Hvor lenge er det vanlig å sørge etter dødsfall?

[#Sunrise]

jeg mistet bestemor for snart 3 år siden, og jeg har det helt jævelig, jeg gråter meg i søvn, tenker på henne hele tiden, lurer på hvor hun er, spør ofte mamma om hun kan komme tilbake til meg snart, det har faktisk enda ikke gått opp for meg at hun er dø. og det er 3 år siden, syns du skal ta den tiden du trenger, og alt er normalt. om det tar 1 dag eller resten av livet:)

[frøken_øst]

for min del føles det som om sorgen går frem og tilbake, opp og ned, i ulike faser, føler at jeg hele tiden blir kjent med nye sider i forhold til de ulike livsfasene jeg går inn i(nå har jeg feks akkurat fått ny jobb, og da kom det plutselig en ny sorgfølelse i forhold til det at jeg ikke kan si det til den jeg har mistet) så kan det gå bra i en lang periode, så føler jeg plutselig at jeg "kastes" litt tilbake igjen

[Alvina]

Vet det er et spørsmål det egentlig ikke går an å svare på, men hva er din erfaring?

Mistet min kjære pappa etter kort tids kreftsykdom i februar, og det gjør fremdeles utrolig vondt. Jeg fungerer i hverdagen, men det skal ikke mye til før det bikker over. Går med en konstant dårlig følelse i magen, sover dårlig og har dårlig matlyst.

Kondolerer først og fremst. Jeg har også mistet, det går aldri over, det første året er preget av sjokk og benektelse, lite eller ingen søvn, det andre året er mer rolig, men når det har gått tre år føler man at sorgen, merker uendeligheten og det er også et sjokk, å aldri mer, føle...aldri mer.

Har ingen gode råd, men du er i alle fall ikke alene om føle som du gjør. Det er umulig å fatte. Faktisk helt umulig. Har ikke andre råd enn å tenke på alle gode minner og takknemlighet.

[Gjest Rodion Raskolnikov]

5-10 minutter

[Niennas]

Tråden er ryddet for selvmordstanker.

Niennas, mod

[lillemeg90]

Takk for masse fine svar. Jeg føler ikke at sorgen har blitt no lettere ennå, jeg har kanskje bare blitt flinkere til å la meg selv ha det bra noen ganger også.

Jeg er for tiden inne i en veldig "sint" periode av sorgen, jeg blir sint på alt. På meg selv for filleting, på kjæresten for at han har spist op appelsinene, på datamaskinen for at den er treg og ike minst på kreften som tok han bort fra oss, jeg kjenner at det koker inni meg og jeg vil bare gråte når jeg blir sint. Jeg blir så sliten av det.

[AnonymBruker]

Jeg mistet broren min for 2 år siden, og har det veldig tøft fortsatt. Det er selvsagt noen dager som går bedre enn andre, men samlet sett er livet tyngre enn før. Jeg tenker at det kanskje kommer noe positivt ut av det hele på sikt, men at jeg ikke er der enda. Dette gjelder feks at jeg føler at jeg har blitt en mer reflektert og omsorgsfull person, og at jeg bryr meg mye mindre om materielle og overfladiske ting enn før.

Jeg tror i mitt tilfelle sorgen aldri vil forsvinne, men jeg håper at den vil gi meg mer og mer plass til å også tenke på andre ting. For meg er sorgen svært kompleks, og jeg har hatt mange merkelige drømmer og mareritt der jeg på nytt og på nytt gjennomgår forskjellige varianter av dødsfall og minner. Jeg antar at jeg fortsatt er i en bearbeidingsprosess, og ikke i en forsonelse enda.

Jeg tror det er veldig viktig å gi sorgen rom, og å snakke med familie og nære om at man fortsatt har det vondt. Tenne lys, besøke graven og oppsøke naturen for å få ro har også hjulpet i mitt tilfelle. Jeg tror at hvis man gir sorgen rom vil den bli lettere å akseptere. Selv om den alltid vil være der trenger den ikke nødvendigvis være intens og tilstedeværende hele tiden.

Anonymous poster hash: e37a5...04c

Anonymous poster hash: e37a5...04c

[poppy]

5-10 minutter

Så morsom du er