Til dere som har blitt mobbet.

[AnonymBruker]

Nei det har jeg egentlig ikke hatt lyst til på mange år. Mens det pågikk på skolen så hadde jeg helt klart det. Men nå er jeg voksen og de er voksne. Jeg vet at jeg ikke er samme person nå som da jeg var 16 for femten år siden, og det er ikke de heller. Er bare dumt å skulle hevne seg på mennesker som mest sansynlig er hyggelige, gode mennesker nå.

Har heller ingen lyst til å godte meg over livssituasjonen og utseendet til enkelte av dem, selv om jeg kanskje har vært heldigere der.

Kommer ikke til å ta kontakt med noen av dem, for mobbingen har ødelagt mye for meg. Men jeg velger å tro at de fornuftige mennesker nå. Ingen var helt riktige i hodet i tenårene uansett.

Anonym poster: 1d72b274c232de8a9dc30472580d7ead

[KaDust]

Nei, de fleste er blitt narkomane så de lider vel nok fra før av.

[AnonymBruker]

Jeg er forfatter og vet om en tidligere mobber som er dritredd for hva og hvem som havner i neste bok. Synes det er interessant å se hvordan noen forsøker å komme i kontakt med meg nå som de selv har noe å tape.

Anonym poster: 362e761653c71b6b09255500b97e6a67

[AnonymBruker]

Jeg er forfatter og vet om en tidligere mobber som er dritredd for hva og hvem som havner i neste bok. Synes det er interessant å se hvordan noen forsøker å komme i kontakt med meg nå som de selv har noe å tape.

Anonym poster: 362e761653c71b6b09255500b97e6a67

Så da har du blitt mobber du også... trivelig.

Anonym poster: 1d72b274c232de8a9dc30472580d7ead

[absinthia]

Jeg er forfatter og vet om en tidligere mobber som er dritredd for hva og hvem som havner i neste bok. Synes det er interessant å se hvordan noen forsøker å komme i kontakt med meg nå som de selv har noe å tape.

Anonym poster: 362e761653c71b6b09255500b97e6a67

Haha! Jeg vurderte faktisk å skrive en oppvekstroman for barn/ ungdom som hevn, tanken dukker opp med jevne mellomrom. Bortsett fra det lener jeg meg bare tilbake og ser på at de forfaller, det er igrunn hevn nok.

[Cata]

Bra hevn at de sitter der i samme lille kommunen med de samme folka med kjip jobb og intriger og drama mens jeg har vært ute og opplevd masse, studert utenlands, fått mye bedre utdannelse enn dem og har gjort masse gøy

Anonym poster: 16952760b2e6ed4f9281feb4595aa902

Den "hevnen" holder i massevis for meg også . Har faktisk aldri tenkt tanken på å bedrive oppsøkende hevnvirksomhet en gang. Jeg begynte et nytt liv da jeg flyttet ut for å studere og gadd ikke ofre et gram energi på mine tidligere klasse"kamerater".

[AnonymBruker]

Så da har du blitt mobber du også... trivelig.

Anonym poster: 1d72b274c232de8a9dc30472580d7ead

Hvordan har jeg blitt en mobber? Fordi jeg gjør det bra og min suksess gjør mobberne usikre?

Anonym poster: 362e761653c71b6b09255500b97e6a67

[AnonymBruker]

Jeg er forfatter og vet om en tidligere mobber som er dritredd for hva og hvem som havner i neste bok. Synes det er interessant å se hvordan noen forsøker å komme i kontakt med meg nå som de selv har noe å tape.

Anonym poster: 362e761653c71b6b09255500b97e6a67

Spennende... Og hvis ikke personer henges ut med navn(eller lett gjenkjennelige detaljer) er vel ikke dette mobbing på noen måte?

Skriver selv, og det kan godt hende jeg tar med episoder der andre har mobbet eller vært ekle mot meg... selvfølgelig omskrevet til en litt annen setting(endrer sted/omstendigheter/kanskje til og med kjønn på personen), så ingen blir hengt ut.

Nå ble jeg nysgjerrig på om jeg har lest noen roman av deg

Anonym poster: 59884437623df48acc41acedf9f0cb73

[Charlene87]

Jeg tror den beste hevnen er å vise at du har blitt mye bedre enn dem! vise at du har blitt mer sukssessfull, god jobb, reiser, er lykkelig, har utseende , et bra sosialt liv osv.

