkommen i, i værtfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest pysepusen

Når det kommer til rydding og nivå på slike ting, så tror jeg absolutt at ungene trives best der det ikke er strøkent til en hver tid. Min filosofi er at det skal synes at det bor folk i et hus. De sterile hjemmene der man knapt tør sette seg føler ikke jeg meg velkommen i, i værtfall.

Så enig!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sammen!

Vi er tilbake fra ferietur, og den har vel vært som de fleste barneferier, vil jeg tro?

1/3 idyllisk: Unge 1 som løper rundt hytta, leker rolig i sandkassa, sitter lykkelig på trappa og spiser is, unge 2 som smiler og ler, får sand i bleia og munnen, legger de tykke armene sine rundt halsen din så hjertet smelter

1/3 kaos: Unge 1 som hyler og ikke vil inn i bilen, nekter å bli lagt av pappa, unge 2 som velter ut av sandkassa og hyler så de laftede hytteveggene skjelver

1/3 hektisk: Unge 1 og unge 2 bæsjer samtidig som far (som sitter på utedoen), what to do? Tar jeg med unge 1 på det mikroskopiske liksombadet rekker unge 2 å krabbe inn i peisen, røske ut alt av kjøkkenskapene eller gnage over ledninger - Tar jeg med unge 2 begynner unge 1 å sutre alt han klarer for å få mest oppmerksomhet likevel, maser hull i hodet på meg eller rett og slett løper ut døren. Og hvor lang tid har egentlig mannen tenkt å bruke på utedoen?

Summa summarum er vi fornøyde og tenker det blir hytteferie neste år også. Men da håper jeg vi har større bil, hehe. Hver gang vi skulle inn i bilen på vei til og fra hytta føltes det som en vits à la "Hvordan får man en elefant inn i et kjøleskap?". Men det gikk da, pussig nok. Og vips, så har man havnet i stasjonsvogn-kategorien. Jeg har skrevet ned følgende utsagn fra min mann: "Jeg skal ha ny bil, og jeg driter i hvordan den ser ut eller hvor sprek motoren er så lenge jeg kan kaste bagasjen inn i den uten at det føles som et mislykket tetris-spill." :ler:

Og så har vi hatt et større gjennombrudd i heimen!

Etter to dager på fjellet bestemte mannen min seg for at minstemann nå ikke lenger skulle få pupp om natten og at han skulle nattavvennes. Og her skulle man jo tro at jeg ville juble over utsiktene til å få sove en hel natt igjen for første gang på knappe halvannet år, men nei. Jeg kjente nesten underleppa begynte å dirre, og kunne allerede merke savnet av den lille varme skrotten om natten. Tryglende forsøkte jeg å foreslå at vi kunne utsette det et par netter? Men nei, mannen viste ingen nåde.

Og da slo det meg. Her i huset var det slettes ikke minstemann som måtte avvennes, men mor :sjokk:

Og det gikk lett som bare det. To netter med usle to korte oppvåkninger tok det før mammas lille baby forstod at han like gjerne kunne sove natten gjennom. Så nå har jeg sovet hele natta i to uker. Og så får jeg dekket kosebehovet mitt ved å hente nurket inn i sengen min på morgenkvisten og soveamme :hjerte:

Kommer sterkere tilbake framover. Har bare fortsatt fjorten klesvaskrunder igjen. Og enda flere jobber å søke på.

:vinke:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen tilbake, Ciara!

Og det der må da være selve superdefinisjonen på ferie med småbarn. 1/3 idyll, 1/3 kaos, 1/3 hektisk.

Jeg har selv hatt noen ferier der jeg kom tilbake mer sliten enn før vi dro. En minneverdig tur til Peloponnes, alene med tre unger under seks år, kvalifiserer til en av dem. Det er ikke mye latmannsliv å ha med småbarn på tur, samtidig er det jo utrolig deilig å bare komme ut av hverdagstralten og gjøre noe nytt av og til. Både små og store trenger noen sceneskifter innimellom. Selv om det ender med store mengder skittentøy :fnise:

Og guri som jeg kjenner meg igjen i det du skriver om selvinnsikt. At det er mor som må avvennes. Plutselig ser du det hele utenfra og Eureka! det er ikke barnet som ønsker dette, det er jeg! Brutale greier, men det viser vel at vi har mammahormonene på plass, om ikke annet. Og så er det godt at du kan få en kosestund morgen og kveld, da- det hjelper jo på! :)

Jeg vet hva problemet deres er, Mafalda.

Dere har for hyggelige, og for dyktige barn. Det svir. Som fortjent.

Du må gå for middelmådighet!

