Norske medisinstudenr

[AnonymBruker]

Det som er trist med mange av de Norske studentene er at ja, de er svært selvgode og skal virke utrolig perfekte (er nå en grunn til at selvmordraten og skillsmisseraten blant leger er en av de høyeste).

Men det største problemet er at mange av dem overhode ikke bryr seg om folk, og er ikke flinke med folk, det eneste de er flink med er å studere.

Dette sier jeg fordi utrolig mange av de elevene som har gått ut av VGS med opp imot 6 i snitt, aner ikke hva de skal bruke det gode snittet sitt på, og de tenker at tja, jeg får vell bare ta legestudiet siden jeg har snittet for det, og fordi karakterene er en av de tingene, kanskje den tingen i livet de har sin store stolthet i og kan klare. Dette går selvfølgelig på bekostning av en stor sosialiseringsprosess, og utvikling sosial og på mange andre områder i denne alderen.

Så selv om de overhode ikke er flinke med folk så blir de leger, et yrke hvor du i aller høyeste grad må være flink med mennesker, og ikke bare en som er ute etter status, penger og ditt eget ego.

De som studerer i utlandet viser virkelig at de vil bli lege, for de blir jo tross alt sett på som dårligere, og dette gjør kanskje at de er mer reflektert over hva yrket går ut på og de brenner mer for det, enn kun de som går etter status, penger og eget ego.

Men det er viktig å ikke drege alle under en kam, kjenner et par leger som valgte yrket av de rette grunnene, og det er noe man ser opp til

AB 09:52 her.

Hva i all verden prater du om?

For det første håper jeg du skjønner at de aller fleste ikke gidder å gå gjennom et så langt og krevende studie uten at de faktisk bryr seg om folk, når det er et yrke som baserer seg på pasientkontakt. Hvis det bare er penger man er ute etter bør man velge noe annet.

Hvorfor i all verden viser de som reiser til Polen at de virkelig vil bli leger noe mer enn de som studerer i Norge? Er du klar over at de fleste som går medisin har jobbet beinhardt for å komme inn?

Legeyrket er ikke noe man bare velger på slump fordi man har gode karakterer, og de som eventuelt gjør det, finner nok fort ut at det er dårlig idé. For å snu på det, kan man jo også si at 50% av medisinstudentene i norge er tatt opp i annengangskvote, der de aller fleste har brukt mye tid og krefter (noen årevis) på å forbedre karakterer for å studere medisin i Norge. Viser ikke det pågangsmot? at man virkelig vil? Skulle jeg sunket på ditt nivå, kunne jeg sagt at de som reiser til utlandet ikke "giddet" å ta opp fag, og heller valgte den lette veien om østblokken. Dette stemmer selvsagt ikke, for det ville jo være å "drege alle under en kam". Hva er vitsen med å skrive et så dømmende innlegg, for så å avslutte med de (elendig formulerte) visdomsordene?

Jeg hadde aldri trodd at man skulle få så mange fordommer og pepper kastet mot seg som medisinstudent. Enten er det fra medisinstuder i Øst-Europa (som tidligere i denne tråden), Studenter ved andre universiteter i Norge, ellers så er det fra resten av befolkningen som mener at leger er satans verk, at de alle sammen er rike, arrogante, egosentriske narsisistiske drittsekker, som ikke er opptatt av annet enn status og penger.

Man prøver å gjøre sitt beste her i verden, også får man denne dritten daglig.

Og dere skal bli pasientene mine...

Anonym poster: 0459d619e95abec90f30cffe2420aee1

[AnonymBruker]

Jeg jobber med begge disse grupperingene og faglig merker jeg ingen forskjell. Det vi merker er at utenlandsstudentene er flinkere med pasientkontakt. Det er de som har studert i Norge helt elendige som oftest.

Anonym poster: 4dd299786c75420db02245c93fb672d6

[Diafragma]

"Det hender at vi vitser litt om utenlandsstudentene i lunsjpausen"?

