Sambo er utro med moren min..

[AnonymBruker]

Går det litt bedre med deg?

Anonym poster: 2ed9a9931d3a5b97c864bd1ab38a0dd2

[Gjest snoopy_93]

Synes ikke hevn alltid er å synke ned på samme nivå.

Deg om det, men jeg mener nå at ts ikke burde gjøre det.

[Cristella]

Herregud, jeg har ikke ord! Håper virkelig det går bra med deg ts. Og BRA for deg at du kastet denne dritten ut! Du er sterk!

[AnonymBruker]

Hei dere. Jeg dro til moren min for å konfrontere henne. Jeg var nødt til å få svar, for å få finne ro. Hun gråt masse, ba om unnskyldning etter unnskyldning.. Jeg klarte egentlig ikke si noe. Følte ikke for å være sint. Bare var apatisk. Hun forklarte at det hadde pågått i et halvt år. At det hadde hendt rundt den samme datoen pappa gikk bort på. Hun ville ikke tynge meg med det, så hun hadde grått på skulderen til sambo.

Jeg sa absolutt ingenting, hun tryglet om at jeg skulle si noe, men jeg gikk bare. Lukket døra forsiktig etter meg og gikk.

Når det gjelder min tidligere samboer har jeg ikke hørt fra enda. Jeg skal begynne å pakke sammen tingene hans idag, slik at jeg slipper å se på han mer enn nødvendig. Jeg gidder ikke ta hevn. Det er ikke helt meg. Min hevn er vell at han må leve med dette for resten av livet.

Jeg vet ikke hvor han er, vet ikke når han kommer. Jeg har slått av telefonen min. Tatt 2 dager fri fra jobb. Og skal ligge over hos venninnen min.

Det føles ut som at jeg har skrudd meg selv av. Alt er bare et ork. Jeg gidder ikke føle meg trist en gang. All energien er brukt opp og forduftet.

Jeg vil nok en dag tilgi mamma. Jeg må det. Hun er den eneste familien jeg har. Men akkurat nå klarer jeg ikke. Vi får se hva fremtiden bringer. Jeg er veldig glad jeg har venninna mi nå. Ellers hadde jeg bare vært alene. Gull verdt er hun.

Anonym poster: 51f8f7fae44c83f2814bcf9d1e34425b

[Gjest Gjest]

Kutt ut kjerringa.

[AnonymBruker]

Hei dere. Jeg dro til moren min for å konfrontere henne. Jeg var nødt til å få svar, for å få finne ro. Hun gråt masse, ba om unnskyldning etter unnskyldning.. Jeg klarte egentlig ikke si noe. Følte ikke for å være sint. Bare var apatisk. Hun forklarte at det hadde pågått i et halvt år. At det hadde hendt rundt den samme datoen pappa gikk bort på. Hun ville ikke tynge meg med det, så hun hadde grått på skulderen til sambo.

Jeg sa absolutt ingenting, hun tryglet om at jeg skulle si noe, men jeg gikk bare. Lukket døra forsiktig etter meg og gikk.

Når det gjelder min tidligere samboer har jeg ikke hørt fra enda. Jeg skal begynne å pakke sammen tingene hans idag, slik at jeg slipper å se på han mer enn nødvendig. Jeg gidder ikke ta hevn. Det er ikke helt meg. Min hevn er vell at han må leve med dette for resten av livet.

Jeg vet ikke hvor han er, vet ikke når han kommer. Jeg har slått av telefonen min. Tatt 2 dager fri fra jobb. Og skal ligge over hos venninnen min.

Det føles ut som at jeg har skrudd meg selv av. Alt er bare et ork. Jeg gidder ikke føle meg trist en gang. All energien er brukt opp og forduftet.

Jeg vil nok en dag tilgi mamma. Jeg må det. Hun er den eneste familien jeg har. Men akkurat nå klarer jeg ikke. Vi får se hva fremtiden bringer. Jeg er veldig glad jeg har venninna mi nå. Ellers hadde jeg bare vært alene. Gull verdt er hun.

Anonym poster: 51f8f7fae44c83f2814bcf9d1e34425b

Du er en sterk og fantastisk kvinne.