Snike inn noen selvskrevne sure noter(dissonans er ordet) i partiturer, på den måten at de egentlig er veldig gode, men alltid "bommer merkelig" så de istedetfor å være med på orkestertur til Paris er med resten av gjengen på kulturrullatorens oppvisning på gamlehjemmet(kulturrullator = kulturtilbud i eldreomsorgen) og maksimalt blir solist på NSBtoget til Vinstra kirke for årets juleoratorie når de endelig blir smarte nok til lure på "huh, hvorfor er det en blyantnote midt i der, jøss, jeg må ha notert noe feil for alle de årene siden".

Vinstra/Paris - så forskjellig, og så likt. Forskjellen er at NSB lavpris koster 199 kr t/r, Paris Charles de Gaulle/hotell/flytog+++++++ litt mer.

Eller; "Mamma, kan jeg gå ut og øve ekstra på yndlingssporten i ettermiddag" hvor man skyter inn "Joda, men se her - jeg har kanelsnurrer - ta 5 stk!"

Noen vil kanskje si dette er sluhet og nærmest ondskap - men eeeeeeeeeeeeeeeeeeeer det nå egentlig det? Egentlig?

Ja?

Litt - men igjen; asså.

:hoho:

Fantastisk taktikk, og også glitrende beskrivelse av miss Texas Beauty Queens tiara-kasting. Det er vel en av få amerikanske ting som ikke kommer til å slå an i Norge- i hvert fall ikke på en god stund ennå. Håper jeg. Merker at jeg blir mindre og mindre bombastisk etter hvert som jeg skriver, med tanke på at det faktisk finnes ungdommer som beskriver seg som "fans av Paradise-Kari" og har som sitt eneste ønske å komme på TV...

Aktiv sabotasje av ungene, ja. Det hadde vært noe. For jeg har, bank i bordet (og dette bør dere legge merke til, småbarnsmødre!) ikke vært spesielt ambisiøs på barnas vegne. Det har startet så pent og pyntelig atte, med en cellotime i uka på den lokale kulturskolen, og fotballskole med foreldretrenere. Jeg var meget og særdeles forsiktig som ung mor, og livredd for å presse på barna nevroser a la Black Swan (så forsiktig var jeg, at da Susain ble oppfordret om å søke Operaballetten, så turte jeg ikke. Det angrer jeg på den dag i dag, men jenta har heldigvis tilgitt og bærer ikke nag til sin håpløse mor... som jeg vet om, i alle fall! Kanskje det dukker opp i terapitimene som ung og bitter voksen :sjokk:)

Nei, det begynte i det små, og ballet bare på seg. Og nå er vi jo inne i dansen, det er bare å henge med. Dessuten nytter det ikke å friste NaniRonaldo med kanelsnurrer, han har nemlig lest seg opp på kostholdsråd i Erik "Myggen" Mykland og Kristofer "Doffen" Hæstads kommende klassiker, "Best med ball". Så da så. Så da er det bare å kjøre Plan B, og ale opp guttungen på trening og proteiner fram til vi kan selge ham til Borussia Mönchengladbach eller Arsenal eller noe. Voila, mor får sitt etterlengtede sommerhus i Portugal! :ler:

Akkurat nå toer jeg mine hender over HK-jentas høst-timeplan. Skal jeg legge opp et slapt løp for lørdagen, eller peise på med to treninger? Nytter ikke spørre henne selv, hun vil jo bare danse mest mulig. Derimot er jeg usikker på om jeg har så lyst til å stresse fra det ene til det andre hver lørdag, men samtidig: hvis jeg ikke gjør det må jeg jo være hjemme og vaske huset. Hehe.

I dag er en litt rar dag... For ett år siden lå jeg over sofaryggen med ekstreme magesmerter og var i mildt sagt dårlig form, og i morgen tidlig er Knerten 1 år gammel. Hvor tiden har blitt av aner jeg ikke, men fy søren for en stor, fin og god gutt han har blitt (og det er selvfølgelig heeelt objektivt ment ;))

I kveld har jeg bakt sjokoladekake, i morgen skal kaken pyntes og på lørdag så skal vi ha selskap for Knerten. Så nå vil jeg faktisk si at står til en 10'er på mammaskalaen. Det er faktisk ikke sååå ofte jeg baker, så jeg klinket til med denne:

http://dinmat.no/Sjokoladebamse

Den blir riktig nok ikke i bamseform ettersom Europris ikke hadde det, den blir hjerteformet isteden, også har jeg planer om å dekorere den med "Knerten" 1 år i hvit sjokolade og noe mer som jeg ikke helt har funnet ut av enda.

Og i morgen kveld spørs det om ikke Kommandanten SmallTalk kommer frem igjen... Da må stua ommøbleres, bord pyntes, blomster skjæres til og kaffeserviset vaskes (nyinnkjøpt for anledningen ettersom det ikke nytter å låne fra mamma for alltid). Det er nemlig ikke sååå ofte vi har selskaper heller, så når det først gjøres, så klinker vi (jeg) til der også. :fnise:

Ja, tenk på hva som kan skje i løpet av et år! :)

Det er jo en skikkelig gla'historie. Hvordan ble det med selskapet? Stor suksess og lykkelig, sliten tass?