[AnonymBruker]

En bekjent av meg er standup komiker og tok en herlig hevn når mobberen hennes satt i salen. Dette var på klubbscenen på Latter og alle som har vært der vet hvor stress det er å skulle forlate salen siden rommet er så lite. Han var helt hvit i ansiktet når settet hennes var ferdig. HERLIG!!

Anonym poster: 6794b316d5271e33974d5b13687c7b56

[Pringle]

Jeg bærer ikke lenger nag til ungdommene som mobbet og utestengte meg. De var barn, og jeg var rar.

Men voksne mennesker som mobber andre, dem har jeg ikke mye respekt for. Skulle gjerne ha gjort noe for å ta igjen med en viss person, ja.

[Gabler]

Jeg ble mobbet i mange år og hadde et helt forvridd selvbilde. Jeg er fortsatt ung, men har jobbet svært mye med meg selv, og har i dag et godt selvbilde og føler meg bra.

Jeg har valgt å tilgi dem, selv om det ikke er noe jeg kommer til å fortelle de. Det er kun for min egen del, ettersom det er vondt å gå rundt å bære på bitterhet og sorg.

På skolen var jeg den "stygge" taperen ingen hadde troa på. Det er jeg ikke lenger i dag. Har flyttet til hovedstaden hvor jeg holder på som musiker, og karrieren ser svært lys ut. Mobberne har for meg blitt en motivasjon, jeg skal jobbe så hardt som bare faen, så skal de få se hvor langt jeg har kommet om ei stund! Det hadde vært fantastisk å nå langt for å kunne være et godt eksempel og være en inspirasjon for andre mennesker som har vært i samme situasjon

Endret 22. april 2013 av Gabler

[AnonymBruker]

Hevn og hevn.... har tenkt på å skrive et åpent brev til mobberne mine, og publisere det i avisen. Tenkte å begynne brevet med å ramse opp fornavnene til de involverte slik at de skjønner hvem det er til. Og så skrive hvordan min oppvekst var, og mitt voksne liv har blitt påvirket av dem. Tenkte å fortelle dem at det hadde vært trist dersom deres barn traff på mobbere som deres feks deres far var. Snakk om å møte seg selv i døren dersom det hadde skjedd. Brevet hadde passet fint inn som et innlegg i mobbedebatten. Vet ikke om jeg tør gjøre dette.

Anonym poster: 7070c9336123105a8a74a1c96ee61747

[AnonymBruker]

Jeg bærer ikke lenger nag til ungdommene som mobbet og utestengte meg. De var barn, og jeg var rar.

Men voksne mennesker som mobber andre, dem har jeg ikke mye respekt for. Skulle gjerne ha gjort noe for å ta igjen med en viss person, ja.

WTF ? !!! Det er greit fordi du var "rar" ? Det er ikke en gyldig grunn for mobbing.

Anonym poster: 7070c9336123105a8a74a1c96ee61747

[AnonymBruker]

Jeg er forfatter og vet om en tidligere mobber som er dritredd for hva og hvem som havner i neste bok. Synes det er interessant å se hvordan noen forsøker å komme i kontakt med meg nå som de selv har noe å tape.

Anonym poster: 362e761653c71b6b09255500b97e6a67

Så da har du blitt mobber du også... trivelig.

Anonym poster: 1d72b274c232de8a9dc30472580d7ead

Man blir ikke en mobber fordi man stiller folk til ansvar for det de har gjort, eller beskriver stygge handlinger. Det er faktisk helt greit å si ifra og ta opp temaet mobbing.

Anonym poster: 7070c9336123105a8a74a1c96ee61747

[fruBeist]

De som mobbet meg og min bror gjennom grunnskolen er ikke verdt følelsene mine. De er totalt likegyldig for meg. Vi har det bra i dag og føler intet behov for å la fotrida gnage.

Når det er sagt må jeg nevne at jeg kjenner litt fryd når andre lar mobberene sine på finurlige vis få vite hva de har sendt andre igjennom, som for eksempel komikeren på latter og hun med hunden

[AnonymBruker]

Mobbere, altså.. Jeg ble mobbet pga misunnelse av en eks-bestevenninne gjennom flere år som også var kristen ("kristen"..), og føler av og til for å gi henne et realt "bitchslap" og vel så det.. Haha. Men jeg holder meg for god for det; for min del er den beste hevnen å la henne se at jeg fortsetter livet mitt og ikke har latt meg "knekke" av henne. Konsekvensene av mobbingen var både spiseforstyrrelser, sosial angst, innleggelse på sykehus og selvmordsforsøk med mer til (!!), så jeg føler meg relativt sterk som klarer å gi F i henne og bare gå videre med livet mitt.