All ære til deg!

Du gjør også helt rett i å distansere deg fra 2 mennesker som egentlig sto deg nær, men som svek deg på det mest grufulleste..

Forferdelig gjort av moren din og ta kjæresten din ifra deg på den måten!

Hadde aldri tilgitt noe sånt jeg, om hun så var den eneste av familien jeg hadde igjenn.

Jeg får vondt av opplevelsen du har hatt, og hadde jeg bare kunnet så skulle jeg gjerne gjort alt det beste for deg :/

Håper du får et langt bedre liv frammover slik at du glemmer å tenke tilbake på det vonde.

Jeg hadde personlig flyttet til en annen by, om jeg var utsatt for liknende tragedie.

Bare for å starte med blanke ark på alle måter.

Husk at bare DU fortjener det aller beste i livet ditt! <3

Ingen mennesker som sårer fortjener en plass i livet ditt.

Anonym poster: 3c2863ab4746246b186e3e51ff1cae15

[Gjest Raggy]

Hei dere. Jeg dro til moren min for å konfrontere henne. Jeg var nødt til å få svar, for å få finne ro. Hun gråt masse, ba om unnskyldning etter unnskyldning.. Jeg klarte egentlig ikke si noe. Følte ikke for å være sint. Bare var apatisk. Hun forklarte at det hadde pågått i et halvt år. At det hadde hendt rundt den samme datoen pappa gikk bort på. Hun ville ikke tynge meg med det, så hun hadde grått på skulderen til sambo.

Jeg sa absolutt ingenting, hun tryglet om at jeg skulle si noe, men jeg gikk bare. Lukket døra forsiktig etter meg og gikk.

Når det gjelder min tidligere samboer har jeg ikke hørt fra enda. Jeg skal begynne å pakke sammen tingene hans idag, slik at jeg slipper å se på han mer enn nødvendig. Jeg gidder ikke ta hevn. Det er ikke helt meg. Min hevn er vell at han må leve med dette for resten av livet.

Jeg vet ikke hvor han er, vet ikke når han kommer. Jeg har slått av telefonen min. Tatt 2 dager fri fra jobb. Og skal ligge over hos venninnen min.

Det føles ut som at jeg har skrudd meg selv av. Alt er bare et ork. Jeg gidder ikke føle meg trist en gang. All energien er brukt opp og forduftet.

Jeg vil nok en dag tilgi mamma. Jeg må det. Hun er den eneste familien jeg har. Men akkurat nå klarer jeg ikke. Vi får se hva fremtiden bringer. Jeg er veldig glad jeg har venninna mi nå. Ellers hadde jeg bare vært alene. Gull verdt er hun.

Anonym poster: 51f8f7fae44c83f2814bcf9d1e34425b

Ei sånn mor klarer du deg nok bedre uten, glem henne, familie er ikke alt. Håper det beste for deg videre

[Havbris]

Godt du har venninnen din og en skulder å gråte på. Antagelig er du i sjokk nå, og følelsene kommer sikkert etterhvert. Dette må da være det ultimate svik fra alle kanter.

[langbein86]

Mamma har vært en super morsfigur i alle år. Har alltid hatt et tett og nært forhold til henne. Hun har vært min bestevenn. Pappa gikk bort for 2 år siden, det tok hun veldig hardt. Hun begynte å drikke en god del. Men hun går til psykolog og har fått hjelp. Jeg er så kvalm av dette...

Anonym poster: 51f8f7fae44c83f2814bcf9d1e34425b

Hei dere. Jeg dro til moren min for å konfrontere henne. Jeg var nødt til å få svar, for å få finne ro. Hun gråt masse, ba om unnskyldning etter unnskyldning.. Jeg klarte egentlig ikke si noe. Følte ikke for å være sint. Bare var apatisk. Hun forklarte at det hadde pågått i et halvt år. At det hadde hendt rundt den samme datoen pappa gikk bort på. Hun ville ikke tynge meg med det, så hun hadde grått på skulderen til sambo.

Jeg sa absolutt ingenting, hun tryglet om at jeg skulle si noe, men jeg gikk bare. Lukket døra forsiktig etter meg og gikk.