For øvrig har du gode poeng når det gjelder inntekter og (eskalerende) utgifter. Det er klart man har mye bedre råd som arbeidstaker enn som student, men med økt inntekt kommer det gjerne en god del ikke ubetydelige utgifter. Som huslån, og utskifting av rosa fliser (glad for å høre at det ikke bare er oss, forresten!).


Den barnehagen hadde nok jeg også vurdert. I barnehagen min yngste gikk så var det en av de ansatte som dillet med babystemme til ungene.."nei men duttelutte hvoooordan har du det i dsg da lille dullet. Hal du sovet dott i natt..." Irritasjonen min kom når hun pratet slik til 4-5-6 åringer... Når skal ungene lære å prate rent, omde ikke blir pratet skikkelig til? Og dilling er ikke min greie. Derfor har jeg aldri (bortsett fra en gang min mellomste testet grenser) hattt unger som sutret på butikken for ting de ønsket og ikke fikk. Min yngste tåler fortsatt lite før hun sutrer for vondter, så jeg er sikker på at foreldrene på fotballaget ser på meg som en ufølsom mor som bare snakker bort eller avviser kort den type reaksjon. For jeg vet at hun i 99% av tilfellene overdriver stort ;)



Når det kommer til rydding og nivå på slike ting, så tror jeg absolutt at ungene trives best der det ikke er strøkent til en hver tid. Min filosofi er at det skal synes at det bor folk i et hus. De sterile hjemmene der man knapt tør sette seg føler ikke jeg meg velkommen i, i værtfall.

Hehe, foreldre kjenner sine barn best. Det som kan se brutalt og lite medfølende ut, kan være veldig riktig! SnillVimsen er også litt sånn, og når han for sju hundrede gang kommer hjem etter trening og påstår at han har vrikket ankelen styrter man liksom ikke bort med tårer og bandasjer... Og selv til vanlig tror jeg overdreven dilling gjør mer skade enn gagn. Helt klart.

Og så liker jeg filosofien din! :nigo: Den er til og med av den sorten som er relativt enkel å leve etter. Litt rot skader ingen, bare det ikke blir utrivelig og møkkete. De dagene jeg er mest oppgitt zapper jeg innom "Ekstreme samlere", og vips fremstår vårt til tider kaotiske hjem som en minimalistisk, strøken luksuskåk (i det hele tatt er slike programmer geniale for å få opp selvtilliten. "Ekstrem rengjøring", "Supernanny", "Luksusfellen", det er ikke måte på hvor vellykket man føler seg etter en halvtime med slik reality-skrekk på skjermen!)

Ellers tusler og går det her i heimen. Smule var på helsestasjonen i går, og har vokst en centimeter i uka. Lang og slank med 64 cm og 6,3 kilo, og sterk som en løve. Våken og blid var hun også, helt til sprøytene kom fram. Da ble jenta rett og slett illsint, og hylte i samfulle 20 minutter (vi kan jo ikke gå heller, når hun har fått vaksine, så alle på venteværelset måtte pent høre på Smules sinnakonsert. Var litt glad for å ha en viss mamma-erfaring under beltet akkurat da...). Så det er visst ingenting i veien med lungene heller :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, tenk på hva som kan skje i løpet av et år! :)

Det er jo en skikkelig gla'historie. Hvordan ble det med selskapet? Stor suksess og lykkelig, sliten tass?

For øvrig har du gode poeng når det gjelder inntekter og (eskalerende) utgifter. Det er klart man har mye bedre råd som arbeidstaker enn som student, men med økt inntekt kommer det gjerne en god del ikke ubetydelige utgifter. Som huslån, og utskifting av rosa fliser (glad for å høre at det ikke bare er oss, forresten!).

Selskapet ble suksess, og det var en sliten og lykkelig liten tass som sloknet litt etter kl 19. :)

Kaka kunne derimot vært bedre, den var litt vel søt etter min smak, så neste gang tror jeg at jeg går for mammas klassiske "Tropisk Aroma" og sjokoladeglasur med kaffe og kakao. :)

Og forøvrig så holdt jeg meg i skinnet. Samboeren stilte lydig opp på ommøblering og rydding, så kommandanten holdt seg borte. :fnise:

Hehe, foreldre kjenner sine barn best. Det som kan se brutalt og lite medfølende ut, kan være veldig riktig! SnillVimsen er også litt sånn, og når han for sju hundrede gang kommer hjem etter trening og påstår at han har vrikket ankelen styrter man liksom ikke bort med tårer og bandasjer... Og selv til vanlig tror jeg overdreven dilling gjør mer skade enn gagn. Helt klart.

