Skravletråd mars/ april 2014!

[Gjest Doh]

Kjenner at jeg er skikkelig spent på dine vegne Tenk om du er over 7 uker, da er du godt over halvveis i første trimester

[Amens]

Håper litt at jeg er 7+5, da blir ventetiden litt mindre^_^

[Amens]

Skulle bare ønske denne kvalmen gav seg snart...

[MarenogAron]

Når og hvordan velger dere å fortelle om graviditeten til venner og familie? Vi har laget kopper på fotoknutsen som det står "verdens beste bestemor/bestefar + navn" på. De er på vei i posten nå. Gleder meg til å se reaksjonen til svigers ^^ De får da vite det ca 5+4. Til mamma (og pappa) har jeg kjøpt et par garnnøster, og skal skrive et kort hvor den lille spør om hun kan strikke noe fint til han/hun kommer ut av magen. Det skal de få når vi besøker de på hytta neste helg, ca 6+4.

[purreløk]

Har noen av dere tips mot kvalme? Den kom plutselig og brutalt over meg denne uken, selvsagt samme uke som jeg begynte i ny jobb. Jeg brekker meg støtt og stadig og det hindrer meg i å faktisk gjøre jobben min. Og jeg må tjene penger.

[SaltnPepa]

Ingefær skal hjelpe mot kvalme, men jeg har ikke prøvd det før. Kanskje det kunne hjulpet med ingefærte? Du kan jo google litt og se om noen har noen gode tips. Jeg har blitt ganske kvalm selv. I dag var første morgen hvor jeg virkelig holdt på å kaste opp, men har ellers flere kvalmeepisoder hver dag. Og blir også ganske kvalm hvis det går for lenge mellom hvert måltid.

Jeg har kun fortalt det til en venninne. Jeg er 6+1 i dag. Vi har ikke helt bestemt oss for når vi skal fortelle det til foreldre. De vet at jeg ha hatt en SA, så det er jo ikke så "farlig" å fortelle de det. Men samtidig tenker jeg litt det at det skapes mye forventninger fra de som besteforeldre. Men vi får se det litt an.

[Amens]

Jeg suger på LoveHearts, det hjelper litt faktisk.

Mannen vil vente til vi er ferdig med første trimester med å fortelle det, men jeg kommer nok til å forteller det til mamma og mine besteforeldre med en gang jeg er nogelunde sikker på hvor langt jeg er på vei. Bestefar skal opereres 5.september og jeg vil at han skal vite det før det.

[Charlie28]

Det som kan hjelpe mot kvalme er å spise små og hyppige måltider (6-7) om dagen. Gjerne karbohydratrik mat er lettere å holde nede enn fet mat f.eks. Forskning viser derimot at de som klarer å spise proteinrik mat ofte unngår kvalmen over en lengre tid, da det holder på mettheten lengre. Er ofte en er kvalm pga for lite mat og tom magesekk. En av årsakene til at en ofte er kvalm om morgenen, da har en gjerne ikke spist på 12 timer.

Jeg prøver så godt jeg kan å spise litt hele tiden, men er hjemme med en som skal begynne i barnehagen snart, så har ikke fått til å pleie meg selv. I dag nådde jeg toppen av kvalme, og klarte å kaste opp i kjøkkenvasken (bare så vidt jeg rakk det). Hyggelige greier altså.

Håper det snart gir seg...

Vi har ikke sagt det til så mange enda. Vil helst vente til etter UL i ca uke 12 pga vi mistet i uke 11 sist gang. Bare dager etter at vi hadde sagt det til familie.. Så denne gangen vil vi være sikre.

Det er kun min søster (hun spurte meg rett ut), min mor (var med meg en hel helg, så kunne ikke unngå) og ett vennepar (hyttetur med vin osv..). Hadde det vært opp til meg hadde ingen visst, men la gå..