Når det gjelder min tidligere samboer har jeg ikke hørt fra enda. Jeg skal begynne å pakke sammen tingene hans idag, slik at jeg slipper å se på han mer enn nødvendig. Jeg gidder ikke ta hevn. Det er ikke helt meg. Min hevn er vell at han må leve med dette for resten av livet.

Jeg vet ikke hvor han er, vet ikke når han kommer. Jeg har slått av telefonen min. Tatt 2 dager fri fra jobb. Og skal ligge over hos venninnen min.

Det føles ut som at jeg har skrudd meg selv av. Alt er bare et ork. Jeg gidder ikke føle meg trist en gang. All energien er brukt opp og forduftet.

Jeg vil nok en dag tilgi mamma. Jeg må det. Hun er den eneste familien jeg har. Men akkurat nå klarer jeg ikke. Vi får se hva fremtiden bringer. Jeg er veldig glad jeg har venninna mi nå. Ellers hadde jeg bare vært alene. Gull verdt er hun.

Anonym poster: 51f8f7fae44c83f2814bcf9d1e34425b

Du sier at faren din døde for 2 år siden, men så sier moren din at det har pågått i ett halvt år og startet når faren din døde?

[AnonymBruker]

Ei sånn mor klarer du deg nok bedre uten, glem henne, familie er ikke alt. Håper det beste for deg videre

I mine øyne er familie alt. Så det er det som gjør hele situasjonen fucked up. Vet ikke om jeg vil noen gang tilgi moren min.. Og det er ganske sårt.

Ja, det er 2 år siden faren min døde. Feks, hvis faren min gikk bort 08.07-2006, så mener jeg 08.07.2008, hvis du skjønner. Fikk ikke helt til å formulere det..

Anonym poster: 51f8f7fae44c83f2814bcf9d1e34425b

[AnonymBruker]

Du sier at faren din døde for 2 år siden, men så sier moren din at det har pågått i ett halvt år og startet når faren din døde?

Samme dato, ikke årstall.

Anonym poster: 4e1daa070cd26c5b7bc7fa7298af5468

[Kanutten]

Ja, det er 2 år siden faren min døde. Feks, hvis faren min gikk bort 08.07-2006, så mener jeg 08.07.2008, hvis du skjønner. Fikk ikke helt til å formulere det..

Anonym poster: 51f8f7fae44c83f2814bcf9d1e34425b

Akkurat det der forsto jeg ikke. . .

???

Lykke til TS. Du har opplevd et stort svik av dine nærmeste.

[Gjest Gjest]

Akkurat det der forsto jeg ikke. . .

???

Lykke til TS. Du har opplevd et stort svik av dine nærmeste.

Hun forklarte at det startet på årsdagen til farens bortgang, da moren var sårbar, og søkte trøst hos trådstarters samboer.

[super-s]

Fy faen, dette er så sykt at jeg ikke vet hva jeg skal si. Legger istedet igjen en stor klem, og håper du kommer deg videre snart!

[AnonymBruker]

Akkurat det der forsto jeg ikke. . .

???

Lykke til TS. Du har opplevd et stort svik av dine nærmeste.

Moren til TS var ekstra lei seg rundt den datoen som TS sin far døde, og hun innledet et forhold til TS sin samboer da. Altså, den samme datoen som hennes far døde for 2 år siden.

Anonym poster: 6a1b9760d9d776b423d4dea1ae4f989d

[Gjest Vampen]

Hei dere. Jeg dro til moren min for å konfrontere henne. Jeg var nødt til å få svar, for å få finne ro. Hun gråt masse, ba om unnskyldning etter unnskyldning.. Jeg klarte egentlig ikke si noe. Følte ikke for å være sint. Bare var apatisk. Hun forklarte at det hadde pågått i et halvt år. At det hadde hendt rundt den samme datoen pappa gikk bort på. Hun ville ikke tynge meg med det, så hun hadde grått på skulderen til sambo.

Jeg sa absolutt ingenting, hun tryglet om at jeg skulle si noe, men jeg gikk bare. Lukket døra forsiktig etter meg og gikk.