Og så liker jeg filosofien din! :nigo: Den er til og med av den sorten som er relativt enkel å leve etter. Litt rot skader ingen, bare det ikke blir utrivelig og møkkete. De dagene jeg er mest oppgitt zapper jeg innom "Ekstreme samlere", og vips fremstår vårt til tider kaotiske hjem som en minimalistisk, strøken luksuskåk (i det hele tatt er slike programmer geniale for å få opp selvtilliten. "Ekstrem rengjøring", "Supernanny", "Luksusfellen", det er ikke måte på hvor vellykket man føler seg etter en halvtime med slik reality-skrekk på skjermen!)

Jeg liker filosofien med at man ikke trenger å dulle barn ihjel dersom de kun slår seg litt. Jeg er ihvertfall vokst opp med den, og jeg satser på at vi klarer å holde den med Knerten også. Selvfølgelig så skal de jo få litt trøst og litt klapp eller kos, men man trenger ikke akkurat å dyre oppunder det at de har slått seg litt.

Dessuten så slenger jeg meg med på filosofien til Smilo angående rengjøring. Noen hybelkaniner skader ingen. ;)

---

Nå drar det seg mot 1-årskontroll på helsestasjon her og jeg kjenner at jeg gruer meg... Det er riktig nok 2 uker til kontrollen, men ettersom jeg må dra alene på den og den innebærer vaksiner, så kjenner jeg klumpen i magen. Jeg bryr meg ikke om sprøyter selv, selv om jeg har et mer anstrengt forhold til dem nå enn hva jeg hadde før jeg ble gravid, men å se på at Knerten blir stukket er helt grusomt. På den andre siden så skal det blir greit å finne ut hvor stor han har blitt og om legen er fornøyd, så helt svart er det ikke. ...bare nesten! :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trøst, evt plaster (for plaster er jo tross alt løsningen på alt) og så ut igjen. Det har jeg vokst opp med, og det funker fjell! (Dessuten har vel vi dustehøy smerteterskel, men pytt. Lillebror hadde stått på skøyter og kom hjem med kjøttsår på leggene, de hadde visst vært litt stramme, men han kjente ikke så mye til det altså... Eller betennelsen jeg hadde i begge føttene, som ortopeden mente at jeg ikke burde kunne gå oppreist med, jeg stod jo bare på jobb i seks timer i strekk? :ler: )

Mamma har fått seg vaskehjelp nå, etter at lillebror flyttet ut. Og mest fordi vaskehjelpen trenger hvit inntekt for å få seg personnummer og slikt her i Norge. Men hun er veldig glad for at noen andre tar det, da :fnise:

Her i huset så gjør vi ting når vi må/får gjester, holder det innen for hygieniske standarer og ser evt. en episode av Ekstreme samlere ved behov. :ler:

Man føler seg aldri så ryddig som etter Ekstreme samlere, så økonomisk fornuftig som etter Luksusfellen, så god forelder som etter Supernanny og så intelligent som etter Paradise Hotell! :opplyser:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel en grunn til at slike programmer kalles guilty pleasure! Man har jo litt dårlig samvittighet for hvordan det ser ut/den fine, dyre tingen man gikk fullstendig bananas og kjøpte denne måneden... ;) Men u, hvor godt det føles at noen alltid er verre!

Endret av Surriball
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et tips til dere førstegangsforeldre.. Mange ganger når mine barn slo seg bare litt, så gråt de ikke før de var sikker på at jeg så dem, eller etterpå når jeg kom. Derfor lærte jeg meg ganske raskt knepet med å se vekk og håpe poden trodde mor ikke oppdaget skaden. Funket i de fleste tilfeller. Og rakk jeg ikke å se bort så var det bare å slenge ut en.. " Hva skjedde her da? Fant du noe rart?" ,og poden glemte hele episoden :nigo:

Når det gjelder Luksusfellen/ Supernanny mm så kan jeg innrømme at slike program kan jeg bare ikke se på. Jeg blir så provosert av de voksne menneskene som kan oppføre seg slik, og attpåtil la kommersielt fjernsyn dokumentere idiotfaktene. Om det hadde vært mine barn som stilte på slik hjernedød TV, så ville jeg ikke turt gå ut døra i ukevis etterpå, i skam over mine totale mangel på egenskaper som oppdrager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et tips til dere førstegangsforeldre.. Mange ganger når mine barn slo seg bare litt, så gråt de ikke før de var sikker på at jeg så dem, eller etterpå når jeg kom. Derfor lærte jeg meg ganske raskt knepet med å se vekk og håpe poden trodde mor ikke oppdaget skaden. Funket i de fleste tilfeller. Og rakk jeg ikke å se bort så var det bare å slenge ut en.. " Hva skjedde her da? Fant du noe rart?" ,og poden glemte hele episoden :nigo:

