valget mellom barn og rullestol

[Gjest Marmot]

Dette er jo den typiske KG-tankegangen dette, at mor har det bra er det absolutt viktigste for barna og trumfer det aller, aller meste. Dere vet veldig lite om hvilke årsaker som ligger bak farens "valg" om å ikke ha mer samvær. I mine øyne er det verdifult å få lov til å bli kjent med besteforeldre, tanter, onkler og annen slekt på farssiden også.

[Teriyaki]

Dette er jo den typiske KG-tankegangen dette, at mor har det bra er det absolutt viktigste for barna og trumfer det aller, aller meste. Dere vet veldig lite om hvilke årsaker som ligger bak farens "valg" om å ikke ha mer samvær. I mine øyne er det verdifult å få lov til å bli kjent med besteforeldre, tanter, onkler og annen slekt på farssiden også.

Nei vi vet det mor har fortalt oss. Det er lite fruktbart å sitte og spekulere. Det hun har fortalt oss er at han ordrett har sagt at han vil ha samvær når det passer inn mellom hans egne hobbyer.

Det er veldig stor forskjell mellom "en mor som har det bra" og en sengeliggende mor. Det er ikke snakk om at mors behov skal settes først her. Datterens forhold til sin far er i utgangspunktet veldig viktig, men når det ikke fører noen annen vei enn at hun blir skuffet og en kasteball mellom slekten, så mener i alle fall jeg at da er det viktigere å fokusere på hvordan barnet kan få det bedre med sin mor.

Jeg har selv vokst opp med en fraværende pappa som prioriterte jobb og elsker foran oss barna. Kan med sikkerhet si at dersom jeg måtte ha valgt å ha en mamma som var sengeliggende og en pappa som var slik min far var de første 10 årene av livet mitt, eller å flytte til varmere strøk slik at mamma ble bedre og heller komme til Norge for å være sammen med pappa i feriene, så ville jeg uten å blunke valgt å flytte.

[AnonymBruker]

kjipt og tøft ? Det strekker seg litt dypere enn det, noe det tydeligvis ikke gjør i ditt tilfelle.

Jeg har fast hjemmehjelp som rydder og vasker både hus og klær. Jeg har hjelp fra andre (foreldre og venner) til å lage mat som raskt kan varmes i feks mikro. Jeg har "handikap" bil og parkering. Og per tidspunkt sendes datteren i taxi til barnehage kl 11 fordi jeg ikke er i stand til å gjøre henne klar før dette. Allerede denne vinteren har jeg måtte holdt henne hjemme fra barnehagen fordi jeg ikke har vært i stand til å gjøre henne klar innen taxien skulle plukke henne opp. Hvordan skal det fungere når hun begynner på skolen ?

Anonym poster: 7109f8cfb3c3276a17fc206e83d7c2fc

Av nyskjerrighet så lurer jeg på hvorfor du trenger så mye hjelp fra andre hvis du har en ny mann?

Anonym poster: 9a76881e410ee98771325b6b7d45fbbc

[Gjest Marmot]

Men det er ikke alle som vil pålegge andre den jobben man selv skulle gjort.

Det er vel ikke snakk om å pålegge andre noe som helst, TS har ny mann, kan han ikke bidra til å gjøre hverdagen god for både kona/samboeren og stebarnet, er han ikke mye å samle på.

[Kattugla]

Dette er jo den typiske KG-tankegangen dette, at mor har det bra er det absolutt viktigste for barna og trumfer det aller, aller meste. Dere vet veldig lite om hvilke årsaker som ligger bak farens "valg" om å ikke ha mer samvær. I mine øyne er det verdifult å få lov til å bli kjent med besteforeldre, tanter, onkler og annen slekt på farssiden også.

Her er det jo ikke snakk om en mor som ønsker å realisere seg selv på bekostning av barnet og far, men en mor som har en sykdom - som stadig utvikler seg negativt - og som gjør at hun knapt mestrer hverdagen slik det er i dag. Foruten ca 2-3 dager hverannen måned, bor barnet fast hos henne, klart det er viktig for datteren å ha en noenlundes frisk omsorgsperson som både vil og kan ta vare på henne! Jeg ser ingen grunn til å tro at TS påvirker farens "valg" om å ikke stille opp for barnet, tvertimot, hun har sikkert behov for avlastning innimellom.

[Gjest Magdalene]

Dette er jo den typiske KG-tankegangen dette, at mor har det bra er det absolutt viktigste for barna og trumfer det aller, aller meste. Dere vet veldig lite om hvilke årsaker som ligger bak farens "valg" om å ikke ha mer samvær. I mine øyne er det verdifult å få lov til å bli kjent med besteforeldre, tanter, onkler og annen slekt på farssiden også.

Det er jo ikke snakk om det her, men at datteren har en oppegående foresatt i hverdagen.

Øvrig familie kan hun jo være med i feriene. De er jo tydeligvis ikke så interessert nå, og de vil jo i løpet sv et år se henne mer om de har samvær i feriene, kontra en dag i mnd.

