Den store frustrasjonstråden!

[Gjest Ahs]

Jeg er glad for all hjelp jeg kan få!

Jeg ser etter en tettsittende blondekjole i havfruefasong, uten noe særlig slep. Det høres jo ganske enkelt ut, men det er faktisk ikke det.

Kl 19 i kveld kommer det et program på TLC som heter Brudebataljer. Det er en reprise, og hvis jeg ikke tar helt feil, er det i kveldens program at kjolen "min" er med. Så hvis noen har litt tid de vil slå i hjel kl 19, kan de jo se på programmet

Har du sjekket Pronovinas? Feks Balira, Silbana, Diciembre?

[Gjest Adriane]

Dette er vel ikke så mye en frustrasjon, som det er en slags sorg, men tror allikevel det passer inn i denne tråden. Under planleggingen av bryllupet, og forskjellige spørsmål som dukker opp her inne, så merker jeg - mer enn ellers i hverdagen - hvor vondt det er at jeg har mistet så mange av mine nære.

Jeg har ingen pappa som kan følge meg opp midtgangen, eller som jeg kan danse far&datter-dansen med, eller som rørt og stolt kan holde tale for datteren sin som endelig blir gift.

Jeg har ingen mamma som kan overta noen av en pappas naturlige oppgaver, eller sitte rørt på første benk når jeg kommer opp gulvet, eller gi meg en god klem og si hun er stolt av meg etter vielsen.

Min gode, gode bror og venn, som jeg alltid har gledet meg til å støtte meg til og se stråle av stolthet over meg på den store dagen, og som jeg vet ville forsøkt å dekke over sentimentaliteten sin med en spøk eller to - han er heller ikke der...

Savnet er alltid der, men akkurat den dagen... den dagen jeg skal gifte meg med han jeg elsker... Den dagen tror jeg savnet vil føles nesten uutholdelig, og jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg vil takle det. Jeg håper og tror at gleden vil overskygge sorgen, men vet samtidig at det vil være med veldig blandede følelser at jeg ser utover de som er der. Jeg vil glede meg over hvert eneste ansikt jeg ser, misforstå meg rett, men jeg vil også kjenne sorgen over de ansiktene som mangler...

[Tallulah]

Nå vil jeg bare gi den en kjempestor klem Adriane!! Jeg vet ikke hvordan det føles, men jeg ble veldig trist bare av å lese beskrivelsen av hvor ekstra sårt det er å ikke ha disse menneskene der den dagen! Det kan jeg forstå er veldig vondt..

[Gjest Adriane]

Tusen takk, Tallulah Vondt blir det, det kan jeg ikke komme vekk fra. Så må jeg bare håpe at det ikke blir så vondt som jeg frykter nå - men at gleden og forventningen på den store dagen vil jage vekk mesteparten av sorgen. Jeg blir fryktelig emosjonell når jeg tenker på det nå, men det vil nok allikevel være annerledes der og da. En del av meg ønsker å tro at de allikevel er der med meg, selv om jeg ikke ser dem.

[Tallulah]

Der fant du en klemme-smiley jeg ikke fant

Hvordan det blir kan man nok ikke forutse nei, men det er lov å ha det litt vondt midt i alt glede og forventning som følger med dagen. En nydelig dag for deg blir det nok uansett, for deg og mannen din! De er uansett med deg i dine tanker, og hvem vet kanskje de følger med også?

[Gjest Adriane]

Hehe, det tenkte jeg ikke over - jeg "kan" bare den ene jeg

Det har du helt rett i, Tallulah. Tusen takk for gode ord!

[CathFoto]

Dette er vel ikke så mye en frustrasjon, som det er en slags sorg, men tror allikevel det passer inn i denne tråden. Under planleggingen av bryllupet, og forskjellige spørsmål som dukker opp her inne, så merker jeg - mer enn ellers i hverdagen - hvor vondt det er at jeg har mistet så mange av mine nære.

Jeg har ingen pappa som kan følge meg opp midtgangen, eller som jeg kan danse far&datter-dansen med, eller som rørt og stolt kan holde tale for datteren sin som endelig blir gift.

Jeg har ingen mamma som kan overta noen av en pappas naturlige oppgaver, eller sitte rørt på første benk når jeg kommer opp gulvet, eller gi meg en god klem og si hun er stolt av meg etter vielsen.

Min gode, gode bror og venn, som jeg alltid har gledet meg til å støtte meg til og se stråle av stolthet over meg på den store dagen, og som jeg vet ville forsøkt å dekke over sentimentaliteten sin med en spøk eller to - han er heller ikke der...

Savnet er alltid der, men akkurat den dagen... den dagen jeg skal gifte meg med han jeg elsker... Den dagen tror jeg savnet vil føles nesten uutholdelig, og jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg vil takle det. Jeg håper og tror at gleden vil overskygge sorgen, men vet samtidig at det vil være med veldig blandede følelser at jeg ser utover de som er der. Jeg vil glede meg over hvert eneste ansikt jeg ser, misforstå meg rett, men jeg vil også kjenne sorgen over de ansiktene som mangler...