Det er allerede innført her... :)

Nå skal det riktig nok sies at Knerten foreløpig er en liten hardhaus som kun griner når han slår seg skikkelig, og jeg krysser fingrene for at det fortsetter slik. Her om dagen klemte han fingeren sin i kommodeskuffen sin, men merket han noe til det? Nope! Tiltross for et solid merke på fingeren så var han like blid. :)

---

Like etter at jeg hadde postet innlegget her på torsdag så gikk jeg inn på kjøkkenet for å løsne kaken fra kakeformen. Plutselig ble jeg veldig varm på beina, og når jeg kikket ned sto jeg midt i en gedigen vanndam. Den forbanna oppvaskmaskinen hadde funnet ut at det var tidspunktet å sørge for at avløpet på maskinen gikk til helvete på, og resultatet var at alt vannet i maskinen flommet utover kjøkkengulvet. Og for å si det sånn, en oppvaskmaskin inneholder veldig mye vann når den vasker!

Vel, dette skjedde heldigvis mens jeg var på kjøkkenet, og heldigvis har vi vinylgulv. Det ble heldigvis ikke noen nevneverdige skader ut av dette, annet enn at jeg har måttet gå til innkjøp av oppvaskhansker og en ny oppvaskkost, og at vi må ha ny oppvaskmaskin, men akk så KJEDELIG det er når noe sånt skjer! :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan tenke meg at det ble en del å tørke opp, ja! Alltid stas når viktige maskiner slutter å fungere, og av en eller annen grunn skjer det aldri midt i ferien eller på en kalender-blank søndag... :ler:

Lurer på hva Gubbens kollega måtte tro, den ettermiddagen han ble oppringt av relativt hysterisk Gubbe som tagg og ba om å få låne bilen hans (!)... Kombinasjonen av fem ventende speidergutter alene i skogen, og elektronisk nøkkel som hadde hengt seg opp, var nesten like god som oppvaskmaskin i full gang + ødelagt sluk! Livet er fullt av moro!

:fnise: Bolla mi er nesten like tung som Smule, men ca. 10 cm kortere!

Oops. Har jeg begynt å produsere skummamelk? :overrasket:

Neida, begge delene er vel pent og pyntelig innenfor normalen. Det er heldigvis plass til mange variasjoner der (men jeg må innrømme at jeg er litt overrasket over at hun holder seg på "en dobbelthake og en liten valk på låret"-stadiet. De andre har vært skikkelig Michelin-menn i babytiden, men så lenge hun er fornøyd, så er jeg det også)

Nå drar det seg mot 1-årskontroll på helsestasjon her og jeg kjenner at jeg gruer meg... Det er riktig nok 2 uker til kontrollen, men ettersom jeg må dra alene på den og den innebærer vaksiner, så kjenner jeg klumpen i magen. Jeg bryr meg ikke om sprøyter selv, selv om jeg har et mer anstrengt forhold til dem nå enn hva jeg hadde før jeg ble gravid, men å se på at Knerten blir stukket er helt grusomt. På den andre siden så skal det blir greit å finne ut hvor stor han har blitt og om legen er fornøyd, så helt svart er det ikke. ...bare nesten! :fnise:

Føler med deg. Stikking og gråt er ikke gøy :tristbla:

På den annen side er det ikke særlig stas med meslinger og hjernehinnebetennelse heller, så jeg snur hodet den andre veien og tenker rasjonelle tanker... mens tårene sprenger på bak øyelokkene.

Trøst, evt plaster (for plaster er jo tross alt løsningen på alt) og så ut igjen. Det har jeg vokst opp med, og det funker fjell!

Yess! En klem, plaster- og i ekstreme nødtilfeller, en kjeks- og så ut igjen. Spesielt når barnet har visse hypokondertendenser, som min yngste sønn, er det greit å ikke være for blaut som mor. Skjønt, av og til er det greit å dulle litt. Vi avviser jo SnillVimsens forsøk på å fiske sympati 9 av 10 ganger. På den annen side har han en bror som titt og ofte trenger (og får!) tigerbalsam og støttebandasjer og teiping, så jeg skjønner at han kan føle seg litt oversett. Så her om dagen tok Gubben en alvorlig og lang kikk på SnillVimsens "vrikkede" håndledd, og smurte på salve og bandasjerte nøye. Så nøye at det var så vidt guttungen fikk på seg keeperhanskene, men han strålte som en sol og var lykkelig over å ha en bandasje for en gangs skyld, han også :ler:

Det er vel en grunn til at slike programmer kalles guilty pleasure! Man har jo litt dårlig samvittighet for hvordan det ser ut/den fine, dyre tingen man gikk fullstendig bananas og kjøpte denne måneden... ;) Men u, hvor godt det føles at noen alltid er verre!

