Familieforøkelse på gang!

[Gjest roseduft]

Flott fødselshistorie

[TuttaV]

Takk for at du delte historien din! Det er så flott å få lese om andres fødsler, blir så rørt

God helg og god påske

Takk, det samme til deg

Flott fødselshistorie

------------------

Noe slitsom dag i dag... For å være sikker på å ha barnevakt til periodene J må ammes, ble jeg med barnevaktene (lillebror og hans kjæreste) på et par ærend de skulle på et av kjøpesenterne i nærheten her. Det hele gikk egentlig veldig fint, men er ganske sliten etter 5 timer på farta... og har nå en overtrøtt M som ikke vil sovne I tillegg har lillesøster bursdagsfesten sin i dag, og vi har lovet å komme innom Blir nok bare en times tid. Tror ikke jeg orker mer!

[Kakaoen]

Sååå utrolig herlig å lese fødehistorien din Hørtes ut som at du hadde en super opplevelse Kjenner jeg får vondt i underlivet på dine vegne Er jo ikke rart om man føler seg mørbanka etter en slik opplevelse. Ho var jo ganske stor rundt hodet også..

Slitsom dag i dag. Håper du får hvilt godt i kveld/natt

[Leopanter]

Min fødselshistorie:

Onsdag 2. april var det overtidskontroll kl.08.00, 41+2 (ifølge ultralydtermin, 41+5 ifølge mens.termin). Jeg fikk der konstantert at alt var bra med frøkna i magen og at jeg hadde moden cervix og 3 cm åpning. Da CTG også viste regelmessige kontraksjoner ca hvert 5. minutt, trodde både jordmor og lege at det snarlig kom til å bli fødsel. Etter å ha vært lei ganske lenge (fordi storesøster ble født i uke 37+2), fikk jeg nå nytt håp om at fødselen skulle sette i gang av seg selv.

Mannen og jeg fikk gjort unna diverse ærender, før jeg ikke orket mer og dro hjem for å slappe av. I 15-tiden hadde jeg hatt et par kynnere som var en del mer ubehagelige enn de vanlige, så for å unngå noen styrtfødsel hjemme eller under transport bestemte vi oss for å reise inn til Føden og var der ca kl. 16. Undersøkelse viste imidlertid fortsatt 3 cm åpning, så fikk klyx og beskjed om å gå en tur for å kanskje sette i gang ting. Jeg fikk også modningsakupunktur mens jeg tok ny ctg uten at dette hadde noen umiddelbar effekt. Ca kl. 1900 reiste vi derfor hjem igjen med fortsatt skuffende 3 cm og ingen tegn til at ting skulle ta seg opp. Skuffa.

Spiste trøste-McBurger og pratet med svigers og mamma som hadde passet M mens vi var på Føden. Mens vi pratet kjente jeg at jeg fortsatt hadde disse regelmessige kynnerne og etterhvert begynte de å stikke ganske bra i magen. Etter en halvannen times tid ble jeg såpass urolig/uggen i kroppen at jeg sa til kjære at vi måtte prøve å legge oss/slappe av litt for oss selv, for jeg trodde det kom til å skje ting utover kvelden/natta. Idet vi kommer opp (vi bor i 2. etasje i tomannsbolig over svigers for øyeblikket) kjente jeg at riene tok seg opp. De var nå såpass at jeg måtte puste meg litt gjennom de, men greide fortsatt både å sitte normalt i sofaen og å gå rundt i stua. Sa til kjære at vi måtte telle de nå før vi ringte føden igjen. Og mens vi gjør det skifter tempoet så de går fra hvert 5. til hvert 3. minutt. Det blir umulig å prate gjennom de og jeg er nå sikker på at vi må til Føden.

Vi melder oss til Føden ca 2245 og hiver oss i bilen igjen (så godt det lar seg gjøre som høygravid). Etter en noe skrikende biltur med kjære («Neeeeei! Ikke kjør så fort i svingene!!») kommer vi frem ca kl2300. Riene kommer tett og jeg har flere perioder hvor jeg føler jeg nesten ikke får noe fri. Vi rekker såvidt å hilse på jordmor (jeg husker absolutt ikke navnet) og hun har heldigvis føderom klart og begynner å jobbe raskt og effektivt. Hun har fått beskjed om at dette har gått fort tidligere og bedømmer meg og riene raskt. Jeg tipper du har 8 cm åpning sier hun. Og etter å ha greid å skifte til sykehusskjorta (Husker jeg tenkte: «Yes endelig! Denne luftige skjorta har jeg gleda meg til») kan hun raskt konstantere at joda, det var 8 cm. Jordmor jobber i en fei med å skrive meg inn, hente barnepleier og ordne i stand. Jeg forsøker å ligge litt ned i senga (er på sånn hippie-stue som ser ut som et hotellrom) med lystgass, og det fungerer fint en liten stund, før jeg blir svimmel og litt uvel. Var nok litt mye lystgass. Prøver meg derfor i prekestolen.