Utrolig.. På jobben min vitser vi ikke om kolleger uansett hvor de kommer fra i verden, eller hvilke skoler de har gått på.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt sommerjobb sammen med blant annet en person som studerer i Polen. Vedkommende gikk rundt på jobben hele sommeren og spredte eder og galle om hvor dårlig medisinutdanningen i Norge er, hvor "jævlig lett det er å komme seg gjennom den bare man har bra karakterer i totalt ubetydelige fag som religion og samfunnsfag", hvor mye vanskeligere det er i Polen og hvor mye bedre studieopplegget er der i forhold til det "rævva sysstemet" vi har i Norge. Uten at h*n forøvrig visste noe som helst om hvordan studiet er lagt opp her, for det var h*n ikke interessert i å høre på meg om. Det var visst så "jævlig hardt!!!" i Polen at h*n ikke har tid til å gå på forelesninger engang, men ut fra Facebooken til vedkommende så ser jeg at h*n tydeligvis har plenty av tid til å gå på konserter, utesteder, skiferier, 17. mai-feiringer, utemiddager +++. Dårlige prioriteringer, spør du meg. Kjenner også et par andre som studerer i utlandet og som har de samme holdningene til oss i Norge, dog ikke like ekstremt.

Det er klart jeg blir negativ!

Jeg tror det er noen mindreverdighetskomplekser ute og går her. Selv gidder jeg ikke å gå rundt og spre dritt om hvordan det fungerer i østblokken, for det har jeg ikke satt meg nok inn i til at jeg kan komme med saklige argumenter. Å spre dritt på nevnte måte tror jeg bare slår tilbake på en selv. Men jeg må jo innrømme at i mitt stille sinn så ser jeg virkelig ned på en del av utenlandsstudentene, ikke alle, men de som kommer fra noen bestemte studiesteder som jeg har hørt mye rart om. Andre igjen, tror jeg at er like flinke som oss i Norge. Uansett tror jeg at dette er noe som etter hvert vil bli mer "allmennt kjent", i alle fall på sykehusene, og at søkere fra noen studiesteder i utlandet vil slite mer med å få turnusjobb enn oss andre. Har allerede snakket med noen overleger som uffer seg over hvor dårlige studenter/ferdigutdannede/turnusleger fra x og x studiested er i forhold til visse rutiner/sykdommer/undersøkelser og i forhold til kandidater fra andre steder, så jeg tror det er ganske store forskjeller ute og går. Men jeg gidder ikke å åpenlyst spre dritt om østblokkerne; det hender seg at vi vitser om dem i lunchen, ler høyt av alle "medisinstudent i Sczscszcsczcsczcscszczscsczzscsin"-rosabloggene og sånt - men i det store og hele er ikke disse noe å hisse seg opp over...

Anonym poster: ae9f61ba7e7e9fa7c9de9532f1f962d4

Nå er de norske medisinstudentene like flinke til å feste, feriere og slappe av i skoleåret. Har flere venner som studerer medisin i Norge, og flere av de nyter livet, mens jeg som studerer siv.ing. sliter livet av meg hvert semester, og blir litt småsjalu av å lese om studiehverdagen til medisinerne. Og de fleste har ikke relevant sommerjobb, men de bruker feriene til å reise og kose seg. Og ironisk nok nevnte du rosabloggere, vet om en medisinstudent i Trondheim som er en rosablogger og skriver om medisinhverdagen sin, høres skikkelig "slitsomt" ut og ja, jeg misunner dere. Den norske medisinutdanningen er oppskrytt, så absolutt, og i internasjonale sammenheng er ikke norske universiteter så anerkjente.

Anonym poster: 88f57d41acc883a3634be66a3f0c89dd

[AnonymBruker]

Jeg må si at jeg ikke merker forskjell på de som har studert i utlandet eller i norge, man legger heller merke til hvor grundige,faglige og pasientorienterte de er. Og det kommer veldig an på enkeltmennesket, ikke hvor man har studert.

Har heller ikke opplevd at de som studerer i norge er arrogante mot de som har studert i utlandet. Men, hva vet vel jeg.

