Min fars tante...

[Gjest Ravgull]

Bare en liten historie jeg vil dele.

Min fars tante døde i fjor sommer, 92 år gammel. Hun hadde da vært enke i nesten ti år. Hun og mannen fikk aldri barn, så de var mye reservebesteforeldre for meg. Hun levde tidvis et "jetset"-liv, de reiste mye. Jeg husker fortsatt fra da hennes mann var i live og jeg var liten, de kom innom med gaver fra New York, Hong Kong, St. Petersburg... Alltid så spennende.

Noen uker etter hun døde så hjalp meg mine foreldre med å rydde ut av lageret hvor mye av tingene fra leiligheten hadde blitt lagret når hun ble innlagt på sykehjem. Jeg satt og bladde gjennom motemagasiner fra 50 og 60-tallet og igjen overveldet av beundring og litt sjalu for det livet den damen levde.

Så fant vi en liten bruk koffert, nesten helt kvadratisk. Den var låst med en liten hengelås som min far brøt opp.

Inne i den var bare babyklær. Noe innpakket i plast, noe hjemmelaget og noe som så helt nytt og ubrukt ut. Alt i samme stilen. Mamma mente at det var tidlig 60-tall, ut fra formen på bodyene og stilen på knapper osv. Trolig innkjøpt på samme periode. Kanskje min gamletante var prøver gjennom et langt liv og var gravid når hun var 40-44 år? Og mistet?

Det var skikkelig vondt å bla gjennom alt babytøyet, nesten som å åpne en eske med vonde minner.

Nå står kofferten hos meg. Og minner meg på at jeg ikke skal starte handling av utstyr og klær for tidlig....

[Nerine_]

.

Endret 26. juni 2013 av Nerine_

[Gjest Ravgull]

Ja.

For å si det sånn, jeg tror det er mye verre å føle at man er alene og alle andre får det til. Det er en trøst i at man ikke er den eneste som ikke klarer det. Slik tenker jeg hvertfall.

Og noen får heller aldri. Jeg har ikke vært prøver lenge, men er allerede klar over at "aldri" er et alternativ.

Endret 25. juni 2013 av Ravgull

[AnonymBruker]

Er det mulig at hun kan ha blitt fratatt et barn? Altså blitt gravid uten for ekteskap, og blitt tvungen til å adoptere bort barnet?

Anonymous poster hash: 118c7...1a4

[Gjest Ravgull]

Ikke dersom min mors datering stemmer, for hun ble gift 1939 eller 1940, det var rett før krigen. Det kan såklart hente barnet har blitt fratatt av andre grunner, men min far kan ikke huske å ha sett enne gravid, og de bor i samme lille by. Så enten har hun hatt et ønske om og handlet inn til fremtidig barn, eller mistet.

Eller kanskje de skulle adoptere og planen falt i fisk..

Endret 25. juni 2013 av Ravgull

[Gjest Blubberella]

Jeg kan mest sannsynlig ikke få barn og kjenner på en god del følelser rundt det, men synes overhodet ikke denne tråden var upassende på noen måte. Historien til Ravgull er rørende og faktisk vakker da den viser at et liv kan ha mange sider. Tenk så mange som kanskje har misunt paret dette "jetset-livet" og trodd at de valgte bort barn frivillig for å reise og oppleve verden. Så viser altså arvegodset at det kanskje ikke var helt sånn og at de hadde holdt skjult en sår hemmelighet. En trist men også fin påminnelse om at man lever forskjellige liv og at alt har sin verdi. Jeg prøver å forestille meg et liv uten etterkommere og prøver også å finne positive sider ved den type liv. Kanskje denne tanten bar med seg sorgen inni seg men samtidig lærte seg å leve uten barn og sette pris på andre ting, som å kunne reise rundt og bruke tid på seg selv og sin mann. Jeg misunner isåfall det pågangsmotet mer enn jetset-livet

[Gjest Nesevisa]

Jeg kan mest sannsynlig ikke få barn og kjenner på en god del følelser rundt det, men synes overhodet ikke denne tråden var upassende på noen måte. Historien til Ravgull er rørende og faktisk vakker da den viser at et liv kan ha mange sider. Tenk så mange som kanskje har misunt paret dette "jetset-livet" og trodd at de valgte bort barn frivillig for å reise og oppleve verden. Så viser altså arvegodset at det kanskje ikke var helt sånn og at de hadde holdt skjult en sår hemmelighet. En trist men også fin påminnelse om at man lever forskjellige liv og at alt har sin verdi. Jeg prøver å forestille meg et liv uten etterkommere og prøver også å finne positive sider ved den type liv. Kanskje denne tanten bar med seg sorgen inni seg men samtidig lærte seg å leve uten barn og sette pris på andre ting, som å kunne reise rundt og bruke tid på seg selv og sin mann. Jeg misunner isåfall det pågangsmotet mer enn jetset-livet

Akkurat dette mener jeg også.

Takk for en fin og sår historie, som på ingen måte "ødelegger" for min prøvertilværelse.

[Trollmortil3]

Jeg er verken prøver eller ufrivillig barnløs, men dumpet inn hit fordi jeg så tråden på forsiden. Synes det var en fin rørende historie jeg

[Babel80]

Har ikke lyst til å krangle, synes bare dette vare en fin og rørende historie om en tid som var...

