ADHD. Sykdom eller tull?

[Gjest Riskjeks]

Psykiatri innebærer også nevrologisk abnormalitet..

Alle diagnoser er jo "båser" vi putter folk i når de har mange like symptomer. Båsene har som funksjon å gi mennesker som kommer inn med samme symptomer behandling som har vist seg å fungere på andre med samme problemer. Dette gjelder fysiske så vel som psykiske lidelser. Forskjellen blir vel heller at psykiske lidelser ikke har de samme testene som klart kan vise hvor sykdommen stammer fra, det blir derfor vanskelig å si om folk faktisk lider av en og samme ting og hva denne "tingen" er.

Gjør det? Har du noen relevante kilder til forskning som underbygger dette? Hvordan kan dette forsvares samtidig som "alle" kan få diagnosene depresjon og angst f.eks?

Nettopp. Der kommer "båsene" inn. Man kan selvsagt si at alle sykdommer er båser man putter noe i. Men det er grader av det. Når det gjelder bakterie- eller virussykdommer, er det veldig klart - enten har man sykdomspatogenet i seg, eller så har man det ikke. Det samme gjelder for kreft - enten har man en kreftsvulst, eller ikke.

Dette gjelder ikke for hverken ADHD eller psykiske sykdommer. Her må man basere seg på pasientens sykdomshistorie og symptomer, og putter pasienten i den sykdomskategorien man tror passer best. Disse kategoriene endrer seg også hele tiden ettersom ny kunnskap erverves! Dermed endres også behandlingsmetodene. Dette er viktig å huske på.

[Gjest Riskjeks]

Jo, det er en sykdom.

Hvorfor tror du medisiner fungerer mot adhd? Nervesignalene i hjernen til de med adhd går for sakte, noe som fører til nedsatt impulskontroll. Ritalin gjør at nervesignalene går raskere.

Kilde? Så vidt jeg vet er det ingen nevrologisk undersøkelse som kan påvise ADHD.

[Miller]

Kilde? Så vidt jeg vet er det ingen nevrologisk undersøkelse som kan påvise ADHD.

Det er ingen nevrologisk undersøkelse som kan påvise noen psykiske lidelser, det betyr ikke at det ikke er noe nevrologisk feil.

Det er mange forskjellige teorier rundt hvorfor amfetamin fungerer på ADHD. Har lest at nervesignalene går for sakte, og tenkte at det var logisk i forhold til det med impulskontroll, men ser nå at det er mange forskjellige teorier om og hvordan amfetamin påvirker hjernene hos de med ADHD annerledes enn hos oss uten lidelsen. Ingen enighet enda, men det er lite tvil om at amfetamin fungerer.

[frøkna]

Hva med bipolar lidelse, er det en sykdom? Det fungerer på akkurat samme måte. De med sykdommen har lignende symptomer, reagerer likt på medisiner.

De med adhd og de med bipolar lidelse har problemer med å fungere i hverdagen, de får hjelp ved å gå på medisiner, fordi lidelsene skyldes feil med nervesignalene i hjernen.

http://no.wikipedia.org/wiki/Sykdom

Du misser hele poenget mitt. Jeg mener at det er feil at enhver avvik fra samfunnets normer absolutt skal settes i bås, diagnoseres og medisineres, noen ganger helt til det apatiske.

Adhd er også noe man er født med mens bipolar som er en psykiatrisk lidelse er noe man får eller utvikler (mener jeg, er på mobil så orker ikke finne kilde)

[Miller]

Du misser hele poenget mitt. Jeg mener at det er feil at enhver avvik fra samfunnets normer absolutt skal settes i bås, diagnoseres og medisineres, noen ganger helt til det apatiske.

Adhd er også noe man er født med mens bipolar som er en psykiatrisk lidelse er noe man får eller utvikler (mener jeg, er på mobil så orker ikke finne kilde)

Bipolar lidelse er arvelig, man er født med gener som gjør at man er disponert for å få sykdommen.

Noen barn som har blitt diagnostisert med ADHD kan selvsagt ha blitt feildiagnostisert, og da, som du sier, vil de ikke ha godt av medisiner.