Hilsen sykepleier

Åjoda. Mange av de som studerer i utlandet er norske innvandrere med et helt vannvittig dårlig språk. Ble helt sjokkert da jeg fikk en attest av en utenlandsk lege. Selv lillesøsteren min på 15 kunne formulert seg bedre. Synes det er helt sjokkerende at de blir ansatt, når de både skriver og snakker dårlig norsk. Kommunikasjon er viktig!! Dette gjelder ikke alle, men mange.

Mange innvandrere i Norge vil dessuten ikke integrere seg med nordmenn. De går sammen med andre innvandrere fra samme land, og snakker dermed på sitt språk hele tiden. Samtidig har de press hjemmefra om å bli lege, og slapper heelt av på vgs, da de vet de lett kommer inn i utlandet med 3 i norsk. Jeg har gått i klasse med en del slike mennesker, og jeg er ikke særlig imponert. De droppet vurderinger samtidig som de gikk rundt og flottet seg over at de skulle studere medisin. For de kom jo inn i utlandet.

Anonym poster: 6d9ee1361f7350fe733b4759a81cf842

[AnonymBruker]

"Det hender at vi vitser litt om utenlandsstudentene i lunsjpausen"?

Utrolig.. På jobben min vitser vi ikke om kolleger uansett hvor de kommer fra i verden, eller hvilke skoler de har gått på.

Hjertet mitt sank da jeg leste dette.

Et eksempel på en håpløs uttalelse jeg som medstudent ikke stiller meg bak i det hele tatt.

- og som bare understreker det jeg prøver å si : Både idioter og genier finnes på begge sider av landegrensen. Enkeltpersoners uttalelser er ikke representative for majoriteten, verken her eller der.

Anonym poster: 0459d619e95abec90f30cffe2420aee1

[AnonymBruker]

Jeg har hatt sommerjobb sammen med blant annet en person som studerer i Polen. Vedkommende gikk rundt på jobben hele sommeren og spredte eder og galle om hvor dårlig medisinutdanningen i Norge er, hvor "jævlig lett det er å komme seg gjennom den bare man har bra karakterer i totalt ubetydelige fag som religion og samfunnsfag", hvor mye vanskeligere det er i Polen (...)

Anonym poster: ae9f61ba7e7e9fa7c9de9532f1f962d4

Hahahaha! Jeg har opplevd akkurat det samme! Håper nesten at det er samme person det er snakk om

Jeg orker ikke å engasjere meg i den debatten, men synes det er litt trist når jeg blir beskyldt for å kunne surfe lett gjennom studiene (jeg jobber MYE med fagene og ekstra klinisk arbeid +++) bare fordi jeg klarte å få toppkarakterer på videregående slik at jeg kom inn i Norge. Det er mange som stryker på eksamen her i Norge også, og jeg vet faktisk om noen som har blitt kastet ut av studiet fordi de strøk på tre eksamener på rad. Hvis man ikke jobber og står på, så går det vel dårlig uansett om man studerer i Norge eller i Øst-Europa.

Jeg opplever heller ikke at det er noen korrelasjon/sammenheng mellom gode karakterer og dårlig sosial intelligens, og i alle fall ikke at dårligere karakterer gir god sosial intelligens! Det er jo slike som disse nevnte personene ganske greie bevis på... (Det er mulig at studentmassen i Oslo er mer homogen enn her hvor jeg studerer, men jeg opplever at de fleste av mine medstudenter er sosialt oppegående og greie folk. En og annen "særing" finner man overalt, men jeg synes egentlig det er færre av disse her enn jeg har møtt tidligere på ungdomsskolen og videregående...)

De som har toppkarakterer fra videregående og som ønsker høy lønn og status velger jo ikke å studere medisin lenger. De velger fag som rettsvitenskap, sivilingeniør ved NTNU eller siviløkonom ved NHH. Dessverre er det medisin og mennesker jeg er mest interessert i, men hadde jeg vært hakket mer glad i matematikk hadde jeg ikke nølt med å velge sivilingeniørutdanning i stedet.

