Barn i alder av 18/19?

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 18 år, blir 19 i høst. Samboern min er 21. Vi har vært sammen i 3 år og han er definitivt den jeg vil dele resten av livet mitt med.

Han har veldig lyst på barn nå å sier han gjerne vil starte å prøve hvis jeg også vil. Jeg har også veldig lyst på barn, å har alltid tenkt jeg vil ha barn tidlig, men er det for tidlig? Burde jeg ha jobb og utdanning først? Bortsett fra dette føler jeg meg ganske klar for barn. Vi bor sammen i en fin leilighet med plass til barn.

Hadde vært så koselig å få barn nå, men er også redd for at forholdet skal forandre seg. At vi ikke får så mye tid til hverandre og forelskelsen legger seg.. Jeg er fortsatt like forelsket i denne gutten som jeg var da vi ble sammen, om ikke mere. Skal til syden i sommer å har på følelsen av at han har tenkt til å fri :D

Noen som har erfaringer om barn i tidlig alder her? Eller bare meninger om det?

Anonymous poster hash: 90e95...5f9

Anonymous poster hash: 90e95...5f9

[AnonymBruker]

vi var 18 da vi fikk førstemann, og vi er glade for at vi fikk barn så tidlig, vi elsket barna og hadde altid tid til di, å ikke ha utdanning er ikke noe problem, men du borte nesten få deg en jobb først, men det trenger ikke å være fulltid, holder med deltid, fins masse bra jobber du kan få uten å ha utdanning, og utdanningen kan du forsette med senere.

Anonymous poster hash: 3173f...ffe

[blueberries]

Du må være sikker på at du klarer å ta deg av dette barnet selv om mannen går fra deg, du mister mor, far, søster og bror osv.

[Gjest oreokaka]

Jeg har også lyst på barn tidlig, og er selv bare 20 år nå. Samboeren min og jeg har snakket om å prøve å få barn mens vi studerer, slik at vi ikke kommer til å slite like mye økonomisk enn om vi ikke hadde jobba eller noe slikt. Det er fullt mulig å få barn mens man studerer, det handler bare om prioritering av tiden. I tillegg får man mer støtte av lånekassen. Det er selvfølgelig ikke store pengene, men bedre enn ingenting. I tillegg har vi mulighet til å være mer sammen med ungen vår de første årene, og vi setter familie veldig høyt, så er et stort ønske for oss begge å være der når barna vokser opp.

[missdior]

Jeg blir 20 i sommer, og vi er prøvere Jeg vil ha barn så tidlig som mulig for å kunne være en optimal mor for dem, som orker å bli med og leke osv, og som er ung hele barnetiden

[Nerine_]

jeg ville ventet til jeg iallefall hadde utdanning, du kan fortsatt bli ung mor fordi

[Gjest Solsmil]

want it? go for it!

utdanning og jobb er jo ikke noe problem, det er flust av statlige støtteordninger for småbarnsforeldre

... eller ikke. Det var ikke meningen å være frekk, så ikke ta deg nær av det, men det kan faktisk være en fordel å ha det økonomiske på plass før man får barn. Det har egentlig ingenting med alder å gjøre, og jeg synes ikke nødvendigvis dere er for unge, men en utdanning eller i det minste en jobb vil jo gjøre rammene rundt dette mye tryggere og mer forutsigbar. Og for barnets skyld vil jo sansynligvis dette være det beste. Veldig mange er dessuten verpesyk i slutten av tenårene, uten at det nødvendigvis er en kjempeide å få barn av den grunn.

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn da jeg var 18, og vil ikke anbefale det. Jeg angrer selvsagt ikke på at jeg fikk ungen nå, men hadde jeg visst hvor annerledes livet ble, hadde jeg valgt å ikke få barn. Det var vanskelig å beholde vennene på samme måte som før, fordi vi hadde forskjellig fokus og jeg ikke var like frie som dem. Nå, som våre barn begynner å bli store, har vennene våre små barn, så vi har liksom hele tiden hatt ulike interesser. Det er også et savn å ikke ha hatt en skikkelig studietid, ikke dratt på utveksling, ikke ha dratt på festivaler eller interrail, backpacking eller bare vært litt uansvarlige slik som andre har hatt. Eldstejenta vår er snart 18, og jeg har banket inn i hodet på henne at hun må skaffe seg opplevelser før hun får barn!

Så jeg vil råde deg til å vente - nyt muligheten til å bare være dere to og være kjærester, bygg et trygt forhold før dere får barn inn i bildet. Reis, studér og lev!

Anonymous poster hash: ce0a7...c16

[AnonymBruker]

Jeg var 22 når jeg fikk barn, følte meg ganske ung (var yngste mamma i barnehagen, yngste i barselgruppen osv.) Det er jo mange positive sider med det..man har f.eks god tid på evetuelt å få flere barn, man har gjerne store barn når man er tidlig i 40 årene osv.

Jeg holdt på med utdanning når jeg fikk barn, mannen min var ferdig med sin utd., vi hadde vært sammen i 7 år, alt var på stell sånn sett.

Nå er 27, og tenker egentlig at det hadde ikke vært farlig å vente! Vi har gode lønninger og kunne dratt på stobytur en gang i måneden om vi ville, vi kunne kjørt sportsbil, kunne dratt på voksen luksusferie, kunne festet og vært frie. Vi kunne tatt en pause fra hverandre av og til (:-P).