Jeg har to venner som har blitt diagnostisert med ADHD, ingen av dem hadde klart seg uten medisinene. De er ikke apatiske.

[AnonymBruker]

Alle psykiske sykdommer, lidelser, diagnoser, kall det hva du vil er fysiske sykdommer med symptomer av psykisk karakter. Om du ikke har nok av div. signalstoffer (serotonin, noradrenalin, dopamin etc.) i hjernen, er det jo en fysisk "feil", selv om det manifsterer seg i psykiske vansker. Det er en grunn til at medisin fungerer: Det manipulerer ikke personlighet, det retter opp uheldige fysiske avvik. Det er ren kjemi.

Om du kaller det sykdom eller ikke... Vel, sykdom er vel definert som noe i retning av avvik i kroppens funksjoner som nedsetter funksjonsevnen. Det er ingen tvil om at ADHD er et avvik, og det er heller ingen tvil om at ubehandlet ADHD setter ned funksjonsevnen hos de aller fleste som overlever det.

"Sykdom" er ikke noe gudegitt begrep, det er et begrep vi selv har kommet opp med, og der passer ADHD inn. Så kan vi være uenige om hvorvidt det egentlig bør kalles noe annet, men det er vel egentlig ikke så viktig heller. Fenomenet er helt reelt, det er vel det viktige.

Anonym poster: 5c1e37205cf3c5b6c8289ed97f427a55

[AnonymBruker]

Retter meg selv kjapt: Jeg mener naturligvis "hos de aller fleste som opplever dette", ikke "overlever".

Anonym poster: 5c1e37205cf3c5b6c8289ed97f427a55

[AnonymBruker]

Så, folk som da er voldelig burde fått beroligene medisiner altså? Ettersom det i følge flere her er greit å medisinere mennesker som oppfører seg på måter som vi ikke synes er ok/gjør det vanskelig for dem å leve normalt.

Anonym poster: 60750dde44432ee11bbf272cb15a75b9

[Miller]

Så, folk som da er voldelig burde fått beroligene medisiner altså? Ettersom det i følge flere her er greit å medisinere mennesker som oppfører seg på måter som vi ikke synes er ok/gjør det vanskelig for dem å leve normalt.

Anonym poster: 60750dde44432ee11bbf272cb15a75b9

Det spørs hvorfor de er voldelige.

[AnonymBruker]

Så, folk som da er voldelig burde fått beroligene medisiner altså? Ettersom det i følge flere her er greit å medisinere mennesker som oppfører seg på måter som vi ikke synes er ok/gjør det vanskelig for dem å leve normalt.

Anonym poster: 60750dde44432ee11bbf272cb15a75b9

Det er i hvert fall greit å medisinere mennesker som 1) har en akseptert diagnose, 2) avviker markant fra det normale, 3) selv opplever dette avviket som et problem av en slik karakter at det går utover livskvalitet og funksjonsnivå, 4) får komplementær behandling der dette har bevist effekt og 5) samtykker til behandling. Videre er det slik at beslutningen iblant må fattes av folk som handler til pasientens beste, det være seg fordi pasienten er psykotisk, et barn, dement eller annet. Dette bør det naturligvis være strenge formelle krav til.

Vi kan godt diskutere det her, men det du skriver der er en så tåpelig forenkling at det synes meningsløst.

Anonym poster: 5c1e37205cf3c5b6c8289ed97f427a55

[AnonymBruker]

Det er enda en sånn tullesykdom i samfunnet der den som roper høyest og lager mest bråk skal få belønning og et fortrinn i form av et bra dopingmiddel.

Anonym poster: b94720893f4f7ff9aa662d7c0b4e3cf1

[Gjest Riskjeks]

Det er ingen nevrologisk undersøkelse som kan påvise noen psykiske lidelser, det betyr ikke at det ikke er noe nevrologisk feil.

Det er mange forskjellige teorier rundt hvorfor amfetamin fungerer på ADHD. Har lest at nervesignalene går for sakte, og tenkte at det var logisk i forhold til det med impulskontroll, men ser nå at det er mange forskjellige teorier om og hvordan amfetamin påvirker hjernene hos de med ADHD annerledes enn hos oss uten lidelsen. Ingen enighet enda, men det er lite tvil om at amfetamin fungerer.

