Flere som har gitt opp?

[Gjest extra]

Hei singeljenter og andre på KG!

Er det bare jeg som har gitt opp å finne en kjæreste? Jeg vil gjerne høre fra dere andre som også har gitt sjekkinga på baugen nemlig! Hva tror dere er årsaken til at dere ikke lykkes? Og hva tenker dere om livet dere har fremfor dere? Og hvor gamle er dere?

Jeg er dame på 31år som aldri har vært i et forhold. Jeg er en ensom uld som sjelden har særlig kjempegod kjemi med folk jeg møter, hverken menn eller kvinner. Jeg blir ikke "jaktet" på og får gå i fred. Har vært på è`n date (den tok jeg initiav til seg, men han dumpa meg etter ett treff).

Ser for meg at jeg blir alene og har blandede følelser omkring dette. Av og til føler jeg meg tilfreds med alenetid, mens andre ganger blir jeg engstelig og redd. Jeg føler også en liten sorg over å ikke få egen familie. Når jeg er blant folk er det av og til noen som får meg til å føle meg annerledes og mislykket.

Hva med dere? Jeg ønsker først og fremst å høre fra likesinnede, dere andre kan starte en egen tråd

Anonym poster: 2230597b623b37c5ec76d03889fbf851

Hei TS.

Jeg er 1 år eldre enn deg (mann) og har på sett og vis gitt opp hele greia selv. Var i et forhold som 24-åring og det varte i 4 år, men begge to var umodne så det ble brudd etter hvert. Møtte en annen jente noen år senere, men det var en kortvarig romanse. Så har jeg med årene blitt mer og mer introvert, men ikke av den sykelige typen. Jobber og har daglig kontakt med pasienter. Trener og slår av en liten prat med de få jeg kjenner der. Men utover det så er fantasien rimelig tørr. Bor også på et lite sted der de fleste er gift, i samboerforhold, har barn osv. Nettdating vet jeg ikke om er min greie. Så da ble ting straks litt annerledes.

Endret 6. juni 2013 av extra

[Gjest Phoenix]

En annen ting: Jeg vet virkelig ikke hvordan man dater! Da jeg møtte min eksmann, så traff vi i begynnelsen hverandre tilfeldig, så begynte vi å sende sms og avtale en kaffe, en tur, etc, og til slutt så ble vi vel egentlig friends with benefits, og vips så var vi offisielt sammen. Det kaltes jo ikke dating den gangen!

Jeg blir helt alvorlig vettskremt av å lese her på KG om alt styret som tydeligvis er en del av "dating-pakka": Folk som dater flere, prat om å være "eksklusive", når tar man i så fall den praten, kartlegging av dealbreakers, og ikke minst når er det ikke lengre snakk om dating, men et forhold?!?!? Føler meg rett og slett helt blank på dette. Jeg skjønner det ikke.

Fatter ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette, jeg. Nå høres jeg sikkert dum ut, men det er sånn jeg føler det. Så jævla komplisert, da. Jeg var ikke forberedt på dette. Jeg var gift, hadde det trygt og greit (trodde jeg), og så ... KABOOOM. Dette er som å ramle overbord midtfjords uten flytevest.

Føler med deg, virkelig. Du er ikke alene! Angående dette med datingen.

Endret 6. juni 2013 av Poirot

[Gjest Svampebob1]

Jeg har lest en del tråder du har skrevet i gir deg tommel opp for optimistiske og velbegrunnede svar

Tusen takk! :-)

[PrimoFanten]

Hei singeljenter og andre på KG!

Er det bare jeg som har gitt opp å finne en kjæreste? Jeg vil gjerne høre fra dere andre som også har gitt sjekkinga på baugen nemlig! Hva tror dere er årsaken til at dere ikke lykkes? Og hva tenker dere om livet dere har fremfor dere? Og hvor gamle er dere?

Jeg er dame på 31år som aldri har vært i et forhold. Jeg er en ensom uld som sjelden har særlig kjempegod kjemi med folk jeg møter, hverken menn eller kvinner. Jeg blir ikke "jaktet" på og får gå i fred. Har vært på è`n date (den tok jeg initiav til seg, men han dumpa meg etter ett treff).

Ser for meg at jeg blir alene og har blandede følelser omkring dette. Av og til føler jeg meg tilfreds med alenetid, mens andre ganger blir jeg engstelig og redd. Jeg føler også en liten sorg over å ikke få egen familie. Når jeg er blant folk er det av og til noen som får meg til å føle meg annerledes og mislykket.

