Flere som har gitt opp?

[Gjest Svampebob1]

Noe sier meg at det kommer helt an på hvem som sjekker. Er hun pen nok er det stas, er hun ikke SÅ pen/sjarmerende, så er det best å rømme.

Jeg føler at jeg tråkker inn på mannens territorium hvis jeg tar initiativet. I hvert fall hvis jeg er tydelig på at jeg sjekker.

Jeg prater med alle, uansett om det er tydelig sjekking eller ikke.. Har dratt på meg et par stalkers tidligere ved å bare være grei, men jeg får meg ikke til å bli avvisende mot noen med mindre de behandler meg dårlig eller man overhodet ikke går overens.

[Petra75]

Jeg prater med alle, uansett om det er tydelig sjekking eller ikke.. Har dratt på meg et par stalkers tidligere ved å bare være grei, men jeg får meg ikke til å bli avvisende mot noen med mindre de behandler meg dårlig eller man overhodet ikke går overens.

Nei, slik er jeg også, men det er ikke alle som tenker som oss

[Gjest Svampebob1]

Nei, slik er jeg også, men det er ikke alle som tenker som oss

Jeg vet..

Jeg liker å bli litt kjent med damene først også før jeg evt. drar det til neste nivå.. Så lenge det er tiltrekning/følelser/interesse for det.

Så om jeg så er den i 1000 mils omkrets som tenker slik, så får ikke det hjelpe. Det viktigste er at man gjør det som føles mest riktig :-).

[Andrelinoge]

Nei har ikke gitt opp, fordi det var ingenting å gi opp. Har vært likegyldig til dating siden jeg var 23-24. For opptatt med mine egne greier og interesser. Og kvinner lar meg stort sett være i fred.

[AnonymBruker]

Har da ikke gitt opp. Har bare gitt inn. kastet inn, håndkledet? Det er jo andre ting i livet som foregår og man kan jo ikke bare plutselig ligge fra seg alt, hvis en tilfeldigvis skulle møte på noen kvinner som ville vært potensielt kjærestemateriale.

Man har jo et liv. Og det er jo to liv, er det ikke, som må møtes et sted, hvis en vil være med en.

Anonymous poster hash: cf889...b98

[Gjest .-L-.]

Jeg har ikke gitt opp, men et er litt irriterende at de jentene jeg har møtt som jeg faktisk likte dette semesteret skal reise vekk fra Norge Jaja, får stå på!

[AnonymBruker]

Noen ganger er jeg forundret over at en som er så bra som meg får være så mye i fred.

Noen andre som tenker det samme om seg selv?

Anonymous poster hash: 29dad...edf

[Gjest Summers]

Tro meg, veldig mange venner og bekjente har mange råd. Dersom jeg tar initiativ, må jeg ikke være pågående men heller være hard to get. Om jeg er hard to get, må jeg ikke være passiv men heller ta initiativ. Hvis jeg er kresen, må jeg utvide nedslagsfeltet. Om jeg er åpen må jeg bli mer kresen. Er jeg for snill, må jeg bli strengere. Er jeg streng må jeg bli snill osv. Altså, det fungerer bare ikke med tilbakemeldinger fra venner for min del, jeg får ikke noe vettugt ut av det. Folk er forskjellige, og det som fungerer for mine venninner, fungerer ikke for meg.

TS

Anonym poster: df59989abfcade6befdcae311b99c5e0

Forstår, men hva tror du selv er galt? Høres kanskje ut som et dumt spørsmål siden du har gitt opp, men vanskelig å gi noen råd over nett og jeg er ikke jente heller.Du skriver jo at du generelt ikke får god kjemi med folk, kan det være det at du ikke får nok tid med folk til å få kjemien? Eller får du ikke kjemi med noen uansett?

[AnonymBruker]

Jeg tror man bare må slutte å være så utrolig bevisst på at man har vært langtidssingel. Mange i denne tråden er jo veldig bevisste på det, og det er ikke med den innstillingen at man plutselig møter noen...

Glem fortiden, lev nå, og alt kan skje.

Og så sier noen: Ja, men jeg har prøvd det, og det skjer ingenting. Men poenget er at du ikke skal prøve det i den hensikt å møte noen, men at det nettopp er det som er meningen her i livet; at man skal være lykkelig, leve i nået, helt uavhengig om man skulle møte noen eller ikke.

Anonymous poster hash: 29dad...edf

[Steinar40]

Hei singeljenter og andre på KG!

Er det bare jeg som har gitt opp å finne en kjæreste? Jeg vil gjerne høre fra dere andre som også har gitt sjekkinga på baugen nemlig! Hva tror dere er årsaken til at dere ikke lykkes? Og hva tenker dere om livet dere har fremfor dere? Og hvor gamle er dere?

Jeg er dame på 31år som aldri har vært i et forhold. Jeg er en ensom uld som sjelden har særlig kjempegod kjemi med folk jeg møter, hverken menn eller kvinner. Jeg blir ikke "jaktet" på og får gå i fred. Har vært på è`n date (den tok jeg initiav til seg, men han dumpa meg etter ett treff).

Ser for meg at jeg blir alene og har blandede følelser omkring dette. Av og til føler jeg meg tilfreds med alenetid, mens andre ganger blir jeg engstelig og redd. Jeg føler også en liten sorg over å ikke få egen familie. Når jeg er blant folk er det av og til noen som får meg til å føle meg annerledes og mislykket.

Hva med dere? Jeg ønsker først og fremst å høre fra likesinnede, dere andre kan starte en egen tråd

Anonym poster: 2230597b623b37c5ec76d03889fbf851

Det er i grunnen bare denne lille sorgen som gjør at du ikke bør gi helt opp.

Hovedgrunnen til et parforhold er nemlig å starte egen familie.

På den annen side er det bedre å være alene enn å være i feil forhold.