Det er utrolig fint å ha barn. Man elsker barnet sitt høyere enn alt og det er veldig koselig, man angrer ikke på at man har fått barn. Likevel vil jeg ikke anbefale å bruke begynnelsen av 20-årene på å være småbarnsforeldre. Kan legge til at ingen av mine gamle venner (altså venner fra før jeg fikk barn) har barn, og det er i "mitt miljø" ikke vanlig å få barn tidlig, det vil jo selvfølgelig påvirke mitt syn på det å få barn tidlig.

Til slutt vil jeg minne deg på at du også skal være følelsesmessig klar for barn. Det kan faktisk til tider oppleves utrolig tungt psykisk. En ting er nattevåk, skriking og trassing - bekymringer for barnet ditt (det vil du ha uansett) er hundre ganger værre!

Anonymous poster hash: 1015a...fc0

[AnonymBruker]

Takk for tipsene!

Jeg vet jeg kommer til å klare å ta meg av barnet uansett hva som skulle skje, jeg er en veldig omteksom og snill person. Jeg har 3 nevøer som jeg er mye med og er kjempeglad i de alle sammen. Samboeren min er også veldig flik med barn noe som såklart er et stort pluss hvis man vurderer barn:)

Anonymous poster hash: 90e95...5f9

[Nerine_]

Takk for tipsene!

Jeg vet jeg kommer til å klare å ta meg av barnet uansett hva som skulle skje, jeg er en veldig omteksom og snill person. Jeg har 3 nevøer som jeg er mye med og er kjempeglad i de alle sammen. Samboeren min er også veldig flik med barn noe som såklart er et stort pluss hvis man vurderer barn:)

Anonymous poster hash: 90e95...5f9

Hvordan tenker du å gjøre det økonomisk om du ikke har utdannelse eller jobb?

[AnonymBruker]

Jeg blir 20 i sommer, og vi er prøvere Jeg vil ha barn så tidlig som mulig for å kunne være en optimal mor for dem, som orker å bli med og leke osv, og som er ung hele barnetiden

Er det virkelig hovedargumentet ditt for å få barn som 20 åring? Er det ikke vel naivt å tro at man som 35 åring er så gammel at man ikke orker å leke med barnet sitt?

Leser generelt dette argumentet flere steder og da tenker jeg; "jøss, høres ut som man enten må være 20 eller 75+" Folk flest er ikke gammel og sliten i alderen 30-50.

Anonymous poster hash: 1015a...fc0

[AnonymBruker]

18-åringer er også barn.

Man er for umoden til å forstå det da.

Når du er førti vil du se at du aldri har hatt et voksenliv uten barn. Skaff dere en hund først....

Anonymous poster hash: 0ba4d...609

[AnonymBruker]

18-åringer er også barn.

Man er for umoden til å forstå det da.

Når du er førti vil du se at du aldri har hatt et voksenliv uten barn. Skaff dere en hund først....

Anonymous poster hash: 0ba4d...609

Alle er forskjellige, vil si jeg er gaske moden for alderen.

Anonymous poster hash: 90e95...5f9

[AnonymBruker]

Hvordan tenker du å gjøre det økonomisk om du ikke har utdannelse eller jobb?

Samboeren min har fast jobb med grei lønn. Jeg prøver å få meg en jobb uten utdanning med det første. Prøver som barnehageassisten.

Anonymous poster hash: 90e95...5f9

[Nerine_]

Samboeren min har fast jobb med grei lønn. Jeg prøver å få meg en jobb uten utdanning med det første. Prøver som barnehageassisten.

Anonymous poster hash: 90e95...5f9

Da bør du i det minste vente til du har en fast jobb også.

[AnonymBruker]

Alle er forskjellige, vil si jeg er gaske moden for alderen.

Anonymous poster hash: 90e95...5f9

Jeg ville ikke sagt du er modnere enn andre på din alder og situasjon (i forhold til utdanning og jobb) som har tenkt godt nok over hvorfor det er best å vente med barn.

Anonymous poster hash: 02604...65f

[Redbull]

Takk for tipsene!

Jeg vet jeg kommer til å klare å ta meg av barnet uansett hva som skulle skje, jeg er en veldig omteksom og snill person. Jeg har 3 nevøer som jeg er mye med og er kjempeglad i de alle sammen. Samboeren min er også veldig flik med barn noe som såklart er et stort pluss hvis man vurderer barn:)

Anonymous poster hash: 90e95...5f9

Nytter ikke å være omtenksom og snill så lenge du ikke har penger til å forsørge deg og barnet.

[Wubba]

Jeg ville ikke sagt du er modnere enn andre på din alder og situasjon (i forhold til utdanning og jobb) som har tenkt godt nok over hvorfor det er best å vente med barn.

Anonymous poster hash: 02604...65f

Nytter ikke å være omtenksom og snill så lenge du ikke har penger til å forsørge deg og barnet.

Kommer jo til å ha det, samboeren min har fast jobb og tjener normalt med lønn hver mnd. Om jeg får meg en jobb uten utdanning er det nok til å klare seg fint.

[Redbull]

Jeg blir 20 i sommer, og vi er prøvere Jeg vil ha barn så tidlig som mulig for å kunne være en optimal mor for dem, som orker å bli med og leke osv, og som er ung hele barnetiden

Og det orker ikke 30åringer? For de er så urgamle at de ikke trenger få barn en gang, for da orker de bare å sitte på ræva?