Historien til Ravgull er rørende og faktisk vakker da den viser at et liv kan ha mange sider. Tenk så mange som kanskje har misunt paret dette "jetset-livet" og trodd at de valgte bort barn frivillig for å reise og oppleve verden. Så viser altså arvegodset at det kanskje ikke var helt sånn og at de hadde holdt skjult en sår hemmelighet. En trist men også fin påminnelse om at man lever forskjellige liv og at alt har sin verdi. Jeg prøver å forestille meg et liv uten etterkommere og prøver også å finne positive sider ved den type liv. Kanskje denne tanten bar med seg sorgen inni seg men samtidig lærte seg å leve uten barn og sette pris på andre ting, som å kunne reise rundt og bruke tid på seg selv og sin mann. Jeg misunner isåfall det pågangsmotet mer enn jetset-livet

Jeg er 'prøver' og vet ikke om vi er så heldige å kunne få barn men er ellers helt enig med deg Ylvina Det høres nesten ut som noe man ser i en film

Takk for en fin og sår historie, som på ingen måte "ødelegger" for min prøvertilværelse.

Samme her. Takk for at du delte denne historien med oss Ravgull!

[AnonymBruker]

Jeg har også en liten eske med babyklær som aldri vil bli brukt. Mannen min og jeg var avhengig av ivf for en eventuell graviditet, pga meg. Før forsøkene våre lykkes ble mannen min syk, og for noen måneder siden døde han. Jeg er 37 år gammel, jeg står midt oppe i sorgen etter å mistet kjæresten min og jeg vet også at jeg nå aldri vil oppleve å bli mor.

Likevel synes jeg dette var en utrolig vakker og rørende historie. Dersom noen prøvere eller ufrivillig barnløse ikke tåler å høre slike historier, er det virkelig noe man burde jobbe med i stedet for å lange ut mot Ravgull!

Anonymous poster hash: 8fd3f...898

[Tomaten]

Istede for å kritisere TS for innlegget, ville jeg heller valgt å sett på det som hvor heldige dere er som lever i en tidsalder hvor det faktisk er medisinsk teknologi som kan hjelpe dere å få barn.

Det er dessverre ikke noe tanten til TS fikk oppleve.

Tanten til TS hadde kanskje aldri vært barnløs hadde hun forsøkt å få barn i 2000 tallet

[Gjest Ravgull]

Tusen takk for de siste innleggene alle sammen. JEg angret skikkelig på at jeg delte det i sted for jeg er litt dårlig på å forklare i blant. Men nå ser jeg at mange kjenner litt på det som jeg kjente på det, og det er bra.

For jeg mente virkelig å berike dagen til de som leste, ikke gni det inn, liksom...

[Tomaten]

Tusen takk for de siste innleggene alle sammen. JEg angret skikkelig på at jeg delte det i sted for jeg er litt dårlig på å forklare i blant. Men nå ser jeg at mange kjenner litt på det som jeg kjente på det, og det er bra.

For jeg mente virkelig å berike dagen til de som leste, ikke gni det inn, liksom...

Som en som har prøvd i mange år, klarer jeg ikke å ta denne historien på noe negativ måte. Den er heller oppmuntrende med det at idag er det hjelp å få.

[Gjest Doh]

Utrolig fin historie, Ravgull

[AnonymBruker]

For en rørende historie.

Jeg er ufrivillig barnløs og ble ikke støtt av dette, ble heller rørt.

Tanten til faren din levde jo faktisk livet, selv uten barn. Det er jo positivt for oss ufrivillige barnløse. Hvis de prøvde å få barn, men mistet el vites jo ikke. Men hadde hun vært 60 yngre så hadde hun mest sannsynlig blitt gravid med hjelp av helsevesenet.

Jeg synes det var hyggelig å vite at hun levde et spennende liv og opplevde mange land og kulturer. Selv om det ikke erstatter et etterlengtet barn så er det viktig å ta vare på det livet man har her og nå.

Anonymous poster hash: af99d...7b4

[AnonymBruker]

Fint innlegg.

Men reagerer på konklusjonen om at en ikke skal glede seg for tidelig. Jeg synes moralen burde være at en må nyte det livet en har i nuet, og kjøp da gjerne babyklær med en gang. Hvem vet om en får den gleden på nytt?

Anonymous poster hash: 380bb...fa8

[Gjest Fru_Hestehov]

Jeg vil også si at det var en veldig vakker historie og på ingen måte støtende for meg som prøver som ikke vet hva fremtiden bringer.

Idag har vi mange hjelpemidler og man kan være åpen om prøvingen, før var det ikke nødvendigvis like lett..

[Gjest Gjest]

Er ikke sikkert barneklærne var til sitt barn.

[Niennas]

Tråden er ryddet for avsporing.

Niennas, mod.

[Gjest Ravgull]

Er ikke sikkert barneklærne var til sitt barn.

Jeg har forsøkt å trøste meg med samme tanke, men det er litt for mange barneklær til å være gave til andres barn - i så tilfelle er det rart at det ikke er gitt bort. Det kan såklart være at hun elsker å gi bort bodyer, skjorter med blondekraver, strømebukser og sokker til sine venninner, men hun hamstet ikke lignende lager av noen andre type gaver å gi bort.

Men det er såklart en mulighet.