Hvorfor har noen telefonskrekk?

[Red-Ruby]

Når jeg var liten var moren min borte en periode. I løpet den perioden pleide hun å ringe, og hver gang så gråt hun Det var ikke særlig gøy for en 6 åring å savne mammaen sin, som i tillegg gråter på telefonen og man bare ikke vet hva man skal gjøre. Til slutt pleide jeg å rekke over telefonen til faren min og bare gå.

Hver gang telefonen ringte trodde jeg det var mamma.

Jeg har kanskje knyttet telefonsamtaler som en negativ opplevelse på grunn av det, men samtidig så er det litt som andre sier her, jeg savner kroppspråk å forholde meg til, fordi det er veldig viktig for meg.

Det virker også som om jeg tror at jeg ikke kommer til å greie det, at jeg kommer til å dumme meg ut eller legge på eller bli ledd av sprøtt!

Endret 15. mai 2013 av Butterscotch

[AnonymBruker]

Har også telefonskrekk, og alltid trodd jeg var alene om det. Det er det beste med kg noen ganger, å finne ut at man ikke er så sær som man tror.

Anonym poster: 54dce123807d0446f63c44ec3d3232a3

[Campanula]

Tja, vet ikke om alle fra nordnorge er sånn, men her i strøket gjør vi det sånn. Er litt sånn at man blir redd og får vondt i magen når det ringer på. "Hvem er det som ringer på? De kjenner vi ikke. Er det politiet??? Er det presten? Hvem ringer på??"

Det er vanlig over hele Helgeland i alle fall. Det finnes jo sikkert unntak, kanskje de ikke gjør det i de største byene.

[Gjest LilleLovely]

Jeg har også telefonskrekk...også i jobbsammenheng. jeg sender mail når jeg kan, og hvis jeg ikke kan det så gjør jeg kanskje ingenting (ikke i forhold til jobb da, da må jeg jo). når et ukjent nummer ringer, tar jeg den ikke før jeg har sjekket nummeret på 1881.no . hvis det ikke dukker opp der eller andre steder, ringer jeg ikke opp igjen. nøler også veldig med å ta telefonen selv om jeg vet hvem det er - sjefen, legen, helsestasjon, til og med bestevenninna mi. hun tror at jeg er "håpløs på å huske å ta med meg telefonen"..egentlig så er det fordi jeg ikke tør å ta den.

Så utrolig teit egentlig. For meg ligger frykten i at jeg ikke vet hva som venter meg, jeg får ikke tolket kroppsspråk og jeg får ikke planlagt hva jeg skal si som når man skriver mail eller sms. Tror det er endel uforutsette, ubehagelige telefonsamtaler som har satt en støkk i meg.

[AnonymBruker]

Jeg ringer aldri med mindre jeg må. Blir nervøs av å prate i telefon og stokker om alle ord. Hvis telefonen min ringer og det er ukjent nr/noen jeg ikke vil snakke med, sjekker jeg alltid opp nr først eller sender melding for å høre om det var noe viktig.

Anonym poster: 8b2c6d4f478e771227ec0df60e50b06d

[AnonymBruker]

Jeg har også telefonskrekk...også i jobbsammenheng. jeg sender mail når jeg kan, og hvis jeg ikke kan det så gjør jeg kanskje ingenting (ikke i forhold til jobb da, da må jeg jo). når et ukjent nummer ringer, tar jeg den ikke før jeg har sjekket nummeret på 1881.no . hvis det ikke dukker opp der eller andre steder, ringer jeg ikke opp igjen. nøler også veldig med å ta telefonen selv om jeg vet hvem det er - sjefen, legen, helsestasjon, til og med bestevenninna mi. hun tror at jeg er "håpløs på å huske å ta med meg telefonen"..egentlig så er det fordi jeg ikke tør å ta den.

Så utrolig teit egentlig. For meg ligger frykten i at jeg ikke vet hva som venter meg, jeg får ikke tolket kroppsspråk og jeg får ikke planlagt hva jeg skal si som når man skriver mail eller sms. Tror det er endel uforutsette, ubehagelige telefonsamtaler som har satt en støkk i meg.

Samme her. Hvis sjefen min eller jobben ringer, tar jeg den sjeldent. Blir nervøs for at jeg har gjort galt og frykten tar overhånd.

Anonym poster: 8b2c6d4f478e771227ec0df60e50b06d

[Gjest Skogkar]

Hater det selv, men det er utrolig snålt. For når jeg først tar telefonen, eller ringer til noe offentlig eller bank eller what not så overrasker jeg meg selv hver gang hvor utrolig jovial, selvsikker og flink jeg er til å snakke. Men neste gang telefonen ringer så er likevel min første tanke "men faen da..gidder ikke ta den".