Hva med dere? Jeg ønsker først og fremst å høre fra likesinnede, dere andre kan starte en egen tråd

Anonym poster: 2230597b623b37c5ec76d03889fbf851

Heihå..

Du er så definitivt ikke alene nei..

Er vel 1år eldre enn deg og, grunnene er nok sammensatte. Har personlig gått ut på dato, mistet alt håret allerede og klarer ikke vekke interessen i noen Har ikke i meg det som egentlig trigger kvinner ser jeg jo mer og mer. Nå er jeg såpass gammel og at jeg ikke gidder mer

[AnonymBruker]

Jeg ga opp, og poff! Ingenting skjedde.

Selvsagt kan det å gå fra å være innpåsliten til å være avslappet øke sjansene, men jeg tør si at jeg aldri har vært innpåsliten. Jeg har bare innsett at jeg, kombinasjonen av mitt fysiske utseende og væremåte, av kvinner oppfattes som en ålreit bekjent, men ikke som kjærestemateriale.

[bare for å komme kommentarer om å pusse opp utseendet i forkjøpet: Jeg er blant dem som har vært heldig med genene når det gjelder kroppsfasong. Selv om jeg er ganske veltrent ser jeg enda mer trent ut enn jeg er. Det er nok min mer beskjedne væremåte som er hovedårsaken.]

Synes det er synd at du har et så pessimistisk syn. Ut fra det du har skrevet burde du ha gode forutsetninger for å treffe noen. Du er både reflektert og har rimelig bra utseende. Det er nok ikke noen store forandringer som må til for at du skal kunne møte noen. Kanskje er det bare små signaler som enten du eller damene misforstår. Eller at du ikke griper sjansene når de er der. Det slår meg at du nok ikke er noen spontan type. Mye av det som gjør en mann tiltrekkende (for meg) er om han viser spontanitet. Kanskje du kan finne frem til spontaniteten din dypt der inne, og vise den?

Anonym poster: 29dada4f91bd6759a51ae44d81170edf

[AnonymBruker]

Synes det er synd at du har et så pessimistisk syn. Ut fra det du har skrevet burde du ha gode forutsetninger for å treffe noen. Du er både reflektert og har rimelig bra utseende. Det er nok ikke noen store forandringer som må til for at du skal kunne møte noen. Kanskje er det bare små signaler som enten du eller damene misforstår. Eller at du ikke griper sjansene når de er der. Det slår meg at du nok ikke er noen spontan type. Mye av det som gjør en mann tiltrekkende (for meg) er om han viser spontanitet. Kanskje du kan finne frem til spontaniteten din dypt der inne, og vise den?

Anonym poster: 29dada4f91bd6759a51ae44d81170edf

Dette syns jeg ble et litt tullete svar. Vi som er langtidssingle er jo vanlige folk, derfor er det egentlig ingenting i veien for at vi skal kunne møte noen. De fleste av oss er oppegående, reflekterte og har et normalt utseende. Likevel går vi single år etter år. Derfor "holder" det ikke at vi må skjerpe oss, slutte å være pessimister osv. Vi har prøvd sånne endringer før og er rett og slett over dette, og befinner oss på den andre siden av gjerdet. Jeg tror det er noe langt mer grunnleggende som gjør oss uattraktive, dessverre.

Jeg for min del tror ikke at dersom vedkommende du svarer ikke har draget, så kommer det til å endre seg totalt hvis han blir spontan. Mest sannsynlig vil det bare ta vekk èn av flere siden ved han som gjør han uttraktiv som kjæreste i utgangspunktet. Dessuten er det mange uspontane, uttraktive, kjedelige og dumme mennesker i forhold. Det er noe annet som gjør oss til tapere, sikkert ulike grunner for hver og en av oss.

Anonym poster: df59989abfcade6befdcae311b99c5e0

[AnonymBruker]

Heihå..

Du er så definitivt ikke alene nei..

Er vel 1år eldre enn deg og, grunnene er nok sammensatte. Har personlig gått ut på dato, mistet alt håret allerede og klarer ikke vekke interessen i noen Har ikke i meg det som egentlig trigger kvinner ser jeg jo mer og mer. Nå er jeg såpass gammel og at jeg ikke gidder mer

Det var leit å høre. Er det slik at du har blitt "usynlig" når du mistet håret, eller har du bare draget på andre typer damer enn tidligere?

