valget mellom barn og rullestol

[AnonymBruker]

Ja, det mener jeg faktisk. Å se faren sin to ganger i mnd. er ganske normalt for mange barn som bor så langt unna at midtukesamvær ikke er mulig, og den tiden de har sammen da er verdifull. Dersom de kun får sett hverandre i ferier, vil det gå flere måneder mellom samvær, og det gjør det mildt sagt vanskelig å skape en god, varig relasjon mellom far og barn.

Grunnen til at jeg nevte, og mener at det er relevant, at jeg har en kronisk sykdom, er fordi TS beskrivelse av sin sykdom sammenfaller med min sykdom, jeg forstår hvor kjipt og tøft det er å slite og å vite at man hadde blitt bedre i et annet klima, men jeg forstår ikke at man kan vurdere å fjernet et barn fra sin far likevel.

kjipt og tøft ? Det strekker seg litt dypere enn det, noe det tydeligvis ikke gjør i ditt tilfelle.

Jeg har fast hjemmehjelp som rydder og vasker både hus og klær. Jeg har hjelp fra andre (foreldre og venner) til å lage mat som raskt kan varmes i feks mikro. Jeg har "handikap" bil og parkering. Og per tidspunkt sendes datteren i taxi til barnehage kl 11 fordi jeg ikke er i stand til å gjøre henne klar før dette. Allerede denne vinteren har jeg måtte holdt henne hjemme fra barnehagen fordi jeg ikke har vært i stand til å gjøre henne klar innen taxien skulle plukke henne opp. Hvordan skal det fungere når hun begynner på skolen ?

Anonym poster: 7109f8cfb3c3276a17fc206e83d7c2fc

[Ciara]

Men Marmot, i dette tilfellet sender jo far barnet videre til andre familiemedlemmer. Mao så får ikke far og barn noe verdifullt samvær uansett.

[Brunhilde]

Det er slett ikke gitt at dere to har samme sykdom, Marmot.

Hvis det er 100% sikkert at du blir bedre og kan fungere i varmt klima, ts, så ville jeg kjempet for å få det til. Men bare hvis det er helt sikkert at du kan fungere.

Flytter du til varmere strøk så gir du samtidig avkall på hjelp fra familie og venner, for de kan vel ikke flytte sammen med deg? Da blir du veldig sårbar hvis noe skulle skje.

Jeg sier ikke at du ikke allerede har tenkt over dette, men det er faktisk veldig viktig!

Lykkt til!

[Gjest Regine]

Marmot: les det ts skriver: samværet foregår kun når far har lyst/gidder, og da er ungen likevel ofte hos andre enn faren. Likevel mener du altså at mor skal la dette veie tyngre enn både mor og barns trivsel. Jeg tror at barnet vil få det mye bedre i en situasjon hvor hun slipper en evig usikkerhet rundt samvær. Det er ikke sånn at det eneste som teller i et barns oppvekst er forholdet til far og at alt annet må vike.

Her må ts tenke både på barnet og seg selv, og ikke minst også hva som gavner dem på litt lengre sikt. Og det er faktisk ikke st far skal slakte ig vakte som han selv vil, uten hensyn til andre.

[Gjest Marmot]

kjipt og tøft ? Det strekker seg litt dypere enn det, noe det tydeligvis ikke gjør i ditt tilfelle.

Nei, jeg er mye friskere nå, men jeg har vært mye, mye dårligere. Det 2. året han levde, var jeg i lange perioder sengeliggende.

[Gjest Marmot]

Det er slett ikke gitt at dere to har samme sykdom, Marmot.

Nei, og det har jeg heller ikke sagt.

[Gjest Blondie65]

Trådstarter: dersom du kan bevise over tid hvordan far forholder seg til samvær så har du en meget sterk sak mtp å få igjennom flytting med barnet.

Nøkkelen her er mekling, og du kan gjerne være helt klar på at det er ønsket med en periode med fast samvær for barnet i faste rammer slik at barnet får stabilitet rundt samværet. I en periode på f.eks et år må samvær - som begge blir enig om - overholdes innenfor faste rammer. Om denne rammen er hver 14.dag eller 1 gang pr måned spiller ikke så stor rolle her, det er de faste rammene som er viktig. Hvis far insisterer på løsere forhold - gå rettens vei. Vi snakker her om et forholdsvis lite barn - og det er desto viktigere med trygge rammer og forutsigbarhet.

