Prestisje i det å være utdannet psykolog?

[Gjest Gjest]

Synes du det?

Anonymous poster hash: 4781b...f78

Nei, jeg finner dem irriterende.

[AnonymBruker]

De har sikkert hjulpet mange psykisk de sivilingeniørene.

Anonymous poster hash: a627d...667

Alt det teknologiske du bruker hver dag, redskaper, maskiner, teknikker og metoder, veiene og broene du kjører på, bilen og andre kjøretøy du har, medisinsk utstyr som blir benyttet på sykehusene og all spennende forskning som handler om nanostrukturer (blant annet) og mye, mye mer som kan forandre hverdag din, har sivilingeniører skapt og\eller jobber med. Psykologi er ikke sammenlignbart med siv.ing. Sånn, ferdig, nå kan dere diskutere om psykologistudiet, jeg syns ikke psykologi er prestisje.

Anonymous poster hash: c9dd4...a9f

[Gjest Summers]

Ja på spørsmålet til TS.

[AnonymBruker]

Det høres ut som kverulanten her er en psykisk utfordret mattenerd som ikke kommer overens med psykologen sin og dermed føler et behov for å rakke ned på hele profesjonen.

Anonymous poster hash: ecaa6...7a8

[AnonymBruker]

Om det er prestisje i det å først komme inn på et studium med mellom 5 og 6 i snitt eller A-snitt, og tjene 500.000 som nyutdannet? Ja. Det er prestisje i å være advokat, lege og siviløkonom også.

Anonymous poster hash: 06d61...34e

[AnonymBruker]

Det forteller bare at det er mange søkere, derfor er det så høye opptakskrav. Flere som tar opp fag og lignende for å samle poeng. Studiet er fremdeles ikke vanskelig. De studiene som virkelig er vanskelige og som samfunnet har veldig behov for, de har lavere opptakskrav, men mye hardere og vanskeligere pensum. Men de fleste søker ikke på disse studiene - da de fleste ikke klarer disse studiene.

Anonymous poster hash: 6e576...073

Spørs hvordan du vurderer prestisje. De som oppnår så høye snitt har vel allerede vist at de er smarte mennesker. De gjør en viktig jobb i samfunnet og tjener godt.

Anonymous poster hash: 06d61...34e

[AnonymBruker]

Nei, jeg synes ikke det er prestisje i å være utdannet psykolog. Derimot synes jeg det er prestisje i å være en god psykolog. Det samme gjelder for alle andre yrker.

Anonymous poster hash: 5aa3e...2f0

[Katniss]

Generelt sett så har vi svært få yrker som blir sett på som "prestisje" i Norge. Man er tross alt avhenging av mange forskjellige yrker for å få et samfunn til å fungere.

[AnonymBruker]

Det høres ut som kverulanten her er en psykisk utfordret mattenerd som ikke kommer overens med psykologen sin og dermed føler et behov for å rakke ned på hele profesjonen.

Anonymous poster hash: ecaa6...7a8

Og du fremstår som klok og reflektert med personhetsen din mens du gjemmer deg bak AB?

Jeg er ikke et mattenerd, har aldri likt matte, men jeg forstår viktigheten av slike naturvitenskapelige fag. Vi kan ikke alle studere "myke" fag (altfor mange gjør det), ellers hadde vi hatt store problemer. Fremtidens løsninger og de største utfordringene er det disse yrkesgruppene som skal løse.

Anonymous poster hash: 6e576...073

[AnonymBruker]

Jeg jobber som psykolog, har aldri tenkt over at det er et spesielt prestisjefylt yrke.

Men ja, det er en profesjosutdanning som kanskje vil vurderes høyere enn mange andre yrker.

Anonymous poster hash: d39ea...058

[AnonymBruker]

Jeg jobber som psykolog, har aldri tenkt over at det er et spesielt prestisjefylt yrke.

Men ja, det er en profesjosutdanning som kanskje vil vurderes høyere enn mange andre yrker.

Anonymous poster hash: d39ea...058

Det er fordi det ikke er det. Dere gjør en god jobb, som mange andre, men at det er prestisje kunne ikke falle meg inn, no offence.