Anonym poster: df59989abfcade6befdcae311b99c5e0

[AnonymBruker]

Jeg blir med i gjengen. Er også velutdannet og ikke avskrekkende, har til og med trent meg opp til å finne tonen med de fleste, men jeg blir ikke en gang sjekket opp på byen. Så nå er jeg på slankern for å se om det kan gjøre meg mer attraktiv. Er ikke overvektig, men når blondt hår, store blå øyne, lange ben og imøtekommende personlighet ikke holder så må jeg finne på noe nytt.

Anonym poster: 1a3d391f0ae000b5f0acddd7cbc74d7b

Høres ikke ut som det er noe i veien med utseendet ditt. Og vi vet jo alle hvilke damer som har draget på byen...

TS

Anonym poster: df59989abfcade6befdcae311b99c5e0

[AnonymBruker]

Jeg må jobbe med meg selv for å få en kjæreste. Jeg må renoveres på innsiden. Det har egentlig ikke så mye med meg som person, men hva som har skjedd med meg når jeg var yngre. Men nå har jeg møtt en som vil ha meg, likevel. Merkelig greier det der! Siste jeg var forelska i visste seg å være asshole deluxe. Jeg var på randen på å gi opp da for da var hjertet mitt knust i flere biter. Jeg er redd for å gi meg helt til ham her for å ende opp med like knust hjertet igjen, men jeg skal prøve det jeg kan, så får det briste og bære. Det beste hadde vært å gi opp, kose meg med mannen min (5åringen), og ta livet som det er. Ingenting dreper evnen og viljen til å gi av seg selv som når man blir behandlet som søppel. Altfor mange folk burde gå på kurs for å lære seg å behandle mennesker.

Jeg blir sjeldent interessert i de som er interessert i meg. Jeg hater å gå på byen for jeg får så dårlig samvittighet av å avvise andre. Jeg gjør ikke så mye ut av meg selv. Jeg er veldig sjenert, så jeg må innrømme at jeg ikke forstår de som sjekker meg opp. Jeg føler heøøee ikke at jeg er noe attraktiv, så ofte spekulerer jeg i at de må ha hatt et veddemål om å sjekke opp den styggeste dama. Som sagt, trenger renovering, vet det. Da er vi like, du og jeg. Og sikkert mange andre.

Nå var det ikke akkurat det som ble spurt om, men ja. Deilig å få luftet det litt. Klem til deg.

TS.

Anonym poster: df59989abfcade6befdcae311b99c5e0

[Gjest Phoenix]

TS.

Anonym poster: df59989abfcade6befdcae311b99c5e0

tilbake!

Endret 7. juni 2013 av Poirot

[AnonymBruker]

Gitt opp er ikke helt det riktig uttrykket for meg, heller akseptert "skjebnen" om at det ikke er ment for meg å få meg en livspartner og stifte familie.

Grunnen er simpel: nesten alt vennskap og forhold jeg har hatt med jenter, har jeg sabotert instinktivt siden barndommen. Sier instinktivt fordi det er noe som driver meg til det. Klarer ikke å ha et ordenlig platonisk vennskap med de, før eller siden blir jeg tiltrukket og enten gjør det store stygge ved å si rett ut eller være altfor mr Nice Guy.

Har også vært introdusert for jenter gjennom familier for ekteskap og, men etter å ha blitt avvist 5-6 ganger har jeg nå tatt hintet. Det er noe som frastøter dem, aner ikke hva.

Er ikke akkurat direkte stygg, ganske høy og atletisk, selv om jeg har litt fett i magen. Har bare vært lat med trening, hadde nok fått en figur kjapt om jeg bare hadde giddet.

Min aksept for dette har også blitt forsterket av nettdating, der jeg har prøvd et par sider, og knapt fått svar på totalt av 20-40 sendte meldinger.

Så, greit, Universet, jeg forstår nå. Du vil ikke ha med meg å gjøre. Kanskje er det like greit for menneskeheten også.

En annen ting til: dette skulle jeg poste for et par timer siden men selvsagt måtte forumet oppgraderes akkurat der og da. Tilfeldighet? I think not.

Anonymous poster hash: 95cd1...037

[Gjest Phoenix]

Jeg må legge til at jeg får mye oppmerksomhet fra menn. Både i form av komplimenter, og å bli sjekket opp. Jeg bare klarer ikke ta det til meg som en positiv ting! Og, det er jo fordi at jeg ikke føler meg attraktiv, og skjønner ikke hvorfor de vil ha meg. Jeg klarer ikke ta i mot komplimenter uten å tro at det er et motiv bak. Det må jobbing til fordi hodet mitt vil ikke høre etter.