Anonym poster: fe15041621bbc90ba04a9d569dd632c2

[waco]

Hei jeg må forklare dere en liten ting, - alle mobbere har selv blitt mobbet! Den samme mobbelysten dere har til å mobbe mobbere har mobbere også opplevd!

Noen ganger så virker det nesten som om dere er noen barn som ikke forstår noen ting om hvordan mennesker er?

[Anglofil]

Hei jeg må forklare dere en liten ting, - alle mobbere har selv blitt mobbet! Den samme mobbelysten dere har til å mobbe mobbere har mobbere også opplevd!

Noen ganger så virker det nesten som om dere er noen barn som ikke forstår noen ting om hvordan mennesker er?

Nei, alle mobbere har ikke blitt mobbet selv, men jeg tror helt klart at en del mobberne velger å mobbe andre for å rette fokus vekk fra dem selv, og jeg tror også at en god del mobbere har det vondt med seg selv. Og joda, jeg er enig i at en del nok har blitt mobbet selv. Det forsvarer derimot ikke deres handlinger. Det kan forklare deres handlinger, men forsvarer det ikke.

Jeg er et meget godt eksempel på det, der en i klassen på barneskolen mobbet og trakasserte meg for å selv ikke bli mobbet. Og vet du hva? Det er noe jeg kan skjønne. Jeg følte synd på min klassekamerat, og jeg pleide å reise hjem til ham etter skolen og lage grøt til ham, for jeg visste det at moren var på den lokale pub'en og drakk seg skikkelig full. Han var et lite barn som gjorde så godt han kunne. Han var populær og hadde mange venner, men jeg tror ikke han hadde det så godt hjemme. Og det har jeg stor sympati og empati med, det er noe jeg kan forstå. Det rettferdiggjør ikke hans handlinger, men jeg kan forstå det, jeg kan sette meg inn i situasjonen.

På videregående derimot har jeg ingen sympati for mine mobbere. Dette var "vellykkede" ungdommer, der de færreste faktisk hadde blitt mobbet selv (de innrømmet det selv til meg), MEN det var et stort press om å "tilhøre". Skilte man seg ut (dvs: hadde man ikke rike foreldre som kjøpte nye Jean Paul-jakker og perleøredobber til stadighet så ville man aldri kunne bli godtatt).

Det handler ikke om jeg ikke kan forstå og se hvordan andre mennesker er, men er det noen som virkelig burde skjønne hvorfor man aldri burde mobbe andre mennesker så er det jo nettopp de som har blitt mobbet selv. Det gjør det nesten ekstra ille for min del. Det er virklig ikke et godt forsvar, det gjør det vel bare verre.

Min bestevenninne er kroneksemplet på mobbere som selv har blitt mobbet. Hun var en av de som hadde blitt mobbet, som jeg hjalp på ungdomsskolen da hun ble mobbet og jeg selv ikke ble det. Hun sviktet meg grovt da hun ble min mobber på videregående. Det er nå så. Men i tillegg så valgte hun altså å handle på den måten hun selv hadde opplevd da hun ble mobbet. Det er faktisk for meg uforståelig at hun kunne svikte noen hun tross alt mente hun var glad i. Og det var selvsagt ikke bare henne, hun dro med seg hele klassen i sin misjon for å bli godtatt som en del av gjengen. Og de hatet det faktum at jeg ikke ønsket å bli som dem. Det unnskylder derimot ingenting. Overhodet ingenting.

Mvh Yvonne

Endret 22. april 2013 av Yvonne

[AnonymBruker]

Det har vært mange svar på mitt spørsmål, og jeg lo litt for meg for noen av svarene. Og jeg er også en som har opplevd mobbing, og det var et mareritt, jeg har gjort mitt beste for å ikke huske de årene, men nå har jeg møtt en av mine mobbere, og det som gjør meg så sint er at vedkommende tilsynelatende ikke husker det, men oppfører seg om alt er ok. Jeg kjenner at jeg har behov for å ta igjen, få vedkommende til å føle seg slik jeg følte i disse årene. Har lekt med tanken flere ganger om å konfrontere vedkommende. Men klarer ikke å ta spranget. Noen har fortalt meg at hevn er sunt i noen tilfeller og jeg er tilbøyelig til å tro på dette. Jeg merker at jeg trenger å bli ferdig med dette, før det sliter meg ut.

Men det er "godt" å vite at jeg ikke er alene om å tenke slike tanker.

Anonym poster: 58237e999d8c16298b331856639d8cec