Når det gjelder min tidligere samboer har jeg ikke hørt fra enda. Jeg skal begynne å pakke sammen tingene hans idag, slik at jeg slipper å se på han mer enn nødvendig. Jeg gidder ikke ta hevn. Det er ikke helt meg. Min hevn er vell at han må leve med dette for resten av livet.

Jeg vet ikke hvor han er, vet ikke når han kommer. Jeg har slått av telefonen min. Tatt 2 dager fri fra jobb. Og skal ligge over hos venninnen min.

Det føles ut som at jeg har skrudd meg selv av. Alt er bare et ork. Jeg gidder ikke føle meg trist en gang. All energien er brukt opp og forduftet.

Jeg vil nok en dag tilgi mamma. Jeg må det. Hun er den eneste familien jeg har. Men akkurat nå klarer jeg ikke. Vi får se hva fremtiden bringer. Jeg er veldig glad jeg har venninna mi nå. Ellers hadde jeg bare vært alene. Gull verdt er hun.

Anonym poster: 51f8f7fae44c83f2814bcf9d1e34425b

Jeg må si jeg synes det er direkte ufint å "skylde på" at hun var lei seg i forbindelse med merkedagen for din fars bortgang. Jeg har personlig erfaring med at merkedager for dødsfall er både vonde og vanskelige. Jeg har mine egne dager hvor jeg er litt ekstra sårbar og skjør. Men ærlig talt, man blir ikke evneveik og tilbakestående over natta av den grunn. Å knulle samboeren til sin datter? Det finnes ikke den unnskyldning eller forklaring som er god nok. Og det er, i mine øyne, å spille på samvittigheten og følelsene dine å dra det opp.

Når det er sagt, du er en tøff dame! All ære til deg for å ha fått ham ut, konfrontert begge og hevet deg over hevn. Når det gjelder tilgivelse, ta det i ditt tempo og på dine premisser. Ikke føl at du må gjøre noe før du føler deg klar for det. Når og om det skjer, så bør det være fordi det føles rett for deg. Ta tiden til hjelp. Godt å høre at du har en god venninne som stiller opp.

[Ferny]

I mine øyne er familie alt. Så det er det som gjør hele situasjonen fucked up. Vet ikke om jeg vil noen gang tilgi moren min.. Og det er ganske sårt.

Ja, det er 2 år siden faren min døde. Feks, hvis faren min gikk bort 08.07-2006, så mener jeg 08.07.2008, hvis du skjønner. Fikk ikke helt til å formulere det..

Anonym poster: 51f8f7fae44c83f2814bcf9d1e34425b

Jeg skjønte heller ikke dette med datoen. Han døde på en dato for et halvt år siden, altså sånn cirkus oktober - men det er to år siden han døde? Det rimer jo ikke. Da vil det jo være gått x antall hele år + et halvt år. Altså, enten ett og et halvt år, eller to og et halvt år siden dødsfallet. Eller åssæn blir det? Kvakk kvakk.

[KaDust]

Jeg skjønte heller ikke dette med datoen. Han døde på en dato for et halvt år siden, altså sånn cirkus oktober - men det er to år siden han døde? Det rimer jo ikke. Da vil det jo være gått x antall hele år + et halvt år. Altså, enten ett og et halvt år, eller to og et halvt år siden dødsfallet. Eller åssæn blir det? Kvakk kvakk.

Hvem er det som sier eksakt dato noen døde da? Jeg sier at bestevenninna mi døde for to år siden selvom det egentlig er 2 år og 4 måneder. Også sier jeg at bestekameraten min døde for 3 år siden selvom det er 2 år og 11 måneder siden.

[KaDust]

Vil forresten gi ts en klem

[Gjest Kalkunen]

Jeg skjønte heller ikke dette med datoen. Han døde på en dato for et halvt år siden, altså sånn cirkus oktober - men det er to år siden han døde? Det rimer jo ikke. Da vil det jo være gått x antall hele år + et halvt år. Altså, enten ett og et halvt år, eller to og et halvt år siden dødsfallet. Eller åssæn blir det? Kvakk kvakk.

Skjerp deg.