Jeg er vant med at menn vil sex med meg, og kun det. Jeg har sluttet å legge følelser i det. Sex er sex for nytelsen sin skyld. Ikke noe fordi at jeg er glad i dem.

Til siste AB: jeg klarer heller ikke å holde meg til et platonisk vennskap med det motsatte kjønn. Jeg vet ikke om det er fordi at jeg lengter etter oppmerksomhet, et bekreftelsesbehov, eller hva faen det er. Jeg tenker uansett at det nok ikke er noe som frastøter dem, men kanskje fordi at du ikke har møtt rette. Hater når noen sier det til meg, da. Jeg skjønner tankegangen din. Jeg har selv tenkt det, men det er ikke wunne tankerr. Man havner i et negativt mønster. Jeg er der selv!

[PrimoFanten]

Det var leit å høre. Er det slik at du har blitt "usynlig" når du mistet håret, eller har du bare draget på andre typer damer enn tidligere?

Anonym poster: df59989abfcade6befdcae311b99c5e0

Har ikke draget på noen damer i det hele tatt :-) De responderer ikke på noe som helst vis som skulle tilsi at de kunne være interessert i å bli bedre kjent lengre. Det funker litt bedre for meg i utlandet faktisk, jeg er definitivt ikke på de nordiske kvinners liste kan du si.

Det er ganske snever preferanse liste her oppe, på hva som er foretrukket eller ei. Så har du gruppementaliteten som gjør at det nok ikke er akseptert å ha en kjæreste som er av en litt annen stil enn hva venninene foretrekker så lett.

Jeg flytter definitivt til utlandet den dagen jeg får mulighet, mot en litt annen kultur.

[Petra75]

Jeg kjenner meg igjen i alt ovenfor, men spesielt i det Poirot sier, om å ikke stole på komplimenter fra menn, og at "alle" menn kun er ute etter sex. Man blir lei det etter hvert.

Jeg har inntrykk av at de fleste som har skrevet i denne tråden er introverte personer, meg selv inkludert. Jeg tror dette også kan ha en innvirkning på ståa. Alltid fokuseres det på at man skal være sosial, ha stor vennegjeng, ha masse interesser, energi osv. Jeg merker det i hvert fall veldig godt selv, at jeg føler meg mindre verdt, og mindre interessant når jeg ikke er Duracellkanin-modus hele tiden. Kan godt være at det kun er jeg som ser det slik, men det gjør ikke så mye for selvtilliten det heller...

Og dette vrøvlet om at "poff!! Plutselig dukker han opp!!" Nei, han gjør ikke det. Jeg har hørt samme regla nå i 25 år, og det har ikke vist seg å stemme enda. Det var lenge jeg bare gikk rundt med et forventningsfullt smil og ventet på at han plutselig skulle dukke opp, men smilet har stivnet for en god stund siden.

Ups - ble et sutreinnlegg, dette. Ikke meningen - jeg har slått meg til ro med tingenes tilstand, og er i det store og hele ganske fornøyd. Vennene begynner så smått og bli single igjen, barna deres begynner å bli store, og de er mottagelige for kontakt. Det eneste jeg er litt bekymret for er om jeg snubler i dørstokken og slår hodet i bordkanten - hvor lang tid vil det ta før jeg blir reddet....? Nuvel, satser på at det ikke skjer

[Gjest Svampebob1]

Jeg blir med i gjengen. Er også velutdannet og ikke avskrekkende, har til og med trent meg opp til å finne tonen med de fleste, men jeg blir ikke en gang sjekket opp på byen. Så nå er jeg på slankern for å se om det kan gjøre meg mer attraktiv. Er ikke overvektig, men når blondt hår, store blå øyne, lange ben og imøtekommende personlighet ikke holder så må jeg finne på noe nytt.

Anonym poster: 1a3d391f0ae000b5f0acddd7cbc74d7b

Hva med å sjekke opp litt selv i stedet? Jeg er sikker på at du vil øke sjansene betraktelig da. Drømmemannen kommer ikke nødvendigvis dalende av seg selv, dessverre ;-)

Endret 7. juni 2013 av Svampebob1

[Petra75]

Hva med å sjekke opp litt selv i stedet? ;-)

Jeg ser dette blir foreslått ofte - men dette fører bare til at mannfolka løper fortere enn beina kan bære dem. I hvert fall for min del.