Hvis ingen undersøkelser kan avdekke det, hvordan kan man da vite hva som er feil? Det er jo totalt ulogisk.

Du misser hele poenget mitt. Jeg mener at det er feil at enhver avvik fra samfunnets normer absolutt skal settes i bås, diagnoseres og medisineres, noen ganger helt til det apatiske.

Adhd er også noe man er født med mens bipolar som er en psykiatrisk lidelse er noe man får eller utvikler (mener jeg, er på mobil så orker ikke finne kilde)

Dette er jeg helt enig i. Det er blitt en trend i tiden at hvert eneste avvik fra "normalen" (en normal som hele tiden blir justert etter hva man i et samfunn til en hver tid mener er normalt) skal diagnostiseres, behandles og medisineres. Jeg vil på ingen måte glorifisere fortiden, men det er verd å nevne at for 50-60 år siden skulle det enormt mye til for å bli diagnostisert med en psykisk sykdom/adferdsavvik (mange ulemper med dette også selvsagt, men det er ikke poenget her). Det var rett og slett større toleranse for en viss bredde i hva som kunne regnes for normalt.

Alle psykiske sykdommer, lidelser, diagnoser, kall det hva du vil er fysiske sykdommer med symptomer av psykisk karakter. Om du ikke har nok av div. signalstoffer (serotonin, noradrenalin, dopamin etc.) i hjernen, er det jo en fysisk "feil", selv om det manifsterer seg i psykiske vansker. Det er en grunn til at medisin fungerer: Det manipulerer ikke personlighet, det retter opp uheldige fysiske avvik. Det er ren kjemi.

Om du kaller det sykdom eller ikke... Vel, sykdom er vel definert som noe i retning av avvik i kroppens funksjoner som nedsetter funksjonsevnen. Det er ingen tvil om at ADHD er et avvik, og det er heller ingen tvil om at ubehandlet ADHD setter ned funksjonsevnen hos de aller fleste som overlever det.

"Sykdom" er ikke noe gudegitt begrep, det er et begrep vi selv har kommet opp med, og der passer ADHD inn. Så kan vi være uenige om hvorvidt det egentlig bør kalles noe annet, men det er vel egentlig ikke så viktig heller. Fenomenet er helt reelt, det er vel det viktige.

Anonym poster: 5c1e37205cf3c5b6c8289ed97f427a55

Dette har du ikke noe grunnlag for å hevde. Det finnes sikkert noe forskning som støtter et slikt syn, men du fremstiller det som en fasit, noe det absolutt ikke er. Medisiner fungerer på alle mennesker, på den måten at alle påvirkes av dem i en eller annen grad. Men at Per reagerer annerledes på én medisin enn hva Pål gjør, betyr ikke at Per og Pål ikke kan ha samme sykdom. Alle hjerner og kropper er forskjellige på den måten at ingen reagerer helt likt på alt. Mennesker er ikke maskiner.

[Gjest Blomst83]

Det er enda en sånn tullesykdom i samfunnet der den som roper høyest og lager mest bråk skal få belønning og et fortrinn i form av et bra dopingmiddel.

Anonym poster: b94720893f4f7ff9aa662d7c0b4e3cf1

Bra dopingmiddel i hvilken forstand?Dopingmiddels betyr jo at man får en rus. Jeg har adhd og går på ritalin,og det er ingen rusfølelse å finne her. Kanksje greit å ikke åpne munnnen når man ikke har snøring på hva man prater om!

[Gjest Riskjeks]

Man kan godt kalle medisin for dop, det er jo kjemiske stoffer med større eller mindre effekt på hjernen, selv om man ikke nødvendigvis føler seg "rusa".

[Gjest Blomst83]

Joa,men ab sin kommentar snakker om rusfølelse og det var det jeg svarte på.

[flesvik]

Før jeg begynner får jeg vel avklare at jeg ikke vet hva jeg prater om. Så er det sagt.