Synes det er «godt» å kunne stå oppreist (fremfor stor livmor over indre organer i pausene), men sliter med følelsen av en stor ballong som ikke vil sprekke/presse seg langt nok ned. Jordmor undersøker på nytt og sier jeg har full åpning, og at vannblæra står og buler ut åpningen. Jeg får lov til å presse litt for at den skal sprekke, og etter et par rier gjør den nettopp det kl. 2355. Jordmor advarer om at jeg nå sannsynligvis vil få mye sterkere rier, og joda, de tar seg opp til pressrier. Kjære står ivrig og stryker meg på ryggen mens han babler til meg og barnepleier og jordmor om at jeg må holde igjen noen minutter så vi får to barn født den 3. i måneden, for det hadde vært så artig, bla bla bla. Kjære var en fantastisk støtte under fødselen generelt, men akkurat da måtte jeg bare rope «Hold kjeft! Det er jeg som føder her og jeg holder ikke igjen!» Pressriene kom og jeg fikk da «gleden» av å oppleve mange kvinners store frykt: at det også kom ut ting fra andre hull. Joda. Stående i prekestolen. Et av mine stolteste øyeblikk.

Men så begynte jeg å bli ganske kjørt i bena/kroppen, så la meg ned på senga igjen. Der støttet kjære hodet mitt og barnepleier og jordmor tok hvert sitt ben, mens jeg skulle få lov til å trykke ut ungen fort (jeg husket nemlig den pinefulle kroningen fra sist, så ville gjøre den kortest mulig denne gangen). Jeg kjente en utrolig mye større «effekt» der nede på pressingen, hodet banet seg vei på få press. Hadde en virkelig grusom pause da hodet sto i åpningen hvor jeg ikke ante hvor jeg skulle gjøre av meg. Vrei meg og klagde av full hals husker jeg. Heldigvis kort tid til neste ri, og da trykket jeg gladelig i vei. Beste følelsen(!) når hodet er ute, men til min overraskelse kjente jeg at det på nytt var litt motstand. Æsj, tenkte jeg. Jeg skal faen meg ikke ha noe av at skuldrene sitter fast. Så trykket videre for harde livet, og heldigvis slapp også skuldrene raskt. J hadde hatt navlesnoren én gang rundt halsen, så hun var litt ekstra blå da jeg fikk henne på brystet, men hun kviknet raskt til og skrek som bare det. (Jeg fikk først med meg at hun var ekstra blå etterpå, men kjære hadde lagt merke til det). Så den 3. april kl. 00.17 fikk vi endelig møte lillesøster - en fantastisk følelse. Så fin og perfekt. Lik som sin søster på mange måter, men samtidig helt seg selv.

Jeg blødde litt fra livmora, så fikk 3 ekstra fine stikkpiller i rumpen som skulle stoppe blødningen. Deretter var det i gang med syingen. Jeg hadde kun fått en overflatisk rift som trengte 2-3 sting, og jordmor skrøt av at det var fordi jeg hadde klart å holde igjen da hodet sto i åpningen. Fornøyd med det egentlig, for jeg fikk dypere rifter sist, selv med mindre hode og lettere barn. Det gjorde noe innihelvetes vondt å bli sydd denne gangen (ingenting sist), og hjalp ikke med lokal bedøvelsesspray, så måtte ty til lystgassen. Men det hele var heldigvis raskt over.

Lillesøster lå koblet til puppen allerede 20 minutter etter at hun ble født og jeg lå sånn smålig utmattet og bare nøt at hun nå var ute hos oss. Etterhvert skulle jordmor skifte på meg og senga (etter blødning og fostervann) og jeg begynte da å få kraftige skjelvinger. Var skikkelig ubehagelig! Kjentes ut som frostrier man får ved feber. Men jordmor mente det skyldtes jobben som var gjort kombinert med lite kalorier siste timene (jeg hadde bare drukket vann, liker ikke saft). Så fikk masse dyner rundt meg og kjære begynte å mate meg. Når jeg etterhvert fikk tatt meg en dusj og kommet meg helt ut av alt det våte ble ting mye bedre. Jeg følte meg totalt mørbanket i underlivet /bekkenet, så det å forflytte den delen av kroppen var rett og slett smertefullt og vondt de første timene og dagene. Men det må jo skikkelig oppmykning av alle båndene i bekkenet til, for å få ut ungen.