Anonym poster: 2bfc82743693496950965a505df4b395

[AnonymBruker]

Nå er de norske medisinstudentene like flinke til å feste, feriere og slappe av i skoleåret. Har flere venner som studerer medisin i Norge, og flere av de nyter livet, mens jeg som studerer siv.ing. sliter livet av meg hvert semester, og blir litt småsjalu av å lese om studiehverdagen til medisinerne. Og de fleste har ikke relevant sommerjobb, men de bruker feriene til å reise og kose seg. Og ironisk nok nevnte du rosabloggere, vet om en medisinstudent i Trondheim som er en rosablogger og skriver om medisinhverdagen sin, høres skikkelig "slitsomt" ut og ja, jeg misunner dere. Den norske medisinutdanningen er oppskrytt, så absolutt, og i internasjonale sammenheng er ikke norske universiteter så anerkjente.

Anonym poster: 88f57d41acc883a3634be66a3f0c89dd

Jeg vet godt hvem du sikter til, og dette er ikke en person som blir tatt på alvor av sine medstudenter i noen stor grad, bare så det er sagt

Anonym poster: 0459d619e95abec90f30cffe2420aee1

[AnonymBruker]

Jeg vet godt hvem du sikter til, og dette er ikke en person som blir tatt på alvor av sine medstudenter i noen stor grad, bare så det er sagt

Anonym poster: 0459d619e95abec90f30cffe2420aee1

Blir ikke tatt på alvor av medstudentene sine? For noen dårlig holdninger dere har, må jeg si. Uansett om hun blir tatt på alvor eller ikke, så har hun bestått alle eksamener og er også en medisinstudent. Jeg har en venninne som studerer tredje året, hun virker også å ha en mye enklere hverdag, reiser mye med kjæresten og lever det gode liv.

Anonym poster: 88f57d41acc883a3634be66a3f0c89dd

[AnonymBruker]

Blir ikke tatt på alvor av medstudentene sine? For noen dårlig holdninger dere har, må jeg si. Uansett om hun blir tatt på alvor eller ikke, så har hun bestått alle eksamener og er også en medisinstudent. Jeg har en venninne som studerer tredje året, hun virker også å ha en mye enklere hverdag, reiser mye med kjæresten og lever det gode liv.

Anonym poster: 88f57d41acc883a3634be66a3f0c89dd

For noen holdninger? Det har ingenting med det faglige og teoretiske å gjøre, som du sier, hun er faglig dyktig og har bestått sine eksamener. Ingen som sier noe på det.

Det handler om hvordan man kler seg og sminker seg overfor pasienter, og hvordan man fremstår i legerollen. Det er ikke bare studenters hvisking og tisking vi snakker om her, det er fakultetets retningslinjer, og det handler om profesjonalitet og at man skal være en nøytral skikkelse som lege.

Det er klart, vi kan diskutere dette opp og i mente, fordi det hele er en stor grå-sone.

Det er tøft å tørre å skille seg ut, men dessverre kan det gå utover en selv senere når en skal inn i arbeidslivet.

Anonym poster: 0459d619e95abec90f30cffe2420aee1

[Gjest andersio]

Hahahaha, denne diskusjonen slutter aldri. Er utrolig underholdende å lese. Siden jeg vurderer å studere medisin selv, har jeg spurt mange leger om utenlandsstudenter vs norske, det flere har sagt er at faglig så er det veldig liten forskjell, men de som har studert i øst Europa har en tendens til å kunne de pre-kliniske fagene bedre. De norske studentene er godt kjent med det helsevesenet her i landet, hvordan ting fungerer på sykehusene ... NAV osv. Dette er ofte de utelandske studentene dårlige på, men det lærer de gjerne på et par måneder. Mange som har studert i Norge er ræva når det gjelder pasientkontakt og blir slått av utenlandsstudenter her. Kildene mine er flere almennleger, en hudlege, en anestesilege og noen kirurger.