[Kattugla]

Det er vel ikke snakk om å pålegge andre noe som helst, TS har ny mann, kan han ikke bidra til å gjøre hverdagen god for både kona/samboeren og stebarnet, er han ikke mye å samle på.

Han er jo villig til å flytte til utlandet for sin kone, jeg ville absolutt kalt det for et bidrag til en bedre hverdag. Poenget er at pga sykdommen hun har, blir det ingen god hverdag for TS her i Norge.

Det er vel strengt talt ikke han som er ikke mye å samle på i denne situasjonen, men far som synes det er mer rimelig å forvente at andre ofrer helsen, enn at han selv tar ansvar for sin egen datter. For far vil jo hverken ha fast samvær eller omsorg, han vil bare ha barnet når det passer ham.

[AnonymBruker]

Av nyskjerrighet så lurer jeg på hvorfor du trenger så mye hjelp fra andre hvis du har en ny mann?

Anonym poster: 9a76881e410ee98771325b6b7d45fbbc

Fordi min nye mann har en jobb der han er MYE borte. Ja han kan skifte jobb, som betyr at lønnen vil bli mer enn halvvert, dette er han alikevel villig til å gjøre og jobber aktivt med det nå.

Får han en ny jobb der han ikke må reise bort i lengre perioder vil han selvfølgelig kunne tatt seg av både husvask, klesvask, matlaging, kjøring og henting i barnehage/skole og fritidsaktiviteter, men det forandret ikke det faktumet at jeg om noen år vil bli sengeliggende og i lange perioder spesielt på vinterstid og ikke være i stand til å hverken gå på do selv eller gjøre andre ting, og ikke minst delta i min datters liv.

Anonym poster: 7109f8cfb3c3276a17fc206e83d7c2fc

[Meridian]

Kjære TS.

Det er det samme om barnet ditt ser faren sin en helg i mnd, hvor barnet uansett blir sent til andre familiemedlemmer likevel,

eller om hun bor med deg i et varmt land, og besøker faren sin i norge i ferier - vi har tross alt høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie og sommerferie ... dvs ca.9 uker ferie = ca 100 dager med ferie iløpet av 365 dager, og da har jeg ikke tatt med helgene utenom feriene.

Hvis jeg ikke husker feil, så har barn ca.190 skoledager i året, og resten fri.

Og så kan ikke du flytte for å få det bedre fordi barnefaren ønsker å se datteren når han vil, dvs et par ganger i mnd, når han likevel sender barnet til andre familiemedlemmer - dvs at han ser barnet sitt ca.24 dager i året ...

mot de 100 feriedagene man ellers har ...

Jeg tror denne barnefaren må vokse opp og ta litt ansvar. Han bør ha faste dager han ser barnet, og ikke bare ta kontakt med barnet når det passer han ...

Og jeg skjønner heller ikke hvorfor du gidder å spørre på KG, for her sitter det mange som ikke er tør bak øra enda og mangler null empati ... de kan ha sympati, men empatien mangler.

Prat med barnefaren, ord om det som må ordnes og flytt. Jeg tror datteren din heller vil ha en frisk mor som kan være der med henne, enn å ha en syk mor.

Og jeg tror hun kommer til å se faren sin mer om hun flytter, for sånn som det er nå er det jo så og si null kontakt.

Om dere flytter må jo barenfaren ta litt mer ansvar og være med barnet sitt når det kommer på besøk til norge.

Endret 10. april 2013 av Bølle

[Meridian]

Dette er jo den typiske KG-tankegangen dette, at mor har det bra er det absolutt viktigste for barna og trumfer det aller, aller meste. Dere vet veldig lite om hvilke årsaker som ligger bak farens "valg" om å ikke ha mer samvær. I mine øyne er det verdifult å få lov til å bli kjent med besteforeldre, tanter, onkler og annen slekt på farssiden også.

Har ikke foreldre det bra, har ikke barna det bra! Lykkelige barn har lykkelige foreldre, så om man ikke begynner med mor og far, så kan man aldri hjelpe barna.

Og barnet vil få like mye kontakt med far, om ikke mer, om moren velger å flytte til varmere strøk.

Endret 10. april 2013 av Bølle

[AnonymBruker]

Marmot:

Du fronter et syn om at det er bedre for ungen å havne i fosterhjem (satt litt på spissen) enn å ha en oppgående mor. Sympatisk? Nei. Typiske drittkjerring på KG? Ja. Mor må selvfølgelig tilpasde livet sitt rundt faren for det er han som er viktig! At menn skal ta noe som helst ansvar selv er selvfølgelig umulig, det er nemlig mor sitt ansvar å se til at far tar ansvar, og om hun havner i rullestol? Hvem bryr seg? Mor er jo ikke viktig.... Typisk tankegang til en drittkjerring på KG

Anonym poster: dc241e8b96728105e2de632d5892cfe7

[regine]

TS: jeg håper du har dokumentert fars manglende interesse over tid. Hvis ikke bør du sette ignag NÅ - og også notere deg det han tidligere har sagt om at hobbyene er viktigere enn samvær.