Hun ble målt og veid før jeg gikk i dusjen og kjære og jordmor hoiet over vekta hennes. Bare 40g fra 5 kg. Ikke rart jeg er mør og lealaus i underlivet tenkte jeg.

I 4-tiden ble vi forflyttet over til barselhotellet og sovnet umiddelbart alle 3, jeg med J koblet til puppen. Det var klin umulig å snu seg i sengen på egenhånd denne første natta pga bekken/hoftesmerter, så sov ikke akkurat godt, men med en nydelig bylt ved siden av seg tåler man sånt. Også vekker man kjære og ber han ordne ting

Tusen takk for at du deler fødselshistorien din!

Jeg må innrømme at noooen elementer skremmer meg, da, jeg speiler jo selvsagt alle fødselshistorier opp mot min egen nært forestående fødsel For å si det sånn: håper jeg unngår å gjøre noe mer business enn å presse ut en baby. Herregud, jeg fiser jo ikke foran mannen en gang! Og rifter og sying og blødninger og ubehag i etterkant av fødsel frister heller ikke...

Men noe som absolutt frister er å endelig få den lille babyen sin i armene Håper dere koser dere!

Og PS: Om mannen min hadde kommet med en sånn kommentar aner jeg ikke hva jeg hadde gjort Sjansen hadde i alle fall vært stor for at han hadde fått en skarp beskjed om å holde kjeft, samt fått noen brukbare skjellsord (om ikke knyttnever) slengt etter seg

Håper du slapper av nå etter en lang dag God helg og god påske!

[Gjest Doh]

Leopanter: Jeg pressa også ut mer enn bare baby, men det hadde ikke mannen lagt merke til i det hele tatt. Og ærlig telt brydde det meg ikke, var opptatt med andre ting

Ble det bursdag på deg i går da, TuttaV?

[TuttaV]

Leopanter: det som jeg syns er greit å tenke på med fødsler er at man kommer inn i sin egen lille boble hvor det meste er helt greit egentlig. Jeg tenkte i ett sekund "æsj, det ligger bæsj på gulvet, kan ikke noen rydde opp det", men så gikk jo tanken videre til at jeg hadde skapt griseriet, så sa ikke det høyt

Og kjære sa at han brydde seg absolutt ikke. Han skjønte jo at det kom ut ting når man pressa på som jeg gjorde. Så han var i sin egen lille boble han og

Doh: godt å høre det er flere som gjør seg ut

Det ble bursdag i går. Slokna en time på sofaen og så dro vi i 9tiden. Ble bare en times tid på oss, da jeg ikke er komfortabel med fulle folk som vil skulle med bebisen min. Men tror Søstern satte stor pris på at vi kom. Var ordentlig stolt tante Da vi kom hjem bar det rett i seng gitt.

----------

I øyeblikket sitter jeg på Ahus igjen og venter på gynekolog. Merket i går en vond kul i underlivet, så tok kontakt med barsel i morges for å forsikre meg om at det ikke er noe begynnende infeksjon med abscess. Fikk lov til å komme i dag selv om de ikke har noen poliklinikk. Jeg håper egentlig det bare er et hematom, men jeg får liksom ikke undersøkt godt nok selv

[Gjest Doh]

Det hadde ikke jeg vært komfertabel med heller. Etter mer enn én øl får folk holde fingrene unna lillemann

Lykke til hos gynekologen! Bra de kunne ta deg inn så fort. Satser på at det er et hematom (hva nå enn det er)

[Yesterday]

Fin historie Håper det går bra nedentil

[Gjest roseduft]

Lykke til hos gynekologen

[TuttaV]

Sååå utrolig herlig å lese fødehistorien din Hørtes ut som at du hadde en super opplevelse Kjenner jeg får vondt i underlivet på dine vegne Er jo ikke rart om man føler seg mørbanka etter en slik opplevelse. Ho var jo ganske stor rundt hodet også..