Med familie på 2 stk så skjønner jeg veldig godt. Sånne dager får et trist stikk fordi det alltid er noen som mangler.

[Suzi]

[pusla]

Adriane: det er veldig leit å lese, forstår at det vil prege dagen din

[Gjest Kiara!]

[Gjest Adriane]

Med familie på 2 stk så skjønner jeg veldig godt. Sånne dager får et trist stikk fordi det alltid er noen som mangler.

Ja, det er vel rosens torner, på sett og vis...

Takk for klemmer, jenter. Tror både CathFoto og jeg både trenger dem og setter pris på dem

[pusla]

Med familie på 2 stk så skjønner jeg veldig godt. Sånne dager får et trist stikk fordi det alltid er noen som mangler.

til deg også, det må være tøft. Jeg er veldig heldig som har alle de nære rundt meg, både på hverdagene og på bryllupsdagen

Endret 11. mai 2013 av pusla

[Gjest Mariahamm]

Huff, det setter virkelig andre små frustrasjoner mer i perspektiv! Håper og tror dere får en fantastisk bryllupsdag likevel, begge to. Vi har heldigvis all familie i god behold, men har likevel en som mangler.

[Tallulah]

En stor til CathFoto også!

Som Mariahamm påpeker, det setter alle andre frustrasjoner i perspektiv.

[CathFoto]

En stor til CathFoto også!

Som Mariahamm påpeker, det setter alle andre frustrasjoner i perspektiv.

Tilbake til noen mindre heavy frustrasjoner, flere som synes det er litt vanskelig å be folk om hjelp til småtteri som må fikses i forbindelse med festen? Vil ikke pålegge venner og familie ting, men vi trenger litt hjelp til gavefrakt osv.

[pusla]

Tilbake til noen mindre heavy frustrasjoner, flere som synes det er litt vanskelig å be folk om hjelp til småtteri som må fikses i forbindelse med festen? Vil ikke pålegge venner og familie ting, men vi trenger litt hjelp til gavefrakt osv.

jeg er så redd for å bry noen at hvis ingen tilbyr seg på en veldig påståelig måte, så ender vi nok opp som to slitne vaskekluter den 22. juni Vi skal jo ha festen hjemme, noe som betyr at vi må gjøre alt selv og det blir jo endel jobb. Ikke får jeg meg til å be noen bake heller, så jg lurer jo litt på om vi skal rekke over alt.

[Gjest Kiara!]

Etter å ha vært med i konfirmasjon forrige helg har jeg nå ingen skrupler med å spørre familien, de forventer at det blir kjøring og ommøblering av husene.

Men resten har jeg litt utfordringer med å spørre om hjelp fra... men jeg må snart bare spørre noen om de kan være gaveutpakkere eller noe slikt. KG har tatt lysten fra meg til å spørre!

[Gjest Ciegus]

Jeg er frustrert over at utmeldinga fra statskirka ennå ikke er i orden, og at jeg derfor ikke kan bestille vielsen ennå. Kommer fra en religiøs plass, så ser for meg at utmeldinger av kirka ikke akkurat er høyeste prioritet på menighetskontoret hjemme. Det er så mye styr og dill når man ikke skal gifte seg i kirka at jeg har lyst til å skrike. Nesten så jeg vurderer å gifte meg i kirka bare fordi jeg da vet hva jeg får, og jeg slipper å tenke på å finne et fint lokale langt ute i gokk. Men bare nesten.

[Karmosin]

Jeg er frustrert over at utmeldinga fra statskirka ennå ikke er i orden, og at jeg derfor ikke kan bestille vielsen ennå. Kommer fra en religiøs plass, så ser for meg at utmeldinger av kirka ikke akkurat er høyeste prioritet på menighetskontoret hjemme. Det er så mye styr og dill når man ikke skal gifte seg i kirka at jeg har lyst til å skrike. Nesten så jeg vurderer å gifte meg i kirka bare fordi jeg da vet hva jeg får, og jeg slipper å tenke på å finne et fint lokale langt ute i gokk. Men bare nesten.

Mener du at du må være utmeldt før du kan bestille vielse et ikkereligiøst sted? Alle kan gifte seg på tinghuset, og Humanistforbundet (tidligere Sosialhumanistene) og Unitarforbundet vier også ikkemedlemmer, er jeg ganske sikker på. I Human-Etisk Forbund må en av partene være medlem.

[Sofius]

Jeg er frustrert fordi jeg bad faren min i bryllupet for litt siden. Jeg og han har hatt lite kontakt i oppveksten og det er litt krøll. Det ble en dårlig skilsmisse og ting har ikke vært så bra. Likevel tok jeg mot til meg og inviterte han i bryllupet, som en form for " jeg-inviterer- så-tar-vi-det-derfra- kanskje- det -blir-et-bedre-forhold" etterhvert greie.

Men fikk bare til svar at han ville ikke komme fordi det ble så dårlig stemning av det. Når jeg sa jeg ble lei meg, svarte han "ikke så lei meg som meg, men det får bare være sånn"..