Du bør også kontakte advokat, fortrinnsvis en som faktisk kan dette med familierett og som er opptatt av barnet og barnets beste. Kall også inn til mekling på famvernkontoret (ikke fordi de kan hjelpe deg, men fordi du må ha meklingsattest for å kunne gå til sak). Deretter må advokaten skrive et brev til far med diverse "tilbud" for hvordan du ser for deg å løse situasjonen når dere flytter. Men som i alle forhandlinger: ikke "gi alt" med en gang. Be om innspill fra far ifht. hvordan han ser for seg gode løsninger.

Du må dokumentere fars manglende interesse og oppfølging. Før nitid loggbok

Du må også dokumentere din egen situasjon m sykdom og dens konsekenser.

Lage et forslag til feriesamvær (men ikke at far skal ha "alle"ferier, bl.a. fordi det er viktig at dere ikke bare har hverdager, i tillegg til at han i utgangspunktet er lite interessert i samvær).

Inkluder forslag om deling av reiseutgifter/hva og hvordan du tenker deg at dette skal løses.

tilby at far gjerne må komme dit dere evt. flytter

Min situasjon var selvsagt ikke lik, men som sagt fikk jeg foreldreansvaret alene, fordi det ble ansett å gå på tvers av det lovgiver mente at far - som ikke fulgte avtalen - skulle ha avgjørende myndighet over mitt og barnets liv. Dette er også relevant i din situasjon, det er altså ikke slik at fars rett på samvær trumfer alt annet, uansett.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at du fikk barn. Utrolig egoistisk, med tanke på hvor syk du er og at du vet hvordan framtiden blir.

Anonym poster: 182479256c9296014071b56301bee5fb

[Harlekin]

Skjønner ikke at du fikk barn. Utrolig egoistisk, med tanke på hvor syk du er og at du vet hvordan framtiden blir.

Anonym poster: 182479256c9296014071b56301bee5fb

Hvordan vet du at TS hadde denne sykdommen før barnet kom?

[AnonymBruker]

Det er vel ikke snakk om å pålegge andre noe som helst, TS har ny mann, kan han ikke bidra til å gjøre hverdagen god for både kona/samboeren og stebarnet, er han ikke mye å samle på.

TS sin kjæreste skal dømme nord og ned fordi at han ikke stiller opp i pappaen sitt ståsted (som ikke er hans jobb), mens pappaen som velger minimalt med samvær forsvarer du som han var gull? Kjære deg, dette begynner å bli så tragisk. Vi vet ikke grunnen til at samværet er så lite, sa du, men du vet at mannen ikke et noe å samle på?

Anonym poster: dc241e8b96728105e2de632d5892cfe7

[Meridian]

Skjønner ikke at du fikk barn. Utrolig egoistisk, med tanke på hvor syk du er og at du vet hvordan framtiden blir.

Anonym poster: 182479256c9296014071b56301bee5fb

Jeg tror ikke barnet til TS tenker sånn. Men voksne, de tenker sånn...

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at du fikk barn. Utrolig egoistisk, med tanke på hvor syk du er og at du vet hvordan framtiden blir.

Anonym poster: 182479256c9296014071b56301bee5fb

Veldig vettigt svar, og jeg håper du aldri får barn, muligheten er jo stor for at barnet arver din intelligens.

Kanskje jeg er syk pga en ulykke, eller en sykdom som oppstod ETTER at barnet var født ?

Til dere andre - takk for gode råd. Jeg har i lengre tid skrevet ned når far har samvær, når han sender henne til andre osv, og har det meste skriftlig, så godt mulig jeg tar saken videre men akkurat nå er jeg ikke sterk nok til å ta den kampen.

Anonym poster: 7109f8cfb3c3276a17fc206e83d7c2fc

[AnonymBruker]

TS sin kjæreste skal dømme nord og ned fordi at han ikke stiller opp i pappaen sitt ståsted (som ikke er hans jobb), mens pappaen som velger minimalt med samvær forsvarer du som han var gull? Kjære deg, dette begynner å bli så tragisk. Vi vet ikke grunnen til at samværet er så lite, sa du, men du vet at mannen ikke et noe å samle på?

Anonym poster: dc241e8b96728105e2de632d5892cfe7

Min nye mann gjør en helt fantastisk jobb med datteren min og gjør en LANGT bedre pappajobb enn hva mange andre fedre gjør.

Han har gidd opp sin drøm og karriere pga meg og min datter, og er i ferd med å gå fra en lederstilling til en LANGT dårligere jobb. Han har brukt en formue på å bedre livskvaliteten vår, betaler villig for dyre reiser til varmere strøk og har spart opp en større sum på min datters konto. Så å si noe negativt om han utgår.

Anonym poster: 7109f8cfb3c3276a17fc206e83d7c2fc