Nå er det en uke til jeg skal på første legetime og ca 2 uker til UL. Grugleder meg masse. Synes det er så skummelt da jeg mistet sist på denne tiden. Så de neste 2-3 ukene vil nok være nervepirrende.. Klarer liksom ikke helt å knytte meg til barnet i magen før etter uke 12 og at UL viser at alt er OK. Tror at jeg først da tørr å få følelser for spira. Nå bare fornekter jeg den stakkar

Gratulerer så mye til Amens med baby i magen

[purreløk]

Tusen Takk for tips! De skal prøves ut. Dagens middag holdt seg ikke i magen for å si det sånn

Noen andre som sliter med plutselige gråtebyger ? Jeg kan begynne å grine for ingenting.

Endret 20. august 2013 av purreløk

[Marina30]

Tror det er helt normalt å grine litt, bare deilig det Her er humøret ganske uggent, noe som er litt frustrerende. Skylder på hormonene, for var verdens gladeste før jeg ble gravid.

Jeg har også tenkt litt på hvordan vi kan fortelle det til mamma, pappa og svigers og kommende tante. Det er jo litt stusselig å bare si det, liksom? Vil ikke at det skal bli for tacky heller, men har lyst til å fortelle på en koselig måte. Så langt er det 5 venn venner som vet om dette, men det er snart bare 4 uker igjen til uke 12, og gruer meg nesten litt til å gjøre det offisielt etterhvert. Det er jo DA vi virkelig skal ha baby. Hjelp! Vi opplever at vi er i en slags boble nå, hvor vi tar det med ro og ikke planlegger noe. For det er jo fortsatt tidlig... for alle av oss her i klubben

Har ikke surret meg til å bestille UL, vet ikke helt hvorfor. Klarer ikke bestemme dag, tid eller sted. Kanskje jeg er litt redd? Har liksom nok å slite med av symtomer som kommer og går, så jeg orker liksom ikke ta stilling til en baby i magen i tillegg. Hihi...

ÅÅååååå, så dårlig jeg blir av grillukt/tennvæske. Naboer griller. Det trigger meg noe helt vanvittig.

Er det forresten noen av dere som tenker på/er virkelig redd for at babyn er syk, at noe skal være galt enten nå eller etter fødselen? Kan jo ikke tenke på det, men slikt skremmer meg Man har jo ingen garantier.

Endret 20. august 2013 av Marina30

[Trampeline]

På tide jeg melder meg inn også da ;-) Termin 28. mars.

Yey :-D

[Gjest Doh]

Vi har bare sagt det rett ut vi. Da vi var hos mamma snakka vi om barnebarna til naboen dems, og så sa jeg; Apropo barnebarn.. Hva sier dere til å få et til? Til bestefar skal vi skrive det i bursdagskortet siden vi skal feire bursdagen hans til helgen, men han er den eneste som vi ikke kommer til å si det rett ut til. Med mindre han ikke leser hele kortet da.....

Her ikke tenkt så mye på om babyen er syk nei, foreløpig har jeg nok med å tro på at jeg er gravid. Har en niese med CP, hun ble skadd under fødsel, så vet jo at ting kan gå ganske galt. Men det tar vi som det kommer. Kan skje mye i oppveksten også, orker ikke tenke på det heller

[Gjest Doh]

Gratulerer, Trampeline

[Trampeline]

Tusen takk :-)

Tok ekstremt tidlig ultralyd (5+4) for å sjekke at alt havnet på riktig sted etter en exu og sprukket eggleder i april.

Alt i orden så langt :-)

Sliter veldig med kvalme, hele døgnet, så jeg er faktisk sykmeldt nå. Håper det gir seg snart...

[MarenogAron]

Tror det er helt normalt å grine litt, bare deilig det Her er humøret ganske uggent, noe som er litt frustrerende. Skylder på hormonene, for var verdens gladeste før jeg ble gravid.