Dersom far ikke overholder store deler av samværet innenfor de nye rammene innkaller du til ny mekling og deretter rettssak for å få barnet med til varmere strøk.

D har både god grunn og en god sak for ditt ønske om å flytte - men mangler dokumentasjon for fars vrange vilje / samværssvikt. Det er denne du må få bevist først før du kan få retten på din side.

Det finnes mange invalidiserende sykdommer som blir vesentlig bedre i varmere strøk og akkurat den biten om hvorvidt trådstarter faktisk er syk "nok" eller ikke hører hjemme en helt annen plass enn denne situasjonen.

[AnonymBruker]

Trådstarter: dersom du kan bevise over tid hvordan far forholder seg til samvær så har du en meget sterk sak mtp å få igjennom flytting med barnet.

Det stemmer ikke, heldigvis. Dersom de kranglet på samvær og mor ville flytte innelands, ja. Men det er ikke anledning i domstolene til å fradømme far foreldreansvar på bakgrunn av mors helse eller lite samvær, og det er heller ikke anledning til å dømme flytting av barnet til utlandet.

Anonym poster: 9e6b38d831046bd94bda5751eaba785a

[AnonymBruker]

Her er noen link, forresten:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2008/nou-2008-9/11/4.html?id=508212

Anonym poster: 9e6b38d831046bd94bda5751eaba785a

[Gjest Magdalene]

Nei, jeg er mye friskere nå, men jeg har vært mye, mye dårligere. Det 2. året han levde, var jeg i lange perioder sengeliggende.

Hvordan klarte du å ta vare på barnet alene når du var sengeliggende?

For det er jo det som blir tilfelle for TS..

[Gjest Regine]

Det stemmer ikke, heldigvis. Dersom de kranglet på samvær og mor ville flytte innelands, ja. Men det er ikke anledning i domstolene til å fradømme far foreldreansvar på bakgrunn av mors helse eller lite samvær, og det er heller ikke anledning til å dømme flytting av barnet til utlandet.

Anonym poster: 9e6b38d831046bd94bda5751eaba785a

Dette er feil. Jeg fikk foreldreansvar alene pga jobb i utlandet ig en far som over flere år ikke hadde fulgt samværsavtale. Vurderingen var bla at det ikke er rimelig at en såvidt uansvarlig og lite tilstedeværende far skal ha så mye makt over mor og barns livssituasjon. Far nektet selvsagt at vi skulle flytte utenlands, men jeg fikk medhold i retten. Og dro, en god ting for både meg og ungen.

[Gjest Marmot]

Hvordan klarte du å ta vare på barnet alene når du var sengeliggende?

For det er jo det som blir tilfelle for TS..

Mye smertestillende og mye hjelp, spesielt etter at jeg ble alene med ham da han var 1 år. Jeg har også et barn som er mye mer selvhjulpen enn de fleste andre på hans alder, fordi han bare har måttet lære seg det. TS skriver jo at hun har ny mann (?), så praktisk sett er hun jo ikke alene.

Jeg har aldri ment å diskutete hvorvidt noen er "syk nok", for det er helt poengløst.

[AnonymBruker]

Ja, det mener jeg faktisk. Å se faren sin to ganger i mnd. er ganske normalt for mange barn som bor så langt unna at midtukesamvær ikke er mulig, og den tiden de har sammen da er verdifull. Dersom de kun får sett hverandre i ferier, vil det gå flere måneder mellom samvær, og det gjør det mildt sagt vanskelig å skape en god, varig relasjon mellom far og barn.

Grunnen til at jeg nevte, og mener at det er relevant, at jeg har en kronisk sykdom, er fordi TS beskrivelse av sin sykdom sammenfaller med min sykdom, jeg forstår hvor kjipt og tøft det er å slite og å vite at man hadde blitt bedre i et annet klima, men jeg forstår ikke at man kan vurdere å fjernet et barn fra sin far likevel.

Jeg ville heller ikke flyttet barnet bort fra far.

Hverken inn- eller utland.