Endret 1. juni 2013 av andersio

[AnonymBruker]

Hahahaha, denne diskusjonen slutter aldri. Er utrolig underholdende å lese. Siden jeg vurderer å studere medisin selv, har jeg spurt mange leger om utenlandsstudenter vs norske, det flere har sagt er at faglig så er det veldig liten forskjell, men de som har studert i øst Europa har en tendens til å kunne de pre-kliniske fagene bedre. De norske studentene er godt kjent med det helsevesenet her i landet, hvordan ting fungerer på sykehusene ... NAV osv. Dette er ofte de utelandske studentene dårlige på, men det lærer de gjerne på et par måneder. Mange som har studert i Norge er ræva når det gjelder pasientkontakt og blir slått av utenlandsstudenter her. Kildene mine er flere almennleger, en hudlege, en anestesilege og noen kirurger.

Jeg føler meg i alle fall ikke truffet av dette i det hele tatt.

I Trondheim har vi inngående pasientkontakt allerede fra de første ukene i studiet, der hovedfokus er kommunikasjon. Etter 1,5 år har vi en eksamen i pasientkommunikasjon.

Hvis folk likevel blir "ræva" i samtale med pasienten, tror jeg det må være noen personlige egenskaper som ligger til grunn, ikke nødvendigvis studiemodellen.

Anonym poster: 0459d619e95abec90f30cffe2420aee1

[Gjest andersio]

Helt klart, sa som sagt mange og ikke alle. Tviler ikke på at dere får bra erfaring med det, men hvis man er sosialt retarded (ikke at jeg sier alle er det) eller har valgt studie av feil grunn, hjelper det kanskje ikke alltid med god undervisning. Men synes det virker som at flere og flere studenter her i Norge begynner å få en aksept for utenlandsstudenter noe som er veldig bra. Flott at folk innser at lille Norge ikke er verdens navle:)

[Gjest Ciegus]

Jeg tror ikke det er så utrolig stor forskjell på disse studentene som mange liker å tro, for å være helt ærlig...

Må snart være på tide for disse to gruppene å bli litt voksne og slutte å hakke på hverandre.

[Gjest andersio]

Hahah, tror nok det aldri skjer:/

[AnonymBruker]

Det er nok fordi det er mye enklere å komme inn på medisinstudiet i utlandet enn i Norge. Derfor er det mange som synes det er mer "stas" å studere medisin i Norge. Jeg må innrømme at jeg selv blir mer imponert over de som har kommet inn på medisin i Norge enn i for eksempel Polen.

Anonym poster: ec15e4484ade4b50e01d59930ceba1a1

[Gjest andersio]

Samme her, det jeg dog ikke blir veldig imponert over er de som år etter år tar opp fag for å komme inn. Hørte om en som tok opp fag i fem år før han endelig kom inn. Hadde han dratt til utlandet kunne han nesten blitt ferdig på den tiden.

[AnonymBruker]

Samme her, det jeg dog ikke blir veldig imponert over er de som år etter år tar opp fag for å komme inn. Hørte om en som tok opp fag i fem år før han endelig kom inn. Hadde han dratt til utlandet kunne han nesten blitt ferdig på den tiden.

Ja, han er jo da et godt eksempel på disse forferdelige med.stud.'ene i Norge som bare er ute etter penger og status, da...

Anonym poster: 299f23a50e1d50d05e9cecce1d390343

[Fysikeren]

Hadde ikke jeg forstått matte og fysikk, hadde jeg enten blitt kokk, eller lege.

[BreakEveryRule]

Hadde ikke jeg forstått matte og fysikk, hadde jeg enten blitt kokk, eller lege.

Det fine med å være lege, er at det ikke er like klart hvem som er smartere og flinkere enn deg. Jeg hadde nok vært grønn av misunnelse på alle de som var mer talenterte enn meg, om jeg valgte å studere fysikk, allikevel. Jeg tenker på det hvert år, jeg sliter ræva av meg på jobb, jeg må lese på fritiden, jeg må jobbe ubetalt overtid, jeg får kun vikariater, og jeg har mye risiko/ansvar. Men jeg vet ikke om jeg hadde vært mer lykkelig som en halvkompetent fysiker - skulle jeg blitt lærer da?