Jeg har også tenkt litt på hvordan vi kan fortelle det til mamma, pappa og svigers og kommende tante. Det er jo litt stusselig å bare si det, liksom? Vil ikke at det skal bli for tacky heller, men har lyst til å fortelle på en koselig måte. Så langt er det 5 venn venner som vet om dette, men det er snart bare 4 uker igjen til uke 12, og gruer meg nesten litt til å gjøre det offisielt etterhvert. Det er jo DA vi virkelig skal ha baby. Hjelp! Vi opplever at vi er i en slags boble nå, hvor vi tar det med ro og ikke planlegger noe. For det er jo fortsatt tidlig... for alle av oss her i klubben

Har ikke surret meg til å bestille UL, vet ikke helt hvorfor. Klarer ikke bestemme dag, tid eller sted. Kanskje jeg er litt redd? Har liksom nok å slite med av symtomer som kommer og går, så jeg orker liksom ikke ta stilling til en baby i magen i tillegg. Hihi...

ÅÅååååå, så dårlig jeg blir av grillukt/tennvæske. Naboer griller. Det trigger meg noe helt vanvittig.

Er det forresten noen av dere som tenker på/er virkelig redd for at babyn er syk, at noe skal være galt enten nå eller etter fødselen? Kan jo ikke tenke på det, men slikt skremmer meg Man har jo ingen garantier.

Er ikke redd for at babyen skal være syk når den blir født, men er redd for at det ikke skal gå bra. Blødde noen dråper friskt blod i dag - igjen. Tok blodprøve i dag for å sjekke om hcg stiger normalt. Skal ta ny prøve på torsdag og får vite resultatet på fredag. Noe som virker som en hel evighet fram i tid...

[TuttaV]

Når og hvordan velger dere å fortelle om graviditeten til venner og familie? Vi har laget kopper på fotoknutsen som det står "verdens beste bestemor/bestefar + navn" på. De er på vei i posten nå. Gleder meg til å se reaksjonen til svigers ^^ De får da vite det ca 5+4. Til mamma (og pappa) har jeg kjøpt et par garnnøster, og skal skrive et kort hvor den lille spør om hun kan strikke noe fint til han/hun kommer ut av magen. Det skal de få når vi besøker de på hytta neste helg, ca 6+4.

Med førstemann sa vi det på akkurat samme måte som du beskriver : fnise: hadde kjøpt bestemor/bestefar kopper på kremmerhuset og funnet en fin garnoppskrift med tilhørende garn. Begge deler falt veldig i smak hos våre foreldre.

Denne gangen sa vi det bare rett ut under middag før jeg skulle reise hjem fra ferien... "Dere... Vi har noe hyggelig å fortelle da. Og det er at M skal bli storesøster :)" funket også

[TuttaV]

På tide jeg melder meg inn også da ;-) Termin 28. mars.

Yey :-D

Gratulerer

[Amens]

Trengte vist ikke å si noe til mamma. Hun skjønte det.

Skal prøve å spise litt hyppigere de neste dagene, orker ikke tanken på å måtte gå hjemme i ukesvis...

Litt spennende, skal til legen i morgen^_^

[SaltnPepa]

Er ikke redd for at babyen skal være syk når den blir født, men er redd for at det ikke skal gå bra. Blødde noen dråper friskt blod i dag - igjen. Tok blodprøve i dag for å sjekke om hcg stiger normalt. Skal ta ny prøve på torsdag og får vite resultatet på fredag. Noe som virker som en hel evighet fram i tid...

Lykke til! Det går helst bra

[hegejenta30]

Vi fortalte det til våre foreldre i helga.

Til mine var det slik:

Jeg:"har dere store planer i mars neste år?"

Pappa: "nei, hvordan det?"

Jeg: "jo vi kan komme til å trenge litt barnepass"

Pappa: "Det skal gå bra"

Jeg: "på kort varsel"

mamma og pappa: "å?"

Jeg: "vi skal på føden en tur"

Mamma: " Er det sant?"

Jeg og mannen:"Ja!"

STOR JUBEL.

TIl hans foreldre tok vi en prat på facetime. Sånn blir det når de bor langt unna. Og la det fram som at E skal bli storebror. Er det sant? fikk vi som svar. Jammen Jammen det betyr jo at vi skal bli besteforeldre igjen det da! Og både svigermor og svigerfar smilte rundt.

Oldeforeldrene fikk også vite det samme kvelden. De var visst veldig stolte. De har ti voksne barnebarn, men bare et som har klart å reprodusere seg, og nå har vi gjort det en gang til!