[Gjest LilleLovely]

Hater det selv, men det er utrolig snålt. For når jeg først tar telefonen, eller ringer til noe offentlig eller bank eller what not så overrasker jeg meg selv hver gang hvor utrolig jovial, selvsikker og flink jeg er til å snakke. Men neste gang telefonen ringer så er likevel min første tanke "men faen da..gidder ikke ta den".

Akkurat sånn her og. Det går jo helt fint, virker helt selvsikker. men hver gang den ringer: Crap! Tar den ikke!

[Gjest Skogkar]

Akkurat sånn her og. Det går jo helt fint, virker helt selvsikker. men hver gang den ringer: Crap! Tar den ikke!

Kanskje man bare er en person som foretrekker å være i fred? Jeg kan fint gå ukesvis, og optimalt sett månedsvis (men det lar seg ikke gjøre) uten å treffe andre enn samboer. Når sant skal sies hadde det vært deilig å slippe hu en uke eller to også

Ofte driter jeg i å ringe kompiser hvis jeg har tenkt meg på tur, bare fordi det er så mye mindre pes og dra aleine. Sikkert derfor jeg misliker nesten alt med dagens samfunn - jeg burde levd som jeger sanker alene.

[Gjest LilleLovely]

Kanskje man bare er en person som foretrekker å være i fred? Jeg kan fint gå ukesvis, og optimalt sett månedsvis (men det lar seg ikke gjøre) uten å treffe andre enn samboer. Når sant skal sies hadde det vært deilig å slippe hu en uke eller to også

Ofte driter jeg i å ringe kompiser hvis jeg har tenkt meg på tur, bare fordi det er så mye mindre pes og dra aleine. Sikkert derfor jeg misliker nesten alt med dagens samfunn - jeg burde levd som jeger sanker alene.

hm. dess mer jeg leser om deg, dess mer ser jeg at du er den mannlige versjonen av meg. Burde bytte navn til Skogdama.

[Gjest Skogkar]

hm. dess mer jeg leser om deg, dess mer ser jeg at du er den mannlige versjonen av meg. Burde bytte navn til Skogdama.

Det hadde jeg ikke gjettet ved å bare sett på profilbildet ditt i hvert fall. Ser litt mer sånn Barbie strolling down champ de elysees ut? Men koslig det. Mitt mål er jo at dere alle skal bli skogdamer.

[Gjest LilleLovely]

Det hadde jeg ikke gjettet ved å bare sett på profilbildet ditt i hvert fall. Ser litt mer sånn Barbie strolling down champ de elysees ut? Men koslig det. Mitt mål er jo at dere alle skal bli skogdamer.

Ingen motsetning der. uansett, jeg bytter profilbilde hele tiden. Var en hund for noen dager siden...betyr ikke at jeg ser ut som en bikkje;) Og jeg er naturforvalter, så jeg LEKER ikke skogdame.

Sorry for OT. Syns ihvertfall at Skogmann hadde et poeng, kanskje så mange har telefonskrekk som en reaksjon på at vi skal være så forbannet tilgjengelige hele tiden.

[AnonymBruker]

Jeg var vel redd for å bli "vippet av pinnen" på en måte. Om jeg ikke hørte hva den andre personen sa, så kunne jeg ikke belage meg på kroppsspråk eller å "lese leppene" deres. Men det verste med å ringe var at jeg satte meg selv ut, for jeg skapte en frykt for å drite meg ut, og da kunne jeg ofte glemme hva jeg skulle si, stamme eller bare drite meg ut på andre måter, nettopp fordi jeg tenkte at "nå driter du deg ut".

I dag kan jeg ringe hvem som helst, men jeg blir fortsatt satt ut om jeg f.eks møter telefonsvarer, eller det er en annen som tar telefonen enn den jeg forventer. I jobbsammenheng kan jeg ha ringt frem og tilbake med en person med en gitt funksjon i bedriften, men det slett ikke sikkert at jeg vet navnet. Når jeg da blir satt over til sentralbord, så må jeg innrømme at jeg ikke vet navnet på vedkommende, så det hender at jeg fortsatt driter meg ut

Anonym poster: dd95fab28153c9c49a524b43460b330a

[AnonymBruker]

Har også telefonskrekk, og alltid trodd jeg var alene om det. Det er det beste med kg noen ganger, å finne ut at man ikke er så sær som man tror.

Anonym poster: 54dce123807d0446f63c44ec3d3232a3

TS her. Alene om det er du definitivt ikke!