Slitsom dag i dag. Håper du får hvilt godt i kveld/natt

Ja, syns det Jeg tar en til! men gjerne en bittelitt mindre en, så ikke bekkenet blir så gæli

Natta ble så rolig og fin som den kan få blitt med J. Oppe 04.30 og igjen 07.30, ellers sweet sleep :sleeping:

-----------------------

Takk Doh, Yesterday og roseduft for lykkeønskninger

Har vært max uheldig og fått en bartholinitt oppi barselperioden En tilstand som ikke har noen sammenheng med fødsel, men som alle kvinner kan få. Er en tilstopning og utvikling av abscess i noen kjertler (som vanligvis smører skjeden) nedentil. Det går ikke over av seg selv, så jeg er satt opp til dagkirurgi i morgen. Er fort gjort, men det gjør så inni helvettes vondt å kutte der nede (de lager bare et lite snitt og tømmer abscessen), så det gjøres i narkose.

Har undersøkt litt og det er heldigvis ikke noe problem å amme rett etter narkose. Jeg håper vi kan time det sånn at jeg har ammet J rett før jeg blir "put down" sånn at vi slipper å gi noe ekstra i mellomtiden. Er jo ikke krise om kjære må gi noe (har heldigvis spart litt melk i melkeoppsamlere, så tror vi har et måltid), men har lyst til at J skal få regulere puppa i en måneds tid før jeg begynner med pumping o.l.

Positive oppi det hele er at det foreløpig ikke ser ut til at jeg trenger antibiotika

[Favole]

Auda, hørtes ikke noe særlig ut! Håper det går greit i morgen da, og at du slipper antibiotikabehandling

[Gjest roseduft]

Huff, det hørtes ikke mye godt ut

Masse lykke til imorgen da, og håper alt går seg til mtp ammingen slik som du ønsker

[Mazilla]

Uææ! Lykke til i morgen!

[Kakaoen]

Abscess.. Som i en giga kvise oppi høna? Merker definitivt at du jobber i helsevesenet når du skriver på den måten du gjør

Hvordan merka du kulen?

Husker første gang når jeg var sånn 13 isj og putta fingeren oppi høna og kjente en kul. Fikk skikkelig hetta. Men det var jo livmortappen jeg kjente Visste ikke hva det var for noe jeg

Masse lykke til imorra. Håper det går knirkefritt

[Mazilla]

Abscess.. Som i en giga kvise oppi høna? Merker definitivt at du jobber i helsevesenet når du skriver på den måten du gjør

Hvordan merka du kulen?

Merker definitivt at du ikke jobber i helsevesenet!

[Gjest Neferet]

Masse lykke til i dag TuttaV!

[Kakaoen]

Merker definitivt at du ikke jobber i helsevesenet!

Oh yeah

[TuttaV]

Takk dere

Jeg skal til pers klokken 1330 og håper å være raskt oppe igjen. Må ligge 1 time etter jeg er ferdig, men så kan jeg dra.

Abscess.. Som i en giga kvise oppi høna? Merker definitivt at du jobber i helsevesenet når du skriver på den måten du gjør

Hvordan merka du kulen?

Husker første gang når jeg var sånn 13 isj og putta fingeren oppi høna og kjente en kul. Fikk skikkelig hetta. Men det var jo livmortappen jeg kjente Visste ikke hva det var for noe jeg

Masse lykke til imorra. Håper det går knirkefritt

Det blir samme konsept som en kvise ja. Aldri sett på det på den måten Både kviser og denne tilstanden skyldes tilstoppede utførselsganger fra kjertler, men er ulike typer da

Jeg glemmer litt hvilke ord som ikke er "folkelige" og kan jo ikke over nett lese folks reaksjon og eventuelt forklare umiddelbart. Så bare å si i fra hvis det er flere "fagord" som er utydelige Det blir jo et eget språk som man innarbeider over mange år, så det er nok fullt mulig å lese at jeg er helsepersonell ut i fra hvordan jeg skriver

Jeg merket den ved at det begynte å gjøre vondt å sitte. Ting gikk jo så fint med renselsen, så skjønte det var noe gærent når ting ble verre igjen... Nå har smertene egentlig bare økt på, så sliter både med å finne gode sitte- og liggeposisjoner. Gleder meg til å få "kvisa klemt"

[Gjest Doh]

Lykke til etterpå!

[TuttaV]

Takk Doh!

Det var visst ingen abscess (eller megakvise som Kakaoen sier ) Da de begynte å snitte viste det seg at det var et hematom allikevel (= blødning, nå med koagulert blod) så var nok et uttrykk for at underlivet hadde fått seg en trøkk under fødselen.

Jeg er glad for at det bare var det, for sånn bartholinitt kan komme tilbake, men det gjør jo ikke et sånt hematom