Ikke sant! :nigo:

Den snusfornuftige siden av meg hvisker at man likevel ikke må la seg forlede til å tro at alt er greit så lenge man ikke kvalifiserer til deltakelse i slike programmer. Men marginen er heldigvis såpass god at vi ikke ville blitt vurdert som deltakere. Og da kan det jo ikke være så ille, kan det vel?

Når det gjelder Luksusfellen/ Supernanny mm så kan jeg innrømme at slike program kan jeg bare ikke se på. Jeg blir så provosert av de voksne menneskene som kan oppføre seg slik, og attpåtil la kommersielt fjernsyn dokumentere idiotfaktene. Om det hadde vært mine barn som stilte på slik hjernedød TV, så ville jeg ikke turt gå ut døra i ukevis etterpå, i skam over mine totale mangel på egenskaper som oppdrager.

Skrekkscenario: Jente på 17 år kommer hjem og forteller gledesstrålende at hun har vært på audition på Paradise Hotel, og plukket ut til å delta! :daane:

Men det andre er jo nesten like ille. Som du sier, jeg ville ikke satt videre pris på å se sønn/datter på TV3, i full gang med å forklare hvorfor hun/han synes det er greit å dra til Bahamas på forbrukslån. Eller tilsvarende. Grøss og gru... Det er ille nok at barna bretter ut sine feil og mangler på TV, men som du sier: det stiller ikke oss som foreldre i det beste lyset, heller.

*****************

I går hadde jeg et fantastisk øyeblikk av ren, skjær idyll.

Vi satt i sofaen etter middag, jeg og jentene. Susain slanget seg med de lange beina over kanten, håret i ballett-topp som er så kult for tiden, og så plutselig veldig voksen ut der hun humret og fniste over britisk, trippelbunnet sarkasme i QI. HK-jenta satt dypt konsentrert over et Donaldblad, en og en bokstav, konsentrasjonsrynker i pannen, armene og beina som er litt for lange for kroppen stablet etter beste evne. Og i fanget lå lille Smule Hemule, lubben og blid og glad, full av sikkel og sarmerende smil.

Hvor heldig er ikke jeg, liksom? Tre flotte jenter, i hver sin fantastiske alder. Nå var jeg vel ikke akkurat superfornøyd da Susain meldte sin ankomst og satte en stopper både for utdannelse og ungdomsfrihet, men når jeg nå kan ha både smarte tenåringer, artige småskolebarn og nydelig baby i hus samtidig, ser jeg jo at jeg har fått full pott likevel. Mye skittentøy og enda mer logistikk til tross, dette er inni granskauen moro!

Landingen ble desto hardere da jeg våknet opp til Totalt Kaos og Krise Katastrofe i dag morges :ler:

Hyl og rabalder, en sinna pappa, irritert storebror, og en lillebror oppløst i tårer som synes alt og alle er dumme, og særlig mamma. Long story short: i dag har jeg malt og dekorert en t-skjorte før klokka åtte om morgenen. Det er nemlig World Cup day på fotballskolen, og SnillVimsen trodde han var glemt (han var ikke det, men jeg orket bare ikke ta fatt på det i går kveld. Jeg visste jo ikke at de skulle bruke skjorta hele dagen, ikke bare på avslutningsparaden i ettermiddag...).

Takk og lov at det er helg. Eller, er det egentlig noe å være glad for? Vi skal møte på cup klokka 08:30 i morgen tidlig, selvsagt på et sted som ligger halvannen times kjøring herfra. Og Susain har cellohelg med kjøring og henting og konsert på søndag. På den annen side: det er lite som er så kjedelig som å ha en hel helg fri. Gubben og jeg drømmer om det stadig vekk, men når vi en sjelden gang får anledning til å være alene, skjer alltid det samme: Etter å ha levert barna kommer vi hjem, låser oss inn, og har vill og hemningsløs sex i stua. Så langt, så godt. Hurra for alenetid og alt det der. Men så? Vi gidder jo ikke ha sex hele dagen. Orker ikke, heller :fnise: Og så blir vi sittende og lure på hva i alle dager vi skal finne på, helt til Gubben finner fjernkontrollen og slår på Dr. Phil eller noe tilsvarende hjernedødt, mens jeg sitter og lurer på hva ungene driver med. Og ender med å gå ut på kjøkkenet og begynne å rydde ut av oppvaskmaskinen.

Så det er ikke akkurat som om vi går glipp av så mye romantisk kvalitetstid. Dessuten går det an å kline litt på sidelinja og se hverandre dypt inn i øynene over en kopp lunken, bitter cup-kaffe.

Ha en god helg, folkens! :sol:

Endret av Mafalda
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hah!