Og den som sa telefonskrekk og andre ting (som f.eks. å ta ordet i store forsamlinger) er som å sammenligne å like katter og edderkopper: Ja, det er kanskje sant. En edderkopp kan man jo også være redd for selv om den ikke er farlig. Men edderkopper tror jeg er litt instinkt å være redd for, siden noen av dem faktisk er farlige. Å prate på telefonen er å prate med noen man ikke ser, og om jeg tar ordet i en stor forsamling ser jeg jo heller ikke alle som hører hva jeg sier. Dermed burde jo det også virke skummelt, hvis det er det med å ikke se folk som er skummelt

Jeg har bare litt problemer med å forstå hva det er som gjør det skummelt. Hvis vi skjønner hva det er, så kanskje vi kan gjøre noe med det? Hvis det er det med at vi ikke ser den vi prater med: Hva så, egentlig? Det verste som skjer er at de tenker "herregud, hu der rota fælt". Og to sekunder senere har de glemt det. Og de husker ikke hvem vi er, siden de ikke har et ansikt å huske. Hvis du ringer et offentlig kontor og stammer, stotrer og glemmer hva du skulle spørre om, så ringer telefonen på sentralbordet like etter at du har lagt på, og så snakker de fra det offentlige kontoret med noen andre. Da har de alt glemt deg. Så hvorfor skal vi gå hele resten av dagen og tenke at vi sa noe dumt? Alle andre har jo glemt det.

Tenk hvis det var så lett...

Anonym poster: ba96a1df0a9a1327ad9b5d948c17a111

[AnonymBruker]

I dag kan jeg ringe hvem som helst

Anonym poster: dd95fab28153c9c49a524b43460b330a

Hvordan klarte du å bli kvitt skrekken?

Anonym poster: ba96a1df0a9a1327ad9b5d948c17a111

[Alvina]

Har telefonskrekk i privat sammenheng og vet hva årsaken er. Fikk en melding for over 20 år siden om en som døde i en ulykke.

Men det har blitt bedre med årene. Å ringe offentlige instanser gjør meg ingenting, men liker ikke motta telefonsamtaler fra de jeg er glad i, venner og familie. Er redd for en ny dårlig melding og angsten for det ligger latent.

Har roet ned og det går greit, men hvis jeg har hatt telefonen på lydløs begynner automatiske tanker å flomme, har det skjedd noe med en i familien, men det går bedre enn tidligere, likevel kan jeg oppleve det plagsomt. Og kanskje mer plagsomt med mas fra spesielt min mor hvis jeg ikke svarer når hun ringer meg.

Det plager meg ikke å ringe noen, men når andre ringer meg... Da sitter det en liten angst som ikke vil forsvinne helt. Men jeg ringer alltid tilbake og hvis det kun er et anrop vet jeg at det ikke er noe alvorlig som har hendt.

Endret 15. mai 2013 av Alvina

[Kjempeliten]

Samme som deg ts! Jeg hater å snakke i telefonen. Med mindre det er foreldre, søstra mi, kjæresten...

Men ja tror det har mye med kroppspråk og sånn å gjøre. Jeg driter for det meste i hva slags "humør" personen i den andre enden er i.. Men jeg vil ikke at de skal misforstå meg. Jeg syns det er vanskelig å uttrykke følelser/humør o.l med bare stemmen

Dessuten hører jeg dårlig i telefoner. Jeg tror jeg er litt avhengig av å lese på munnen til folk i tillegg, og å se kroppspråk og ansiktsuttrykk for å faktisk høre og forstå hva de sier Det blir litt mer misforståelser i telefonen.

Endret 15. mai 2013 av Kjempeliten

[AnonymBruker]

Jeg må bare skryte litt av meg selv i dag... Jeg har greid å ringe skoler, og det gikk helt greit.

Det er lov å skryte litt av seg selv når man greier å ringe, sant?

Jeg har slitt med telefonskrekk i så mange år. Å ringe er noe av det verste jeg vet. :/

Anonymous poster hash: 48072...d94

[Tullebull]

Kan vel ikke si jeg har telefonskrekk. Jeg har ikke noe problem med å ringe selv, uansett hvem det skulle være til.

Men når folk ringer MEG, og nummeret enten er skjult eller ikke ligger i telefonlisten, da tar jeg den ikke. Er det et ukjent nummer søker jeg det alltid opp på gulesider først, og hvis det er noen jeg vet hvem er, ringer jeg tilbake.

[MyElixir]

Telefonskrekk, you bet!

Jeg tar telefonen 3 av 10 ganger, selv om det er venner eller familie. Tar aldri ukjent nummer. Stålsetter meg for å åpne sms, uansett hvem det er fra. Utsetter i det uendelige viktige telefonsamtaler med det offentlige. Svetter når jeg logger meg på mail, har høy puls og angst. Men må få opp mailen, da den er det beste alternativet når jeg ikke kan ringe folk. Legen min sender meg sms dersom det er noe, hun vet om skrekken min, hehe... Dette er i mine dårlige perioder, er bipolar.

Når de gode dagene smiler til meg, er det helt anderledes. Da får jeg unna alle mulige oppgaver med telefonen og mailen Full fart, ferdig!