Anonym poster: 364308c9bb74d0c0dee366dc84764844

[regine]

TS: du må gjerne sende meg en pm om du vil, kan fortelle mer om det som førte til at far mistet foreldreansvaret fordi han nektet meg å ta m barnet til utlandet pga jobb.

[Gjest Magdalene]

Mye smertestillende og mye hjelp, spesielt etter at jeg ble alene med ham da han var 1 år. Jeg har også et barn som er mye mer selvhjulpen enn de fleste andre på hans alder, fordi han bare har måttet lære seg det. TS skriver jo at hun har ny mann (?), så praktisk sett er hun jo ikke alene.

Jeg har aldri ment å diskutete hvorvidt noen er "syk nok", for det er helt poengløst.

Men det er ikke alle som vil pålegge andre den jobben man selv skulle gjort.

[AnonymBruker]

Men det er ikke alle som vil pålegge andre den jobben man selv skulle gjort.

Og, hvor bedrint det føles å ikke kunne følge opp egen unge

Anonym poster: dc241e8b96728105e2de632d5892cfe7

[Gjest Magdalene]

Og, hvor bedrint det føles å ikke kunne følge opp egen unge

Anonym poster: dc241e8b96728105e2de632d5892cfe7

Nettopp!

Hos TS virker jo dette som en varig tilstand, noe det tydeligvis ikke var hos deg Marmot.

Så at hun skal bli boende her, og aldri mer kunne følge opp barnet sitt ville jeg være fryktelig dumt. Er ganske sikker på at barnet ønsker en mor som kan følge opp, i stedet for det motsatte.

[Wolfmoon]

Jeg synes dette er en veldig vanskelig situasjon, spesielt siden far ikke er villig til å ta fullt ansvar for barnet hvis mor velger å flytte uten det. Så far skal altså kunne diktere mors liv, med både å nekte flytting med barnet, men også i praksis nekte flytting uten barnet.

[Kattugla]

Jeg synes at det er i barnets største interesse å ha en omsorgsperson som fungerer i hverdagen.

Her er en far som ikke bryr seg nok til å ha fast/ordnet samvær, eller stille opp ekstra - for barnets skyld -når mor er dårlig. Han gidder ikke heller alltid å tilbringe det sporadiske samværet sammen med sitt barn, i.o.m at han sender datteren til andre på overnatting. Han treffer barnet KUN når det passer ham selv - og det kan gå måneder imellom hver gang.

Han fremstår på ingen måte som en omsorgsperson for sin datter, men allikevel mener noen at samværet med far veier tyngre enn at barnet har en noenlundes frisk omsorgsperson som har overskudd og mulighet for å fylle barnets behov de gjenstående 330++ dagene i året.

Jeg skjønner ikke det, har dere tenkt over hvor stor belastning det vil bli for barnet på sikt å ha en mor som ikke kan stille opp i hverdagen? For her snakker vi ikke om en midlertidig tilstand. Hvis man, som i TS sitt tilfelle, har muligheten for å unngå det, så bør man gjøre det for egen skyld, men også for at barna skal få en normal oppvekst, hvor de slipper å bli tidlig voksne fordi mor/far er syk. Barnet vil ikke se far noe mer om de bor i Norge, men hun vil ha en stadig sykere mor.

TS, hele livskvaliteten til ikke bare deg og din mann, men også din datter, står på spillet, så her ville jeg ikke nølt med å sette hart mot hart!

[Teriyaki]

Nei, jeg er mye friskere nå, men jeg har vært mye, mye dårligere. Det 2. året han levde, var jeg i lange perioder sengeliggende.

Så du mener det er bedre for ts sin datter å bo i Norge med en etter hvert sengeliggende mor og med en far som knapt gidder å ta seg tid til henne, som ikke følger opp samvr og som setter ungen hos familie? Det må da være mye bedre da at ts med familie flytter til varmere strøk hvor hun da kan fungere i hverdagen og følge opp datteren sin på en skikkelig måte, også kan heller datteren treffe faren i feriene. Han viser jo ikke interesse for henne uansett, han setter seg selv og sine behov langt foran datteren og dette fører til usikkerhet for datteren og kanskje vonde følelser i forhold til at hun ikke føler at faren er glad i henne.

Jeg vet i alle fall hva jeg selv hadde ønsket dersom jeg var ts sin datter.