Tror dere ikke Familien Kaos A/S stakk av med to Fair play-priser av to mulige på avslutningsseremonien? Det tviler jeg på har skjedd før, at to brødre vinner hver sin gruppe.

OK, så er det ikke akkurat Gullballen vi snakker om :ler:

Men moro var det, ikke minst fordi halvparten av SnillVimsens klassekamerater var med og hadde foreldrene sine blant publikum. Og det er aldri feil å få bekreftet den tanken jeg prøver å holde når det er i overkant kaotisk her hjemme: at de er noen reale, flinke gutter, selv om de kan være noen apekatter innenfor husets fire vegger ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gratulerer, det må ha fått mammahjertet til å banke litt ekstra :)

Her ble jeg sjokkert over noe treåringen sa på sengekanten i dag: "Mamma, maten i dag var veldig god! Den smakte godt!" Jeg ble faktisk litt stum. Han pleier å like maten jeg lager, altså, men at broccoli- og blomkålsuppe skulle slå SÅ godt an hadde jeg ikke ventet ;)

Men mannen måtte på legevakta med minstemann i dag. Han har vært syk de to siste dagene, og i dag hadde ikke paraceten effekt på feberen i det hele tatt. Og da vi plutselig målte 40,5 var det på tide å gjøre noe. Heldigvis var det ikke noe verre enn en virusinfeksjon, og feberen er nå på vei ned. Men ikke noe morsomt når den lille koseklumpen henger som et slakt på skulderen. I morgen blir det nok bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ikke dårlig å faktisk klare å ha hemningsløs sex i stua som 5-barnsforeldre! ;) Enkelte av oss med bare ett barn i hus har nemlig problemer med å få til dette (men det kan kanskje skyldes store deler av stua er dekket av vinduer fra tak til gulv med god innsikt fra veien)... :fnise:

Denne helgen har vært helt topp! I går hadde vi besøk av et vennepar med en sønn som er noen få måneder eldre enn Knerten, og Knerten og han storkoste seg sammen hele dagen. Nå klarte de faktisk å leke litt sammen også, og ikke bare ved siden av hverandre slik de har gjort før. Det var helt herlig å se på! :)

Det var bare ett drawback med hele besøket og det var at de hadde en ny bolle på gang. Jeg har slitt med akutt klirrende eggstokker i det siste og det hjalp ikke akkurat med et forholdsvis "nygravert" par på besøk... :sukk:

Men, i morgen får vi ny oppvaskmaskin i hus! Det skal bli digg! :hoppe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke idyll etterfølges av kaos, da? Det er jo sånn man merker at det svinger! :fnise:

Gratulerer til guttaboys! Stas er det, om det så er en gullsprayet dorull. Premie er premie! :opplyser:
(Til en viss alder, væffal... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke dårlig å faktisk klare å ha hemningsløs sex i stua som 5-barnsforeldre! ;) Enkelte av oss med bare ett barn i hus har nemlig problemer med å få til dette (men det kan kanskje skyldes store deler av stua er dekket av vinduer fra tak til gulv med god innsikt fra veien)... :fnise:

Denne helgen har vært helt topp! I går hadde vi besøk av et vennepar med en sønn som er noen få måneder eldre enn Knerten, og Knerten og han storkoste seg sammen hele dagen. Nå klarte de faktisk å leke litt sammen også, og ikke bare ved siden av hverandre slik de har gjort før. Det var helt herlig å se på! :)

Det var bare ett drawback med hele besøket og det var at de hadde en ny bolle på gang. Jeg har slitt med akutt klirrende eggstokker i det siste og det hjalp ikke akkurat med et forholdsvis "nygravert" par på besøk... :sukk:

Men, i morgen får vi ny oppvaskmaskin i hus! Det skal bli digg! :hoppe:

Det er bare å sette i gang med produksjonen! I stua, så alle naboene får det med seg! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! Supert forslag, Ciara!

Du må love oss en oppdatering hvis du tar forslaget til følge, SmallTalk (og så er det litt artig å høre deg sukke over akutt raslende eggstokker. Den naturen, den naturen!)

Gøy at Knerten er i ferd med å utvikle den sosiale leken, da! Man blir litt varm rundt mammahjertet at å se to småttiser leke sammen og samhandle. Utrolig hva de lærer på så kort tid!

Hvordan går det med Lillebror, Ciara? Håper han er bedre, syke småbarn er ikke moro (men, nå er jo høsten her. Kanskje like greit å venne seg til det... ugh...)

Og tusen takk for gratulasjoner, pysepusen og Doh! Vanskelig å si hvem som var mest stolt, om det var guttene eller jeg :sjenert: Akkurat den prisen henger ganske høyt, faktisk, siden det bare er en gutt fra hver gruppe som skal plukkes ut på grunnlag av innsats og holdninger. Men sånn når det gjelder premier generelt..