[Gjest Svampebob1]

Jeg ser dette blir foreslått ofte - men dette fører bare til at mannfolka løper fortere enn beina kan bære dem. I hvert fall for min del.

Jeg vet ikke hva som feiler de... Men jeg for min del pleier å bli både imponert og sjarmert når det skjer.

Jeg leter etter noen som klarer å jobbe litt for sin egen lykke, så det er et pluss hos meg. Bare så det er nevnt, så er jeg vant med å stå på for å få det jeg vil ha selv. Er ikke slik at jeg bare sitter der og venter på godene selv ;-)

[AnonymBruker]

Hva med å sjekke opp litt selv i stedet? Jeg er sikker på at du vil øke sjansene betraktelig da. Drømmemannen kommer ikke nødvendigvis dalende av seg selv, dessverre ;-)

Har prøvd, men men ingen jeg har prøvd det på har vært mottakelige. Enten er jeg elendig til å sjekke eller så er jeg ikke potensiell for dem. Har vært her på KG en stund og ser stadig syteinnlegg fra menn om at kvinner kan få hvem som helst når som helst omtrent, men min erfaring er at det ikke fungerer sånn i det hele tatt. Kan ikke huske å noensinne ha blitt sjekket opp på byen, så hvordan skal jeg finne selvtillit til å sjekke flere selv etter alle avvisningene? Har også prøvd meg på nett, men blir bare kontaktet av menn som kunne vært faren min. Lurer virkelig på hva som skal til for å være attraktiv for en mann i tredveåra?

Anonymous poster hash: 1a3d3...d7b

[Petra75]

Jeg vet ikke hva som feiler de... Men jeg for min del pleier å bli både imponert og sjarmert når det skjer.

Jeg leter etter noen som klarer å jobbe litt for sin egen lykke, så det er et pluss hos meg. Bare så det er nevnt, så er jeg vant med å stå på for å få det jeg vil ha selv. Er ikke slik at jeg bare sitter der og venter på godene selv ;-)

Noe sier meg at det kommer helt an på hvem som sjekker. Er hun pen nok er det stas, er hun ikke SÅ pen/sjarmerende, så er det best å rømme.

Jeg føler at jeg tråkker inn på mannens territorium hvis jeg tar initiativet. I hvert fall hvis jeg er tydelig på at jeg sjekker.

[Gjest Svampebob1]

Har prøvd, men men ingen jeg har prøvd det på har vært mottakelige. Enten er jeg elendig til å sjekke eller så er jeg ikke potensiell for dem. Har vært her på KG en stund og ser stadig syteinnlegg fra menn om at kvinner kan få hvem som helst når som helst omtrent, men min erfaring er at det ikke fungerer sånn i det hele tatt. Kan ikke huske å noensinne ha blitt sjekket opp på byen, så hvordan skal jeg finne selvtillit til å sjekke flere selv etter alle avvisningene? Har også prøvd meg på nett, men blir bare kontaktet av menn som kunne vært faren min. Lurer virkelig på hva som skal til for å være attraktiv for en mann i tredveåra?

Anonymous poster hash: 1a3d3...d7b

Sytingen kommer nok heller av dems egen dårlige selvtillit på sjekkeområdet. Er mange der som føler de ikke får til.

Man må kysse en del frosker før man finner en prins, er det ikke det man sier?

Har selv jobbet mye med dette med avvisninger og har funnet ut at jeg for det første måtte slutte å basere meg på dette, for det har ingenting å gjøre med hvem jeg er som person. Jeg vet selv hva jeg har å by på. Jeg vet og at jeg ikke er perfekt, men jeg vet og at så fæl er jeg ikke at ingen vil ha noe med meg å gjøre. Tvert om sier erfaringene mine egentlig det motsatte.. Det er bare det at man har lett for å fokusere på de negative tingene og så glemmer man det positive.

Noe som bringer en over på neste punkt. Frigjør deg fra andres meninger og jobb med selvtilliten din. Ikke la feil mennesker ødelegge for deg.

Jeg skreiv et innlegg om dette med selvtillit her om dagen. Det finner dere her: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=749220&p=12800422

Jeg vet og at det er veldig mange som sliter med å finne seriøsitet innen dating. Jeg sliter med dette selv... og jeg ser ikke fæl ut heller ;-). Men jeg tenker samfunnet har blitt for opptatt av utseende og at indre verdier og personlighet blir mindre og mindre viktig.

Synd egentlig, for i det lengre løp er faktisk indre verdier og personlighet det man skal leve med i et forhold.