Anonymous poster hash: 13083...ae1

[Gjest Daenerys]

Nei, jeg syns ikke det er prestisje. Jeg syns forøvrig ikke noen utdanninger er prestisje, ettersom de aller fleste kan klare det hvis man bare bruker nok tid på å ta opp karakterer og leser nok.

[Inx]

Hvis man ser bort fra det faktum at psykologer generelt er halv-gærne (derfor de begynte og fortsatte på det studiet) så er det prestisje i det.

[AnonymBruker]

Det er fordi det ikke er det. Dere gjør en god jobb, som mange andre, men at det er prestisje kunne ikke falle meg inn, no offence. Anonymous poster hash: 13083...ae1

Valgte heller ikke yrke basert på prestisje, kunne aldri falt meg inn. Valgte jobben jeg har for å kunne hjelpe andre mennesker.

Anonymous poster hash: d39ea...058

[Gjest Houdini]

Jeg ser ikke på det som prestisje, ser på det som et møkkafag.

[AnonymBruker]

Enig med siste taler. Mange psykologer er jo helt skrudde i hodet. Kommer du først innenfor en psykolog så blir du enda mer gal i hodet enn du allerede er ;p De monterer galskap i hodet på folk. Nå er riktignok ikke alle psykologer slik, men jeg tørr å påstå at mange tar faget sitt kanskje litt VEL seriøst. Jeg har selv gått til psykolog for "utmattelse", for å forandre måten å tenke på. I løpet av et par timer hadde jeg plutselig en haug med fobier, problemer, "diagnoser" osv som ikke henger på greip med virkeligheten. Jeg tror samtlige mennesker har en eller annen form for psykiske lidelser hadde de oppsøk en psykolog.

Vet også om andre som har blitt "verre" etter en periode med psykolog. Noen er sikkert veldig flinke i faget sitt, men andre overdriver og finner symptomer på ALT bare man svarer kanskje litt "uriktig" på et spørsmål.

Fysjom!

Anonymous poster hash: 8d07b...2ea

[AnonymBruker]

For å utdype det litt: Jeg måtte passe VELDIG på hva jeg sa, bare den minste spøk eller et svar som KUNNE tolkes på forskjellige måter ble det en stoor sak ut av, og alt fokus ble revet bort fra det som var problemet. Psykologen snakket vel kanskje i 35 min av timen, og jeg i 10. Jeg ble spurt et spørsmål, og avhengig av svaret mitt så ble jeg "lempet" med psykiske lidelser på rekke og rad.

Jeg kunne ikke finne på å le eller i det hele tatt å dra på smilebåndet, for da brukte jeg latter som "forsvar". Dette var altså ting jeg syns var morsomt, måten han sa det på osv, akkurat som jeg ler når jeg syns noe annet er morsomt. Så jeg måtte konsentrere meg HARDT om å ikke dra på smilebåndet i løpet av timen.

Han rotet i journalen min (har han lov til det egentlig? ) og begynte å dra opp legebesøk og undersøkelser fra flere år tilbake, og dro det i sammenheng med "psykiske lidelser", altså helt vanlige KROPPSLIGE plager som ikke har en dritt med psyken å gjøre i alle fall.

Skal aldri mer gå til en psykolog. Er du ikke gal, så blir du det!

Anonymous poster hash: 8d07b...2ea

[AnonymBruker]

Og du fremstår som klok og reflektert med personhetsen din mens du gjemmer deg bak AB?

Jeg er ikke et mattenerd, har aldri likt matte, men jeg forstår viktigheten av slike naturvitenskapelige fag. Vi kan ikke alle studere "myke" fag (altfor mange gjør det), ellers hadde vi hatt store problemer. Fremtidens løsninger og de største utfordringene er det disse yrkesgruppene som skal løse.

Anonymous poster hash: 6e576...073

Du har null peiling på hva mentale lidelser går ut på og hvor mye disse kan påvirke et samfunn. De færreste klarer å yte maksimalt på et arbeidssted når de f.eks. er deprimerte. Det er rimelig å anta at mange av dem som har naturvitenskapelige yrker, akkurat som andre yrkesgrupper, har eller har hatt psykiske vansker, og hvem er det da som hjelper disse? Jo, psykologer. Hvis du tror at "myke" fag ikke gjør nytte for seg, må du revurdere samfunnssynet ditt.

Anonymous poster hash: ecaa6...7a8