Skal ikke idyll etterfølges av kaos, da? Det er jo sånn man merker at det svinger! :fnise:

Gratulerer til guttaboys! Stas er det, om det så er en gullsprayet dorull. Premie er premie! :opplyser:
(Til en viss alder, væffal... )

... til en viss alder, i hvert fall. Nå skal det sies at gullsprayet dorull hadde vært en höjdare i forhold til mye av det andre rælet de får utdelt som deltakerpremier! Men jeg tror jeg kan tidfeste den alderen til sånn ca 7-8-9 år, litt avhengig av barnet. Før det er premier alltid stas. Deretter blir de litt lei av å ha ørten t-skjorter i skapet med "Mjøndalen Cup 2009" og buff'er med logoen til Rotnes IL. Jeg mener, hva skal vi med det? Og når de når NaniRonaldos alder bryr de seg ikke om deltakerpremier i det hele tatt (plasseringspremier, derimot...!), det er bare pes å måtte gå på premieutdeling etterpå :ler: Men han har en ganske imponerende premiehylle, den gutten- har tatt vare på det meste han har fått siden han var fem, så det er snart ikke plass til mer. Hedersplassen tilhører Bestemannsprisen han fikk i en nordisk cup i fjor, jeg mistenker guttungen for å finne fram pussefilla og tørke støv av den innimellom... :ler:

I alle fall. Beware. Dere kommer snart til å dynges ned av- i beste fall- gullsprayede doruller :ler:

Og til den første kommentaren din, tekola: jo, man skal føle at det svinger. Det har du helt rett i, og noe annet ville vært en sensasjon. Det betyr likevel ikke at jeg klarer å være filosofisk nok til å sette pris på det når det svinger feil vei. I alle fall ikke der og da (i etterpåklokskapens lys blir jo det meste til å bære)

*************************'

Helgen gikk i racerfart, med cup, seriekamper, besøk hos bestemor, og en flott celloensemblekonsert der Smule igjen imponerte alle med sin tålmodighet og sitt gode humør. Vi noterer at Susain og gjengen er godt i gang med Holbergsuiten fram mot Praha-turen, at SnillVimsens lag fremdeles har en vei å gå når det gjelder å spille sjuerfotball, og at NaniRonaldo & co banket tabelltoppen 7-2 og stjal førsteplassen i høstens første seriekamp.

Og at mor fikk vasket huset grundig, tjohei! En fin helg, med andre ord.

Og så var virkelig hverdagen her. Hverdag med stor H.

Opp klokka seks (selvsagt valgte Smule denne natten til å våkne annenhver time, noe hun ikke har gjort på det jeg kan huske. Hjelpsom jente :ler:), frokost og matpakker og fletting av hår.Tre unger på vei ut, som har rykket opp et klassetrinn, og en som er klar for Kongeåret i barnehagen. Ny sekk og sko på SnillVimsen, nytt fresht antrekk på NaniRonaldo, ny regndress til HK-jenta, nye øreplugger til Susain (hva som er tilbehør til skolestart er i høyeste grad aldersavhengig, haha!). De var så fine atte, og det er jo så mor nesten får en tåre i øyekroken. Ikke minst fordi jeg har en pervers hang til apropos-musikk og hadde satt på Louis Jacobys "Hverdag" i bakgrunnen.

Så husk at denne dag må du ta vare på

Den forsvinner mellom fingra dine nå

En gang vil du savne slitet

Da er det for sent å vite

Det er du som farger dag og tinning grå

Du er kysten som de en gang seiler fra

Si meg, hvem er stor og hvem er liten da?

Når framtidshavet ligger som et speil

Så blås din medvind inn i deres seil

:grine:

Neida, ikke kjeks i det hele tatt... Overhodet ikke :fnise:

Latterlig, selvsagt, de skal jo bare på skolen. Men de har blitt et år eldre enn i fjor, og nå er de på vei inn i et nytt skoleår, og forsvinner lengre inn i sine private sfærer, med venner og intriger og ting mor overhodet ikke har peiling på. Akk ja. Godt jeg har Smule (har på følelsen at jeg har gjentatt dette noen ganger nå...)!

Og for å være litt mindre filosofisk, nå starter moroa! I løpet av de neste par ukene skal løpet legges opp for resten av året, pianotimer og akademitimer og orkesterøvelser og seriekamper og Gubbens forretningsreiser skal pusles på plass slik at minst mulig (jeg har gitt opp "ingenting") kræsjer. Og så begynner vi å løpe. Det aner meg at vi ikke slutter å løpe før 23. desember. Heldigvis har vi en høstferie i oktober, som et lite pusterom. Jeg er varm og entusiastisk høstferie-tilhenger :ler:

Men first things first: min lille solstråle har fått nok av frosken og beveren sin, og tilkjennegir høylytt et behov for ny moro ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...