Her er "problemstillingen". Har tatt et par "tester" på nettet nå. Det jeg har kommet fram til er at jeg på ca. 7/10 spørsmål havner på "verste" alternativ, og kun 1/10 på "best/nest best". Men ingen har noensinne trodd at jeg har ADHD etter jeg var 5. Jeg sliter veldig med konsentrasjonen, følge med osv. men jeg vet det er forventet av meg, og derfor må man bare bite tennene sammen og holde ut til man er ferdig på jobb e.l.

Det finnes ingen medisinske tester man kan ta for å påvise/avkrefte ADHD. Altså det er ingenting galt med "oss" fysisk. Så hvordan kan man da si at det er en sykdom? (evt. en psykisk lidelse, men ikke en sykdom) Har lest noen artikler om at f.eks dysleksi kan påvises ved blodprøver, men finnes ingenting slikt for ADHD, men det er alikevel en god unnskylding for å være en skikkelig drittunge.

Hva synes dere andre? Er ADHD en like god unnskyldning for dårlig oppførsel som f.eks en psykose? Eller en like god fraværsgrunn som blindtarmbetennelse?

Anonym poster: 60750dde44432ee11bbf272cb15a75b9

ADHD er i likhet med all annen psykiatri bare pseudovitenskap.

http://www.youtube.com/watch?v=iIydrSMyNq0

Psykiatri baserer seg på subjektive avstemninger blant "autoritetene" på feltet. Det har ingen ting som helst med vitenskap eller den vitenskapelige metode å gjøre.

F.eks i 2010 ble plutselig Seksuell fetisjisme ikke lengre en psykisk lidelse i Norge. Og på 70 tallet ble plutselig ikke homofili og pedofili lengre en mental lidelse. Totalt uten noe vitenskapelig bakgrunn, de bare bestemte seg for at det er ikke lenger en sykdomm uten å redegjøre for hvorfor det ble definert som en sykdom til å begynne med eller hva det var som plutselig hadde falsifisert den opprinnelige teorien. Men tilfeldigvis var det f.eks store protester mot homofili som mental lidelse rett før det ble fjernet... heeelt tilfeldig.... for det er vel vitenskap og ikke politikk psykiatri er ikke sant?....

Endret 26. april 2013 av flesvik

[Gjest Riskjeks]

All vitenskap lar seg påvirke av holdninger ellers i samfunnet, da. Det er gjensidig påvirkning mellom vitenskap og kulturelle/økonomiske/sosiale osv faktorer. Det handler ikke bare om oppdagelse av ny kunnskap, det handler også om hvorvidt det er "rom" i samfunnet for å akseptere den nye kunnskapen. Både forskning og lovgivning er former for opinionsdannelse som påvirker hverandre.

[flesvik]

All vitenskap lar seg påvirke av holdninger ellers i samfunnet, da. Det er gjensidig påvirkning mellom vitenskap og kulturelle/økonomiske/sosiale osv faktorer. Det handler ikke bare om oppdagelse av ny kunnskap, det handler også om hvorvidt det er "rom" i samfunnet for å akseptere den nye kunnskapen. Både forskning og lovgivning er former for opinionsdannelse som påvirker hverandre.

BULLSHIT!

Ekstremt mye av vitenskap har nettopp gått rett imot normene og holdningene i samfunnet. Jorden var flat og sentrum av universet f.eks...

[Gjest Riskjeks]

BULLSHIT!

Ekstremt mye av vitenskap har nettopp gått rett imot normene og holdningene i samfunnet. Jorden var flat og sentrum av universet f.eks...

Hehe, kult at du nevner det, for jeg skulle akkurat til å bruke det eksemplet. Dette fenomenet kalles et paradigmeskifte. Mange vitenskapsmenn visste at jorda var rund og at sola var sentrum lenge før dette ble allment akseptert. Allerede i antikken hevdet bl.a Heraklides et heliosentrisk verdensbilde. På 1500-1600-tallet kom først Kopernikus, Brahe, Gallilei og Kepler med sine modeller og teorier. Først med Newton sine arbeider på slutten av 1600-tallet, begynte man å akseptere at jorda gikk i bane rundt sola.

Så man begynte å hevde heliosentrismen rundt 300 f.kr, og den ble akseptert rundt 1700. Det tok litt tid, ja

[flesvik]

Akkurat. Du prater mot dine egne "argumenter"...